Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2002

Forfattere

Eva Narten Høberg Vibeke Lind Svein Eilertsen

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra et to årig beiteforsøk med ulike saueraser i gjengroende kulturlandskap på Helgelandskysten i Nordland. Et av målene med forsøkene var å sammenligne tilveksten hos lam av spæl, steigar og gammel norsk spæl ("villsau")ved beiting på gjengroende kulturmark. Hver sauerase ble satt ut på to ulike beiteområder, levendevekt ble registrert ved beitestart og flere ganger i løpet av beiteperioden og tilveksten på dyrene ble beregnet. I tillegg ble ddet foretatt botaniske registreringer ved beitestart og mot beiteslutt.Beitepresset ble vurdert fort løpende gjennom beiteperiodene og justert for å sikre dyrenes næringstilgang og samtidig oppnå ønsket effekt av beitingen på vegetasjonen.

Forfattere

Ragnar Eltun G. Guttormsen Erling Stubhaug Hugh Riley Lars Olav Brandsæter Richard Meadow Trond M. Henriksen A.K. Løes Anne Kjersti Bakken Åsmund Asdal Trygve S. Aamlid T.A. Breland Trond K. Haraldsen Tore Sveistrup J. Olsen A-C. Wallenhammar A. Nykanen

Sammendrag

Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med  økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.

Forfattere

Liv Ostrem Samson Øpstad

Sammendrag

Tre felt på næringsfattig torvjord viste ca 30% avlingsnedgang i femte engåret ved økologisk engdyrking. Forsøksfelt på meir næringsrike jordartar klarte i større grad å oppretthelda avlingsnivået og også halda høgre avlingsnivå. Planteanalysar viste lågt kalium- og nitrogeninnhald, og tilleggsgjødsling av kalium og nitrogen gav stor avlingsauke samanlikna med husdyrgjødsel åleine.

Forfattere

Synnøve Rivedal Samson Øpstad M. Røysum

Sammendrag

Bruk av lauvflis som strø i sauetalle gir om lag same gjødselverknad som bruk av kveitehalm, medan sagmo frå bartre har tendens til å gje dårlegare verknad. I blandingseng av kløver og gras er avlinga rundt 54 %  høgare enn i den reine grasenga. Dette er nokre av resultata så langt frå utprøvingsfelta med kompostert sauegjødsel i Aurland

Forfattere

Lars Nesheim Anne Kjersti Bakken

Sammendrag

Eit utval av belgvekstar testa i enkle dyrkingsforsøk for å undersøke om dei er godt eigna som grønfôrvekstar, spesielt med tanke på proteinproduksjon.

Forfattere

Lars Nesheim T.H. Garmo

Sammendrag

Gjennomgang av fagområde der forfattarane meiner det ligg store utfordringar for forskinga, rettleiingstenesta og mjølkeprodusentane.

Forfattere

Astrid Johansen Jørgen Todnem

Sammendrag

Different types and amounts of slurry was applied to grass leys at two norwegian locations with different levels of precipitation during the growth season to investigate whether the risk of reduced fermentation quality of the silage was affected. All silages were well preserved, however with slightly elevated amounts of ethanol. Neither amounts of slurry nor application method caused significant differences in silage quality. However, high amounts of high DM-slurry applied by broadcast spreading at the "dry" location tended to give increased amounts of anaerobic spores in fresh grass as well as butyric acid in the silage.

Forfattere

Astrid Johansen

Sammendrag

Mjølkeproduksjon på beite er ei krevjande driftsform. For å lykkast vert det kravd god planlegging på førehand og nøye oppfølging og styring undervegs i beitesesongen. Planteforsk har utarbeidd enkle hjelpemiddel til planlegging og styring av beitinga. Dei viktigaste elementa i desse hjelpemidla vert presenterte. Det gjeld i første rekke eit reknearkbasert dataprogram for berekning av arealbehovet gjennom beitesesongen og enkle styringsreglar basert på grashøgde før og etter avbeiting. I dataprogrammet, som er under utvikling byggjer ein planlegginga på venta dagleg beitetilvekst i ulike periodar av beitesesongen, ønska beiteopptak og utnyttingsgrad av beita, samt endringar i næringsverdi av beitegrøda i dei same periodane. Det vert tilrådd å nytte Planteforsk sin grashøgdemålar saman med eit særskilt noteringshefte ved måling av grashøgda. Desse produkta er i sal hjå Planteforsk Kvithamar og TINE Norske Meierier.

Forfattere

Astrid Johansen Mats Høglind

Sammendrag

Det vert gjort greie for kvitkløveren sine eigenskapar som beitevekst og opplegget for beitestudiar ved Mære landbruksskole og Øksnevad vidaregåande skule sommaren 2001. Ein ønskte med desse studiane å undersøkje opptaket av kvitkløver i høve til gras. Vidare vert det diskutert moglege årsaker til at dyra i somme situasjonar kan ha eit beitemønster som gjer at opptaket av kvitkløver vert lågare enn det internasjonale erfaringar tilseier.

Forfattere

Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. Synnes

Sammendrag

Både helsa og ytinga hjå drøvtyggjarane er avhengig av ei høg nok, men samtidig balansert forsyning av sporelementa kobolt (Co), kopar (Cu) og molybden (Mo). Tidlegare studiar har synt at forsyninga av kobolt frå vanleg grovfôr kan vere mangelfull langs kysten av Noreg, medan det ofte er knapt med Cu og i høve til Mo. Det er også funne at innhaldet er forskjellig i gras og kløver frå same enga. Ein ønskte difor å undersøkje om ein ved å dyrke andre vekstar kunne oppnå ei meir balansert forsyning av dei aktuelle sporelementa i grovfôrrasjonen. Resultat frå tre feltstudiar der  ein undersøkte innhaldet av sporelementa i vanleg grovfôr, ulike grønfôrvekstar og engugras er presentert. Fôrvikke og italiensk raigras såg ut til å kunne bøte på mangelfull Co-forsyning i noko mon. Italiensk raigras vil dessutan kunne auke eit lågt Cu:Mo-forhold i rasjonen. Studiane stadfesta også langt på veg eit høgare opptak av Mo i høve til Cu i belgvekstar samanlikna med gras. Likevel kan verken belgvekstar, andre grønfôrvekstar eller ugras kan rette opp ei svært mangelfull eller skeiv forsyning av desse sporstoffa.