Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Sammendrag

Det ble påvist glykol i bare to av vannprøvene fra Rovebekken i 2018, og da i lave konsentrasjoner. En episode med stort forbruk av baneavisingsmidler i januar ga noe utvasking av formiat mot Rovebekken, men det nye overvannssystemet synes å ha bidratt til en vesentlig reduksjon i mengden formiat som vaskes ut til Rovebekken. Ved fiskeundersøkelsen ble det ikke påvist ørretunger på den øvre stasjonen, rett nedstrøms flyplassen. Dette har mest sannsynlig sammenheng med dårlige oppvekstforhold som følge av tørkesommeren 2018. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2018 at det har vært tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med få påvisninger av glykol og formiat og god oksygenstatus...

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO overvåking av vannmiljø i forbindelse med bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet, samt undersøkelser av bunndyr, fisk, alger og elvemusling. FAUN og Eurofins er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. Denne halvårsrapporten omfatter perioden fra begynnelsen av juli til utgangen av desember 2018. Dette har vært den tredje perioden med anleggsdrift på veistrekningen. Avrenning fra anleggsarbeidene har gitt økt partikkeltransport i nærliggende bekker og vassdrag, med forbigående episoder av blakket og brunfarget vann. Noen av de mindre bekkene har tidvis hatt stor partikkeltransport slik at grenseverdien for turbiditet (ukemiddel <50 NTU) har blitt overskredet i perioder. For de større vassdragene, Åbyelva og Gongeelva, har det kun vært kortvarige overskridelser av grenseverdi for turbiditet (ukemiddel <25 NTU)…...

Til dokument

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn.

Sammendrag

To større prosjekter hadde omfattende anleggsvirksomhet i Lysebotn gjennom 2016 og 2017. Nytt vannkraftverk, Lysebotn II, ble bygd av Lyse Produksjon ved entreprenør Implenia. Ny transformatorstasjon ble bygd av Statnett med grunnarbeider gjennomført av entreprenør Risa AS. Prosjektene kunne gi fare for avrenning og påvirkning av vannkvalitet i de lakse- og sjøørretførende elvene Stølsåna og Lyseåna. Vassdragene er viktige estetiske elementer for turismen i Lysebotn. Som en del av MOP- og MTA-plan for prosjektene har det blitt gjennomført automatisk overvåking av vannkvaliteten i disse vassdragene mens anleggsarbeidet har pågått. NIBIO har gjennomført denne overvåkingen etter oppdrag fra Lyse Produksjon og Statnett.

Sammendrag

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen.NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 14 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 4 stasjoner samt i Gjersrudtjern. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2018 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater.

Sammendrag

En økning i karbonlagring i landbruksjord er angitt som et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge. Tiltaket er godt begrunnet: Jorden inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren, noe som innebærer at relative små endringer i innhold av karbon i jord kan ha betydelige effekter på CO2-innholdet i atmosfæren og det globale klimaet. Det er godt dokumentert at intensive jordbruksmetoder har ført til en reduksjon i jordkarbon og derfor ønskes det en reversering av denne trenden (dvs. økt karbonbinding i jord), som tiltak både for klima og matproduksjon. I denne rapporten er det gjort vurderinger av hvordan dette kan gjøres i Norge og hvilken klimaeffekt som kan oppnås...