Regionale blomsterfrø-blandinger / fjellfrøblandinger

Det finnes få studier fra Norge som dokumenterer hvor genetisk like eller ulike karplantearter er over ulike avstander i forskjellige regioner av landet. Et viktig unntak er Jørgensen m.fl. (Se rapporten nederst på siden) som delte fjellområdene i Norge i fire frøoverføringssoner basert på genetiske studier av åtte utvalgte fjellplantearter. Til tross for en viss overlapping viste studien bl.a. at populasjoner av fjellrapp og sauesvingel som vokse på Hardangervidda og i fjellområder lenger sør har en litt annen genetisk sammensetning enn populasjoner som vokser lenger nord. Dette er bakgrunnen for at vi har satt sammen to forskjellige frøblandinger til bruk i fjellområdene i Sør-Norge, henholdsvis ‘Fjellfrø Hardangervidda’ og ‘Fjellfrø Dover/Rondane/Røros’.

Flere-frø
Foto: Ove Hetland
KONTAKTPERSON

 

 

Tiriltunge-engtjæreblom.jpg
Fra oppformeringsfeltene på Landvik: tiriltunge og engtjæreblom. Foto: Trygve S. Aamlid
Enghumleblom-rundbelg-engsmelle.jpg
Fra oppformeringsfeltene på Landvik: enghumleblom, rundbelg og engsmelle. Foto: Trygve S. Aamlid

 

 

Ballblom.jpg
Frø av ballblom. Foto: Ove Hetland
Blåklokke.jpg
Frø av blåklokke. Foto: Ove Hetland
Blåknapp.jpg
Frø av blåknapp. Foto: Ove Hetland
Figur_35a_Rød jonsokblom_frø_OH.jpg
Frø av rød jonsokblom. Foto: Ove Hetland
Figur_102_Flekkgrisøre 2_OH.jpg
Frø av flekkgriseøre. Foto: Ove Hetland

Skjønnsmessig inndeling for blomsterengfrø

For frø til blomstereng har vi ingen genetiske studier å bygge på, så her er inndelinga i regioner mer pragmatisk og følger stort sett fylkesgrensene.  Tilsvarende geografiske inndelinger har viste seg å fungere fint i andre europeiske land, blant annet Tyskland.

Hvorfor er det viktig med stedegent lokalt og regionalt frø? La oss gi noen konkrete eksempler.

For arter som bare vokser i bestemte deler av landet sier det seg selv hvilke regionale frøblandinger som skal inneholde arten. Ballblom er for eksempel en art som trives på Østlandet og i Nord-Norge, mens svartknoppurt og kystgrisøre er arter som trives på kysten på Sør- og Vestlandet. Her har vi god hjelp av Artsdatabankens artskart (se lenke til venstre) og i NIBIO er vi dessuten så heldig at vi har kolleger over hele landet som har kjennskap til gamle, artsrike slåttemarker som modell for etablering av nye blomsterenger i samme region.

For arter som vokser over hele landet (eks. blåklokke, markjordbær og ryllik) kan det være litt vanskeligere å forstå behovet for å oppformere frø av lokale populasjoner for de ulike regioner. Rapporten ‘Assessment of possible adverse consequences for biodiversity when planting vascular plants outside their natural range in Norway’ (VKM Rapport 2021: 15) peker på to forhold, nemlig:

  1. Risiko for tap av lokal tilpasning og redusert livskraft (utavlsdepresjon) dersom innførte populasjoner krysses med lokalt materiale. Aller størst er denne risikoen dersom populasjonene har ulike kromosomtall eller hvis de tilhører ulike underarter som kan krysses med hverandre.
  2. Innføring av fremmede populasjoner virker inn på hele økosystemet ved at de ikke er tilpassa samspillet med andre organismer. På grunn av andre krav til temperatur og daglengde kan for eksempel de innførte plantene komme i blomst på et tidspunkt da det er liten tilgang på pollinerende insekter. 

 

Ni regionale blomsterfrøblandinger / sju regionale veiledere om etablering av blomstereng

Ved NIBIO’s kompetansesenter for blomstereng og naturfrø følger vi Naturmangfoldlovens ‘føre var’ prinsipp og er i god gang med å oppformere regionale blomsterfrøblandinger for ni ulike regioner i Norge (se kartet).  

 

 

 

Vi starta med Sørøstlandet (kyststrekningen Lindesnes-Svinesund med innlandet innafor til en høyde av ca. 200 moh.). Med god hjelp blant annet fra John Ingar Øverland i Norsk landbruksrådgiving Viken og Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo ble det innsamla morfrø av drøye 20 arter som ifølge www.blomstermeny.no er spesielt viktige for å opprettholde et mangfold av pollinatorer gjennom hele vekstsesognen.  I 2019-2021 fulgte NIBIOs egne forskere / botanikere opp med innsamling av frø i andre regioner. For Vestland fikk vi også hjelp Heidi Lie Andersen ved Universitetet i Bergen. Ved innsamlinga ble det lagt vekt at innsamlingsområdene aldri hadde vært tilsådd, og hver lokalitet ble kartfesta med GPS.

Kontraktsfrøavlere over hele landet 

Oppformering av det innsamla frøet foregår ved oppal av planter i veksthus og utplanting på senger med svart plast (for å unngå ugras). Ved utplanting om våren kan vi i noen tilfeller høste frø samme året, men de flest artene danner bare en rosett i etableringsåret og gir ikke frøavling før året etter utplanting.

Oppformeringsfeltene er plassert i isolasjonsavstand på ulike skifter (jorder) på Landvik, men vi har i tillegg ca. 25 kontraktdyrkere i ulike landsdeler, drøye halvparten av dem i Landviks nærområde (Arendal-Grimstad distriktet).

Regionale veiledere

Innsamling og oppformering av frø for ulike regioner er langt på vei finansiert av Miljødirektoratet / Statsforvalterne i de ulike fylkene.  Denne finansieringa har også har også gjort det mulig å produsere en serie med populærvitenskapelige veiledere om etablering av blomstereng i ulike landsdeler:

    •  

Rogaland: https://hdl.handle.net/11250/2681546

Sørøstlandet: https://hdl.handle.net/11250/2681550

Innlandet: https://hdl.handle.net/11250/2652002

Midt-Norge: http://hdl.handle.net/11250/2592659

Nordland: http://hdl.handle.net/11250/2636620

Troms og Finnmark:  https://hdl.handle.net/11250/2739432

Vestlandet:  https://hdl.handle.net/11250/2992084

 

Basert på innsamlingene av morfrø i 2016 og 2017 ble de første blomsterengblandingene for Sørøstlandet satt sammen i 2019. I år (2022) har vi også blandinger for Sørvestlandet, Innlandet lavland og Innlandet fjellstrøk, Midt-Norge og Nordland. I 2023 vil det komme blandinger for Vestlandet, Troms/Finnmark og sørlige fjellstrøk i Sør-Norge.

I noen tilfeller kan det være aktuelt med videre oppdeling av regionene, for eksempel har det for Vestland blitt  foreslått to blandinger, ei for kystområdene og ei for indre fjordstrøk og høyereliggende områder.  Men dette avhenger også av hvor stort markedet / salget er i de respektive områdene. For kraftig oppdeling i mange små regioner vil medføre større produksjonskostnader og dyrere frø.

Årets blomsterfrøblandinger

Av blomsterfrøblandinger for Sørøstlandet har vi de fire siste åra produsert ei tørrengblanding og ei friskengblanding.

Tørrengblandinga egner seg på de tørreste og skrinneste områdene. Blandinga inneholder mange svaktvoksende arter som lett blir utkonkurrert av gras eller mer kraftigvoksende urter på mer tørkesterk og næringsrik jord.

Friskengblandinga inneholder litt færre arter, men er et bedre alternativ der det kan forventes større konkurranse fra etablert vegetasjon.

Ved sammensetning av frøblandinger for ulike regioner oppgir vi på etiketten alltid opphavet for frøpopulasjonen i form av kommunenavn. Nærmere opplysninger om innsamlingslokaliteter kan fås ved henvendelse til kompetansesenteret. Vektprosenten av ulike arter i frøblandingen er, foruten tilgangen på frø, bestemt av frøstørrelse og spireevne, slik at vi sår ute et rimelig antall antall frø pr m2 av de ulike artene. Her er det viktig å holde en god balanse.  Arter som prestekrage, ryllik og vil rødkløver kan lett bli dominerende i blomsterengene.

Spireevnen fastsettes i laboratoriet etter spiring ved en bestemt temperatur og opptelling av antall spirte frø etter et bestemt antall dager. Spireevne i felt kan være både bedre og dårligere enn den som oppgis på etiketten.  Noen arter krever vinterpåvirkning for å spire.

Tabell 1 viser sammensetningen av tørrengblandinga og friskengblandinga som vi satte sammen for Sørøstlandet i mars 2022. Noen arter/ populasjoner (merket med grønt i tabellen) går igjen i begge blandinger, mens andre er spesifikke enten for tørreng (rødt) eller friskeng (blått). 

Tabell 2-7 viser sammensetningen av frøblandingene for Innlandet - lavland, Innlandet – fjellstrøk, Sørvestlandet, Robustblanding Sørøstlandet, Midt-Norge og Nordland satt sammen i april 2022.

Mindre justeringer vil alltid måtte påregnes avhengig av frøtilgangen det enkelte år.

Årets Fjellfrø / Naturgrasblandinger

Fjellfrøblandigene / naturgrasblandingene inneholder grasartene rødsvingel med lange utløpere (Festuca rubra ssp. rubra), sauesvingel (Festuca ovina), fjellrapp (Poa alpina), fjelltimotei (Phleum alpinum), engkvein (Agrostis capillaris), fjellkvein (Agrostis mertinsii) og smyle (Avenella flexuosa). 

Årets sammensetning av grasblandinger framgår av Tabell 8. Ved leveranse av svaktvoksende grasfrø sammen med blomsterengblandingene har vi i år egne naturgrasblandinger til de fire regionene «Sørøstlandet», «Sørvestlandet», «Trøndelag, Nordmøre og Romsdal» og «Nordland».

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

According to the Norwegian Diversity Act, practitioners of restoration in Norway are instructed to use seed mixtures of local provenance. However, there are no guidelines for how local seed should be selected. In this study, we use genetic variation in a set of alpine species (Agrostis mertensii, Avenella flexuosa, Carex bigelowii, Festuca ovina, Poa alpina and Scorzoneroides autumnalis) to define seed transfer zones to reduce confusion about the definition of ‘local seeds’. The species selected for the study are common in all parts of Norway and suitable for commercial seed production. The sampling covered the entire alpine region (7–20 populations per species, 3–15 individuals per population). We characterised genetic diversity using amplified fragment length polymorphisms. We identified different spatial genetic diversity structures in the species, most likely related to differences in reproductive strategies, phylogeographic factors and geographic distribution. Based on results from all species, we suggest four general seed transfer zones for alpine Norway. This is likely more conservative than needed for all species, given that no species show more than two genetic groups. Even so, the approach is practical as four seed mixtures will serve the need for restoration of vegetation in alpine regions in Norway.