Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

The connection between rural economic development policy and forest policy in Norway during the past decades is discussed. Because of this connection it is debatable whether it is reasonable to maintain a strong focus on timber supply in Norwegian forest policy in the future. By analyzing studies related to forestry in the context of rural development, the lack of combined rural development research and forestry research is shown. It is argued that rural policy/research and forest policy/research should be combined in the future regarding topics related to forestry in the field of rural development.

Sammendrag

Som den første norske plensorten av rødsvingel settes Klett rødsvingel i ordinær frøavl i 2001.  Klett må etableres uten dekkvekst, gjerne i slutten av mai eller begynnelsen av juni etter forsommerbrakking.  Klett er utsatt for tiltetting, og såmengden bør derfor ikke være større enn 0,5 kg/daa.   I sortsforsøka har Klett gitt om lag 40% lavere frøavling enn fôrsorten Leik.  Frøavl av Klett bør lokaliseres i de klimatisk beste strøk på Sørøstlandet.

Sammendrag

Sortstilfanget til nasjonal prøving av søtkirsebærsortar i Noreg er god. Sidan 1959 har det vore drive sortsprøving i søtkirsebær ved Ullensvang forskingssenter, Lofthus. Prøvinga har resultert i lansering av ei rad sortar. Forrige sortslisterevisjon vart gjort i 1998. Viktige sortseigenskapar i utprøvinga av søtkirsebærsortar er: fruktfastleik , årviss og høg avling, fruktstorleik, smak, motstand mot rotesoppar, sprekkemotstand og sjølvfertilitet. Berre mørkfarga sortar står på lista. Sortimentet tek sikte på å dekka den norske frisk-konsummarknaden frå  2.veka i juli til ca. 20. august og eksportmarknaden frå ca. 25. juli og ut sesongen. Fylgjande sortar er aktuelle for dyrking i Noreg (sette opp i modningsrekkefylgje): "Moreau", "Burlat", "Merchant", "Vista", "Giorgia", "Chelan"â, "Samba"â, "Techlovan"â, "Ulster", "Van", "Kristin", "Stella", "Sylvia", "Lapins" og  "Regina".

Sammendrag

Vi prøver i denne artikkelen å gje eit oppdatert oversyn over det vi veit om pollinering i aktuelle eplesortar. Vi drøftar kva omsyn som må takast ved val av pollensort, og har sett opp ein tabell der ein kan gå inn og finne aktuelle kombinasjonar av hovudsort og pollensort. Målgruppe for artikkelen er dyrkarar og rettleiarar.

Til dokument

Sammendrag

Dette notatet er ein del av prosjektet «Den distriktspolitiske komponenten av landbruksstøtte ». Hovudmålet med prosjektet er å utvikle, utprøve og drøfte system som klassifiserer og operasjonaliserer næringsstøtte til privat næringsliv etter distriktsprofil og som kan brukast til å analysere verknader av støtte med omsyn til nasjonale distriktspolitiske mål og i lys av internasjonale utfordringar. Målet med notatet er å: • gje eit oversyn over korleis landbruket har vore omtala i samband med den generelle (smale) distriktspolitikken og korleis distriktspolitiske mål og verkemiddel har vore ein del av landbrukspolitikken. • drøfte omgrepet næringsstøtte generelt og kva som er næringsstøtte til landbruk spesielt • drøfte på prinsipielt grunnlag korleis ein kan klassifisere landbrukspolitiske verkemiddel i høve til distriktspolitiske mål • gje eit oversyn over tidlegare forsking om den distriktspolitiske rolla av landbruket, mellom anna kva verkemiddel som er eigna for å nå landbrukspolitiske mål. […]

Til dokument

Sammendrag

Undersøkelser omkring erstatningsutmåling ved arealavståelser for veiformål har vist at de varierer mye og er til dels uforutsigbare. Dette kan bl.a. ha sammenheng med hvordan erstatningen beregnes. Dekarkalkyler, som er den mest vanlige metoden, er svært følsomme for de forutsetninger man velger. Formålet med denne rapporten er å beskrive og sammenligne dekarkalkyler og andre metoder for å beregne endringer i årlig avkastning som følger av en liten endring i arealet på gardsbruk. Vi har ikke drøftet spørsmål i samband med omregning fra årlig avkastning til en verdi, for eksempel valg av kapitaliseringsrentefot. Følgende metoder er beskrevet: dekarkalkyler, regresjonsberegninger, spesielt en variant av produktfunksjoner, og vurderinger basert på jordleie. […]

Til dokument

Sammendrag

Rapporten består av fire hoveddeler. I første del presenterer vi tema og problemstillinger. I andre del foretar vi en gjennomgang av SPS-avtalen, CAC og EØS-avtalen som formelle avtaleverk. Deretter ser vi nærmere på hvordan SPS-avtalen i praksis er blitt håndtert gjennom tvisteløsninger. I tredje del ser vi nærmere på fire saker der norsk fiskeeksport er blitt eller kan bli berørt av andre lands eller internasjonale avtalers veterinære eller sanitære bestemmelser/tiltak. I fjerde del foretar vi en oppsummering og viser til noen av utfordringene norske myndigheter står overfor på disse områdene. I tillegg viser vi til områder det kan være aktuelt å studere nærmere i framtidige undersøkelser. Det er flere grunner til at internasjonal regulering av mattrygghet har fått større betydning for den internasjonale handelen med fisk. Uruguay-runden i GATT (1986–93) og etableringen av WTO i 1995 innebar at handelen med mat og landbruksprodukter for første gang ble integrert i særlig omfang i en global handelsavtale. Når det gjelder mattrygghet og tekniske handelshindringer var i den sammenheng SPS-avtalen og TBT-avtalen spesielt viktige. SPS-avtalen gjelder tiltak som skal sikre folkehelsen, dyrehelsen og plantehelsen samtidig som handelen i minst mulig grad skal bli berørt, mens TBT-avtalen gjelder tekniske barrierer mer generelt. En årsak til at disse ble integrert som egne avtaler i WTO, var at tekniske handelshindringer under GATT ble identifisert som den største gruppen av handelsbarrierer, utenom toll, som skaper problemer for eksportørene. I tillegg til det globale regelverket har utviklingen i EF/EU fått betydning for Norge. I forbindelse med etableringen av EFs indre marked som startet opp på slutten av 1980-tallet, ble det innført en rekke nye bestemmelser for å sikre både friere handel og ivaretakelse av forbruker- og helsehensyn. EF utviklet dermed et omfattende regelverk for handel med og produksjon av mat som gjennom EØS-avtalen også ble gjeldende for Norge. Dette regelverket gjelder både for landbruk og fisk. […]

Sammendrag

Temaet for denne rapporten er den internasjonale reguleringen av handelshindringer relatert til trygg mat («food safety»), som ble innført da WTO-avtalen trådte i kraft i 1995. Én del av rapporten går ut på å kartlegge innholdet i det nye «matregimet» og å vurdere hvilke konsekvenser regimet kan sies å ha for avtalepartene som er forpliktet av det. Utgangspunktet er her sentrale definisjoner av internasjonale regimer slik de blir brukt innenfor studiet av internasjonal politikk. «Matregimet» blir operasjonalisert og vurdert på grunnlag av disse definisjonene. Den andre delen av rapporten handler om å finne fram til noen av de mekanismer som regimet kan sies å virke igjennom. For å gjøre dette anvendes to modeller som bygger på ulike antakelser om hvilken betydning internasjonale institusjoner og regimer kan ha for utfallet av internasjonale politiske prosesser. Modell A legger vekt på betydningen av mektige staters interesser og preferanser og det relative maktforholdet mellom dem. Her tillegges internasjonale regimer liten egenvekt og innflytelse. Modell B viser til at aktørene, i tillegg til å være styrt av nytte/ kostnadsvurderinger, også vil være normstyrt. Internasjonale regimer kan ifølge denne modellen påvirke aktørenes preferanser, normer og verdier og dessuten fungere som viktige arenaer for læring. Regimer tillegges derfor stor betydning for utfallet av internasjonale politiske prosesser. […]

Sammendrag

Hovedfokus i denne rapporten er rettet mot hvordan internasjonalisering har påvirket utviklingen i landbrukspolitikken og i sentrale landbruksinstitusjoner fra 1975 og fram til 2000. Viktige spørsmål som belyses, er: Hva preger reformene i dette tidsrommet? Hvilken betydning har internasjonaliseringen hatt for reformprosessene? Hvilke andre faktorer kan forklare gjennomføringen av reformer? Den tettere koplingen av landbrukets utvikling til den internasjonale utviklingen representerer noe nytt i forhold til tidligere, og illustrerer at landbruket er blitt «åpnet» for påvirkning fra nasjonale og internasjonale omgivelser. Internasjonaliseringen har derfor også påvirket den politiske styringen nasjonalt. Rapporten viser at det i løpet av den aktuelle perioden har skjedd en rekke reformer som har endret de landbrukspolitiske prosessene. Inntektsmålet har gått over fra å være et konkret mål med spesifiserte virkemidler, til å bli en mer uforpliktende og generell formulering. Importvernet er - i hovedsak pga. GATT/WTOavtalen - blitt lagt om fra et system med kvantitative reguleringer og sesongmessige importforbud, til et system med tollsatser. Støtten til jordbruket økte kraftig på slutten av 1970-tallet - først og fremst pga. vedtaket fra 1975 («opptrappingsvedtaket ») om å heve gjennomsnittlig inntekt i jordbruket pr. årsverk til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn - men har senere stagnert og til dels blitt redusert. Dette skyldes både nasjonale politiske målsettinger og rammer fastsatt i WTO. I tillegg til disse endringene har det på 1980- og 1990-tallet vært et økt konfliktnivå mellom bondeorganisasjonene og staten, samtidig som det er blitt gjennomført flere institusjonelle endringer. Nedleggelsen av landbrukskomiteen i Stortinget er bare ett eksempel. […]