Finn Walland
Senior Adviser
Abstract
To hundre mjølkebruk i Midt-Norge blei delt i tre nesten like store grupper; 'Låg' (68 gardar), 'Medium' (67 gardar) og 'Høg' (68 garder), etter årleg tildeling av kraftfôr til mjølkekyrne for å teste effekten av kraftfôrnivå på indikatorar for miljøpåverknad og økonomisk lønsemd. Gjennomsnittleg årleg kraftfôrnivå per ku var 15,4, 18,8 og 21,7 GJ nettoenergi laktasjon (NEL) og årleg avdrått i energikorrigert mjølk (EKM) per ku var 7868, 8421 og 8906 kg i høvesvis 'Låg', ‘Medium’og ‘Høg’. Standard livsløpsanalyse og dekningsbidrag blei brukt til å bestemme indikatorar for miljøpåverknad og økonomiske resultat av mjølk- og kjøttproduksjon. Den funksjonelle eininga var mengde 2,78 MJ spiseleg energi, tilsvarande 1,0 kg EKM eller 0,42 kg kjøtt eller en kombinasjon av mjølk og kjøtt som utgjer 2,78 MJ, altså EKM ekvivalent i mjølk og kjøtt levert EKM-eq. Det globale oppvarmingspotensialet, energiintensiteten og nitrogenintensiteten var i gjennomsnitt 1,46 kg CO2- eq./kg EKM-eq., 5,61 MJ energibruk/kg EKM-eq., og 6,83 N input/N-produkt, og var ikkje forskjellig mellom gruppene. Gardar med ‘Låg’ kraftfôrtildeling brukte mindre areal av total arealbruk til dyrking av innkjøpt fôr utanfor garden enn de i ‘Høg’ (0,39 vs. 0,46 daa/daa), men det totale arealet som blei brukt per kg EKM-eq. var større ('Låg' 3,24 vs. 'Høg' 2,84 m2/kg EKM-eq.). Dekningsbidraget per kg EKM-eq. levert var i gjennomsnitt høgare på 'Låg' gardar (6,57 NOK/kg EKM-eq.) enn 'Medium' (6,04 NOK/ kg EKM-eq.) og 'Høg' (5,73 NOK/kg ECM-eq.). Vår analyse viser at høgare kraftfôrnivå ikkje alltid gir mindre global oppvarmingspotensiale og mengd fossil energi per kg mjølk og kjøtt produsert samanlikna med lågare kraftfôrnivå.
Authors
Håvard Steinshamn Kristina Holmström Giorgia Riuzzi Anna Hessle Elisabet Nadeau Finn Walland Flaviana Gottardo Gillian ButlerAbstract
For nokre av driftsystema vi granska i SusCatt-prosjektet undersøkte vi nærmare korleis ein overgang til meir grovfôrbasert fôring kan ha å seie for lønnsemda. Fem SusCatt-system blei vurdert, inkludert arbeidet i Sverige der en samanlikna effekt av rase og fôrstyrke på storfekjøttproduksjon av både oksar og kastratar frå mjølkekyr, og i Storbritannia med rein grovfôrbasert storfekjøttproduksjon frå ammekyr. I mjølkeproduksjonen, blei effekt av kraftfôrnivå på lønnsemd studert ved bruk av husdyrkontrolldata i Noreg og for italienske gardar effekten av å redusere mengde maissurfôr i rasjonen...
Authors
Gillian Butler Bjørn Egil Flø Flaviana Gottardo Anna Hessle Matthias Koesling Elisabet Nadeau Carsten Malisch Giorgia Riuzzi Tomasz Sakowski Anna Woodhouse Finn Walland Håvard SteinshamnAbstract
SusCatt considered a wide range of innovations or system comparisons in the 6 countries, all aimed to improve sustainability within European cattle farming. On the whole, these involved reducing production intensity, making greater use of home-grown grass and other forage crops on farms – generally with promising results for beef and dairy production when we considered their potential impact across the 3 pillars of sustainability...
Abstract
Farms in Central Norway, feeding more forage and pasture to their dairy cows, achieved lower milk yield per cow but higher profitability than farms feeding more concentrate feeds, mainly because of more governmental subsidies per kg milk and meat produced. Also, our analysis does not support the general assumption that higher concentrate feeding and milk production lowers global warming potential and energy needed per kg of milk and meat produced compared with more extensive systems
Abstract
No abstract has been registered