Potensial for grønnsaksdyrking

Modellen tar utgangspunkt i jordsmonnets egenskaper, værdata og grønnsakenes krav til vekstsesong. Det forutsettes vanning ved behov. «Potensial for grønnsaksdyrking» er utviklet for 15 grønnsaker. Dette er første versjon.

Kartene er utarbeidet for fulldyrka jord som er jordsmonnkartlagt i henhold til detaljert metodikk. Det pågår et arbeid med oppdatering av jordsmonndatabasen fra jordkartleggingen. Når dette arbeidet er ferdigstilt, vil kartene som viser potensial for grønnsaksdyrking, publiseres for all fulldyrka jord som er jordsmonnkartlagt. Kartene vil da også kunne oppdateres etter innspill fra rådgivere og produsenter i ulike deler av landet.

Klasser for potensial

Arealene inndeles i sju klasser basert på om krav til vekstsesong innfris og om teksturen i overflatesjiktet er velegnet eller ikke for gitt grønnsak. Den åttende klassen viser jordsmonnkartlagt areal som er uklassifisert for grønnsaksdyrking. Følgende klasser benyttes:

Grønnsaker i modellen – valg av dyrkingsteknikk, sort og bruk

Innenfor hvert grønnsaksslag er det mange sorter med ulike krav til vekstsesong, og det er mange ulike dyrkingspraksiser. Grønnsaker dyrkes både til industri og konsum. Tabellen under viser hvilke grønnsaker som modellen er utviklet for og hvilke valg som er tatt med hensyn til dyrkingspraksis.

Inngangsdata

Informasjon om jordsmonnets egenskaper hentes fra program for jordsmonnkartlegging i NIBIO. Jordsmonndata benyttes for å finne fram til datoen for når jordsmonnet på hvert areal er tilstrekkelig opptørket om våren. Hvis arealet da er snøfritt, kan såing/planting av grønnsaker igangsettes. Videre benyttes resultater fra jordkartleggingen til å inndele arealer i klasser basert på om teksturen i overflatesjiktet er velegnet eller mindre velegnet for dyrking av aktuell grønnsak.

Værdata er levert fra Meteorologisk institutt og inneholder døgnverdier for perioden 1981–2015 (temperatur, globalstråling, snødekke). Datasettet foreligger i et 1 km x 1 km rutenett med interpolerte værdata for alt jordbruksareal i Norge. Jordkartlagte arealer tildeles værdata fra det nærmeste punktet i værdatasettet (uavhengig av høyde over havet).

Grønnsakenes krav til vekstsesong hentes fra vekstmodeller for hver grønnsak. For hvert år (1981–2015) gjøres det en utregning for å finne fram til om tiden fra såing/setting og fram til avslutningen av vekstsesongen er lang nok for grønnsakene. Arealene inndeles i klasser ut fra antall år vekst­sesongen er tilstrekkelig lang.

Begrensinger ved kartene

Grønnsaksdyrking er krevende. Modellen som er brukt for utvikling av kartene, tar ikke hensyn til alle egenskaper ved jordsmonn, terreng eller klima som er avgjørende for å lykkes med dyrking av grønn­saker. Det er flere årsaker til dette. De naturlige betingelsene for grønnsaksdyrking (jordsmonn, terreng og klima) varierer mellom ulike deler av landet. Grønnsaksdyrkere tilpasser seg i stor grad de lokale naturlige betingelsene. Arealer over en viss hellingsgrad vil i deler av landet ikke benyttes for grønnsakdyrking. I andre deler av landet vil de i mangel av arealer med mindre hellingsgrad benyttes. Tilsvarende er det for egenskaper ved jordsmonnet. Grønnsaksdyrkere tilpasser dyrkingsmetodikken til de lokale forholdene, og de kan ha ulike preferanser for hvilke arealer de benytter. «Potensial for grønnsaksdyrking» er utarbeidet som  en nasjonale modell uten lokale preferanser eller hensyn til lokal dyrkingsteknikk. Modellen tar ikke hensyn til:

• Jordsmonnets evne til å bli kvitt vann og til å forsyne plantene med vann
• Jordsmonnets dybde til fast fjell
• Innhold av grus og stein i jordsmonnet
• Jordsmonnets tekstur under overflatesjiktet
• Arealets helling
• Arealets forekomst av fjellblotninger
• Virkning av skygge og eksposisjon

Nytteverdi av kartene

"Potensial for grønnsaker" utvikles først og fremst for å gi rådgivere og grønnsaksdyrkere en støtte for vurdering av hvilke grønnsaker som kan være aktuelle for dyrking i ulike deler av landet.

Det er stor interesse for økt produksjon av grønnsaker i Norge fra forbrukere, landbruks­forvaltning og næring. Kartene vil være nyttig som bakgrunnsinformasjon for å identifisere hvor stort potensial det er for dyrking av ulike grønnsaker. Det er mange egenskaper ved både jordsmonnet og terrenget som har betydning for dyrkingen som det ikke tas hensyn til i modellen. Kartene viser dermed ikke arealenes egnethet for den aktuelle grønnsak. Kartene må suppleres med lokale agronomiske vurderinger. 

Om arbeidet med utvikling av kartene

«Potensial for grønnsaksdyrking» er utviklet gjennom et tett samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving Viken og NIBIO (avdeling Geomatikk og avdeling Jordkartlegging i divisjon Kart og statistikk). I prosessen har rådgivere innen grønnsaksdyrking og grønnsaksdyrkere i ulike deler av landet bistått med innspill. Grønnsaksdyrkere og rådgivere har stor lokalkunnskap om arealenes egnethet for dyrking av grønnsaker. Denne lokalkunnskapen er det dessverre ikke mulig å fullt ut benytte ved produksjon av nasjonale modeller og kart. Innspill fra rådgivere og grønnsaksdyrkere er hensyntatt så langt som mulig innenfor de rammer og forutsetninger som ligger til grunn. Alle kart er en forenkling av virkeligheten. Slik også for kartene som viser potensial for dyrking av grønnsaker.