Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2022. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2022 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2022: 47 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 10 % gras, 11 % vårkorn med høstpløying, 14 % høstkorn med høstpløying, 15 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 3 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2022 ble beregnet til henholdsvis 3,5 kilotonn SS og 6,0 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,6 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,8 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Bechmann Lill-Iren Dreyer Kathinka Lang Marianne Stenrød Frederik Bøe Hans Olav Eggestad Anastasija Isidorova Hanne Ugstad Hugh Riley Svein Selnes Therese Mæland Åge MolversmyrSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Constructed wetlands (CWs) are a widely recognised measure for reducing pollution loads and improving the quality of surface waters. The removal efficiency of CWs varies considerably depending on system type and design as well as residence time, hydraulic load, particles and nutrient loading rates. Therefore, there is a need to closely monitor the efficiency of existing measures, look at their efficiency in practice and be able to foresee potential implications for their efficiency in light of climate change and land management intensification. This study presents 18 years of data from a typical Norwegian small CW established in the Skuterud catchment. The main objective of this study was to look at the impact of hydraulic load, particles and nutrient loads (depending on climatic factors such as temperature and precipitation) on CW effectiveness. The results showed an average of 39 % and 22 % annual removal efficiency for sediment and phosphorus, respectively. It appears that good CW effectiveness coincides with a combination of high sediment or phosphorus loads to the CW and a stable runoff of low to moderate intensity. At the seasonal level, the highest sediment and phosphorus removal efficiency is observed in the summer seasons (47% for sediment and 29% for phosphorus), when the sediment and phosphorus loads and runoff are at their lowest, and the lowest in autumn (23% for sediment) and in winter (4% for phosphorus). The relationship between removal efficiency and loads to the CW is not that straightforward, as other seasonal differences, such as erosion patterns, vegetation development, also become important. The conclusion based on the results presented is that establishing CWs can be a good supplement to best management practice in erosion-prone catchments with sensitive recipients.
Sammendrag
Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg i 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra åtte forsøksår (2014-2022), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.
Sammendrag
Quantifying the similarities and differences in atmospheric nitrogen (N) deposition between different ecosystems is important to develop effective measures to reduce air pollution and maintain biodiversity. Here we show that the constitution of N deposition differed significantly between a grassland and a desert ecosystem in Northwestern China. Flux of bulk (wet plus part of dry deposition) and dry (gaseous NH3 and NO2) deposition were continuously monitored from 2018 to 2020. The grassland and desert sites had similar amount of total N deposition, being 7.29 and 6.33 kg N ha−1 yr−1, respectively. However, N deposition at the grassland was dominated by the bulk deposition (4.44 kg N ha−1 yr−1, 61% of the total N deposition), whereas that at the desert was dominated by dry deposition (4.20 kg N ha−1 yr−1, 66% of total deposition). The desert had greater ambient concentrations of NH3 (3.66 μg N m−3) and NO2 (1.52 μg N m−3) than the grassland (2.73 μg NH3–N m−3 and 0.72 μg NO2–N m−3). The amount of reduced N deposition (NH4+ and NH3) was around 3 times of that of oxidized N deposition (NO3− and NO2) in both ecosystems. The N deposition rates in both ecosystems have exceeded the critical load for the fragile ecosystems (5–10 kg N ha−1 yr−1), highlighting the importance of reducing N emission sources that are related with anthropogenic disturbance.
Sammendrag
We conducted a study over four rice seasons to assess the effects of dairy manure application on water loss, nutrient leaching, and rice yield compared to chemical fertilization. Water input, soil water storage, water percolation, plant growth, and yield data were recorded under triplicate field lysimeters that received either chemical fertilizers or organic manure. The lysimeters received alternate wetting and drying irrigation (5-cm after 3 days (2018 Aman season), 6 days (2019 Boro and Aman seasons), and 9 days (2020 Boro season) of ponded water disappearance) in addition to rainfall (37.5, 33.1, 40.9, and 47.4 cm, respectively). Leachate and ponded water samples were analyzed for nitrogen (N) species (NH4+ - N and NO3− - N) and available phosphorus (P) content. Manure application increased soil water storage by 1.2–4.4 cm/m but did not affect percolation loss (44–64% of water input) in silt loam soil. The chemical fertilization had significantly higher leaching concentrations of nutrients (NO3− - N at 0.75–3.6 mg/L and P at 0.02–0.15 mg/L) in several leaching events in the last three seasons than the manure treatment (NO3− - N at 0.75–3.2 mg/L and P at 0–0.21 mg/L). Overall, the manure treatment reduced the leaching load of N and available P by 13% and 23.6%, respectively. The N and P concentrations in the topsoil were higher for the manure treatment. Manure application increased rice yield by 15% and water productivity by 0.07 kg/m3 by augmenting soil water availability during the drying cycles of alternate wetting and drying processes. In addition, recycling manure in soil significantly reduced its environmental pollution compared to other inappropriate disposal methods. However, research needs remain important to adjust manure management options.