Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Tor Lunnan Anne Falk Øgaard Tore KrogstadSammendrag
Eit nytt opplegg for kalium (K) ved gjødslingsplanlegging i eng er presentert med bakgrunn i ein stor forsøksserie med kaliumgjødsling. Modellen er todelt med ein kortsiktig del basert på jordanalyse for K-AL og framskriving av denne, og ein langsiktig del basert på syreløyseleg kalium (K-HNO3). Målet med arbeidet er å få betre tilpassa K-gjødsling i eng med utgangspunkt i jordanalysar, slik at uheldige effektar av overdosering blir unngått samtidig med at ein ikkje gjødslar for svakt og får avlingsnedgang. Modellen er lagt inn i gjødslingsprogrammet PlantePlan.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Avling, fôrkvalitet og N-fiksering blir undersøkt i økologisk dyrka blandingseng av timotei, engsvingel og raudkløver ved Planteforsk-stasjonane Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Tal frå dei to første engåra over planteetablering, avling, fôrkvalitet og N-samling er presentert. Forsøka viser at raudkløver har eit stort potensial for avling og N-fiksering under norske vekstforhold.
Forfattere
Tor Lunnan Lars NesheimSammendrag
Målet med forsøka var å finne korleis ulik fordeling av nitrogen i eng verkar inn på avling, fôrkvalitet og nitrogenutnytting. Fire fordelingar av N-gjødsling om våren og etter første slått (40-60, 50-50, 60-40 og 70-30) vart prøvde ved to N-mengder (12 og 24 kg N/daa) på 16 stader i Norge. Fordeling av gjødsla gav generelt små utslag på totalavlinga, men ved den sterkaste gjødslinga gav 50-50 og 60-40-fordeling best resultat. Bortføring av N med avlinga viste dårleg utnytting av N-gjødsla ved den største mengda. Det blir konkludert med at gras er fleksibelt med omsyn på fordeling av gjødsla i eit to-slåttssystem, og at vårgjødslinga ikkje bør vera for svak for å sikre både høg avling i førsteslåtten og gje tilstrekkelege reservar for ein rask gjenvekst.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2001
Sammendrag
The effects of cutting, grazing and fertiliser level on the long-term botanical composition were examined in swards established in 1968 at Svanhovd (69027"N 3003"E). The grass swards were sown with a mixture of timothy, meadow fescue and smooth meadow-grass. The swards were either cut only, or cut in combination with grazing either with cattle or with sheep, and fertilised according to common practice in the region or with 150 % of this amount. The botanical composition changed during the experimental period with large fluctuations in the amount of smooth meadow-grass and a notable decrease of timothy and meadow fescue. Both harvesting regime and level of fertiliser had significant effects on the botanical composition. Smooth meadow-grass dominated especially in swards that were ungrazed or grazed by cattle. In sheep grazed swards, tufted hair-grass dominated completely after some time, especially at the lower fertiliser level. Native grasses invaded the ungrazed swards to some extent, but were mainly couch grass at the higher fertiliser level and common bent and couch grass at the lower fertiliser level.
Forfattere
T Årstad S Abrahamsen Ragnar Eltun Thor Johannes RognebySammendrag
Etter oppdrag fra Fylkesmannens landbruksavdelinger, ble det i 1998 til 2000 til sammen lagt ut 100 (34+33+33) storskalafelt med økologisk dyrket korn og det ble lagt vekt på at feltene skulle ha en demonstrasjonseffekt, vise dyrkingsteknikk og gi kunnskap om muligheter og begrensninger for økologisk korndyrking i de ulike delene av landet. I rapporten blir resultater fra enkeltfelt i 2000 og sammendrag av feltene fra 1998 til 2000 lagt frem fra forsøksseriene "arter, underkultur og ugrasharving" og "spredetidspunkt av husdyrgjødsel". Dessuten blir muligheter og begrensninger for økologisk dyrking av korn i ulike landsdeler, drøftet
Forfattere
Å Leirgulen A Sandvik Samson ØpstadSammendrag
Arbeidet med det vi har kalla "Prosjekt kystlam" kom i gong fordi sauebønder og rettleiarar ønskjer å finne svar på kvifor tilveksten hjå lam i ein del område på kysten av Sogn og Fjordane stagnerer utover sommaren, og at vektene på lamma såleis er mindre enn elles i fylket. Initiativet til prosjektet kjem frå lokale sau- og geitalslag og einskilde bønder.Forsøksringane i Ytre Fjordane, Ytre Sogn og Planteforsk Fureneset fagsenter prøver no å undersøkje kvifor ein har dårleg tilvekst på mykje av lamma på kysten. Konkret orienterer vi oss mot mangel på essensielle mineral, med hovudvekt på kobolt, molybden, selen og kopar
Forfattere
O Alne Samson Øpstad G LangsethSammendrag
Innefôringssesongen 2000-2001 går mot slutten. Det er tid for å evaluera. Korleis var grovfôrkvaliteten, grovfôropptaket, mjølkeytinga, proteinprosenten i mjølka? Gjekk alt etter planen, eller er det ting som burde vore gjort annleis? Med grunnlag i ein del materiale frå år 2000, underbygd av generell kunnskap, vil vi særleg fokusera på kva slåttetidspunktet har å seia for grovfôrkvaliteten.Slåttetidspunktet er den einskildfaktoren som i sterkast grad påverkar grovfôrkvaliteten
Sammendrag
Innsåing av gras- og kløverfrø med direktesåmaskin i eksisterande eng kan betre plantesetnaden og auke avlinga. I forsøk på Vestlandet er det funne gode resultat av direktesåing av fleirårig raigras og raudkløver. Best resultat vert det i ung eng. I gammal eng domert av villgrasartar og ugras, og med tjukk grassvor, vert ofte tilslaget av direktesåing dårleg.
Forfattere
Jørgen Todnem A BekkenSammendrag
Rapporten bygger på et fireårig bruksdyrkrysningsforsøk med spælsau. Forsøket ble utført ved Planteforsk Sæter fagsenter i årene 1994 - 1997.Formålet med prosjektet var å sammenligne produksjonen hos krysningslam, spæl mor og dala far, med produksjon hos spællam. Spællammene var delt i to grupper, spællam av elitesøyer og spællam av vanlige søyer.Vanlige spælsøyer ble også benyttet som mødre til krysningslammene.Ved fødsel var krysningslam signifikant tyngre enn spællam av vanlige søyer, og nesten signifikant (P