Trond Rafoss

Forsker

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

Soppsjukdommer

(+47) 900 26 519
trond.rafoss@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H7

Besøksadresse
Høgskoleveien 7, 1433 Ås

Sammendrag

Fire blight, caused by Erwinia amylovora, was detected for the first time in Norway in 1986. It was a limited outbreak on the south-western coast, only on ornamentals, and particularly on Cotoneaster spp. An action group handling the eradication and containment of the disease was quickly established. Comprehensive statutory powers and resources were given by the government to do surveys and eradicate diseased or symptomless but highly susceptible plant species from contaminated areas. These activities have likely restricted fire blight to the western and southern coastal areas. Eastern and northern parts of Norway are considered free from fire blight. The disease has not been observed in important fruit-growing areas. Uncontrolled movement of beehives from areas with fire blight to areas free from the disease has contributed to its introduction to new areas. From 1969 to 2016 import of most host plants of E. amylovora from countries with fire blight was prohibited. A yearly program for annual surveys in parts of the country with commercial fruit-growing and nurseries, using digital maps on internet connected tablets with GPS and software for in situ registrations, proved to be an efficient method for discovering new outbreaks at an early stage, and to start eradication and thus limit further spread.

Sammendrag

Phytophthora ramorum er et patogen som kan gjøre skade på en rekke vertsplanter og som i Norge har status som karanteneskadegjører. I 2016 mottok NIBIO totalt 383 prøver fra Mattilsynet for analyse for P. ramorum. Prøvene ble analysert med real-time PCR spesifikk for P. ramorum og/eller ved isolering på semiselektivt medium PARP og påføgende mikroskoperng. Prøveantallet inkluderte prøver fra 13 importsendinger, og P. ramorum ble påvist i 6 av dem. En av de positive prøvene var av pyramidelyng (Pieris japonica) og de andre var av rododendron. Sendingene kom fra Belgia og Nederland. Det ble gjennomført kontroller i 40 planteskoler og hagesentre. I 11 av dem ble det påvist P. ramorum. I alt ble det analysert 98 prøver, og det ble påvist P. ramorum i 40 av de. Alle de positive prøvene var av rododendron. Planteskolene med påvisning var lokalisert i Øst-, Vest- og Midt-Norge. I seks av planteskolene ble det gjennomført en ‘baiting’-test av rotklumper fra planter som ikke viste Phytophthora-symptomer på blader eller kvister. I 6 rododendronprøver fra en av planteskolene ble det påvist P. ramorum etter ‘baiting’. Det ble analysert 234 prøver fra grøntanlegg, og det ble påvist P. ramorum i 55 av disse. Alle påvisningene var fra kystområder på Sør-Vestlandet, med unntak av en prøve fra Midt-Norge (Stjørdal)

Til dokument

Sammendrag

A new method for pest risk assessment and the identification and evaluation of risk-reducing options is currently under development by the European Food Safety Authority (EFSA) Plant Health Panel. The draft method has been tested on pests of concern to the European Union (EU). The method is adaptable and can focus either on all the steps and sub-steps of the assessment process or on specific parts if necessary. It is based on assessing changes in pest population abundance as the major driver of the impact on cultivated plants and on the environment. Like other pest risk assessment systems the method asks questions about the likelihood and magnitude of factors that contribute to risk. Responses can be based on data or expert judgment. Crucially, the approach is quantitative, and it captures uncertainty through the provision by risk assessors of quantile estimates of the probability distributions for the assessed variables and parameters. The assessment is based on comparisons between different scenarios, and the method integrates risk-reducing options where they apply to a scenario, for example current regulation against a scenario where risk-reducing options are not applied. A strategy has been developed to communicate the results of the risk assessment in a clear, comparable and transparent way, with the aim of providing the requestor of the risk assessment with a useful answer to the question(s) posed to the EFSA Plant Health Panel. The method has been applied to four case studies, two fungi, Ceratocystis platani and Cryphonectria parasitica, the nematode Ditylenchus destructor and the Grapevine flavescence dorée phytoplasma. Selected results from these case studies illustrate the types of output that the method can deliver.

Sammendrag

Climate change and variability associated with natural hazards such as flooding, storms, droughts, increasing temperature, sea level rise and salinity have been a continuous threat to the life and property of Vietnamese society in the past and will continue to do so in the future in not addressed properly. A majority are smallholders, highly vulnerable and without the capacity to invest much in adaptation. Thus any new adaptation measures have to be simple, low cost, help in reducing greenhouse gases (GHGs), and easily adaptable. This manual draws lessons from selected mitigation and adaptation measures evaluated in the project. The manual examines three key aspects needed to scale-up and replicate the measures at the provincial level. The first is the institutional structures, including inputs needed, farmer and stakeholder capacity at the commune, district and provincial levels, barriers to scaling-up, and how to address them. Secondly, how demonstrating effective climate-resilient technologies on farmer fields, closely involving farmers, can provide good results for scaling-up. Third, the impacts of policies to enhance enabling environments for scaling-up. There is a need to prioritize short-term and long-term measures for scaling-up. It is important to generate funds to support the scaling-up, both from state and private sources. Active stakeholder integration is a necessary factor where the authorities, farmers, scientists, civil society and industry are working closely in the process. Knowledge transfer has to be done both through linear and non-linear extension models that will be more effective in providing timely and complete knowledge to farmers and stakeholders. […]

Til dokument

Sammendrag

The three year multidisciplinary ClimaViet project (July 2013 to June 2016) implemented jointly by the Vietnam Academy of Agricultural Sciences (VAAS) and the Norwegian Institute for Agriculture and Environmental Research (Bioforsk) is focusing mainly on the future climate change impacts on rice production in Vietnam with financial support of the Ministry of Foreign Affairs, Norway. As a first step, the project has reviewed the current studies and programs related to climate change and agriculture taken by other agencies in Vietnam. The existing climate scenarios were downscaled and the climate impacts on seasonality in rainfall leading to droughts and salinity in coastal areas on rice production were assessed. Potential measures leading to improved rice cropping systems and improved nutrient use efficiency are being pilottested in the three study areas located in Nam Dinh, Soc Trang and Tra Vinh provinces. The results are expected to contribute to sustained productivity and climate change mitigation. Towards the end, the project will develop the institutional and policy guidelines required to adopt the potential measures identified and tested in the project. The project involves stakeholders at the provincial and national level (VAAS, MARD, MONRE and other relevant stakeholders) for better uptake of results.

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Sammendrag

ClimaRice II has explored the potential for climate adaptation and mitigation through online dissemination of pest risk forecasts to rice farmers. Weather-driven mathematical models incorporating scientific insights on the biological responses of plant pests to climate can be linked to automatic weather station networks to provide pest risk forecasting / forewarning / early warning to rice farmers

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

Gårdsvarsling gjør det mulig å beregne lokalt tilpassede plantevernvarsler ved bruk av værvarsel og radarmåling av nedbør. Vanligvis beregnes plantevernvarsler på grunnlag av data fra værstasjoner, men mange gårdsbruk ligger langt unna nærmeste målepunkt. For disse brukene vil varsler basert på værvarsler og radarmålt nedbør være et godt alternativ. Gårdsvarsler tilpasset det enkelte gårdsbruk vil derfor øke nytteverdien av varslingstjenesten innen planteskadegjørere (VIPS) for mange dyrkere.

Sammendrag

ClimaRice II is exploring the potential for use of mobile technologies in the context of climate change adaptation in agriculture. Modern mobile telephone technology is a key component of the ongoing communication revolution which in turn has great potentials for social change and development. The Indian telecommunication industry is the world's fastest growing industry with 811.59 million mobile phone subscribers as of March 2011. Most farmers are already using mobile phones for various day to day needs, but the technology has a wider potential in supporting their main profession; agriculture. Linking mobile technology with adaptation measures developed in ClimaRice projects could form new and powerful measures to meet the threats from climate change and provide support in sustaining rice production.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten legges det frem en metode utviklet for å identifisere konfliktområder mellom viktige naturverdier og spredning av fremmede karplantearter langs samferdselsårer. I korte trekk består metoden av en geografisk analyse der sammenfall mellom stedfestede data for samferdselsårer og tilgrensende arealer med viktige naturverdier vurderes mot truslene som forekomster av fremmede karplantearter representerer i disse potensielle konfliktområdene. Analysen tar utgangspunkt i data tilgjengelige gjennom nasjonal geografisk infrastruktur - Norge digitalt og tilsvarende nasjonale samarbeidsinitiativ som Artsdatabanken, Naturbase og lignende. [...]

Sammendrag

Dette er en kort beskrivelse av været i vekstsesongen 2010 basert på data registrert ved Bioforsks klimastasjoner og noen detaljer hentet fra klimatologiske oversikter utgitt av Meteorologisk institutt.

Sammendrag

Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.

Sammendrag

Tidlige og presise prognoser over norsk kornproduksjon er viktig for en god og effektiv regulering av kornmarkedet. Målet med dette prosjektet har vært å utvikle en ny og objektiv metode for å lage tidlige (per 1. august) prognoser på dekaravlinger (kg korn per daa), ved å kombinere historiske sammenhenger mellom vær og avlinger. De værbaserte prognosene for bygg hadde høyst 10 % avvik fra målingene, og avviket var mindre enn 3 % i 2005 og 2006. Dermed var metoden bedre enn dagens metode i to av tre år testet. Avviket i havreprognosene overskred ikke 7 % for den nye metoden, og var som bygg bedre enn dagens metode i to av tre år. For rug var avviket på linje med tilsvarende for havre (<7 %), men her var dagens metode noe bedre i 2006 og 2007. For hvete traff den nye metoden godt i 2005 og 2006 (<7 %), og bedre enn dagens metode i 2005, men marginalt dårligere i 2006. Begge metodene overestimerte hveteavlingene kraftig i 2007.

Sammendrag

Med et endret klima forventes mer høstkorndyrking. Etablerte arter som kveke og åkertistel kan bli et større problem. Ugras som åkerkvein og åkerreverumpe, utbredt lenger sør i Europa, kan bli et problem også i Norge. Vi ser for oss mer høstsprøyting, og større fare for utvikling av herbicidresistens.

Sammendrag

Dette er en kort oppsummering av været sommeren 2009 basert på data registrert ved Bioforsks klimastasjoner, supplert med noen detaljer fra klimatologiske månedsoversikter fra Meteorologisk institutt. Med vekstsesong mener vi her perioden fra og med mai måned til ut september.

Sammendrag

Jordtemperatur brukes flittig av agronomer for å bestemme når det er på tide å sette i gang tiltak i våronna. Når jordtemperaturen stiger over 5 ºC om våren regnes vekstsesongen for å være i gang. Klimatologer bruker derimot kriterier basert på temperaturen i lufta til å beregne tidspunkt for vekstsesongens start, slutt og lengde. Stemmer klimatologen og agronomens tilnærminger overens? Kan jordtemperaturer tilføre oss kunnskap om klimaendringer utover luftas temperatur?

Sammendrag

Klimaendringer kan føre til at flerårige ugras vokser lenger utover høsten og derved skaper større problemer i påfølgende vekstsesong. Spesielt kveke vokser langt utover høsten ved økende temperatur. Kveketilveksten økte også ved en økning i CO2-konsentrasjon. Kveke hadde høyest og åkertistel lavest frosttoleranse. Kun i åkerdylle ble frosttoleransen dårligere med et varmere klima før frysing.

Sammendrag

This report assesses the plant health risk for the bacterial plant disease fire blight for the Pest Risk Assessment area of Norway. In addition to providing an updated pest categorisation for fire blight in relation to Norway, the report provide new results on fruit tree blossom infection risk based on examination of historical climate and phenology data. The report conclude that if E. amylovora is introduced into the main fruit growing districts of Norway, it is expected that the damage and losses to commercial fruit production and nurseries will be minor, under the current phytosanitary regime in Norway. Relaxation of the regulations in force for fighting fire blight in Norway will increase the expected damage and losses to commercial fruit production and nurseries to a moderate level.

Sammendrag

“Landbruksklimaet” de siste tjue åra, i form av over hundre millioner målte timeverdier av ulike klimavariable, er nå samlet og gjort tilgjengelige på ett sted. Landbruksmeteorologisk tjeneste, LMT, i Bioforsk forvalter denne klimadatabasen som oppdateres hver time med nye data fra et nettverk av 80 værstasjoner lokalisert i de viktigste landbruksområdene i Norge.