Drågerosjonskart

Kart_drågerosjon

Kart som viser drågerosjonslinjer oppå erosjonsrisikokartet som viser flateerosjon. Kart: kilden.nibio.no, Flybilde: © Geovekst

Erosjonsrisikokart er et viktig hjelpemiddel for landbruksforetak og forvaltning. Det brukes ved planlegging av tiltak mot erosjon og ved tilskuddsutmåling til erosjonsdempende tiltak. Drågerosjonskartet viser risiko for erosjon i små dalsøkk og forsenkninger.

Drågerosjonskartet

Drågerosjonskartet viser hvor i landskapet det kan forventes konsentrert overflateavrenning og risiko for erosjon i dråg som følge av det. Kartet sier ingenting om mengden jordtap, bare om antatt lokalisering av drågerosjon i terrenget. Kartet tegnes som linjer og som bufrede linjer med 10 m bredde.
Dråg med risiko for drågerosjon er beregnet med en metode som benytter modellert avrenning i kombinasjon med terrengform. Resultatet er testet opp mot lokal kunnskap og/eller flybilder for ulike områder i Norge.

 

Hva er drågerosjon? 

Hovedprinsippet for drågerosjon er at det oppstår graving i terreng der det er konsentrert overflateavrenning. Dette modelleres slik at alt vann fra oppstrøms areal renner nedover til det enten når en bekk eller et vann eller initierer drågerosjon. En dråglinje (lokalitet med beregnet risiko for drågerosjon) starter der vannmengden i kombinasjon med hellingsgrad går over en terskelverdi. Dråglinjen vil så følge terrenget nedover helt til det møter vann eller bekk.

I dråg kan det samle seg vann fra omkringliggende areal, og den konsentrerte vannstrømmen kan rive med seg jord og/eller transportere partikler som er erodert på det omkringliggende arealet. Risikoen for erosjon i selve dråget avhenger av vannmengde og jordas eroderbarhet.

Drågerosjon forekommer oftest i hellende terreng, men kan ved større avrenningsepisoder også forekomme på areal med lite helling. Ofte sedimenterer partikler transportert i dråg der terrenget flater ut.

Hensikten med kartene er å identifisere hvor det kan være behov for erosjonsdempende tiltak. Derfor ligger disse forutsetningene til grunn:

  • Jordarbeidingspraksis er vårkorn med høstpløying
  • Det er ikke foretatt tiltak (f.eks. hydrotekniske tiltak) mot erosjon

Kartene viser en gjennomsnittssituasjon. I tillegg representerer alle modeller en forenkling av virkeligheten. Ikke alle prosesser og faktorer som virker inn på erosjonen vil være like godt representert. Hydrotekniske annlegg, som stikkrenner og innløpskum, er som regel ikke kartlagt og har stor betydning for vannets vei gjennom landskapet. De underliggende dataene (jordsmonnskartet, klimadata, terrengdata) inneholder også sine begrensninger. Ved bruk av kartene i planlegging av tiltak bør en samtidig vurdere lokale forhold.

1_trøgstad22.04 081.JPG
Drågerosjon på høstpløyd jorde i Trøgstad. Foto: I. Greipstad
KONTAKTPERSON
Tegnforklaring_dråg.PNG
Hva er et dråg?

Et «dråg» er et søkk eller en forsenkning i landskapet. Landbruksdirektoratet har valgt å bruke skrivemåten dråg da det er et faguttrykk som allerede er brukt i forvalting av RMP og tilskudd til vannmiljøtiltak.

Publikasjoner

Sammendrag

Erosjon og næringsstofftap overvåkes i en rekke mindre nedbørfelter som representerer ulik jordbruksdrift, klima og jordsmonn i Norge. Overvåkingsprogammet ble satt i gang 1992, men en del av nedbørfeltene har målinger fra midten av 80-tallet. Programmet omfatter overvåking i jordbruksbekker og jordbrukspåvirkede innsjøer. Erosjon og næringsstofftap til jordbruksbekker er beregnet for agrohydrologiske år, 1. mai– 30. april. Året 2000/2001 var preget av store forskjeller mellom ulike deler av landet. Det var mye nedbør på sør- og østlandet med generelt høye tap av næringsstoffer og suspendert stoff til jordbruksbekkene. Høsten 2000 var det spesielt mye nedbør og stor avrenning. Det ble registrert årlige nitrogentap i Vasshaglona på ca 16 kg N/dekar og fra Grimestadbekkens nedbørfelt var tapet på 10 kg N/dekar. Fra Kolstad- og Skuterudbekkens nedbørfelter var det ca 7 kg/dekar i nitrogentap. Derimot var det i Trøndelag og Nord-Norge lite nedbør og nitrogentapene var lave fra både Hotrankanalen og Naurstadbekkens nedbørfelter (hhv. 1 og 2 kg N/dekar). Ekstreme fosfortap ble registrert fra Vasshaglonas nedbørfelt (3000 g/dekar). Grimestadbekkens nedbørfelt hadde samme store fosfortap som i året 1999/00 (1300 g/dekar). I kornfeltene i Akershus og på Hedmarken varierte fosfortapet 120-570 g/dekar, mens fosfortapene fra Hotrankanalen og Naurstadbekkens nedbørfelter var noe mindre enn tidligere (100-350 g/dekar). Jordtapene var også ekstremt store på sør- og østlandet i 2000/01. Det ble målt på 900 kg SS/dekar i Grimestadbekken og 700 kg/dekar i Vasshaglona. I Skuterud- og Mørdrebekken var jordtapet hhv. 300 og 260 kg/dekar, mens det i Naurstadbekken og Hotrankanalen var lave jordtap på hhv. 43 og 14 kg/dekar. Vannkvaliteten i jordbrukspåvirkede innsjøer ble i 2000 klassifisert i intervallet mindre god til meget dårlig.

Sammendrag

Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av og å hjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær. Instituttprogrammet skal kartlegge hvordan ekstremvær påvirker prosesser som kan føre til økt avrenning av næringssalter og økt eutrofiering.