Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
Artikkelen er en generel beskrivelse om aktuelle nyttenematoder til bruk i biologiskbekjempelse av skadedyr i forskjellige vekster.
Sammendrag
Både insektpatogene sopper og parasitoider er viktige for reguleringen av skadedyr i økologisk og integrert fruktproduksjon. To studier ble gjennomført for å klargjøre biologien til dette komplekset av naturlige fiender og for å undersøke mulighetene for å bruke insektpatogen sopp i biologisk kontroll av kirsebærbladlusa (Myzus cerasi). Foreløpige resultater presenteres i denne artikkelen. I den første undersøkelsen ble forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlige fiender til M. cerasi undersøk gjennom to påfølgende sesonger. Foreløpige resultater viser at tidlig i sesongen er det først og fremst parasitoider som blir funnet i døde bladlus. Noen få individer infisert med sopp fra klasse Hyphomycetes (Verticillium lecanii) ble også funnet i denne delen av sesongen. Fra midten av juli ble sopp fra orden Entomophthorales (Entomphthora planchoniana, Erynia neoaphidis and Conidiobolus obscurus) funnet i døde bladlus. Antall bladlus drept av sopp ser ut til å øke mot slutten av juli. I studie nummer to ble effekten av soppmidler or dekking mot regn på insektpatogene sopp og tettheten av M. cerasi undersøkt. Foreløpige resultater fra dette studiet indikerer at søtkirsebærtrær som ikke dekkes og som ikke behandles med soppmidler muligens gir et brattere fall i M. cerasi tettheten mot slutten av sesongen. Effekten av soppmidler og dekking mot regn på M. cerasi drept av insektpatogene sopper har ikke blitt evaluert enda.
Forfattere
Sverre Kobro Halvor SolheimSammendrag
Hoplothrips carpathicus Pelikán, 1961 er registrert for første gang i Norge. Tripsen ble funnet i stående døde bjørker med grov og sprukket bark, hvor den trolig lever av askomyceten Pseudospiropes longipilus. En stor mengde individer utvikles fra en enkelt bjørk.
Sammendrag
Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Nekrolog over Jac. Fjelddalen med fullstendig publikasjonsliste
Sammendrag
Fireårig prosjekt startet opp sommeren 2002. Skal fokusere på biologisk kontroll av skadedyr,og utvikling av sprøyteutstyr, og har som mål å øke kompetansen blant forskere, veiledere og dyrkere om disse to strategiene for redusert plantevernmiddelbruk
Sammendrag
Bakgrunnen for arbeidet har vært å finne nye belgvekstarter som er velegnet for bruk som dekkekultur i økologisk grønnsaksproduksjon. Av de undersøkte artene har lodnevikke og legesteinkløver utmerket seg som de mest lovende. For lodnevikke bør man bruke sorten "Hungvillosa" hvis man har tilgang til denne. Best såtid er fra ettersommer og frem mot begynnelsen av september. Lodnevikka bør få stå urørt utover vår og tidligsommer for å utnytte den kraftige veksten denne arten har på denne tiden. Ut fra erfaringer så langt, bør lodnevikkebestandet ikke bare kappes ned, men også freses inn i jorda og dermed brukes som grønngjødsling. Legesteinkløver er et ganske nytt bekjentskap for jordbruket i Norge, men denne arten har flere egenskaper som kan gjøre den interessant: Svært god overvintringsevne, stor biomasseproduksjon og gunstig virkning på jordstrukturen kan nevnes. Spesielt for legesteinkløver gjenstår en undersøkelser før vi kan fortelle hvordan denne veksten på best mulig måte kan integreres inn i omløpet.
Sammendrag
Frø av knereverumpe, meldestokk, jordrøyk, rødtvetann, balderbrå, tunrapp, stivdylle, vassarve, pengeurt og åkerstemorsblom ble blandet inn i jorda høsten 1993. Høstpløying, vårpløying, høstharving, vårharving og ingen jordarbeiding ble etterlikna med håndredskap og oppspiring i felt ble registrert hvert år til og med høsten 2000. Oppspiring i felt var størst på forsommeren, i pløyde ledd og i andre år etter innblanding av frø i jorda. Frøbanken høsten 1993, 1996 og 1999 ble bestemt ved oppspiringsprosedyre i veksthus. Ingen jordarbeiding eller bare harving førte til flere spiredyktige frø i 9-18 cm jorddyp enn i 0-9 cm jord. Færrest frø var observert i 1996 på vårpløyde ledd og i 1999 på pløyde ledd. Antall spiredyktige frø ble redusert for de fleste arter fra 1993 til 1996, og for alle arter fra 1996 til 1999. Antall spiredyktige frø og oppspiring i felt var stor for tunrapp og pengeurt og liten for knereverumpe, jordrøyk og stivdylle.
Forfattere
J. Eilenberg Richard MeadowSammendrag
The brassica root flies (Delia radicum and Delia floralis) cause considerable damage in outdoor brassicaceous vegetables in northern temperate regions. Among the possibilities for control is biological control using insect pathogenic fungi. Four fungi, naturally occurring on Delia spp., show promise: Metarhizium anisopliae, Beauveria bassiana, Entomophthora muscae and Strongwellsea castrans. Due to different biological and ecological possibilities, the different fungi have different target stages (larvae or adults) and the strategies for their potential use differs. For example, M. anisopliae and B. bassiana have potential for inundation biological control against larvae, B. bassiana and E. muscae have potential for inoculation biological control against adults, while E. muscae and S. castrans have potential in conservation biological control. At present, however, none of the fungi are ready for use, and their exploitation should be seen in the light of integration with other sustainable methods for control.
Forfattere
Gunnhild Jåstad M. Bengtsson P. Anderson Sverre Kobro Geir Knudsen P. WitzgallSammendrag
Rognebærmøll er det viktigaste skadedyret i eple i Skandinavia. I år med lite bløming og fruktsetting på hovudvertsplanta, rogn (Sorbus aucuparia), fyk rognebærmøllen inn i eplehagane og kan øydeleggje heile epleavlingane. Vi undersøkte hoa sitt kjønnsferomon med tanke på å utvikle ei felle som kan nyttast for å oppdage migrasjon av rognebærmøll inn i eplehagane og slik redusere bruken av insektmidlar. (Z)-11-hexadecenyl acetate virka tiltrekkjande på hannar i feltforsøk med feller, medan (z)-13-octadecenyl acetate, hadde ingen effekt.