Jorda i kommunen

Mange kommuner har fått hele eller store deler av dyrka marka si jordsmonnkartlagt. En mengde informasjon om jorda i kommunen er tilgjengelig på kartportalen Kilden. I tillegg har mange av kommunene fått en egen populærvitenskapelig publikasjon. Den beskriver jordsmonnets viktigste egenskaper og hvilke konsekvenser de har for arealplanlegging, agronomi og miljø.

Kulturlandskap i Oppdal. Jorda i Oppdal er beskrevet i et eget faktaark.
Kulturlandskap i Oppdal. Jorda i Oppdal er beskrevet i et eget faktaark. Foto: Oppdal kommune
KONTAKTPERSON

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

Jordbrukslandskapet i Askim er dannet av havavsetninger, med innslag av strandavsetninger, som ble tørrlagte etter siste istid. Det meste av jordsmonnet på dyrket mark består av gammel leirjord, som gir gode betingelser for kornproduksjon.

Til dokument

Sammendrag

Jordbrukslandskapet i Hobøl er dannet av havavsetninger, med noen innslag av strandavsetninger. Den meste av jordbruksarealet består av gammel leirjord, som gir gode betingelser for kornproduksjon. Langs Hobølelva finnes dyrket mark dannet av flomavsetninger.

Sammendrag

I sandige vindavsetninger ved kysten, i mektige moreneavsetninger innover i landet, i myr og grunnere morene mellom koller og berg har jordsmonnet i Hå utviklet seg. Jordsmonnet er grunnlaget for den aktive jordbruksnæringa i Hå.

Sammendrag

Hå kommune tar førsteplassen på mer enn et område. Den er Rogalands største jordbrukskommune, har flest melkekyr i hele landet og Norges største meieri. Men det å være størst gir også utfordringer. Når stordrift skal forenes med bærekrafig bruk av jorda, er jordsmonndata et nyttig kunnskapsgrunnlag.

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap har utført jordsmonnkartlegging i Klepp kommune. Denne rapporten gir en kortfattet beskrivelse av jorda i kommunen.

Sammendrag

Lesja har et tørt innlandsklima. Samtidig har Lesja mye vann, både i Lågen, i sideelver og i innsjøer. Mye av jordsmonnet i kommunen bærer preg av denne kombinasjonen. Løsmasser er avsatt og påvirket av vann, mens det tørre klimaet har sørget for en langsom ordsmonnutvikling som gir jorda et ungdommelig preg.

Sammendrag

For mye og for lite vann preger både historien til og bruken av jorda i Lesja. Flom og tørke, drenering og vanning er noen av utfordringene for landbruket i kommunen. I jakten på stadig bedre løsninger gir jordsmonndata et anvendelig kunnskapsgrunnlag for både forvaltning og næring.

Sammendrag

På slutten av 1700-tallet startet oppdyrkingen av landbruksjord i Målselv. De driftigste og mest kunnskapsrike nybyggerne undersøkte jordsmonnet før de fant fram til sitt Sellanrå. De visste at all plantedyrking tar utgangspunkt i jorda som plantene vokser i. Kunnskap om jorda er like viktig for å lykkes i dagens jordbruk. Jordkartlegginga som er utført i Målselv danner et kunnskapsgrunnlag for framtidas matproduksjon i dalføret.

Sammendrag

Høye fjell og dype daler preger landskapet i Nord-Fron. Dette kontrastfylte landskapet har formet jordsmonnet. Det er store forskjeller mellom jorda på elveslettene og oppe i seterområdene. Dette faktaarket tar deg med på sightseeing med jord som hovedtema.

Sammendrag

Jorda i Nord-Fron har kommet på kartet, nærmere bestemt, på jordsmonnkartet til NIBIO. Jordsmonnkartene er et hjelpemiddel til å oppfylle jordlovas målsetning om en samfunnsgagnlig forvaltning av jordsmonnet. Det betyr at «ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov».

Sammendrag

Randaberg er Norges minste landkommune. Likevel har Randaberg store jordbruksområder. Hele 63 % av kommunen er dyrka mark. Ved første øyekast ser nok jorda ganske lik ut, men under den mørke overflaten skjuler det seg store variasjoner.

Sammendrag

Randaberg har fått navnet ”Den grønne landsbyen”, og navnet passer godt. Kommunesenteret ligger midt i et grønt, aktivt jordbruksområde. Jordsmonndataene for Randaberg er en viktig kunnskapskilde som kan bidra til en bærekraftig forvaltning av jordressursene.

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap har utført jordsmonnkartlegging i Sola kommune. Denne rapporten gir en kortfattet beskrivelse av jorda i kommunen.

Til dokument

Sammendrag

Jordbrukslandskapet i Spydeberg er dannet av havavsetninger, med innslag av strandavsetninger, som ble tørrlagte etter siste istid. Det meste av jordsmonnet på dyrket mark består av gammel leirjord, som gir gode betingelser for kornproduksjon.

Sammendrag

Næringslivet i Stavanger handler om mer enn oljeboring og oljefunn. Kommunen har over 14.000 dekar dyrka jord og en aktiv landbruksnæring. I 2016 ble det boret hundrevis av hull på jordene i kommunen. Jordsmonnets viktigste egenskaper ble beskrevet og kartfestet. På de neste sidene kan du lese mer om de viktigste jordborfunnene fra Stavanger.

Sammendrag

Jord er en ikke-fornybar ressurs. I motsetning til olje blir den likevel ikke brukt opp, så sant vi forvalter den på en bærekraftig måte. Jordsmonndata gir informasjon om jordressursene som hjelper forvaltning, rådgivning og næring til å ivareta det dyrebare jordsmonnet for kommende generasjoner.

Sammendrag

Jordkartleggere fra NIBIO har kartlagt dyrka mark og dyrkbar jord i Vestvågøy. Nå foreligger resultatene. Denne publikasjonen beskriver de viktigste egenskapene ved jorda i kommunen. Jordsmonndata er til stor hjelp når landbruksnæringen og o entlig forvalt- ning skal ta beslutninger innen agronomi, areal- og miljøplanlegging.

Sammendrag

Norsk institutt for skog og landskap har utført jordsmonnkartlegging i Ørland kommune. Denne rapporten gir en kortfattet beskrivelse av jorda i kommunen.