Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Redaktører
Karl ThunesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We fogged trees in two pine dominated forests in Norway with a synthetic pyrethroid in order to compare the canopy-dwelling fauna of arthropods between costal (Kvam) and boreal (Sigdal) sites and between old (250-330 years) and mature (60-120 years) trees at Sigdal. Almost 30,000 specimens were assigned to 510 species; only 93 species were present at both sites. Species diversity, as established by rarefaction, was similar in old and mature trees. However, the number of species new to Norway (including nine species new to science) was significantly higher in the old trees. We suggest that the scarcity of old trees, habitat heterogeneity and structural differences between old and mature trees may explain these patterns. Productivity and topographic position at the site of growth explained the between-tree variation in species occurrence for the more abundant species, which were mainly Collembola and Oribatida. Species diversity was similar at the boreal and coastal sites, but there were clear differences in species composition
2002
Fagartikkel – Insekter innført ved tømmerimport 2002
Bjørn Økland, Karl Thunes, Torstein Kvamme, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Survey of insecticide resistance in different populations of Myzus persicae collected from field and greenhouses in Norway.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen N. Vagstad Lillian Øygarden Jan Netland Ole Martin Eklo Kirsten Tørresen J. MorkenSammendrag
Sammendrag: Rapporten er en del av TKU- utredningen i forbindelse med etablering av Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Den vurderer hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikeren. Det er spesielt fokusert på risiko for avrenning av pesticider, hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og avrenning av næringsstoffer. Hovedkonklusjonen er at dagens vannkvalitet er dokumentert å være god og det er derfor ikke behov for spesielle tiltak nå. Ut fra en føre-var strategi foreslås det en rekke miljøoptimaliseringstiltak for å redusere avrenning av pesticider og næringsstoffer samt å begrense hygienisk belastning fra husdyrgjødsel. Slike tiltak må detaljplanlegges på det enkelte bruk som en del av det obligatoriske miljøplanarbeidet framover. Av dette følger at det ikke er gjort anbefalinger om anskaffelse av spesielt utstyr for spredning av husdyrgjødsel eller pesticider nå. Som en del av føre-var strategien foreslås det jevnlige informasjonsmøter med dokumentasjon av utviklingen av vannkvalitet, endringer av driftsformer, utstyrsutvikling, lover, påbud og tilskuddsordninger, for bl.a å kunne sette i verk nødvendige tiltak dersom behovene skulle tilsi det. Rapporten diskuterer framtidige hypotetiske situasjoner med f.eks store endringer i husdyrhold og driftsstrukturer, og gir råd om bl.a husdyrgjødselhåndtering; lagring, arealer som bør unndras fra spredning og utstyr som kan brukes for hygienisering. For pesticider er det vurdert som viktig å bevare sikkerhetssoner mot vassdrag og ellers følge nøye opp generelle råd gitt ved autorisasjonskurset for bruk av pesticider, i tillegg til en størst mulig begrensning i bruksomfanget. Rapporten omhandler også forhold knyttet til avrenning i nedslagsfeltet oppstrøms Eikeren og gir råd om aktuelle tiltak og virkemidler knyttet til husdyrhold dersom det skulle bli behov for dette.
Forfattere
Arild Andersen Einar Nordhus VT Trang TTT An HQ Hung Trond HofsvangSammendrag
Polyfage Liriomyza arter samlet i 27 provinser i Vietnam fra grønnsaker i årene 1998-2002. L. sativae utgjorde 87%, L. huidobrensis utgjorde 12% mens L. chinensis utgjorde 1% av totalt 3200 individer som ble undersøkt. L. trifolii ble ikke funnet i Vietnam. Spredning av de forskjellige artene og mulig videre spredning innen landet blir diskutert.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
I et seksårig omløp med åpen åker og 3-årig gras-kløvereng ved økologisk dyrking, nådde tørrstoff av ugras i prosent av total biomasse sitt høyeste nivå i grønnfôr med gjenlegg og raigras/fôrraps, og sitt laveste nivå i bygg med underkultur. Frøbanken av tofrøblada frøugras hadde sitt maksimum året etter 3 år med åpen åker, og sitt minimum året etter 3 år med eng. Frøbank av tofrøblada rotugras utgjorde bare 2-3% av samlet frøbank. Frekvens av åkertistel i dyrkingsarealene økte fra 0% ved starten av registreringene i 1992, til ca. 13% 1999 i 1998. - Tofrøblada, flerårige ugras er hovedsakelig knyttet til kantsonene, men ugras med fnokk på frøet, som for eksempel åkertistel, også til dyrkingsarealene. Frøugras er fordelt nesten bare i dyrkingsarealene.?????