Hopp til hovedinnholdet

Cox's Orange

Cox's-Orange_Ove-Hetland

Foto: Ove Hetland

'Cox's Orange' er en engelsk sort som oppsto i Buckinghamshire. Bryggeren R. Cox sådde ni Ribstonkjerner på sin gård Colnbrook Lawn, og av disse kom det i 1825 opp to planter, som ga opphav til sortene 'Cox's Orange' og 'Cox's Pomona'.

Etter at den hadde vært utstilt i London i 1854 og 1858, ble 'Cox's Orange' kjent og spredd til mange land i Europa. Sorten kom til Norge, Sverige og Danmark i 1860-årene.

Synonymer og røde mutanter

Sorten har flere synonyme navn, deriblant 'Cox's Orange' Pippin, Cox's Orange Reinette og  Russet Pippin. Flere røde mutanter har også oppstått, bl.a Crimson Cox (England 1913), Cox's Orange Kortegaard (Danmark 1914), Cherry Cox (Danmark 1948) og Queen Cox (England på 1980-tallet).

Treet har svak til middels kraftig vekst, og det blir middels stort. Treet får ofte utbredt og  tett krone. Sorten er lite herdig, og det krever lang og varm vekstsesong for å nå full utvikling og høyeste kvalitet.

Frukten er liten til middels stor, flatrund til rund og regelmessig med rundt tverrsnitt. Eplet har grønngul, og som fullmodent, gullgul grunnfarge, ofte dekket av mattrød til brunrød farge, som ofte kan være i striper. De røde mutantene har mer eller mindre kraftig mørkerød farge over en stor del av frukten.

Skallet er tykt med lite glans. Fruktkjøttet er blekt gult, fint og middels saftig. Kjøttet er først fast og seinere løst. 'Cox's Orange' er et godt spiseeple med svært god, søt, svakt syrlig og krydderlignende smak. Eplet er utsatt for endel sykdommer f.eks. mjøldogg, frukttrekreft, skurv og gloeosporium.

Høstetiden er fra begynnelsen til midten av oktober, og den beste brukstiden er fra november til januar.