Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Sammendrag

Aim Root growth strategies may be critical for seeding survival and establishment under dry conditions, but these strategies and their plasticity are little known. We aim to document the ability of young grass seedlings to adjust their root system architecture, root morphology and biomass allocation to roots to promote water uptake and survival under progressive drought. Methods Seedlings growing in columns filled with sand and exposed to drought or well-watered controls were repeatedly harvested for determination of biomass fractions, root length, −architecture and -morphology in a greenhouse experiment. Allometric scaling exponents and standardised major axis regression were used to investigate allocation patterns. Results Young seedlings were able to sustain leaf turgor and functions during eight weeks of progressive drought through phenotypic plasticity of the primary root system producing deeper and simpler roots. Biomass allocation to roots decreased or did not respond, and other components of root morphology showed only moderate plasticity. Conclusion Our results suggest that morphological and architectural plasticity of the primary root system may well be key features for dehydration avoidance and survival in grass seedlings under moderate drought when allocation of biomass to roots and development of secondary roots are constrained.

Til dokument

Sammendrag

Denne utredningen tar for seg konsekvensene for naturmangfoldet ved anlegg av en slqrtebane på Lahaug i Skedsmo kommune. Konsekvensutredningen er metodisk basert på offentlige veiledere. Planområdet ligger på østsiden av Skjetnemarka og er på 119 daa. Tiltaket består i hovedsak av å sprenge en skytebane ned i en markert kolle i terrenget samt etablere en høy støyvoll omkring base1t på tilkjø1te masser. Feltkartleggingen ble gjennomført i oktober og november 2017, men avgrensning av naturtyper samt verdisetting baserer seg også på eksisterende artsinformasjon. Samlet verdi ble vurde1t til "Stor verdi". Samlet omfange ble vurdert til "Stort omfang". Samlet konsekvens av etablering av slq,tebane på Lahaug vurderes som "Stor verdi" til "Meget stor negativ".

Til dokument

Sammendrag

Et tverrfaglig forum opprettet av Bærum kommune har vurdert planene om masseutfyllinger som naturforbedrende tiltak på to lokaliteter i strandsonen: Lysakerfjorden ved Fornebu og Lakseberget i Sandvika. Vurderingene er basert på tilgjengelige planer og utredninger bestilt av kommunen. I vurderingene har forumet lagt vekt på lokalisering, utforming og gjennomføring av de foreslåtte naturforbedrende tiltakene, og med Naturmangfoldlovens formål i fokus. Hovedkonklusjonen er at planene for friluftsøya i Lysakerfjorden innebærer et stort, irreversibelt inngrep i et unikt område, med store biologiske, geologisk og landskapsmessige verdier. Vår anbefaling er derfor å finne en alternativ lokalitet som har behov for reparasjon /naturforbedrende tiltak. Lakseberget er allerede forstyrret og sterkt modifisert. Lakseberget har behov for reparasjon, og vil kunne ha nytte av et naturforbedrende tiltak. Det vil derfor være en vinn-vinn-situasjon for kommunen å kunne bruke kortreiste overskuddsmasser til å skape et nytt friluftslivsområde og nye biotopforbedrende landskap ved Lakseberget.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten omfatter oppfølgingsundersøkelser av et potteforøk med jordblandinger til regnbed, der hovedresultatene er behandlet i en masteroppgave ved NMBU. Overvintringsforsøkene viste at ulike stauder hadde forskjellig overlevelse etter perioder med vannmetning og tørke foregående vekstsesong. Dagliljen Hemerocallis 'Golden Chimes' overlevde i nesten alle jordblandingene, mens bare 35 % av plantene av Eurybia divaricata overlevde vinteren. Storfrytle Luzula sylvatica overlevde vinteren, men mange planter var likevel skadet av tilbakefrost og kom ikke i normal vekst gjennom vekstsesongen. Om lag halvparten av plantene av Amsonia orientalis overlevde vinteren. I de beste jordblandingene ble det funnet overlevende planter av alle fire staudeslag, mens i den dårligste jordblandingen var det bare så vidt at storfrytle overlevde.