Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Sammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Sammendrag
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
Drift av myrjord krev skånsam behandling av jorda. Køyring på våt og kald jord vil alltid vere skadeleg. På beresvak jord er vi avhengig av at planterøtene dannar den armeringa som er naudsynt for at traktor med reiskap skal flyte. Jordpakking er skadeleg for plantesetnaden, jordfysiske forhold og verkar negativt på avlingsmengd. Ein bør følgjeleg satse på mest mogeleg varig eng, og i regelen nøye seg med to slåttar. På myrjord må ein tenkje på at aksellasta skal vere minst mogeleg og at hjulutrustninga skal vere god. Tilfredstillande drenering er naudsynt for å kunne drive myrareala rasjonelt.
Forfattere
Even Bjørnstad Geir Fisknes Björn Kämpe Lars NesheimSammendrag
Kronikk om utfordringane som ligg i å auke bruken av bioenergi i Trøndelag. Kort omtale av Kyoto-avtalen, bruk av fornybar energi og kva potensiale som ligg i bioenergi. Også presentasjon av samarbeid mellom Nord-Trøndelagsforskning, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Planteforsk Kvithamar for å utvikle Mære landbruksskole til ein arene for satsing på bioenergi.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Driftsintensitet i form av høstestress har ulike effekter på planter. Innlagring av opplagsnæring og nitrogenfiksering blir negativt påvirket av intensiv høsting. Bladveksten prioriteres av planten på bekostning av rotvekst. Kvitkløver trives best dersom konkurransen fra høytvoksende gras begrenses ved en relativt hyppig høsting, men kan bli negativt påvirket ved for sterk høsting. Rødkløver er generelt betraktet som lite tolerant overfor intensiv høsting, men effekten av høstestress på levealder og fysiologi er ikke undersøkt i detalj.
Sammendrag
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.
Forfattere
Magnus A. Halling Annette A. Longland Sirwan Martens Lars Nesheim Padraig O\"KielySammendrag
Yields of dry matter (DM) and water soluble carbohydrates (WSC) were determined in two varieties (AberDart and Fennema) of perennial ryegrass (Lolium perenne L.) grown in small-plot field experiments at a total of nine sites in Norway, Sweden, Germany, UK and Ireland. AberDart, which had been bred to accumulate high levels of WSC and Fennema, which was a standard variety which accumulates normal levels of WSC, were investigated in a three- or four-cut silage system in the first year of ley. Trials were established in 2000 or 2001. Compared to Fennema, AberDart had significantly lower total DM yields at five sites and a significantly greater DM yield at one site. A strong interaction (p