Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Igor Koloniuk Jana Fránová Jaroslava Pribylová Tatiana Sarkisova Josef Špak Jiunn Luh Tan Rostislav Zemek Radek Cmejla Martina Rejlová Lucie Valentová Jiri Sedlák Jan Holub Jan Skalik Dag-Ragnar Blystad Bijaya Sapkota Zhibo HamborgSammendrag
Raspberry plants, valued for their fruits, are vulnerable to a range of viruses that adversely affect their yield and quality. Utilizing high-throughput sequencing (HTS), we identified a novel virus, tentatively named raspberry enamovirus 1 (RaEV1), in three distinct raspberry plants. This study provides a comprehensive characterization of RaEV1, focusing on its genomic structure, phylogeny, and possible transmission routes. Analysis of nearly complete genomes from 14 RaEV1 isolates highlighted regions of variance, particularly marked by indel events. The evidence from phylogenetic and sequence analyses supports the classification of RaEV1 as a distinct species within the Enamovirus genus. Among the 289 plant and 168 invertebrate samples analyzed, RaEV1 was detected in 10.4% and 0.4%, respectively. Most detections occurred in plants that were also infected with other common raspberry viruses. The virus was present in both commercial and wild raspberries, indicating the potential of wild plants to act as viral reservoirs. Experiments involving aphids as potential vectors demonstrated their ability to acquire RaEV1 but not to successfully transmit it to plants.
Forfattere
Simeon Rossmann Juliana Perminow May Bente Brurberg Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og senere blir det en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. Det ble i 2022 mottatt 345 potetprøver for testing. Bakterien som forårsaker mørk ringråte ble ikke påvist i noen av prøvene. Bakterien som forårsaker lys ringråte ble påvist i to prøver fra to ulike dyrkere. Resultatene fra 2022 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control Resultatene fra 2022 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded
Forfattere
Simeon Rossmann Juliana Perminow Brita Toppe May Bente Brurberg Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Xylella fastidiosa er en planteskadegjører som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, bl.a. prunus og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter. Denne alvorlige planteskadegjøreren er aldri funnet i Norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, bl.a. er det et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Det er hvert år betydelig import av vertsplanter fra land hvor sykdommen er blitt påvist. I sesong 2022 mottok NIBIO 198 prøver av minst 33 forskjellige vertsplanter. Det ble ikke påvist smitte av Xylella fastidiosa i noen av prøvene.
Forfattere
Sunniva Løwø Simeon Rossmann Marte Persdatter Tangvik Monica Skogen Solveig Haukeland Ulrike Naumann May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hang Su Andre van Eerde Espen Rimstad Ralph Bock Norica Branza-Nichita Igor A. Yakovlev Jihong Liu ClarkeSammendrag
Plants provide not only food and feed, but also herbal medicines and various raw materials for industry. Moreover, plants can be green factories producing high value bioproducts such as biopharmaceuticals and vaccines. Advantages of plant-based production platforms include easy scale-up, cost effectiveness, and high safety as plants are not hosts for human and animal pathogens. Plant cells perform many post-translational modifications that are present in humans and animals and can be essential for biological activity of produced recombinant proteins. Stimulated by progress in plant transformation technologies, substantial efforts have been made in both the public and the private sectors to develop plant-based vaccine production platforms. Recent promising examples include plant-made vaccines against COVID-19 and Ebola. The COVIFENZ® COVID-19 vaccine produced in Nicotiana benthamiana has been approved in Canada, and several plant-made influenza vaccines have undergone clinical trials. In this review, we discuss the status of vaccine production in plants and the state of the art in downstream processing according to good manufacturing practice (GMP). We discuss different production approaches, including stable transgenic plants and transient expression technologies, and review selected applications in the area of human and veterinary vaccines. We also highlight specific challenges associated with viral vaccine production for different target organisms, including lower vertebrates (e.g., farmed fish), and discuss future perspectives for the field.
Forfattere
Jana Fránová Jaroslava Pribylová Rostislav Zemek Jiunn Luh Tan Zhibo Hamborg Dag-Ragnar Blystad Ondrej Lenz Igor KoloniukSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jana Fránová Jaroslava Pribylová Rostislav Zemek Jiunn Luh Tan Zhibo Hamborg Dag-Ragnar Blystad Ondrej Lenz Igor KoloniukSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tomat er følsom for mange virus og viroider, men det har likevel ikke vært vanlig å finne virus og viroider i norske tomatveksthus de siste ti-årene. Det har nå dukket opp et nytt virus i tomat i Europa som vekker stor bekymring. Det er tomatbrunflekkvirus (tomato brown rugose fruit virus, ToBRFV). Mattilsynet gjennomførte derfor i 2021 og 2022 et kartleggingsprogram for ToBRFV i samarbeid med NIBIO. I 2021, ble det samlet inn 394 prøver (som representerte 3940 individuelle planter) fra i alt 17 gartnerier, hovedsakelig fra Rogaland. Det ble i 2022 samlet inn 150 prøver (som representerte 3000 individuelle planter) fra i alt 7 småplante tomatgartnerier. Det ble ikke påvist ToBRFV i noen av prøvene. Det ble imidlertid funnet ToBRFV i en prøve som ble sendt inn til Planteklinikken fra et mindre gartneri i Vestfold på forsommeren 2021.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Potetcystenematode (PCN) er en karanteneskadegjører som utgjør en stor risiko for norsk potetproduksjon, både fordi den vil gjøre stor skade og være svært vanskelig å bekjempe ved etablering. For å beskytte norsk potetproduksjon og unngå spredning til nye arealer forvaltes derfor PCN av et strengt regelverk.