Haugmann

'Haugmann' er en norsk sort. Det er en frøplante med ukjent opphav fra 1850-tallet. Den er kommet fram på husmannsplassen Haugen 4-500 m.o.h. over Krøderen under gården Skinnes i Krødsherad. Ole Syvertsen brukte plassen, og sorten ble kalt "Haugmannen" fordi Ole ofte gikk under dette navnet.

Hengende greiner og flattrykt frukt

Treet er kraftigvoksende med først opprett, etter hvert brei krone med hengende greiner. Treet blir middels stort. Det begynner å bære nokså tidlig og siden rikt. Treet har tendens til vekselbæring og det kan angripes av skurv.

Frukten er middels stor og flattrykt, avstumpet kjegleformet og med tydelige kanter. Eplet har en grønngul til hvitgul grunnfarge med røde striper på solsiden. De røde mutantene er mer eller mindre dekket av jevn rødfarge. Skallet er glatt med glans, og som fullmoden fettet. Kjøttet er gulhvitt, middels fast, saftig og mørt med frisk vinsyrlig, søt smak og svak aroma. Frukten kan angripes av skurv og gul monilia, særlig i lavere strøk og nær kysten.

Denne sorten har høstetid fra begynnelsen av september i lavereliggende, klimatisk gunstige strøk til betydelig seinere i innlandsstrøk. Modningstiden er på slutten av september. Frukten er holdbar til desember eller lenger ved dyrking i innlandsstrøk. Eplene egner seg både til å spise og til matlaging.

Haugmann, raud

Det finnes to røde mutanter av Haugmann, 'Wedøe' og 'Svarstad'. Den best fargede ble funnet hos Odvar Wedøe i Søndre Oppegård i Totenvika i 1968.