Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

P. ramorum, en potensiell karanteneskadegjører, ble påvist for første gang i Norge i 2002, på rododendron. Siden den gang er patogenet påvist hvert år, mest på rododendron, men også på andre planter i planteskoler og hagesentre. Sjukdommen er også funnet i grøntanlegg og hager, bl.a. på eik og blåbær, hovedsakelig på Sør-Vestlandet.

Sammendrag

Pseudosoppen P. ramorum er mest kjent i Norge for å forårsake ramorum- greinvisnig hos rododendron og andre prydbusker.  Høsten 2009 ble patogenet for første gang også påvist på blåbær i Norge. Blåbærbuskene vokste under infisert rododendron

Sammendrag

I 2005 ble Phytophthora ramorum funnet på rododendron i parken på Gamlehaugen. I et felt med gamle, 2-3 meter høye planter med tykke stammer og greiner syntes sykdommen å ha forårsaket mest skade. Funnet ga oss anledning til å undersøke mærmere hvordan smitte av P. ramorum overlever i jord.

Sammendrag

Den varmekjære pseudosoppen  P. aphanidermatum forårsaker i Norge bare problemer i veksthus. Selv om patogenet ikke representerer noe problem på friland, vet vi at det kan overleve og formere seg i norsk klima. Under visse omstendigheter kan P.aphanidermatum angripe bjørk, og sannsynligvis andre planter i norsk vegetasjon.  

Sammendrag

I perioden 2006-2009 er det i norske gartnerier gjenomfort registrering av soppsjukdommar i begonia (Begonia x hiemális og Begonia x cheimántha). Både kjente og nye patogen er påvist. Spesielt store utfall er registrert ved åtak av to nye arter: Fusarium foetans og Phytophthora taxon niederhauserii

Sammendrag

Phytophthora cactorum, den sopp-lignende skadegjøreren som forårsaker kronråte i jordbær, kan overleve i mange år i jorda og det er ingen god måte å bli kvitt skadegjøreren på når den har kommet inn i et felt eller en planteskole. Smittede planter trenger ikke umiddelbart å vise symptomer, noe som gjør skadegjøreren enda mer vanskelig å hanskes med. Selv om det er variasjon i mottakelighet, er så godt som alle jordbærsorter i kommersiell bruk, mottakelige. Vi vet imidlertid at resistente varianter finnes innenfor jordbæras nære slektninger, foreldreartene Fragaria virginiana og Fragaria chiloensis. Det er mye uklarhet omkring hva som ligger bak forskjeller i kronråteresistens, og siden en slik forståelse er viktig for håndteringen i en foredlingssammenheng, ønsker vi å undersøke dette. Jordbæra (Fragaria x ananassa) og dens nevnte foreldrearter er imidlertid oktoploide - de har 8 sett kromosomer - noe som gjør dem vanskelig å bruke i genetiske studier. Vi, og mange andre forskergrupper, har derfor valgt å fokusere på en enklere modellplante for å finne basiskunnskap som vi i ettertid håper å kunne overføre til de dyrkede jordbæra.

Sammendrag

Artikkelen forteller om Colletotrichum acutatum i norsk jordbærproduksjon, om vertplanter for soppen, om genetiske analyser av soppisolater fra ulike vertplanter og smitteforsøk i jordbær og kirsebær.