Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2024

Til dokument

Sammendrag

Large-scale replacements of native birch with spruce have been carried out in Western Norway for economic reasons. This tree species shift potentially affects biotic components such as the eucaryome, consisting of microscopic animals (Metazoa), protists and fungi, which are key players in the functioning of forest ecosystem. The impact on the belowground eukaryome and its interactions with vegetation and soil properties is not well assessed. We examined the impact of replacing native birch with Norway spruce plantations on the eukaryome of the boreal forest floor in Western Norway using 18S rDNA metabarcoding. The tree species shift from birch to spruce had significant impacts on the eukaryome at both taxonomic (Metazoa) and functional categories (phagotrophs, phototrophs, parasites and osmotrophs). The distinct differences in eukaryome communities were related to changes in understorey vegetation biomass and soil chemistry following the tree species shift. This had a negative effect on eukaryome richness, particularly affecting phagotrophs and parasites, while the opposite was observed for osmotroph richness. Our results indicated that the spruce plantations altered the eukaryome communities and their food-web patterns compared to what was found in the native birch forest soil. This information should be taken into consideration in forest management planning.

Sammendrag

Erfaring har vist det er krevende å etablere blomsterengarter fra frø både i eksisterende grasmark og ved såing på bar jord. Dette er utfordringer som må løses for en mer målrettet restaurering eller rehabilitering av natur. Tidligere prosjekter har pekt på egenskaper hos planteartene, kvaliteten på frøet, og metoder for etablering som viktige faktorer. I dette prosjektet undersøkte vi 1) om frøplanteegenskaper kan forklare ulike blomsterengarter sine evner til å etablere seg i felt og 2) om bruk av eBeetle frøhøstemaskin til sams høsting av lokalt frø i donorenger kan være et alternativ til frøblandinger basert på håndhøsta og oppformerte frø av enkeltarter. Vi dokumenterte stor variasjon i frøplanteegenskaper for i alt 41 blomsterengarter. Selv om disse egenskapene gav en god prediksjon av plantevekst, men klarte ikke å predikere responser på konkurranse i like stor grad. Vi fant likevel at egenskaper for effektiv ressursinnhenting forklarer etablering for noen av artene. Det er altså noen mekanismer eller faktorer i selve konkurransesituasjonen som ikke er tilstrekkelig undersøkt. Feltetablering av frø samlet med eBeetle ble sammenlignet med håndhøstet frø fra de samme donorengene ved såing i bar jord i tre mottakerenger i Grimstad, Kongsberg og Asker. For utvalgte semi-naturlige arter som ofte er av høy prioritet i restaurering, ga frøblandinger basert på håndhøsta frø vesentlig bedre tilslag enn frø høsta med eBeetle. Frøhøstemaskinen klarte ikke høste en tilstrekkelig mengde av disse utvalgte artene og frøene ble tynnet ut med store mengder frø av vanlige arter og uønska arter som rotugras og grove, kraftigvoksende grasarter. Det var betydelige forskjeller i resultater mellom mottakerengene og arter. eBeetle egner seg for høsting av vanlige arter i enger uten rotugras eller andre problemarter, men må suppleres eller erstattes av tradisjonelt oppformerte naturfrøblandinger for etablering av et større mangfold arter fra semi-naturlige enger.

Til dokument

Sammendrag

Takflater i byene skal helst være flerfunksjonelle der det skal produsere energi, håndtere overvann, bidra til biologisk mangfold, bidra til å kjøle ned byen i varme perioder osv. Slik flerbruk av takflater kan gi en del målkonflikter, men også noen synergier. I et prosjekt for Oslobygg ble målkonflikter ved bruk av solcellepaneler på grønne tak undersøkt. Prosjektet ble gjennomført med befaringer av kombinasjonstak med målinger og prøvetaking på tak, målrettede intervjuer og en workshop med næringsaktører og byggeiere. Til sammen 10 kombinasjonstak ble inkludert i befaringene. Prosjektet avdekket svakheter på flere nivå - fra selve konseptutviklingen, til anbud og kontrakter, og videre gjennom anleggsfasen, vedlikehold og drift. Rapporten tar for seg disse svakhetene og drar sammen en syntese og presenterer noen anbefalinger som kan brukes aktivt i implementeringen av klima- og overvannstrategier. Undersøkelsene viste tydelig konflikter mellom optimalisering og vedlikehold av vegetasjonen og energiproduksjonen for de fleste takene, men det er også eksempler på tak der det fungerer godt. Synergiene i form av mer effektiv energiproduksjon var mindre tydelige, men også mindre undersøkt. Flere av disse konfliktene kan unngås ved bedre prosjektering og involvering av leverandører i en tidlig fase. I tillegg til dette er det et stort behov for opplæring og instrukser for driftspersonell, både for den grønne delen av taket og for panelene.

2023