Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Glyfosat er det mest brukte ugrasmiddelet i Norge. I 2003 ble det omsatt over 200 tonn glyfosat her til lands og bruken er økende. Glyfosat brukes hovedsakelig mot løvtrær i skogbruket og mot kveke i kornåkeren etter innhøsting. Tradisjonelt har glyfosat blitt regnet som lite miljøskadelig sammenlignet med andre sprøytemidler, fordi det brytes raskt ned og fordi det binder seg hardt til jordpartiklene. En har hatt den oppfatning at glyfosat ikke havner i vassdragene. I takt med utviklingen av bedre analysemetoder, har glyfosat de senere årene blitt påvist i grunnvannet i flere europeiske land (Tyskland, Wales, Spania, Hellas og Danmark). Danmark henter 99% av drikkevannet sitt fra grunnvann og har nå innført forbud mot sprøyting med glyfosat på leirjord i soner nær vassdrag og risikoutsatte områder. I Norge bruker vi nesten bare overflatevann som drikkevann. Statens næringsmiddeltilsyn initierte i 1997 en undersøkelse av overflatevann som benyttes til drikkevann i Norge. Lave konsentrasjoner av glyfosat og AMPA ble da påvist i 6 drikkevannskilder (Fonahn 2002). Glyfosat er altså mer mobilt enn man hittil har trodd. I prosjektet "Plantevernmidler i miljøet - Strategisk instituttprogram for redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler" har vi undersøkt hvordan klimaet påvirker nedbrytning og transport av glyfosat her til lands. Feltforsøk med glyfosat har blitt utført på to felt: Grue i Hedmark og Målselv i Troms. Resultatene fra disse feltforsøkene hjelper oss å avdekke hvilke mekanismer som styrer skjebnen til glyfosat i norsk jord.

2004

Sammendrag

Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Eidsvoll kommune. Enkelte av resipientene i området er meget belastet. Blant annet fører høye fosforutslipp til en økende algeoppblomstring. Spredt avløp representerer sannsynligvis en betydelig del av denne tilførselen. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene som grunnlag for å utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. I dette arbeidet har man benyttet GIS i avløp, som er en nedbørsfeltorientert avløpsmodell. Data til modellen er hentet fra kommunens anleggsdatabase, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 2187 avløpsanlegg. Utslippsmenger og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er beregnet til ca 3.9 tonn fosfor, 25.8 tonn nitrogen og 47.8 tonn organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79% av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Den registrerbaserte metoden gir noe usikkerhet i beregningsgrunnlaget. Vi antar likevel at beregningene langt på vei gir et godt bilde av forurensnings-tilførslene i de enkelte delnedbørfelt. Ny utslippsberegning for de enkelte anlegg bør foretas når databasen er supplert med data fra feltkartlegging som kommunen nå er i gang med. Resultatene er lagret i GIS-database. Databasen danner grunnlag for kommunens videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter. Den kan også kobles mot andre databaser i kommunen og danne grunnlag for innrapportering til sentrale myndigheter.

Sammendrag

Hovedvassdragene i Ullensaker kommune har til dels dårlig vannkvalitet. På bakgrunn av dette, har kommunen tatt initiativ til å lage en tiltaksanalyse for vassdragene. Jordforsk har fått i oppdrag å gi innspill til denne tiltaksanalysen. Denne rapporten omfatter innspillene til tiltaksanalysen for landbruk. Programmet GIS avrenning er brukt for å beregne erosjonsrisiko ved ulike driftsformer for å kunne planlegge tiltak i hovedvassdragene i kommunen. Dette er på bakgrunn av at erosjon anses som en betydelig kilde for fosfortap fra landbruket. Metodikken er basert på erosjonsrisikoklassifisering og opplysninger om driftsformer ved bruk av offentlige stønadsordninger og registre. Flateerosjon ved dagens drift ble beregnet til ca 48 % av verdiene dersom alt arealet var høstpløyd (maksimal erosjon). I forhold til dagens flateerosjon, vil effekt av tiltak om alt areal i erosjonsrisikoklasse 2, 3 og 4 legges i stubb være ca. 61 %. Tilsvarende tall om klasse 3 og 4 legges i stubb er 51 %. Fosfortilførselen fra landbruksområdene i kommunen er estimert til ca. 11-23 tonn pr. år (forutsettes at forholdet fosfor/partikler er 1-2 ). Det er grunn til å anta at estimatet ligger i nedre del av intervallet. Det anbefales å starte med tiltak i nedbørfeltet til Rømua hvor det bør lages en tiltaksplan som inneholder en kartlegging av aktuell drift i området og lokalisering av aktuelle tiltak som vegetasjonssoner/grasdekte vannveger, fangdammer og hydrotekniske tiltak. Det bør vurderes om tiltak i selve bekkeleiet bør utredes. Totalt for kommunen er det estimert en reduksjon på ca. 40-50 % for fosfor ved å etablere tiltak som blant annet vegetasjonssoner og fangdammer. Ved gjennomføring av både redusert jordarbeiding og vegetasjonssoner/fangdammer, er det estimert en reduksjon på ca. 70 %. Etter gjennomføring av nevnte tiltak blir fosfortilførselen ca. 3-7 tonn pr år fra landbruksområdene. Evt. tiltak i bekkeleiet kommer i tillegg.

Sammendrag

More than 50% of the groundwater recharge in Norway takes place during snowmelt. Given the possible threat to groundwater quality caused by potentially rapid transport through the unsaturated zone, it is important to understand the infiltration processes that take place during snowmelt, and the factors that control the temporal and spatial variability of such processes. Here, we report on the results of an experimental study of infiltration during the snowmelt period of 2001. The study was carried out at a well-characterised field plot, close to Oslo Airport. In order to examine the spatial and temporal variability of snowmelt infiltration, a series of electrical resistivity surveys were carried out using electrodes installed below the ground surface and in shallow boreholes. The results from this time-lapse survey reveal significant changes over time, and suggest that localised infiltration takes place. The patterns of inferred increases in saturation are consistent with observed reductions in snow cover and appear to be principally controlled by variations in microtopography. Resistivity changes observed at depth, using the borehole-based electrodes, show rapid percolation through the unsaturated profile. Such behaviour is consistent with observed rapid changes in local groundwater levels. The results confirm the potential threat to groundwater quality during snowmelt and illustrate the spatial scale of processes that require adequate attention in groundwater management in vulnerable areas.