Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Take-all patch (Gaeumannomyces graminis) and snow mould (Microdochium nivale and Typhula spp.) are common diseases on sand-based golf greens. Our objectives were (1) to study potential suppression of these diseases on new greens by inclusion of 20 % (v/v) garden compost ‘Green Mix" (GM) in the otherwise straight sand (SS) root zones; (2) to study efficacy against these diseases and leaching potential of fungicides approved for turfgrass use in Norway; and (3) to evaluate if repeated use of fungicide has any effect on microbial numbers in USGA root zones.  Prochloraz (0.45 kg a.i. ha-1),  azoxystobin + propiconazole, (0.200 + 0.125 kg a.i. ha-1), or trifloxystobin + propiconazole (0.1875 + 125 kg a.i. ha-1)  were applied for two consecutive years on two experimental greens, one including field lysimeters with either SS or GM root zones. Iprodione (2.250 kg a.i.ha-1) was applied only outside the lysimeter facility. None of the fungicides had any significant effect on take-all at the applied rates. Azoxystobin + propiconazole and trifloxystrobin + propiconazole were more efficient than prochloraz and iprodione in controlling snow mould. Leaching from SS root zones increased in the order trifloxystrobin< prochloraz 

Sammendrag

Dersom økologisk førsteårenga av timotei eller engsvingel skal utnyttes til grønngjødsling eller fôrproduksjon, bør vi nøye oss med to slåtter/avpussinger med siste slått/avpussing i begynnelsen av august. I middel for forsøka med timotei førte to avpussinger til 24% meravling i andre engår og 11% meravling i tredje engår, sammenlikna med om førsteårenga ble treska som frøeng. Ved to fôrslåtter var tilsvarende meravlinger 18% i første engår og 3% i andre engår. Om lag samme forhold gjaldt for engsvingel. Ulempen med å utnytte førsteårseng til grønngjødsling eller fôrproduksjon er at dette kan føre til mer kvitkløver åra etter. Dette problemet er likevel mindre ved to avpussinger som grønngjødsling enn ved andre utnyttelsesystemer. Ved siste avpussing eller slått i begynnelsen av august vil enga fortsette å vokse ut over høsten og gå vinteren i møte med mye bladmasse. Denne bladmassen gjør ingen skade i timotei, men i engsvingel bør den fjernes ved brenning eller avpussing før vekststart om våren i andre engår.

Sammendrag

The use of pesticides is a potential threat to local groundwater. Once groundwater is contaminated, it is very difficult to clean.Thus, it is of importance to assess the risk of contaminating local groundwater at an early stage when pesticides are found in soils. This knowledge will also help in remediation strategies. Traditional methods of deterministic analysis cannot explicitly account for the sometimes large uncertainties that exist at this stage in the work,  whereas probabilistic analyses are better suited for dealing with these problems. In this paper, we have combined contaminant transport with a 1st-order reliability approach. Pesticide concentrations in soil have been studied to estimate the probability of failure—that is, of pesticides exceeding established critical levels in groundwater. Results indict that failure probability increases rapidly with in a certain range of pesticide concentrations in soil for different critical levels. In given aquifer conditions and contaminants, probabilities of contaminants exceeding particular critical levels can easily be obtained according to various water usage scenarios. The distribution of importance factors among variables indicates the contribution their relative weights make to the failure probability. Hence, authorities can easily form sensitivity factors to take action and reduce the risk of contaminating the groundwater.

Sammendrag

SUMMARY: Tracers should be used to monitor emissions of leachate from landfills, in order to evaluate environmental pollution. We investigated a selection of parameters commonly found in leachate, in addition to isotopic and radioactive tracers, and their efficiency in tracing leachate in the environment, with emphasis on groundwater. A study at 6 landfills focused on the occurrence of the isotopes 13C and 3H in leachate, surface and groundwater, in relation to the water balance at the sites. The content of heavy carbon (δ13C) in leachate varied between 5.5 to 25.5, in groundwater it reached 4.7 when polluted, and varied between -11.8 to -24.2 when unpolluted, and in surface water from -13.1 to -19.7. Measurements of tritium did not show any systematic trend in the leachate and groundwater samples. Also the elements Fe, B and Cr, and to a minor degree Mn and Zn, showed higher contrasts in leachate/groundwater concentrations. A comparison of the concentrations of tracer compounds with detailed estimation of the water balance at 3 landfills showed that 13C seems to be the most reliable tracer and the factor correlating best with estimates of diffuse losses of leachate to groundwater.

Sammendrag

Rapporten omhandler de tre nedbørsfeltene vassdragene Ristbekken (27 007 daa), Eggbekken (18 199 daa) og Steindalsbekken (4177 daa) i Trondheim kommune. De dominerende jordtypene i nedbørfeltene består av marine lettleirer og mellomleirer. Karakteriseringen av vassdragene viser, basert på tilgjengelige prøvedata, at vannforekomstene ligger i klassen ”Risiko” for ikke å nå miljømålet innen 2015 (Vann-nett.nve.no, 2009). Overvåkingen av bekker i Trondheim kommune viser at vannkvaliteten mhp. tot-P ligger i klasse ”Meget dårlig for Ristbekken og Eggbekken og i klassen ”Dårlig” i Steindalsbekken. Nedbørfeltene til Eggbekken, Steindalsbekken og Ristbekken har med sine totalt 20 702 daa dyrket mark en betydelig avrenning av næringssalter, og landbruksavrenningen er en vesentlig kilde til klassifiseringsresultatet. Landbruksdriften i nedbørfeltene er dominert av korn- og grasproduksjon. Faktisk arealbruk (vekster og jordarbeiding) er kartlagt for 2008/2009 og inngår i modellen ”AgriCat-P” (AGRIculture run-off in CATchment). Modellen beregner effekter av ulike tiltak; endret jordarbeiding, vegetasjonssoner, fangdammer og redusert gjødsling (jordas fosforstatus - P-AL). Fosforinnholdet i jorda ble hentet fra jordprøver i Jorddatabanken (Bioforsk). Arealveid gjennomsnitt av P-AL i de tre bekkene varierte mellom 9,5 og 9,9. Det ble satt opp totalt 12 scenarioer for tiltaksgjennomføring og disse er effektberegnet i forholdtil dagens tilførsler. Resultatene er presentert i tabell 7 – 17. Effektene som er modellert i AgriCat-P antyder at det er mulig å mer enn halvere partikkel- og tot-P tapet fra jordbruket slik at miljømålene antakelig vil kunne nås. Enda større reduksjoner fra landbruket vil antakelig kreve ytterligere tiltak som for eksempel kan være flere fangdammer/kumdammer, punktvis bredere vegetasjonssoner, utbedring av hydrotekniske anlegg og økt grasproduksjon.