Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Rotstokkråte i jordbær ble første gang rapportert i Norge i 1992 og siden er den blitt funnet på mer enn 100 steder over hele landet. Sykdommen forårsakes av Phytophthora cactorum og karakteriseres ved at unge blader visner raskt og hele planten visner i løpet av noen dager. I løpet av en sesong kan opptil 40 % av plantene dø. P. cactorum smitter plantene gjennom rothårene ved hjelp av svermesporer (zoosporer). Sykdommen starter oftest i fuktige områder av et felt siden sporene trenger vann for å bevege seg. Når en først har fått smitten i jorda er det vanskelig å bli kvitt den siden P. cactorum danner hvilesporer som kan overleve i flere år. Ulike jordbærsorter har ulik grad av mottakelighet for sykdommen. De mest brukte kommersielle sortene er dessverre mottakelige for sykdommen. Resistensegenskaper kan styres av ett eller flere gener og man kan derfor foredle fram resistente sorter. Tradisjonell foredling er tidkrevende og overføringa av resistens til en mottakelig sort vil kreve gjentatte tilbakekrysninger slik at man ikke mister alle de positive egenskapene til denne sorten. Ved å utvikle genetiske kart med markører for resistens kan man teste planter raskere og slik komme raskere fram til en resistent sort. Kunnskap om hvor mange resistensgener som er involvert i kampen mot skadegjøreren, når disse blir slått på og hvilke proteiner disse lager er også viktig. Når en skadegjører angriper en plante lager den bl.a. proteiner som bryter ned plantecelleveggen og svekker plantens immunforsvar. Planten på sin side lager resistensproteiner som gjenkjenner proteinene laget av skadegjøreren. Denne gjenkjennelsen setter i gang en forsvarsrespons hos planten. Resistensproteinene kodes for av resistensgener (R-gener). De fleste kjente R-genene inneholder en kort bestemt nukleotidsekvens. Dette fellestrekket gjør jakten på resistensgener enklere. I jakten på resistensgener i jordbær har vi valgt å arbeide med markjordbær (Fragaria vesca) istedenfor kommersielle jordbær (Fragaria x ananassa Duch.). Markjordbær er diploid og egner seg derfor godt for molekylærbiologiske studier. For å isolere R-gener og studere hvordan de ble uttrykt ble en mottakelig kultivar og en resistent kultivar smittet med zoosporer. Vevsprøver ble høstet i en tidsserie fra tid 0 (kontroll før smitting) til maksimum 8 dager etter smitting. Resultatet så langt viser at vi har isolert fragmenter fra mange ulike resistensgener og at disse blir uttrykt gjennom hele tidsrommet fra smitting til 8 dager etterpå.

Sammendrag

Experimental evidence shows that Norway spruce can adjust adaptive traits by a kind of long-term memory of temperature and day length present at the time of its early seed development. This mechanism is termed epigenetics; changes in gene activity not based on differences in the genetic code and yet transferable from one generation to the next. This is a rapidly growing research field in human, animal and plant genetics.

Til dokument

Sammendrag

The northernmost range of beech (Fagus sylvatica L.) is in southern Norway and consists of two distinct and isolated distributions, a single population at Seim in West Norway and several adjacent populations in Vestfold, East Norway. The modest beech pollen deposits beyond these main distributions suggest that the Norwegian beech distribution has never been an extension of the south Scandinavian range. We used genetic markers and historical sources to trace the ancestor populations for the beech at Seim and Vestfold, hypothesising Denmark as the most likely source. Nuclear inter-simple sequence repeat markers, amplified by polymerase chain reaction (PCR), were applied to estimate genetic distances between beech populations in Norway, England and Denmark. The variation in chloroplast DNA polymorphism was estimated using PCR-restriction fragment length polymorphism. The nuclear genetic data indicate Denmark as a source for the beech in Norway, although the data are less certain in the case of Seim than in that of Vestfold. The populations from South England were genetically different from most Scandinavian populations. The genetic variation within Norwegian populations was only slightly lower than that of the English and Danish populations, questioning birds as vectors for dispersal. Thus, the pollen data and our results are in accordance with the intentional introduction and documented human migrations across Skagerrak before and during the Viking Age.

Til dokument

Sammendrag

Molecular methods are emerging also as useful tools for wood protection studies. The aim of the present study was to evaluate quantitative real-time polymerase chain reaction (qPCR) as a tool for investigating details of the colonization pattern of basidiomycete decay fungi in wood samples after 6 years of soil exposure. Samples of Pinus sylvestris L. (heartwood without treatment), furfurylated P. sylvestris sapwood and Cu-HDO treated P. sylvestris sapwood was in focus. The qPCR method based on basidiomycete DNA content in the wood had the highest sensitivity, while the ergosterol assay was more sensitive than the chitin assay. Visual rating was compared with laboratory analyses and was found to be correlating well with qPCR. This study demonstrates that qPCR in combination with microscopy provides relevant data about basidiomycete colonization in wooden material.