Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Voksne søyer og voksne kyr ble fôret enten etter appetitt eller etter norm med førsteslått surfôr slått tidlig (beg. skyting) eller seint (beg. blomstring). Det var store forskjeller i fôropptak og vektendring men ingen forskjell i avdrått mellom de ulike grupper innen hver husdyrrase.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fire bladfakssortar, Løfar, Leif, Manchar og Charlton, vart samanlikna med timoteisortane Grindstad og Bodin på 20 forsøksstadier i Sør-Noreg.Bladfaks gav i middel høgare fôreiningsavling enn timotei i høgareliggjande strøk, mens Grindstad timotei kav like høg avling som bladfaks på flatbygdene. Bladfaks hadde større tilvekst enn timotei i tida etter begynnande skyting, men også større nedgang i proteininnhaldet. Leif og Manchar gav mest avling av bladfakssortane, mens Løfar og Leif hadde best fôrkvalitet. Bladfaks hadde mindre ugras og gav høgare avling enn timotei tredje- og fjerde engåret. Bladfaks hadde lågare fordøyelegheit og energiinnhald enn timotei i førsteslåtten, men artane hadde lik nedgang i energiverdi med utsett haustetidspunkt. Bladfaks hadde høgare mineralopptak enn timotei, spesielt for nitrogen og kalium. Resultata stadfester at bladfaks har stor dyrkingsverdi i innlandsstrøk i Sør-Noreg.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Gjennomgang av årsaker til vinterskade og korleis ein kan forebygge og reparere skader
Forfattere
H Sickel Ann Norderhaug Tor LunnanSammendrag
På 15 stølar i Valdres og Hallingdal er utført vegetasjonskartlegging av inn- og utmark teikna inn på kart. Vidare er det utført intervju med gardbrukarane om noverande og tidlegare drift og dyra sin beiteadferd i tre buskapar er observert og notert. Publikasjonen er rikt illustrert med fargebilete
Forfattere
Arve Arstein Samson ØpstadSammendrag
Verknad av sein haustspreiing, tidleg og sein vårspreiing av fast småfegjødsel på eng. Gjødselverdi, avlingsmengde og fôrkvalitet
Sammendrag
Artikkelen diskuterer resultater fra et forsøk med tre engrappsorter for beiting. Forsøket ble lagt ut med to gjødslingsnivåer, på fire steder i Nord-Norge
Forfattere
Samson Øpstad Liv OstremSammendrag
Results are given for yield and clover content from field trials on two sites in Norway. Good DM-yields were obtained on well decayed peat still in the 4th harvest year. On coastal peat soil with a high degree of humification a big reduction in DM-yield was revealed due to nutrient deficiency.
Forfattere
Samson Øpstad Liv Ostrem Solrunn KolstadSammendrag
I artikkelen samanliknar ein økologisk engdyrking på næringsrik (Mæresmyra, Trøndelag) og næringsfattig (Fureneset, Sogn og Fjordane) torvjord.
Forfattere
Samson Øpstad Liv Ostrem Solrunn KolstadSammendrag
Artikkelen omtalar korleis ulik undergrunn gir opphav til jordart av ulik kvalitet, som ulike typar torvjord og mineraljord. Samanhengen mellom jordstruktur, rotutvikling, næringsforsyning og plantevekst vert drøfta.
Forfattere
Samson Øpstad Liv OstremSammendrag
Artikkelen omtalar nitrogenfiksering generelt og går inn på dei spesielle krava som gjeld for nitrogenfiksering på torvjord.