Årsak til dårlig drenering

Ørland Årsak til dårlig drenering
Kartet "Årsak til dårlig drenering" supplerer kartet "Dreneringsforhold". Det viser sannsynlig årsak til at jorda er dårlig drenert på grunnlag av jordegenskapene som registreres under jordsmonnkartleggingen. https://kilden.nibio.no

Kartet «Årsak til dårlig drenering» angir sannsynlig årsak til at arealer er dårlig drenert (klassene Grøftebehov og flatt og Grøftebehov og hellende i kartet «Dreneringsforhold»). Å kjenne sannsynlig årsak til dårlig drenering er viktig for å planlegge og å gjennomføre dreneringstiltak.

Hva betyr de ulike klassene?

Dyrka mark inndeles i sju klasser, hvorav fem angir sannsynlig årsak til dårlig drenering, én angir arealer som vil kunne få dreneringsproblemer ved økende nedbørsmengder og én angir selvdrenerte arealer.
 

Dårlig vannledningsevne
Jorda har høyt innhold av silt og/eller leir allerede fra plogsjiktet og nedover, noe som fører til at vannet bruker svært lang tid på å drenere ut. De største porene fylles fort opp med vann som kan bli stående der i lange perioder hvis de ikke er i kontakt med dreneringsgrøfter. Systematisk grøfting med kort avstand mellom grøftene er å anbefale i denne situasjonen.

Tette sjikt innen 1 meters dybde
Jorda er lagdelt med sand, siltig sand eller sandig silt i et rundt 50 cm tykt lag over tett leire. Det øvre laget er porøst og vann infiltrerer raskt, men stopper opp over det tette leirlaget. Resultatet er et hengende grunnvann. Systematisk grøfting, men med større avstand mellom grøftene enn i tilfelle over, vil raskt tømme det øvre laget for overflødig vann.

Dreneringsproblemer og flomutsatt
Jorda kan ha dårlige dreneringsegenskaper grunnet dårlig vannledningsevne og vekslende lag med ulik sammensetning. I tillegg gjør plasseringen på elvesletter den utsatt for sesongvise flommer. Jorda kan være vannmettet i lange perioder etter at flomvannet har trukket seg tilbake. Kunstig drenering av slike arealer kan være vanskelig. Åpne grøfter eller kanaler kan lede vannet raskere bort og profilering kan bidra til raskere opptørking.

Grunnvannspåvirket organisk jord
Organisk jord (myrjord) har et organisk jordlag som er minst 40 cm tykt. Ved kunstig drenering av organisk jord må flere faktorer tas i betraktning, som omdanningsgrad, dybde til mineraljord og klimaforhold. Systematisk grøfting, omgraving og profilering er metoder som er brukt på organisk jord her i landet. Åpne grøfter eller kanaler kan lede vannet raskere bort og profilering kan bidra til raskere opptørking.

Andre årsaker
Jorda har ofte gode dreneringsegenskaper, men ulike årsaker gjør den utsatt for periodevis vannmetning. Årsakene kan være høyt grunnvannsnivå, tette lag som ligger dypere enn 1 meter eller andre årsaker som ikke fanges opp under kartleggingen. Valg av dreneringssystem er avhengig av de lokale forholdene. På store flate areal kan systematisk grøfting være det beste alternativet, mens i mindre forsenkninger vil det være tilstrekkelig med usystematisk grøfting.

Potensielle dreneringsproblemer
Jord som med dagens normalvær ikke har dreneringsproblemer, men som med økte nedbørsmengder og mer intense nedbørsepisoder fort kan havne i en av de tre øverste klassene.

Ingen dreneringsproblemer
Jorda har god evne til å drenere ut overflødig vann, og er ikke påvirket av grunnvann.

Nøyaktighet i kartet

I områder med ensartede jordforhold vil klasseverdien gjelde for mer enn 75 prosent av kartfigurens areal.
NB! Ved store vekslinger i jordforholdene kan en kartfigur inneholde flere jordtyper. I slike tilfeller vil jordtypen med den viktigste årsaken til dårlig drenering gå foran i klassifiseringen av figuren. Kartet tar ikke hensyn til den aktuelle tilstanden til eksisterende grøftesystemer.
KONTAKTPERSON
Tegnforklaring Årsak til dårlig drenering.PNG
Tegnforklaring til kartet "Årsak til dårlig drenering".
Drenering.Ørlandet.20130424_hio.JPG
Det er viktig å kjenne årsaken til jordas dårlige dreneringsegenskaper når dreneringstiltak skal planlegges og gjennomføres. Foto: Hilde Olsen, NIBIO