Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Plastic mulch films are widely used in agriculture, often in combination with pesticide application. While biodegradable plastic mulch films (BDM) are designed for soil incorporation, their influence on pesticide fate remains poorly understood. We investigated the influence of BDM on the degradation kinetics of four widely used pesticides (boscalid, pyraclostrobin, fluopyram and pyraflufen ethyl) in two agricultural soils under controlled conditions. Pesticides were applied at agronomically relevant doses either directly to soil or adsorbed onto a commercially available PBAT-starch BDM prior to soil incorporation, and pesticides and their relevant metabolites were monitored for 112 days. Adsorption to BDM significantly slowed pesticide degradation for all compounds, increasing degradation half-life DT50 values by factors of 2-26 compared with direct soil application. While degradation pathways were not fundamentally altered, the presence of mulch delayed metabolite formation and prolonged pesticide persistence. Rapid degradation of pyraflufen ethyl led to the accumulation of pyraflufen-ethyl metabolite E 3, a highly persistent multi halogenated metabolite that remains analytically and regulatorily overlooked. BDM itself showed limited mass loss (12 %) over the experimental period, suggesting that pesticide-plastic interactions can persist over environmentally relevant timescales. Overall, this study identifies plastic mulch residues as overlooked modifiers of pesticide persistence and metabolite accumulation in soil, suggesting that plastic-pesticide interactions warrant further consideration in environmental exposure and risk assessment frameworks.
Forfattere
Celayir, IremSammendrag
--- Abstract and files will be published: 2027-05-15
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
With an approximate production of 1.5 million tons annually, Norway remains as the world’s biggest producer of Atlantic salmon. Marine aquaculture sludge constitutes a major side stream from the aquaculture sector, which represents nutrients loss as well as a contributing factor to eutrophication of the ocean. Despite its elevated salt and sulphur concentrations, the high energy density of marine aquaculture sludge indicates its suitability as a substrate for biogas production. The microbial community driving anaerobic digestion represents a complex mixture of symbiotic relationships between bacteria and methanogenic archaea. Here, we investigate the microbial dynamics as well as reactor performance of two lab-scale reactors running solely on marine aquaculture sludge, from which we achieved continuous biogas production from reactors running on 100% marine aquaculture sludge. Hydraulic retention time was decreased from 20 to 4 days to determine the reactor’s maximum tolerable organic loading rate. Performance measurements, such as gas production and acid composition, pH and buffer capacity was observed. Initial microbial community analysis through 16S rRNA gene amplicon sequencing revealed a low diversity, yet specialized halotolerant microbial community during anaerobic digestion of marine aquaculture sludge. To broaden this knowledge, we employed a metagenome-centric metaproteomic approach, aiming to further elucidate the relationship between reactor performance measurements and changes in microbial community structure and activity in biogas reactors running on marine aquaculture sludge when subjected to reduced hydraulic retention time. Overall, our study aims to assess both the opportunities and limitations of using marine aquaculture sludge as a substrate for biogas production.
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller tilgjengelig kunnskap om forekomst av uønskede stoffer i sirkulære råvarer og gjødselvarer basert på matavfall, husdyrgjødsel, fiskeslam og hage-/parkavfall. Rapporten omfatter stoffer og stoffgrupper som står på den norske prioritetslista og/eller som er analysert i de aktuelle gjødselvarene, og gir en innledende vurdering av mulig risiko for jordlevende organismer ved bruk av gjødselvarene. Risiko for andre endepunkter, som vannlevende organismer, planter, husdyr og human helse, er ikke systematisk vurdert, men relevant kunnskap er trukket inn der den foreligger. Basert på dagens kunnskap om forekomst, kilder, bruksområder, regulering, stoffegenskaper og effekter vurderer rapporten hvilke stoffgrupper det er størst behov for å kartlegge videre i ulike råvarer og gjødselvarer. Vurderingene bygger på et fragmentert og til dels usikkert datagrunnlag, og det skilles derfor mellom dokumentert kunnskap og forfatternes faglige vurdering. Prioriteringene er oppsummert i Kapittel 4 og Vedlegg 1, med nærmere begrunnelser i kapitlene for de enkelte stoffgruppene, og kan endres etter hvert som kunnskapsgrunnlaget og kjemikaliebruken utvikler seg.
Sammendrag
Prosjektet har undersøkt i hvilken grad ulike systemer for håndtering og lagring av husdyrgjødsel i moderne storfefjøs påvirker gjødselas egenskaper som biogassubstrat. Det ble samlet inn 92 gjødselprøver fra 23 melkebruk med ulike gjødselsystemer, inkludert gjødselkjeller, kanalomrøring, aeration-/bobleanlegg, skrapesystemer og gjødselrobot med oppsamling. I tillegg ble det registrert noe driftsrelatert informasjon om blant annet lagringsløsninger, prøveuttak og fôringsregime. Prøvene ble analysert for tørrstoff, organisk materiale, kjemisk oksygenforbruk, biogasspotensiale - BMP, nitrogen, fosfor og flyktige fettsyrer. Resultatene viser betydelig variasjon mellom gårdene, mest sannsynlig knyttet til vanninnblanding og driftsforhold. Basert på de innhentede prøvene og analysene ble det ikke påvist tydelige forskjeller mellom gjødselsystemene når det gjelder nedbrytning av gjødsel eller forventet biogasspotensial basert på de analyserte prøvene.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra forsøk med åtte ikke-kalkbehandlete og fire kalkbehandlete kjemisk felte norske avløpsslam, samt biokull fremstilt av avløpsslam. Formålet med forsøkene var 1) å undersøke fosforeffekten av kalkbehandlet avløpsslam, og 2) å videreutvikle NIBIOs kalkulator for beregning av plantetilgjengelig fosfor i organiske gjødselvarer til å inkludere en valgmulighet for kalkbehandlet avløpsslam. Kjemisk fraksjonering viste at fosfor i ikke-kalkbehandlet slam hovedsakelig var bundet til aluminium- og jern(hydr)oksider. Kalkbehandling og pyrolyse dannet kalsiumfosfatforbindelser med ulik løselighet. I et veksthusforsøk med bygg (Hordeum vulgare) ble alle slambehandlinger tilført tilsvarende 9 kg fosfor per dekar. Likevel ga seks av åtte ikke-kalkbehandlete slamprodukter ikke signifikant høyere fosforopptak enn kontrollen uten fosfor. Kalkbehandlet slam ga signifikant høyere fosforopptak enn ikke-kalkbehandlet slam, mens biokull ikke økte fosforopptaket i bygg sammenlignet med kontrollen. Opptakseffektiviteten til fosfor i bygg avtok med økende tilførsel av mineralfosfor. Dette viser at praksisen med å tilføre ≥25 kg fosfor per dekar med avløpsslam i tilførselsåret gir lite effektiv utnyttelse av slam som fosforressurs. Den avtagende responsen gjorde det ikke mulig å beregne nøyaktige mineralgjødselekvivalenter for alle behandlinger, og det var derfor heller ikke mulig å utvikle en predikeringsmodell for kalkbehandlet slam. Det foreslås mindre justeringer av den eksisterende modellen som ligger bak NIBIOs kalkulator for beregning av plantetilgjengelig fosfor i kjemisk felt avløpsslam (https://pkalkulator.nibio.no).
Sammendrag
Norsk bioøkonomi har et betydelig potensial for mer sirkulær utnyttelse av organiske ressurser som husdyrgjødsel, fiskeslam og matavfall. I dag begrenses dette av svakheter i kunnskapsgrunnlag, teknologi, marked og regelverk. Resultatet er at store mengder næringsstoffer, særlig fosfor, ikke utnyttes optimalt. Med de følgende syv anbefalingene peker NORCE og NIBIO ut retninger for videre utvikling og verdiskaping, som kan bidra til en mer effektiv og bærekraftig utnyttelse av organiske råvarer i tråd med nasjonale mål for økt sirkularitet i bioøkonomien.
Sammendrag
Addressing the issues of soil degradation and declining crop quality caused by the excessive application of chemical fertilizers, this study prepared a cyanobacterial–bamboo growth elicitor (CBGE) from cyanobacterial and bamboo powder through acid-hydrolysis technology and then co-applied with cyanobacterial biochar (CB). Five pot treatments were established: control (CK), root-applied CB (BR), soil-applied CB (BF), root-applied CBGE-modified CB (LZBR), and soil-applied CBGE-modified CB (LZBF). The results demonstrated that CBGE was rich in essential macronutrients (N, P, K) and bioactive substances including polysaccharides and dipeptides, while cyanobacterial biochar, with its abundant hydroxyl/carboxyl groups, showed strong adsorption of CBGE organic components. During cultivation, the LZBR treatment exhibited comprehensive advantages in improving rhizosphere soil organic carbon, humic substances, and cation exchange capacity. Environmental risk assessment indicated that soil heavy metal levels and associated health risks were low across all treatments, with no obvious short-term adverse effects observed. Soil application (BF, LZBF) maintained Bradyrhizobium dominance, whereas root application (BR, LZBR) enriched Chryseobacterium and Pseudomonas, driving organic matter mineralization and carbon‑nitrogen cycling. Moreover, functional predictions suggested that CBGE addition has the potential to reduce the abundance of functional genes associated with human pathogens, animal parasites, and plant pathogens. The LZBR treatment achieved balanced nutrient utilization through microbial functional network reconstruction, yielding the highest soybean whole-plant biomass (65.8 g/plant, +10.9% vs CK) and grain crude protein (210.56 g/kg, +33.3% vs CK). In conclusion, under the tested pot conditions, the application strategy of LZBR exhibited promising potential to synergistically improve soil health and crop quality.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag