Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Generelt om atferden til vokterhunder
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Leserinnlegg til en reportasje i lokalavisene angående vokterhunder som potensielle sauedrepere, der jeg på et faglig grunnlag argumenterer for hvilke egenskaper som ligger og ikke ligger til denne type hunder.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Med dagens rovviltforvaltning og et mål om og ha levedyktige betander av rovvilt samtidlig som det skal kunne drives utmarksbasert beitenæring, vil det i framtida være et økende behov for å sette i verk effektive forebyggende tiltak mot rovviltskader på bufe og tamrein. Det er behov for en egen nasjonal institusjon som kan samle den erfaring som er gjort i inn- og utland, delta i videreutvikling av tilktak, informere brukere og forvaltningen om ulike tiltak, samt igangsette, følge opp og evaluere tiltakene. Et norsk "viltskadesenter" kan være løsningen. Dette senteret bør også kunne håndtere andre typer skader i landbruket forårsaket av vilt, f.eks. beiteskader av gås på dyrka mark og beiteskader på skog forårsaket av elg.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste åtte år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder på inngjerdet beite; 2. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson; 3. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting og 4. Vokterhunder alene med sau i utmarka. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, kan kun bruksmåte 1 og 2 anbefales under norske forhold. Bruksmåte 1 anbefales i områder med svært høge rovdyrtap - der alternativene er enten å legge om eller å legge ned. Bruksmåte 2 kan benyttes i utmarksbeiter hvor rovdyrskadene ennå ikke overstiger 10-15 %. Bruk av vokterhund er ikke noe enkelt tiltak. Mye kan gå galt underveis, både mht. atferd, sosialisering, sjukdom med mer. Pyreneerhunden anbefales som en god nybegynner-rase, bl.a. fordi denne rasen har vist minst aggressivitet overfor mennesker, hunder og bufe. Ingen av vokterhundmetodene er kostnadseffektive i seg selv. Men det finnes gode etiske, dyrevelferdsmessige og driftsmessige argumenter for å benytte vokterhund som forebyggende tiltak. For å motivere næringa ytterligere til å benytte vokterhund, bør vokterhunder brukt etter ovenfor nevnte anbefalinger få offentlig støtte.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste 8 år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting; 2. Vokterhunder på inngjerdet beite; 3. Vokterhunder alene med sau i utmarka og 4. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, anbefales kun metode 2 og 4under norske forhold.
Redaktører
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2004
Sammendrag
Feeding ecology of piscivorous brown trout was studied in the Pasvik watercourse, Norway and Russia. The watercourse is heavily regulated for hydroelectric purposes, and 5000 brown trout >25 cm are stocked annually to compensate the negative impacts of the impoundments. Stocked and wild trout had almost identical diets consisting mainly of vendace Coregonus albula and partly of whitefish Coregonus lavaretus. Vendace is a recent invader to the watercourse and totally dominated the brown trout diet in the upstream part, where vendace has become the dominant species in the pelagic habitat. In the downstream part where vendace were less prevalent, whitefish contributed to a larger component of the trout diet. No correlation between predator (brown trout) and prey (vendace) length was found in the upstream part, and only a weak positive correlation was found in the downstream part. The length of whitefish eaten by brown trout, in contrast, showed a positive correlation with predator length in both the upstream and downstream part. The prey selection of brown trout was, to a large extent, explained by the differences in density and size-structure of coregonids in the two sampling areas.
Sammendrag
Forslag til fôrplaner ved fôring av økologisk sau med 100 % økologisk fôrandel