Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Den flåttbårne sjukdommen sjodogg forårsaket av bakterien Anaplasma phagocytophilum som er overført av flått (Ixodes ricinus) (Øverås 1972, Stuen 2003) er en av de største utfordringene for velferden hos sau i beiteperioden. Sjodogg gir høy feber og redusert immunitet. Det finnes få effektive forebyggende tiltak mot sjodogg. Lam får råmelk med immunglobuliner fra mor etter fødsel og denne passive immuniteten som overføres kan til en viss grad hjelpe lammet å handtere infeksjoner generelt, inntil lammet selv kan utvikle immunitet. Smitteforsøk har vist at svært unge lam er resistente mot sjodogg, men at det ikke skyldes antistoffene alene (Stuen et al. 1992). Formålet med dette arbeidet var å teste effekten av å eksponere lam for naturlig sjodogg-infeksjon i løpet av første leveuke på tilvekst og forekomst av sjukdom i feltforsøk.
Sammendrag
Tidlig beiteslipp av lam på flåttinfiserte beiter slik at lammene utsettes for smitte når de er unge (1-2 uker gamle) har en positiv effekt på tilvekst og kan anbefales som tiltak for å redusere tap i form av tilvekst på grunn av A. phagocytophilum infeksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The main goal of this study was to develop an alternative bedding material for cattle and sheep based on locally produced woodchips from birch trees and Sphagnum peat in Northern Norway. Four litter mixtures; 2.5 and 5.0 cm woodchips, with and without 20 % peat of total volume were studied in A) Four pens sized 20.4 m2 with two cattle each, ie one pen per treatment; B) Eight pens sized 21.2 m2 with seven ewes each, ie two pens per treatment, and two similar sheep pens with deep straw (barley) as controls. The number of lying animals was counted in 10 minutes’ intervals from 6 pm to 6 am for two consecutive days and the mean number of animals lying simultaneously per pen and hour, was calculated. The cleanliness of the animals was assessed within three separate body sections (legs, side, rear) using a scale from 0-2 points for each body part (0 p=clean, 6 p=dirty). The proportion of animals lying simultaneously per pen and hour and individual cleanliness scores were analysed by GLM. No differences in lying behaviour and cleanliness between the four woodchips mixtures were found, neither for sheep nor cattle. However, straw bedding resulted in the least dirty ewes (P
Sammendrag
Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen ikke hadde signifikant effekt på liggeatferd, men søyer oppstallet på flistalle var signifikant mer møkkete enn søyer på halmtalle. Det ble ikke oppnådd særlig varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle og mer varmgang. Dyrevelferden hos sau på flisbasert talle ble vurdert som tilfredsstillende, mens dyrevelferden hos sau på halmtalle var god. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til sau er gitt. Summary:
Sammendrag
Talleløsninger gjør det mulig å bygge enklere og billigere driftsbygninger til husdyr. Halm er det vanligste tallematerialet i dag, men kan være vanskelig tilgjengelig og kostbart i Nord-Norge. Målet med dette prosjektet var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert, grov flis til storfé å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov flis til storfé og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd. Forsøkene viste at det er utfordrende og arbeidskrevende å få til en velfungerende flisbasert talle til storfé. Flisstørrelse og innblanding av torv i flistallen hadde ikke signifikant effekt på verken liggeatferd eller reinhetsgrad hos kjøttfé. Det ble imidlertid ikke oppnådd varmgang i tallen, og tallen ble derfor forholdsvis kald og våt. På tråkkbelastede arealer, som ved fôrhekken, ble tallekvaliteten etter hvert så dårlig at den gikk på bekostning av god dyrevelferd. Flere av problemene som oppstod hadde med forsøksbetingelsene å gjøre. Med høyere tørrstoffinnhold i råflis og fôr, separat eteareal og god drenering, mener vi at vi kunne oppnådd en tørrere talle, mer optimale miljøforhold for mikrobene og bedre dyrevelferd. Feltforsøket i melkekubesetninger viste at det generelt er mulig å oppnå god produksjon og dyrevelferd også hos melkekyr på flisbasert talle. Dette forutsetter imidlertid at det investeres mye tid og flis til drifting av tallen. Økonomiske beregninger viser at treflis er billigere en halm, men at produksjon av flis og driften av tallen innebærer et betydelig merarbeid for bonden. Anbefalinger for etablering og drifting av flistalle til storfé er gitt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag