Nytt erosjonsrisikokart

Erosjon fører til jordtap som igjen kan forårsake forurensing og algeoppblomstring i vassdrag. Her fra Våler i Solør. Foto: Ingrid Tenge, NIBIO
Erosjonsrisikokart er et viktig hjelpemiddel for landbruksforetak og forvaltning. Det brukes ved planlegging av tiltak mot erosjon og ved tilskuddsutmåling til erosjonsdempende tiltak. De første erosjonsrisikokartene ble produsert rundt 1990. I 2020 og 2021, ble to nye kart for vurdering av erosjonsrisiko publisert. Flateerosjonskartet viser samlet risiko for erosjon på jordoverflata og jordtap gjennom drensrør. Det andre, drågerosjonskartet, viser risiko for erosjon i små dalsøkk og forsenkinger.
Flateerosjonskartet og drågerosjonskartet er grunnlaget for det nye tilskuddsklassekartet som Landbruksdirektoratet har utarbeidet til bruk i RMP.
Per januar 2021 er det en del jordsmonnkartlagte kommuner som likevel ikke har fått erosjonsrisikokart. Det pågår en oppdatering av jordsmonndatabasen. Som følge av oppdateringen vil «Erosjonsrisiko flateerosjon» og «Tilskuddskart – ingen jordarbeiding om høsten» publiseres for alle jordsmonnkartlagte kommuner i 2022. Kartene vil bli tilgjengelige for bruk i RMP-søknadsomgangen for 2023. Oppdateringen vil også kunne føre til endringer i temakartene for kommuner som allerede har erosjonsrisikokart. Dette gjelder både egenskaper og geometri.
Flateerosjonskartet
Flateerosjonskartet viser fire erosjonsrisikoklasser under forutsetning av at arealet er høstpløyd. Jordtapet regnes ut for hver enkelt kartfigur i jordsmonnkartet. Faktaboksen til venstre viser hvilke erosjonsprosesser som er inkludert. Tabellen viser klasseinndelingen i flateerosjonskartet.
Lav erosjonsrisiko | 0 – 50 kg/daa/år |
Middels erosjonsrisiko | 50 – 200 kg/daa/år |
Høy erosjonsrisiko | 200 – 800 kg/daa/år |
Svært høy erosjonsrisiko | > 800 kg/daa/år |

Flateerosjon beregnes med en prosessbasert modell, PESERA. Modellen er utviklet for den Europeiske Unionen og modifisert for norske forhold. PESERA-modellen har blitt kjørt for nesten alt jordsmonnkartlagt areal i hele landet med klimadata for perioden 1980 til 2010. Modellen er kalibrert mot måledata fra sju forsøksfelt. Måledata fra JOVA-programmet har også vært brukt til å vurdere resultatene.
Beregning av overflateavrenning
PESERA simulerer plantevekst og hydrologiske prosesser, og innvirkningen av disse på overflateavrenning og erosjon:
- nedbør
- snøakkumulasjon og snøsmelting
- fordamping fra jord og planter
- infiltrasjon og avrenning
Beregning av jordtap forårsaket av overflateavrenning
Mengden jord som løsrives beregnes ut fra mengde overflateavrenning, jordas eroderbarhet, hellingsgrad og hellingslengde. Modellen bruker gjennomsnittlig hellingsgrad per kartfigur til beregning av jordtap. Beregning av hellingslengden til en kartfigur tar med hele avstanden oppstrøms.
Jordtap gjennom drensrør
Jordsmonnkartleggingen viser at omtrent 50 % av jordbruksarealet i Norge har dreneringsbehov fra naturens side. Jordtap gjennom drensrør er derfor inkludert i flateerosjonskartet på jordtyper som er kartlagt med naturlig dreneringsbehov. Jordtap gjennom drensrør beregnes med en enkel funksjon der det inngår informasjon om årlig mengde grøfteavrenning, jordtype, hellingsgrad og jordas eroderbarhet.
Drågerosjonskartet
Drågerosjonskartet viser hvor i landskapet det kan forventes konsentrert overflateavrenning og risiko for erosjon som følge av det: drågerosjon. Modellen bruker informasjon om terreng og overflateavrenning. Kartenhetene i drågerosjonskartet er linjer. Kartet sier ingenting om mengden jordtap, bare om antatt lokalisering av drågerosjon i terrenget. Funksjonen er testet opp mot lokal kunnskap og/eller flybilder for ulike områder i Norge.
Hva er drågerosjon?
Hovedprinsippet for drågerosjon er at det oppstår graving i terreng der det er konsentrert overflateavrenning. I dråg (små dalsøkk og forsenkinger) kan det samle seg vann fra omkringliggende areal, og den konsentrerte vannstrømmen kan rive med seg jord og/eller transportere partikler som er erodert på det omkringliggende arealet. Risikoen for erosjon i selve dråget avhenger av vannmengde og jordas eroderbarhet.
Drågerosjon forekommer oftest i hellende terreng, men kan ved større avrenningsepisoder også forekomme på areal med lite helling. Ofte sedimenterer partikler transportert i dråg der terrenget flater ut.
Dette modelleres slik at alt vann fra oppstrøms areal renner nedover til det enten når en bekk eller et vann eller initierer drågerosjon. En dråglinje (lokalitet med beregnet risiko for drågerosjon) starter der vannmengden i kombinasjon med hellingsgrad går over en terskelverdi. Dråglinjen vil så følge terrenget nedover helt til det møter vann eller bekk.
Forutsetninger og begrensninger
Hensikten med kartene er å identifisere hvor det kan være behov for erosjonsdempende tiltak. Derfor ligger disse forutsetningene til grunn:
- Jordarbeidingspraksis er vårkorn med høstpløying
- Det er ikke foretatt tiltak (f.eks. hydrotekniske tiltak) mot erosjon
Kartene viser en gjennomsnittssituasjon. I tillegg representerer alle modeller en forenkling av virkeligheten. Ikke alle prosesser og faktorer som virker inn på erosjonen vil være like godt representert. De underliggende dataene (jordsmonnskartet, klimadata, terrengdata) inneholder også sine begrensninger. Ved bruk av kartene i planlegging av tiltak bør en samtidig vurdere lokale forhold:
- Om det er gjort hydrotekniske tiltak, som vei- og avskjæringsgrøfter, lukkinger, nedløpskummer og drensrør og hvordan tilstanden og dimensjoneringen på anleggene er
- Forekomst av spesielle erosjonsproblemer som kartene ikke viser, som: dype erosjonsspor der det ikke er dråg, graving rundt innløpskummer, usikra rørutløp og andre hydrotekniske anlegg, erosjon i kjørespor, åkerkanter og plogfårer, og erosjon pga. skader etter jordpakking
- Om avrenning fra tilgrensende areal (skog, utmark, bart fjell, m.m.) inn på jordbruksarealet blir håndtert (f.eks. vha. stikkrenner, avskjæringsgrøfter og nedløpskummer) eller ikke
- Hvilken vekst som dyrkes på arealet og hvilken jordarbeidingsmetode som er brukt
- Hvordan jordbruksarealet er plassert i forhold til landskapet rundt, om arealet er vassdragsnært, flomutsatt, drenerer til dråg eller ikke, og lignende.
- Betydning av erosjonen og resulterende næringsstofftap for lokal vannkvalitet.
- Variasjon i vær og avrenningsepisoder fra år til år, ekstreme nedbørsepisoder.
KONTAKTPERSON

Erosjonsformer som er inkludert i flateerosjonskartet:
- Flateerosjon/ tynnsjikterosjon: Vannet fjerner jordpartikler i tynne sjikt i jordoverflata.
- Fureerosjon/ rilleerosjon: Vannet graver grunne furer/riller som kan fjernes ved vanlig jordarbeiding (ofte < 30 cm dype), f.eks. i sårader, plogfårer og traktorspor.
- Jordtap gjennom drensrør: Jordpartikler som føres med vannet gjennom jorda og inn i drensrør.
Data som inngår i PESERA modellen:
- Klimadata (nedbør, lufttemperatur) 1x1 km fra Meteorologisk Institutt, gjennomsnitt for 1980 – 2010
- Kart over fordamping 100x100 m fra satelittdata
- Digital terrengmodell 10x10 m fra Kartverket
- Jorddata fra den nasjonale jordatabasen ved NIBIO
Gyldighetsområde for kommunestatistikk for nytt erosjonsrisikokart, 2021
VIKTIG! Kommunestatistikk for «Erosjonsrisiko flateerosjon» og «Tilskuddskart – ingen jordarbeiding om høsten» per 11.02.2021 er gyldig med de forutsetningene som er beskrevet i dette notatet. Notatet må leses før statistikken tas i bruk.
Kommunestatistikk for "Erosjonsrisiko flateerosjon", 2021
Kommunestatistikk for «Tilskuddskart – ingen jordarbeiding om høsten", 2021

Data som inngår i beregningen av drågerosjon:
- Jordata fra den nasjonale jorddatabasen ved NIBIO
- Mengde overflateavrenning på jordbruksareal, fra beregningene i PESERA
- Mengde overflateavrenning fra utmarksareal = en fast verdi
- Digital terrengmodell 3x3 m fra Kartverket
- Digitale kart over vann, elver og bekker
Lenker
Beskrivelse av erosjonsrisikokart - metoder, forutsetninger og bruk Tiltak mot erosjon på jordbruksarealEller du kan lese mer her: Forskjellen på nytt og gammelt erosjonsrisikokart
Notatet beskriver metodiske forskjeller mellom nytt og gammelt erosjonsrisikokart og belyser konsekvenser av disse forskjellene på arealfordeling av erosjonsrisikoklasser.