Roar Lågbu
Overingeniør
-
Divisjon for kart og statistikk
(+47) 917 25 947 roar.lagbu@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg R9
Troms og Finnmark har rundt 536 000 dekar jordbruksareal og er det fylket som har minst jordbruksareal i landet vårt. Det utgjør bare 0,7 % av det totale arealet i Troms og Finnmark. Det produseres grovfôr på nesten alt arealet. Troms og Finnmark er de fylkene i landet der størst del av jordbruksarealet går ut av produksjon.
Tabellen nedenfor viser hvor mange prosent av jordbruksarealet i AR5 som er jordsmonnkartlagt i hver enkelt kommune. For kommuner med mer enn 50 % kartlagt areal finnes det også jordsmonnstatistikk på denne siden. Jordsmonnstatistikken viser prosentvis utbredelse av ulike jordegenskaper i kommunen, som erosjonsrisiko, jordkvalitet og dreneringsbehov. Her finner du også opplysninger om hvor stort totalareal som er kartlagt i kommunen.
Kommune | Kommunenummer | Prosent jordsmonnkartlagt i prosent av |
Tromsø | 5401 | 30,6 |
Harstad, Hárstták | 5402 | 1,7 |
Alta | 5403 | 12,5 |
Vardø | 5404 | 0,0 |
Vadsø | 5405 | 0,0 |
Hammerfest | 5406 | 4,4 |
Kvæfjord | 5411 | 0,2 |
Tjeldsund | 5412 | 0,2 |
Ibestad | 5413 | 0,0 |
Gratangen | 5414 | 7,4 |
Lavangen, Loabák | 5415 | 72,0 |
Bardu | 5416 | 50,8 |
Salangen | 5417 | 1,9 |
Målselv | 5418 | 78,1 |
Sørreisa | 5419 | 1,2 |
Dyrøy | 5420 | 0,0 |
Senja | 5421 | 0,4 |
Balsfjord | 5422 | 2,3 |
Karlsøy | 5423 | 1,2 |
Lyngen | 5424 | 0,3 |
Storfjord, Omasvuono, Omasvuotna | 5425 | 0,5 |
Gáivuotna, Kaivuono, Kåfjord | 5426 | 0,2 |
Skjervøy | 5427 | 0,0 |
Nordreisa, Raisi, Ráisa | 5428 | 2,9 |
Kvænangen | 5429 | 1,2 |
Kautokeino, Guovdageaidnu | 5430 | 0,0 |
Loppa | 5432 | 0,5 |
Hasvik | 5433 | 0,0 |
Måsøy | 5434 | 0,0 |
Nordkapp | 5435 | 5,2 |
Porsanger, Porsanki, Porsáŋgu | 5436 | 1,6 |
Karasjok, Kárášjohka | 5437 | 8,5 |
Lebesby | 5438 | 0,0 |
Gamvik | 5439 | 2,4 |
Berlevåg | 5440 | 0,0 |
Tana, Deatnu | 5441 | 0,5 |
Nesseby, Unjárga | 5442 | 0,0 |
Båtsfjord | 5443 | 0,0 |
Sør-Varanger | 5444 | 0,1 |
Hvert år utføres heldekkende jordsmonnkartlegging i noen utvalgte kommuner. De fleste kommuner vil etter en slik avsluttet kartlegging ha fått fra 80 til nær 100 % av jordbruksarealet kartlagt. Nydyrket areal etter avsluttet kartlegging vil vanligvis ikke blir kartlagt. De fleste år ajourføres i tillegg noen få kommuner som ble kartlagt på 80 og begynnelsen av 90 tallet for å få med nye arealer og for å rette opp evt. feil.
Mellom 2006 og 2016 ble det utført en utvalgskartlegging av jordbruksarealer i hele Norge. Utvalgskartleggingen er basert på et forhåndsdefinert 9x9 km rutenett der det er etablert 0,9 km² store flater (såkalte AR 9x9-flater) som jordsmonnkartlegging utføres på. Kartleggingen la grunnlaget for å utarbeide en nasjonal statistikk for jordsmonnet i Norge. Dette er grunnen til at de fleste kommuner i Norge har en liten prosent jordsmonnkartlagt areal. I tillegg har NIBIO hatt begrensede oppdrag i noen kommuner, f.eks. i forbindelse med veiutbygging, kartlegging med tanke på oppstart av nye produksjoner m.m.