Landvik

Kontaktperson
Landvik forskningsstasjon. Foto: Anette Tjomsland.
Forsker Ingunn Vågen foran et forsøksfelt med blomkål som utsettes for tørke for å se om det påvirker smaken. Foto: Anette Tjomsland.
Ledende forskningstekniker Trond Olav Pettersen noterer data fra forsøksgreen for golf. Foto: Anette Tjomsland.
Forskningstekniker Atle Beisland med nyhøstet salat fra Aquaponicsanlegget. Foto: Anette Tjomsland.
Førstesekretær Elise Krey Pedersen på spesiallageret for fjellfrø. Foto: Anette Tjomsland.
Stasjonsleder Erling Stubhaug høster tidligpotet på Landvik i juni. Foto: Anette Tjomsland.

 

Fagavdelinger på Landvik

Frukt og grønt Grøntanlegg og miljøteknologi Korn og frøvekster Kulturlandskap og biomangfold
Forsøksjord på Landvik. Foto: Anette Tjomsland.
Aquaponicsanlegget på Landvik. Foto: Anette Tjomsland.

  

Kamera på NIBIO Landvik med utsikt mot værstasjonen og Landvikvannet. Bildet oppdateres hver time.

Stasjonens historie

All jorda på Landvik består av havavsetninger på framsida av isbreen som dekket landet for cirka 10 000 år siden. Her finnes noe av den beste jorda i distriktet, og Landvik var i sin tid krongods under danskekongen.

 

Landvik ble etablert som forskningsstasjon i 1950 og erstattet da forskningsstasjonen på Kjevik i Kristiansand, som ble nedlagt ved bygging av flyplass i 1944.

 
Mange ‘highlights’ innen grønnsaks-, bær- og grasforskning kan føres tilbake til Landvik som forskningsstasjon. Arbeidet med kjølelager til grønnsaker startet her, og sortsforedlng med grønnsaker kom i gang i 1953. I forsøksveksthusene som ble oppført 1955, og som var de mest moderne i landet, ble det gjennomført flere spennende prosjekt med ulike vekster (tomat, melon, paprika, agurk).
 
Bruk av plast som klimaforbedring til tidligkulturer startet opp i 1956, samtidig med arbeidet med sykdomsfrie jordbærplanter. I 1971 var det oppstart av forskning innen engfrøavl, og dette arbeidet vokste stadig, inntil Landvik i 1990 fikk status som hovedstasjon for frøavlsforskning i Norge. I 2000 fikk Landvik ansvaret for prebasisfrøavl av alle grassortene til det som den gang het Planteforsk, og det ble bygd nytt frørenseri. Samme år ble Landvik godkjent som frøforretning. De første forsøksgreenene ble anlagt i 2002,og fra 2006 har all forsking på gras til grøntanlegg i Norge blitt koordinert fra Landvik. Fjellfrøforretningen ble etablert som et resultat av prosjektet FJELLFRØ i 2010. I 2011 var det oppstart av Aquaponics-forskningen og landets første pilotanlegg ble bygd i nytt veksthus i 2013.
 

Nettverk og samarbeidspartnere

Selskapet HØST as er Norges ledende innenfor slutthåndtering av organiske avfall, og har etablert seg på frikjøpt tomt på Landvik med sitt administrasjonsbygg samt et mindre driftsbygg.


Landvik er med i «Agder forskningsforum» som består av forskningsinstitutt og institusjoner som driver forskning i regionen, som NIVA, Teknova, Agderforskning, Havforskningsinstituttet, Sørlandets sjukehus og Universitetet i Agder. Det er i gang konkret prosjektsamarbeid med NIVA og UiA.

Videre samarbeides det med ulike næringsaktører i prosjekter, finansiert fra Norges Forskningsråd, Regionalt forskningsfond, Innovasjon Norge, Fylkesmennene og fylkesmennene. For gras til grøntanlegg er de Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation viktigste samarbeidspartner.

Norsk landbruksrådgiving Agder har kontor på Landvik.