Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The report presents the results of the simulation of the water and nitrogen balance for individual farmer fields in the Skuterud catchment and is part of the presentation of the Agricultural Environmental Monitoring Programme (JOVÅ;). The SOIL/SOILN_NO model was used as a tool to evaluate the effects of different agricultural practices on nitrogen runoff. Catch crops seem to the most effective management practice in reducing nitrogen losses from the catchment with an average yearly effect of 20 %. The overall effect of reduced fertiliser application on the reduction in nitrogen losses is rather small with an average yearly effect of almost 5 %. The efficiency of the reduction in nitrogen application varies from 34 % in 1994 to 8 % in 1995. The effect of irrigation is most pronounced during the dry years, in this case the 94 - 95 season because nitrogen fertiliser is better utilised due to improved moisture availability and an increase in crop production
Forfattere
Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Bjørn Kløve P. Stålnacke Stine Vandsemb (permisjon) Lillian ØygardenSammendrag
Erosjon og næringsstofftap overvåkes i en rekke mindre nedbørfelter som representerer ulik jordbruksdrift, klima og jordsmonn i Norge. Overvåkingsprogammet ble satt i gang 1992, men en del av nedbørfeltene har målinger fra midten av 80-tallet. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, 1. mai 1999 30. april 2000. Året 1999/2000 var preget av generelt høye nitrogentap i Grimestadbekken, Vasshaglona og Hotrankanalen (10-12 kg N/dekar), mens det for de øvrige feltene var mindre enn 5 kg N/dekar. I kornfeltene på Østlandet var nitrogentapet 2-5 kg/dekar, som er på nivå med middeltapene for hele måleperioden. I nedbørfelt med overveiende grasdyrking varierte nitrogentapene fra 1-5 kg/dekar, størst i nedbørfelt med størst husdyrtetthet. Svært store fosfortap ble registrert i Grimestadbekken (1220 g/dekar) og Vasshaglona (720 g/dekar) i 1999/00. I Hotrankanalen var fosfortapet 430 g/dekar. I kornfeltene i Akershus varierte fosfortapet 120-340 g/dekar, mens det på Hedmarken var 40 g/dekar. I nedbørfelter med overveiende grasdyrking ble det registret fosfortap på 30-500 g/dekar i 1999/00. Nedbørfeltet med myrjord ga de største tapene. I 1999/00 er det også målt svært høye jordtap i Grimestadbekken (730 kg/dekar) og Vasshaglona (140 kg/dekar). I Skuterud-, Mørdrebekken og Hotrankanalen var jordtapet ca 260 kg/dekar, mens det i Naurstadbekken og Vasshaglona lå jordtapene på ca 130 kg/dekar. Jordtapene fra Rømua var meget lave (60 kg/dekar) i 1999/00, sammenlignet med andre felt i tilsvarende områder. Kolstad-, Time- og Volbubekken hadde jordtap på ca 10 kg/dekar. Vannkvaliteten i jordbrukspåvirkede innsjøer er klassifisert i intervallet mindre god til meget dårlig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1999
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn KløveSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Five tracer experiments have been performed in a coarse-textured soil near the new main airport at Gardermoen, Norway. In two lysimeter walls, 30 and 40 measuring points form the basis for spatial moment calculations. Although experiments were performed under different meteorological conditions (autumn and snowmelt) and at two different sites, the ratios of centres of vertical mass over cumulative infiltration were of the same order of magnitude, indicating a gravity-dominated flow. Two-dimensional transport simulations with SUTRA (Voss, 1984), with a priori estimated input parameters and random fields of soil hydraulic properties revealed a relatively good agreement with the experimental results. Three possible sources of heterogeneity affecting the vertical displacement of solute during snowmelt were identified: variability of soil physical properties, soil surface elevations and variability of ground frost during the melting period. To obtain accurate predictions, soil heterogeneity was the most important factor to characterize for the coarse-textured soil under consideration.