Dyrkingsklassekart for vårraps og vårrybs

Egnethet for ryps og raps
Dyrkingsklassekart for raps og rybs viser hvilke arealer som er best egnet for dyrking av disse vekstene. Modellen benytter jordsmonndata og klimadata for å beregne egnethet. https://kilden.nibio.no

Det er utviklet to dyrkingsklassekart for oljevekster, ett for vårsådd rybs og ett for vårsådd raps. Arealene klassifiseres ved å kombinere jord- og terrenginformasjon fra jordsmonndatabasen og klimainformasjon etter klimasonekart fra Skjelvåg (1987). Klimasonekartet er videreutviklet for dyrking av vårsådd rybs og raps.

Utvikling av egnethetskart for raps og rybs 

I utviklingen av egnethetskartet hadde Skog og landskap (nå en del av NIBIO) god hjelp av personer med agronomisk kunnskap om dyrking av oljevekster i ulike miljøer: erfarne oljevekstdyrkere i Østfold, Forsøksringen SørØst, Stjørdal og omegn forsøksring (nå en del av Norsk Landbruksrådgivning), Bioforsk Øst, Bioforsk Midt-Norge (nå en del av NIBIO) og NMBU (Institutt for plante- og miljøvitenskap).

Jordsmonnets klassifikasjon er hovedinngangen for egnethetsvurderingene. Herunder kommer plogsjiktets innhold av organisk materiale og næringsstoffer, jordas tekstur og innhold av grove fragmenter (grus og grovere), informasjon om dreneringsforhold og dybde til fjell. I tillegg kommer terrenginformasjonen som ligger på alle kartfigurene, så som hellingsgrad, stein- og blokkinnhold, frekvens av fjellblotninger og informasjon om eventuell planering.


Klimadata som inngår er landsdekkende og bygger på dyrkingssoneinndelingen etter Strand i 1964. Denne tok utgangspunkt i middeltemperaturen i vekstsesongen mai – september. Inndelingen som brukes i denne modellen tar for seg månedsmiddel-temperaturene for april og juli, og ble laget i et samarbeid mellom NMBU og NIJOS rundt 1990. Den andre endringen er at de fem kornsonene hos Strand ble til fire, sone 1-4, og grovfôrsonen til Strand ble delt i to, sone 5 og 6. For vårsådd raps er grensen satt til to tredeler inn i sone 2. I sone 2 foretas en videre inndeling basert på eksposisjon og helling: sørvendte arealer oppjusteres noe, og nordvendte arealer nedjusteres tilsvarende. For vårsådd rybs er grensen satt mellom sone 3 og 4.

På alle nivå foretas en egnethetsvurdering, og kartfigurens sterkeste begrensning legges til grunn for klassifiseringen. 

Dyrkingsklasser for raps og rybs
Betegnelse Forklaring
Egnet  Areal som tilfredstiller kravene til dyrking av vårraps /vårrybs
Marginalt Arealer som ikke tilfredstiller alle kravene til dyrking av vårraps /vårrybs
Uegnet Areal som ikke tilfredstiller kravene til dyrking av vårraps /vårrybs
 
 

Dominerende årsak til nedklassifisering

I klassene «marginalt» og «uegnet» er det mulig å få se den viktigste årsaken til nedklassifiseringen ved å klikke på den aktuelle kartfiguren. Følgende begrensninger er tatt med i beregningene av dyrkingsklasser: klima, høyt innhold av grus, stein eller blokk, usikre spireforhold, tørkeutsatt, andre begrensinger ved jordsmonnet, hellingsforhold, organisk jord med dårlig bæreevne, fjell i dagen eller grunt til fjell. 
 

Bruksområde

Rapsolje brukes som mat- og industriolje og til produksjon av bioenergi. Kartlaget "Egnethet til dyrking av oljevekster: vårraps og vårrybs" brukes innen arealplanlegging og arealforvaltning, til verdsetting av jordbruksareal og til rådgivning i landbruket for en best mulig utnyttelse av de naturgitte ressurser.


Begrensninger  

Modellen benytter kun klimasoner basert på temperatur. Nedbørregimet for det sentrale østlandsområdet legges til grunn for vurdering av tørkeutsatthet, og utgangspunktet er nedbørbasert dyrking. Klimadataene som inngår i modellen har klare begrensninger og er ikke egnet til å fange opp lokalklimatiske variasjoner. Klassifiseringen gir et generelt bilde for vekstene vårraps og vårrybs. Sortsavvik må derfor påregnes. Figurstørrelse og arrondering er det heller ikke tatt hensyn til i modellen.

Modellen gjelder for kommuner med tilnærmet heldekkende jordsmonnkartlagt areal.

Referanser
· Skjelvåg, A. O. 1987: Temperaturkart laga ved minste kvadrat-interpolasjon. Norsk landbruksforskning 1, 37-45
 
KONTAKTPERSON
Tegnforklaring ryps og raps.PNG
Raps i Blom Holstad A.jpg
Rapsåker i full blomst. Foto: Finn Måge, NIBIO