Pollinatorstriper i landbruket

Det er mulig å hjelpe insektene ved å så såkalte ‘pollinatorstriper’ med insektvennlige blomster på innmark. Slike striper er gjerne et par meter breie og kan strekke seg over flere hundre meter i kanten av en korn- eller potetåker.

KONTAKTPERSON

Lokale markblomster gir biene best hjelp

Intervju med Ellen J. Svalheim i Bondebladet, 13. januar 2022

4.744 MB pdf

P1020848-EllenJSvalheim.jpg
Bildet viser pollinatorstripe mot kornåker i Andebu i Vestfold med vår «robustblanding» med de insådde stedegne artene; engknoppurt, prestekrage, engsmelle, rundbelg, smalkjempe, vill rødkløver, karve, hvitkløver, blåknapp. NIBIO arbeider for at artene som sås i norske pollinatorstriper skal inneholde kun norske arter med regional opprinnelse. Foto: Ellen Johanne Svalheim

 

 

JonHerman_26juli_1.jpg
For å få ned prisen på norsk frø til pollinatortriper må frøavlen effektiviseres. Dette er mulig bare forarter som har tilstrekkelig jamn frømodning til at frøengene kan skurtreskes. Bildet viser skuresking av svartknoppurt i Vestfold i 2021. Foto: John Ingar Øverland

Landbruksforvaltningen har siden 2019, som ledd i Nasjonal pollinatorstrategi, hatt fokus på å øke arealet med pollinatorstriper på innmarksareal. Dette har vært en vellykka satsning, for eksempel ble det i 2020 sådd hele 342 km med pollinatorstriper i fylket Innlandet.

Produksjoner som bær, frukt, kløverfrø, rybs og raps er landbruket avhengig av ville pollinerende insekter. Å tilrettelegge for større artsmangfold i jordbrukslandskapet der en rik insektsfauna har sine leveområder kan dermed innebære en betydelig vinn-vinn effekt både miljømessig og avlingsmessig.

Frø til pollinatorstriper

Alle bønder i Norge kan nå få støtte til tilrettelegging for insektene gjennom blant annet landbrukets tilskuddsordning «Tilskudd til soner for pollinerende insekter» i regionalt miljøprogram (RMP).

Landbrukets- og miljømyndighetenes ulike tilskuddsordninger til såing, restaurering og skjøtsel av pollinatorvennlige kantsoner på jordbruksareal har ført til en kraftig økning i etterspørselen etter frø av pollinatorvennlige arter. Til dette formål ble det i 2020 solgt nær 20 tonn frø. En del av dette er norske sorter av rødkløver og hvitkløver, samt av grasartene rødsvingel og engkvein, men mye er også importert frø av honningurt, blodkløver, lodnevikke og en rekke andre, hovedsakelig ettårige, arter som ikke vokser naturlig i Norge.  Slike arter vil nok sørge for pollen og nektar til honningbier og vanligste artene av korttunga humler, men de ivaretar ikke på samme måte som stedegen norsk flora det ønska mangfoldet av ulike grupper av pollinerende insekter, slik som villbier, sommerfugler, biller, blomsterfluer og et stort antall andre fluearter. Dessuten innebærer det importerte frøet en potensiell trussel for skade på vårt stedegne naturmangfold.

Gjennom prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng (2017-2020) samla NIBIO inn og satt i gang oppformering av stedegent norsk blomsterengfrø for ulike regioner. Dette er en arbeidskrevende småskalaproduksjon av frø som først og fremst dekker et marked hos hageeiere og i mindre utbyggingsprosjekter. For bønder som skal så til større kantsonearealer med støtte fra RMP-ordningen blir dette frøet for dyrt.

Vi på ‘Norsk kompetansenter for blomstereng og naturfrø’ jobber for at norsk bønder skal så regionalt tilpassa frø av norske naturengarter i pollinatorstriper og kantsoner i landbruket.

Prosjektet:  Effektivisering av norsk frøproduksjon av pollinatorvennlige naturfrøblandinger til bruk i landbruket, (2020-2022) har som mål  å effektivisere frøavlen av minst fem ‘norske’ pollinatorvennlige engarter for dermed å kunne tilby frøet til en pris de fleste bønder synes er ‘fornuftig’ og som ikke er høyere enn RMP-tilskuddet. Basert på åtte arter (blåknapp, engknoppurt, engsmelle, gullris, hanekam, prestekrage, ryllik, rød jonsokblom) samt eksisterende norsk frøavl av rødkløver, hvitkløver og karve er planen å komponere ei ‘Robust kantsoneblanding’, i første omgang for Sørøstlandet’.

I samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Viken og fire bønder/frøavlere i Vestfold og Telemark sådde vi i 2020 ut frøavlsarealer på til sammen 26 daa med de fire artene prestekrage, engknoppurt, rundskolm og enghumleblom. På sikt håper vi å kunne tilby tilsvarende robutblandinger også for landbruket i andre regioner.

Pollinatorstriper eller permanente småenger?

Vi vil også presisere at i tillegg til etablering av pollinatorstriper på fulldyrka jord, er det vel så viktig å legge til rette for restaurering og skjøtsel av eksisterende kantsoner og restbiotoper med forekomster av lokalt tilpassa naturengflora. En del av av pollinatorstripene inneholder som nevnte mange ettårige arter, og de pløyes derfor opp etter ett eller to år. Dette skaper urolige forhold for mange jordboende insekter og kan i verste fall gjøre mer skade enn nytte.  Vårt ønske er derfor at bøndene heller skal så til uproduktive kriker og kroker med flerårige norske markblomster og dermed lage «permanente» småenger i jordbrukslandskapet.

Norsk landbruksrådgivning (NLR) har skrevet gode veiledere om tilrettelegging for pollinatorer i jordbrukslandskapet.  Disse kan du se her: