Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Gunnlaug Røthe Tor LunnanSammendrag
Raudkløver og kvitkløver er sentrale vekstar for å få til ein vellukka grovforproduksjon i nord. Det er gjennomført forsøk med desse vekstane i prosjekta "Kunnskapsoppbygging innen økologisk landbruk i Troms og Finnmark" i regi av forsøksringane i nemde fylke og "Artar, næringsforsyning og varigheit av kløver i økologisk engdyrking i ulike landsdelar" i regi av Planteforsk. Jamtover har kløver fiksert 3-4 kg N/daa, men mengden kan vera vesentleg høgare i varme somrar i eng med mykje kløver. Energiverdien i raudkløvereng går mykje ned frå begynnande skyting til full skyting av timotei. Eng med kvitkløver viser høgt energiinnhald og lågt innhald av fiber, noko osm kan gje auka fôropptak og auka produksjon.
Sammendrag
White clover (Trifolium repens L.) is a perennial legume forming nitrogen fixing symbiosis with the soil living bacteria Rhizobium leguminosarum bv. trifolii. The species is the most important pasture legume in temperate zones, despite the fact that it grows poorly at low temperatures. The poor growth at low temperatures currently restricts utilization of the species as a natural nitrogen source in northern areas. Both nitrogen fixation and growth of white clover is limited in spring, probably due to low temperatures. This drawback is particularly pronounced under northern climatic conditions where temperatures are low during most of the growing season. Better understanding of the growth and nitrogen dynamics of white clover at low temperatures is vital for successful management of white clover/grass pastures and optimisation of biological nitrogen fixation, especially at northern latitudes. In a research project with field experiments conducted under different climatic conditions, we are studying winter survival, spring growth and nitrogen dynamics of white clover in relation to its physiological condition. We are especially focusing on below ground biomass and the functioning and longevity of roots and nodules. The physiological condition of the plants is manipulated by the use of different defoliation regimes during the growing season. The field experiments are situated at two locations (Apelsvoll at 61°N, and Tromsø, 690N). Preliminary results will be presented.
Forfattere
Bjørn Nielsen Marit Jørgensen Magne Mo Åshild T. Randby Per Herman Rønning Rasmus SkjervagenSammendrag
Innblanding av Norstar Kvitkløver i såfrøblanding for engdyrking i et tradisjonelt 2 slåttsystem ved Planteforsk Vågønes Forskingsstasjon har gjennom 4 engår vist en gjennomsnittlig avlingsreduksjon per vekstsesong på 23 % tørrstoff per daa, i forhold til graseng uten innslag av kløver. Et gjødslingsnivå på 19 og 7 kg N per dekar per år for henholdsvis graseng og kvitkløvereng, samt høsteregimene som ble brukt er faktorer som må anses for å ha hatt innflytelse på de resultater som er oppnådd. Avlingsreduksjonen i forhold til grasenga har vært større ved 1. slått enn ved 2. slått. Kvitkløveren har vært bedre representert i enga ved 2. slått enn ved 1. slått, og har etablert seg med en jevnere bestand i de siste engår. Gjennomsnittlig andel av kløver i enga har vært 13 og 23 % av tørrstoff ved henholdsvis 1. og 2. slått. Forventede effekter på kjemisk sammensetning ved kløverinnblanding er i større grad oppnådd ved 2. slått enn ved 1. slått. Dette skyldes sen vekststart om våren hos kløveren og lav konkurranseevne i forhold til de øvrige artene i bestanden frem mot 1. slått. Ensileringsforsøk har ikke påvist problemer med å oppnå godt gjæringsforløp og god surfôrkvalitet ved kløverinnblanding og ved ulike utviklingsstadier i enga. I fordøyelighetsforsøk gjennomført på sau har kløverinnblanding i surfôr gitt økt fordøyelighet av både tørrstoff, organisk stoff, fett, og NDF. Gjennom fôringsforsøk på melkeku er det ikke påvist signifikante effekter av kløverinnblanding verken på fôropptak, melkeytelse, melkekvalitet i form av kjemisk sammensetning og smak, eller på vektendring hos dyra.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Temperatur er en av de viktigste enkelfaktorene som påvirker vekst og utvikling hos kløver. De lave temperaturene i de nordlige områdene fører til lavere vekstrate og høyere rot - skudd forhold. Temperaturen påvirker også morfologien til plantene slik at lav temperatur fører til mindre og kortere blad og kortere, tykkere stoloner eller utløpere. Nitrogenfiksering hemmes også ved lav temperatur. Lang dag har imidlertid en motsatt effekt på veksten hos kløver og fører til større og lengre blad, lengre stoloner og høyere vekstrate. Effekten av daglengde på nitrogenfiksering er ikke helt klarlagt.
Forfattere
Ragnar EltunSammendrag
Økologiske dyrkingssystem for høgare og meir stabile kornavlingar" er eit 5-årleg strategisk instituttprogram frå Noregs forskingsråd. Programmet er leia av Planteforsk i samarbeid med NLH, NORSØK og Høgskolen i Hedmark. I tillegg deltek forskarar frå Danmark, Finland og Nederland. Kunnskap om moglegheiter for betre avlingsnivå og avlingsstabilitet i økologisk korndyrking utan å redusere på krava til langsiktig bærekraft, i område med begrensa tilgang på organiske gjødselemne, er svært viktig for den framtidige strukturen i økologisk landbruk her i landet. I dette programmet søker ein å løyse denne utfordringa gjennom ei omfattande agroøkologisk analyse i kombinasjon med faktorielle studiar av dei viktigaste flaskehalsane i økologisk korndyrking: dårleg jordstruktur, manglande nitrogenforsyning og fleirårige ugras.
Forfattere
Samson ØpstadSammendrag
I Bergens Museums Aarbok 1922-23 er det ei grundig utgreiing av Olaf Ingebrigtsen om "Hjortens utbredelse i Norge". Utbreiingsområdet til hjorten på Vestlandet har auka sterkt etter andre verdskrigen. Fellingsstatistikken gjev peikepinn på utviklinga. Frå fyrst på 90-talet var det sterk auke i hjortestamma og tal felte dyr. Stor hjortestamme medfører stort skadepress på innmarksareal og skog, som gjer at ein står overfor utfordringar i forvaltinga av hjort.
Forfattere
M. AA. Halse T. Garmo Samson ØpstadSammendrag
Innhaldet av berekna nettoenergi i lauv (tørka blad) av alm og rogn tilsvarar energiverdien i godt høy og surfôr av middels kvalitet (0,85 FEm pr kg. tørrstoff). Nettoenergiverdien i lauvfôr (lauv og opphakka greiner) låg betydeleg lågare (0,40-0,45 FEm pr kg. tørrstoff), men lauvfôr av alm kom i ei mellomstiling (0,60 FEm pr kg tørstoff). Proteinverdien i lauv og lauvfôr varierer mykje, alt etter lauvslag og innslag av treflis i lauvfôret. Lauv, og delvis lauvfôr, har eit relativt høgt innhald av kalsium, magnesium, sink og kobolt, og kan vera gode kjelder for desse minerala.
Sammendrag
Bruk av lauvflis som strø i sauetalle gir om lag same gjødselverknad som bruk av kveitehalm, medan sagmo av bartre har tendens til å gje dårlegare verknad. I blandingseng av kløver og gras er avlinga rundt 54% større enn i den reine grasenga i første engåret i eit økologisk dyrkingsopplegg. Det vart registrert lågt proteininnhald i avlinga i første slått både i rein graseng og i blandingseng gras/kløver. Dette vitnar om at nitrogenforsyninga til plantene er knapp. I andre slått, då det er vesentleg meir kløver i blandingsenga, er proteininnhaldet i avlinga høgare og PBV positiv. Eit godt innslag av kløver i enga er avgjerande både for avlingsnivå og proteininnhald i avlinga.
Sammendrag
Hjortebeiting fører til avlingstap for bonden og redusere kvaliteten på enga. Tapet kan bli særleg stort i attlegg og ung eng. Det er skilnad på kva grasartar hjorten likar best og kor hardt beitepresset er. Der hjorten har beita hardast har han teke nesten halvparten av avlinga.
Sammendrag
Utilstrekkeleg tilføring av kobolt, kopar og sink gjennom grovfôr til sau og lam frå innmarka kan sikrast ved bruk av mineralblanding om vinteren og i beiteperioden på innmark. Gjødsling med kobolt på eng er vanskeleg dersom pH er høg. Kobolt, kopar og sink vert mindre tilgjengeleg for plantene i jord med høg pH.