Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate tempe-raturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sne-glene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende. Nettkjølsnegl (tidligere kalt åkersnegl) har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk i Norge. Brunskogsnegl (også kalt Iberiaskogsnegl og brunsnegl) er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den også opptrådt i dyrka områder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsak- og jordbærprodusenter.

Sammendrag

I 2007-2009 ble det foretatt en systematisk kartlegging og identifisering av bladlusarter og deres naturlige fiender i grønnsaksystemer fra 30 produksjonssteder i Benin. 82 % av grønnsakslagene var infisert av bladlus, mens 77 % av ugrasartene var infisert. Aphis gossypii Glover ble funnet på 62 % av artene. Nye arter for Vest-Afrika av bladlus og snyltevepser ble funnet i undersøkelsen.

Sammendrag

The solitary parasitic wasp Lysiphlebus testaceipes, is a species native to North America. The species has a broad aphid host range and has been accidentally spread or introduced as a biocontrol agent to many regions of the world. In Benin, L. testaceipes is a newly found species, and it is the dominating primary parasitoid of aphids on vegetables.

Sammendrag

Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kanopptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende.Nettkjølsnegl (tidligere kalt åkersnegl) har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- oghagebruk i Norge. Brunskogsnegl (også kalt Iberiaskogsnegl og brunsnegl) er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den også opptrådt i dyrka områder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsak- og jordbærprodusenter.

Sammendrag

Lysiphlebus testaceipes (Cresson) (Hymenoptera: Braconidae, Aphidiinae) is a native to North America. This solitary parasitic wasp accidentally spread or was introduced to many areas ofthe world and is recognized as of importance in biological control of a broad aphid host range. However, in Benin (West Africa) L. testaceipes is an alien species, and is the dominating primaryparasitoid of aphids on vegetables. There is no documentation informing about how and when L. testaceipes spread or was introduced to the country. The main host of the wasp is Aphis gossypii (Homoptera: Aphididae). The African countries where the parasitoid in question was reported are Algeria, Tunisia,Burundi, Kenya and South Africa. It looks like L. testaceipes has subsequently expanded to the Northern borders of Africa (as in Algeria and Tunisia) from the European Mediterranean coastal areas where it was introduced in Southern France in 1973-74. The current paper aims toreview the geographic distribution of L. testaceipes, its aphid hosts, and to give a brief report on various biological aspects of the endoparasitoid needed for ecological friendly management of aphids.  

Sammendrag

I "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 2010-2014" er det lagt stor vekt på økt kunnskap hos brukere og veiledningstjenesten om rett bruk av kjemiske plantevernmidler og bekjempelsesmetoder med særlig fokus på integrert plantevern og økologisk produksjon. Videre er det vektlagt rammevilkår som skal legge til rette for optimal bruk av plantevernmidler, bl.a. gjennom hensiktsmessige kompetansekrav og et avgiftssystem som stimulerer til valg av preparater med lav risiko for helse og miljø. For å oppnå disse målene er autorisasjonsordningen en viktig kanal for opplæring og informasjon. På bakgrunn av dette ba Mattilsynet i oktober 2010 om at Bioforsk Plantehelse skulle lede et arbeid for å se på dagens autorisasjonsordning og komme med forslag til forbedringstiltak. Arbeidsgruppa som ble nedsatt i desember 2010 kommer med følgende forslag til forbedring av ordningen.

Sammendrag

De fleste blomsterfluene er viktige nyttedyr i en hage, dessverre er det mange som forveksler dem med stikkeveps. Men har man først lært å gjenkjenne blomsterfluene, setter man stor pris på dette innslaget i hagen.

Sammendrag

Integrert plantevern er en overordnet strategi som tar i bruk alle teknikker som lar seg forene. Integrere på norsk betyr ”å sette sammen til et hele”. En god illustrasjon på integrert plantevern er et puslespill, der enkelte bit er en metode som kan brukes i bekjempelsen av en skadegjører (se fi gur under). Kjemisk bekjempelse kan benyttes i integrert plantevern, og her skiller integrert seg fra økologisk landbruk. Men kjemiske plantevernmidler kan benyttes bare hvis andre forebyggende og direkte tiltak ikke gir ønsket virkning og at en etter en systematisk overvåking av populasjonene av planteskadegjørere og de naturlige kontrollfaktorene anser dette nødvendig.

Sammendrag

En oversikt over historien til integrert plantevern i Norge. OM LMDs siste handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler og målene for integrert plantevern. Om integrert plantevern i EUs direktiv om plantevernmidler fra 2009.

Sammendrag

Vi har litt over 200 arter av stankelbein i Norge. Mest iøynefallende er stankelbeina når de voksne insektene på ettersommeren svermer rundt utelampa eller trekker inn i hus. Larvene av noen ganske få arter kan gjøre stor skade på planter. De voksne er helt ufarlige.

Sammendrag

Her presenteres noen smakebiter fra kunstnere som har vært opptatt av insekter som motiv: hollandske malere fra 1600-tallet, Vincent van Gogh, Salvador Dali, Louise Bourgeois, Damien Hirst, Theodor Kittelsen og Paul René Gaugain.

Sammendrag

Begrepet integrert bekjempelse ble utviklet på 1950- tallet i USA. Problemer med skadedyr som ble resistente mot kjemiske plantevernmidler, samtidig som skadedyrenes naturlige fiender forsvant, førte forskere inn på nye spor. Integrert plantevern er en langsiktig strategi som tar i bruk alle tilgjengelige metoder for bekjempelse. Kjemiske midler skal bare brukes ved behov, og da bare slik at miljø og nyttedyr skades minst mulig.

Sammendrag

Aphids are recognised worldwide as economically important pests in vegetable production systems. In Benin, aphids are key biotic constraint to vegetable production. Research and information on aphid species and their natural enemies associated with vegetable agro-ecosystems is limited and poorly documented in Benin. Therefore, a study was undertaken at 31 vegetable production sites across Benin to identify the aphid species, their host plants, and their natural enemies.

Sammendrag

Two Malaise traps were set up at Ås, Southern Norway, during the growing seasons 1992-1997, one trap in an organic grown barley field and one in its boundary. Totally 23 species of Tipulidae (Diptera) were identified, of these eight species belonged to the genus Nephrotoma Meigen, 1803. Of the total specimens collected 93% of the males and 88% of the females belonged to this genus. Comparing the two traps, 80% of the Nephrotoma specimens were recorded in the organic field. It is discussed if larvae of Nephrotoma spp. in Norway can be potential pests in agricultural crops as reported from other countries. To Malaisefeller ble plassert ut i Ås i vekstsesongene 1992-1997, en i en økologisk dyrket byggåker og en i kanten av åkeren. Totalt ble 23 arter av stankelbein (Tipulidae, Diptera) identifisert, 8 av disse tilhørte slekten Nephrotoma. Av det totale antall individer som ble samlet inn, var 93 % av hannene og 88 % av hunnene av slekten Nephrotoma. 80 % av Nephrotoma-individene ble funnet i den fellen som sto ute i byggåkeren. I mange andre land er larver av Nephrotoma-arter skadedyr på mange kulturplanter i jordbruket, og det diskuteres om disse artene kan opptre som skadedyr i Norge.

Sammendrag

The history of Harmonia axyridis and a summary of surveillance and research in Norway till June 2009 are given. H. axyridis was assessed as a potential bio-control agent for use in Norwegian greenhouses in 2001. The risk of establishment outdoors was assessed too high and no permission was given. The first record in Norway was in 2006 when one adult was found on Thuja sp. imported from the Netherlands. In late 2007 and throughout 2008 adults were found indoors/outdoors at several locations in the Oslo-area. Establishment outdoors became evident. Observations in Aust-Agder, Vestfold and Trondheim revealed further spread/introduction to new areas. The bioclimatic potential of H. axyridis was assessed in 2007 by the aid of CLIMEX using national agrometeorological data, showing that suboptimal microclimates for the species can be found in the coastal areas of the south. In late 2008 a web-site was launched aiming to engage the public to submit observations on-line and has contributed to monitor development of the species across the country. Competition experiments with H. axyridis and Coccinella septempunctata in 2008/2009 showed that only H. axyridis eggs and larvae survived when the two species were mixed.

Sammendrag

Varsling er viktig for å vite om det bør sprøytes mot bladlus i korn, men klima og de naturlige fiendene bør vi også ha kunnskap om for å kunne si noe om bladlusene faktisk blir et problem.

Sammendrag

Varsling er viktig for å vite om det bør sprøytes mot bladlus i korn, men klima og de naturlige fiendene bør vi også ha kunnskap om for kunne si noe om bladlusene faktisk blir et problem.

Sammendrag

Hagen er full av insekter. Noen skader plantene, andre er nyttedyr som reduserer bestanden av skadeinsekter. Men hva er hva? Her er en oversikt over noen vanlige nytte- og skadeinsekter.

Sammendrag

Fenologien og migrasjon hos den plantespisende marihønen Chnootriba similis ble undersøkt i Etiopia i årene 2003-2005 langs to elver og i byggåkre 2004-2005. Arten overlever i tørkeperioder langs elvene som voksne i diapause som avsluttes ca. midt i januar. De migrerer til åkre i mars - april. Opphøret av diapause og migrasjon påvirkes av nedbør. Det er to generasjoner i året. Voksne fra den andre generasjonen migrerer til elvene i september - oktober. Arten er først og fremst et skadedyr på unge planter.

Sammendrag

Insekter - Saksedyr - Vanlig saksedyr - Spretthaler - Nebbmunner - Teger - Breiteger - Kåltege - Rødfottege - Nebbteger - Dvergnebbteger - Vanlig nebbtege - Bladteger - Grastege - Wagnertege - Rød rovetege - Mørk rovtege  - Nesletege - Skjørtege - Grønnspraglet langfottege - Maurtege - Liten gråtege - Lyspraglet langfottege - Svartknetege - Brun langfottege - Skjemplantetege - Grønn frukttege - Lyngtege - Småsikader - Potetsikade - Rosesikade - Engsikade - Eplesikade - Sugere - Eplesuger - Hagtornsuger - Svart gulrotsuger - Stor pæresuger - Bladlus - Salatrotlus - Blodlus - Lodden leddvedbladlus - Eplegrasbladlus - Betebladlus - Eplebladgallelus - Rød pærebladlus - Stor plommebladlus - Grå tulipanbladlus  - Kålbladlus - Skjermplantebladlus - Humlebladlus - Gul leddvedbladlus - Løkbladlus - Stor bringebærbladlus - Epleullskjoldlus - Kommaskjoldlus - San José skjoldlus - Hornskjoldlus - Løvsnutebiller - Skulpesnutebille - Lyngbladbille - Krossvedbladbille - Liljebille - Kastanjeoldenborre - Hageoldenborre - Sankthansoldenborre - Stor jordbærvikler - Liten fruktvikler - Blåhodefly - Eplespinnmøll - Tredreper - Myrstankelbein - Eplebladgallmygg - Rød hvetegallmygg - Korngallmygg - Gul hvetegallmygg - Kålgallmygg - Ertegallmygg - Soppmygg - Fritflue - Kristtornminerflue - Havrebladminerflue - Kålminerflue - Hveteflue - Bønneflue - Beteflue - Selleriminerflue - Nypeflue - Timoteifluer - Narsissfluer - Syreveps - Nepebladveps - Bladlussnylteveps - Trips - Korntrips - Pæretrips - Rosetrips - Nelliktrips - Middrovmidd - Typhlodromus pyri  - Engmidd - Spinnmidd - Gallmidd - For hver skadegjører gis det en oversikt over utseende, utbredelse, vertplanter, livssyklus, skadevirkning og bekjempelse.

Sammendrag

The history of Harmonia axyridis and a summary of surveillance & research in Norway till June 2009 are given. H. axyridis was assessed as a potential bio-control agent for use in Norwegian greenhouses in 2001. The risk of establishment outdoors was assessed too high and no permission was given. The first record in Norway was in 2006 when one adult was found on Thuja sp. imported from the Netherlands. In late 2007 and throughout 2008 adults were found indoors/outdoors at several locations in the Oslo-area. Establishment outdoors became evident. Observations in Aust-Agder and Vestfold revealed further spread/introduction to new areas. The bioclimatic potential of H. axyridis was assessed in 2007 by the aid of CLIMEX and national agrometeorological data, showed that suboptimal microclimates for the species can be found in the coastal areas of the south. In late 2008 a web-site was launched aiming to engage the public to submit observations on-line and has contributed to monitor development of the species across the country. Competition experiments with H. axyridis and Coccinella septempunctata in 2008/2009 showed that only H. axyridis eggs & larvae survived when the two species were mixed.

Sammendrag

The main Avena species that are important weeds of cereal and arable crops include A. fatua L., A. sterilis and A. barbata Pott. All three species have an abscission scar on the grains. A risk assessment of A. fatua L. as an indirect pest in Norway is given in a separate document. For both A. sterilis ssp. macrocarpa and ssp. maxima, and for A. barbata Pott, the potential for entry and establishment in Norway is considered as very low. A. sterilis ssp. ludoviciana (winter wild oats) has a moderate potential for establishment in Norway. The suitability of the environment for A. sterilis ssp. ludoviciana was therefore investigated: Our assessment of the probability of establishment indicates that the climate is not favourable for establishment of A. sterilis ssp. ludoviciana in Norway. A. sterilis ssp. ludoviciana is a problem in southern Europe and central southern England and is mainly a weed in winter cereals. While it is highly likely that the probability of establishment of A. sterilis ssp. ludoviciana has increased in Norway in recent years due to climate change and consequent changes in cultural practices, its probability of establishment in Norway is still low and it is therefore not likely that it will become a weed in Norway under current conditions. However, if the future climate of the PRA area changes, so that winter conditions become similar to conditions in southern England, while the acreage of winter cereal continues to grow, A. sterilis ssp. ludoviciana could become a weed in Norway. A. sterilis ssp. ludoviciana is not present in Denmark where winter cereals are much more widely cultivated, and the climate is more favourable than in Norway. One would therefore expect the weed to establish in Denmark before it will become a problem in Norway

Sammendrag

Apple fruit moth Argyresthia conjugella is a specialist seed predator of rowan Sorbus aucuparia . Large-scale synchronous fluctuation of seed production in rowan (i.e. named masting) drives the apple fruit moth to seek alternative host plants such as apple, during years when rowan berries are not available for oviposition. The role of plant volatile compounds in the attraction of gravid apple fruit moth females is studied in a laboratory wind tunnel. Volatiles from rowan branches with green berries stimulate female moths to fly upwind and to land at the odour source. By contrast, females are not attracted to rowan branches without green berries, and they are not attracted to apple, demonstrating that the chemical stimulus from rowan berries is required for attraction. Attraction to synthetic compounds identified from rowan, anethole and 2-phenyl ethanol confirms the role of plant volatiles in host finding. These two compounds, however, show a discrepant behavioural effect in wind tunnel and field tests. Field traps baited with 2-phenyl ethanol capture female moths but anethole does not produce significant captures. Wind tunnel tests produce the opposite results: moths fly upwind towards the anethole lure, whereas 2-phenyl ethanol is not attractive at all. Wind tunnel attraction to 2-phenyl ethanol is achieved by adding odour from a rowan branch without berries, which is not attractive on its own. This finding demonstrates that interaction with the background odour contributes to the behavioural effect of plant volatile stimuli in the field.

Til dokument

Sammendrag

Apple fruit moth Argyresthia conjugella is a specialist seed predator of rowan Sorbus aucuparia. Large-scale synchronous fluctuation of seed production in rowan (i.e. named masting) drives the apple fruit moth to seek alternative host plants such as apple, during years when rowan berries are not available for oviposition. The role of plant volatile compounds in the attraction of gravid apple fruit moth females is studied in a laboratory wind tunnel. Volatiles from rowan branches with green berries stimulate female moths to fly upwind and to land at the odour source. By contrast, females are not attracted to rowan branches without green berries, and they are not attracted to apple, demonstrating that the chemical stimulus from rowan berries is required for attraction. Attraction to synthetic compounds identified from rowan, anethole and 2-phenyl ethanol confirms the role of plant volatiles in host finding. These two compounds, however, show a discrepant behavioural effect in wind tunnel and field tests. Field traps baited with 2-phenyl ethanol capture female moths but anethole does not produce significant captures. Wind tunnel tests produce the opposite results: moths fly upwind towards the anethole lure, whereas 2-phenyl ethanol is not attractive at all. Wind tunnel attraction to 2-phenyl ethanol is achieved by adding odour from a rowan branch without berries, which is not attractive on its own. This finding demonstrates that interaction with the background odour contributes to the behavioural effect of plant volatile stimuli in the field.

Sammendrag

I 2002 ble det beskrevet en ny orden av insekter som ble gitt navnet Mantophasmatodea. Utbredelsen av de 16 nålevende insektene som hittil er funnet, er begrenset til de sørlige deler av det afrikanske kontinent. Disse vingeløse insektene er små rovdyr med mange bygningstrekk som skiller dem fra andre insekter.

Sammendrag

Handlingsplanen som er utarbeidet av Mattilsynet, Bioforsk, Hageselskapet og Norsk gatnerforbund på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, ble presentert.

Sammendrag

Det gis en oversikt over bibelvers hvor insekter og edderkoppdyr omtales. Greshopper er den domminerende insektgruppen.

Sammendrag

Plantevernleksikonet er et helt nytt hjelpemiddel for alle som er interessert i, eller arbeider med planter, skadegjørere og nyttedyr. Det er et digitalt oppslagsverk på internett hvor man finner en bred omtale av skadegjørere på planter, enten det dreier seg om skadedyr, sjukdommer eller ugras. internettadressen er: www.bioforsk.no/plantevernleksikonet

Sammendrag

Commercial products sold as "Jumping beans" are seed capsules of the scrubs Sebastiana paovniana, S. palmeri or  S. bolcularis containing larvae of Cydia deshaisiana. The larva makes the capsule move when heated. The risk assessment concluded that the larvae depend on a host not present in Norway to complete its life cycle. As the host plants only grow under extreme hot, desert conditions the expected climatic changes in the foreseable future will not lead to establishment and spread of the pest.

Sammendrag

In 2007, after many years of absence, Cucumber Green Mottle Mosaic Virus (CGMMV) reoccurred in Norwegian cucumber production. The Norwegian Food Safety Authority is considering to regulate CGMMV as a quarantine pest and commissioned a Pest Risk Analysis (PRA) of the virus. The Panel of Plant Health gives the following conclusions: Both recent and previous presence of CGMMV indicate that the pest is able to establish in the PRA area. The most probable pathway for long distance spread into the PRA area is seed transmission. Infected seedlings, people, water and soil are probable pathways for short distance spread. The probability of further spread is from location to location is high. Dry heat treatment has probably been the most effective measure to prevent the spread of CGMMV. There is a moderate level of uncertainty regarding the pathway for entry of CGMMV into the PRA area. There is a low degree of uncertainty regarding the pathogen survival and possibilty for transmission, establishment and spread in Norwegian greenhouse cucumber production.

Sammendrag

Wild oats (A. fatua) is present in 155 out of 431 Norwegian municipalities. It is widely distributed in all municipalities in the main agricultural areas in south-east and central-east Norway, and in the municipalities close to the Trondheim fjord. Otherwise wild oats is present in only a few scattered municipalities not geographically connected to these main areas. Endangered area, not yet infested by A. fatua, is estimated to 228858 ha. This area is spread over the cereal growing part of Norway. The counties of North- and South -Trøndelag have a higher portion of endangered area not yet infested than south and central part of East Norway. The probability of entry of A. fatua from outside the PRA area (Norway) is very low. The probability of spread within Norway is high. In areas with low infestation, like in Trøndelag, the probability of spread is lower than in heavily infested areas. However, in areas with high level of infestation there are few new farms left to be infested. The official wild oats register is a valuable tool in regulations aiming to limit spread. The register also provides a tool to follow up infested farms. The register would be even more useful if inspection for infestation on new farms had been more systematic. Wild oats is no longer devastating even in cereal monocropping, due to cost efficient herbicides. However, in Norway an increasing area is infested with wild oats. The infestation may vary from only a few plants to total coverage of the field. In cereal monocropping chemical treatment with and without hand roguing is the only feasible control methods. Hand roguing alone is expensive and ineffective even on modest infestation. The structural changes in cereal farming result in more farms being managed by entrepreneurs. Field managed by entrepreneurs promotes use of herbicide even on small infestations since this is a cost effective measure to control the weed. Less official control of cereal fields can also be expected.  The economical consequences are thus expected to be high. The economical consequences can be even higher in organic farming if the most profitable rotation has to be changed to a less profitable one because of wild oats infestation.

Sammendrag

Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende. Åkersnegl har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk i Norge. Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl, er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den også opptrådt i dyrka områder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsakog jordbærprodusenter. På nettsiden snegler.bioforsk.no fi nner du mer informasjon.

Sammendrag

Introduksjon: VIPS er et web-basert rådgivningssystem laget for å hjelpe norske bønder i bekjempelsen av skadedyr, sjukdommer og ugras i korn, grønnsaker og frukt. VIPS ble etablert i 2001 som et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning finansiert av Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for å redusere riskoen ved bruk  av plantevernmidler. Formålet med VIPS er å gi informasjon til rådgivere og bønder for en riktigere bruk  av plantevernmidler. Metoder: Værdata fra 80 værstasjoner i Bioforsks landbruksmeteorologiske tjeneste (LMT) som er utplassert i viktige jordbruksområder, danner grunnlaget for varslingsmodellene sammen med værmelding fra Det norske meteorologiske institutt og biologiske feltobeservasjoner innsamlet av Norsk Landbruksrådgivning. Resultater: I 2008 er fem skadeinsekter med i VIPS: to av disse, eplevikler (Cydia pomonella) og rognebærmøll (Argyresthia conjugella), er viktige skadegjørere i eple i norske frukthager. For begge artene brukes klimadata og biologiske observasjoner i varslingsmodellene. For eplevikler inkluderes døgngrader (temperatur ved solnedgang), fangst i feromonfeller og kronbladfall i modellen. Døgngrader (tidpunkt for optimal sprøyting), mengde rognebær, prosent rognebær med larver, prosent parasitterte larver og blomstring inngår som parametre i modellen for varsling av angrep av rognebærmøll. Konklusjon: Bruken av VIPS er gratis og tilgjengelig for alle på www.vips-landbruk.no og er et viktig verktøy for å fremme bruken av integrert bekjempelse av planteskadegjørere i Norge.

Sammendrag

Artikkelen inneholder minneord om Gudmund Taksdal og hans innsats innen anvendt entomologi, både innenfor norsk jord- og hagebruk og internasjonalt. En oversikt over Taksdals entomologiske publikasjoner fra 1957 til 2003 er også gitt.

Sammendrag

Artikkelen gir en kort innføring i insektenes rolle i film. Den omhandler ikke insekter i dokkumentarfilmer, men spillefilmer der insekter inngår som en del av handlingen. Dessverre er insektenes medvirkning svært ofte begrenset til sjangeren "skrekkfilm".

Sammendrag

Her gis en oversikt over en del sommerfuglarter som formerer seg lenger sørover i Europa, men som enkelte år migrerer nordover til Norge i store mengder.

Sammendrag

This Pest Risk Assessment (PRA) of the fire blight bacterium Erwinia amylovora was initiated by a review or revision of a policy by the Norwegian Food Safety Authority. Fire blight was detected in Norway for the first time in 1986. The focus of infection was in and around the city of Stavanger in Rogaland county on the south west coast of the country. Mainly Cotoneaster bullatus and C. salicifolius were attacked.  The disease was contained and finally eradicated from the area in 1992. However, in 2000 fire blight re-emerged, in the same county, on the island Karmøy, separated from the first outbreak by 25 km open sea. A new containment and eradication programme was started. Nevertheless the disease continued to spread to the north, mainly due to the movement of beehives contaminated with E. amylovora, from areas with diseased plants to areas free from fire blight with warm and humid weather conditions, favorable for the development of the disease. Fire blight has been detected in private gardens, around public buildings, in recreation grounds, along roads, and in rural areas in the coastal areas of the counties of Rogaland, Hordaland and Sogn og Fjordane. It has not been detected in nurseries, in fruit-growing areas, or in other parts of the country. The main hosts are still C. bullatus and C. salicifolius and some other Cotoneaster spp. Occasionally diseased Sorbus aria, Pyrachanta and apple and pear have been detected. Recently a very limited outbreak on C. bullatus and C. salicifolius was detected in the city of Kristiansand in Vest-Agder county. The endangered area, where presence of fire blight will result in economically important loss is the commercial fruit growing areas of Norway. If E. amylovora is introduced into the main fruit growing districts, it is expected that the damage and losses to commercial fruit production and nurseries will be minor, under the current phytosanitary regime in Norway. Relaxation of the regulations in force for fighting fire blight in Norway will increase the expected damage and losses to commercial fruit production and nurseries to a moderate level. Importation of fruit trees and fruit tree propagation material from countries where fire blight is established is not expected to increase the risk of fire blight in Norway significantly, given that appropriate phytosanitary requirements and quarantine are followed.

Sammendrag

The egg parasitoid O. epuhts and the pupal parasitism caused by the P. foveolatus and Mesopolobus spp. were the key mortality factors in the population dynamics of the C. similis. The egg and pupal parasitism were density dependant at two and one locality, respectively. (c) 2007 Elsevier Ltd. All rights reserved.

Sammendrag

Studier av populasjonsdynamikken til Chnootriba similis Thunberg ble utført i Sør-Etiopia, i Wolaita Zone i to år (2004 og 2005) på tre lokaliteter, Boloso Sore, Damot Gale and Sodo Zuria. Mortaliteten hos egg og unge larver var større på alle lokaliteter enn hos eldre stadier. Den høyeste mortalitetsraten hos egg var forårasket av eggparasitten Oaencyrtus epulus (Encyrtidae). Parasittene Pediobius foveolatus (Eulophidae) og Mesopolobus spp. (Pteromalidae) var viktigste årsak til mortaliteten på puppestadiet. Mortaliteten på larvene var trolig forårsaket av predatorer, Chlaenius sp. (Carabidae), marihøner (Coccinellidae), blomsterfluelarver (Syrphidae) og gulløyer (Chrysopidae), rovteger (Reduviidae), saksedyr og edderkopper. En entomopatogen sopp (Beauveria spp.) ble funnet på voksne. Eggparasitten O. epulus og puppeparasittene P. foveolatus og Mesopolobus spp. var nøkkelfaktorene for mortaliteten hos C. similis. Egg- og puppeparasittene var tetthetsavhengige faktorer ved henholdsvis to og en lokalitet.

Sammendrag

Søramerikansk minerflue er siden 1995 funnet flere ganger i norske veksthus. Arten har hittil ikke etablert seg i Norge, da alle fluer funnet i veksthus er utrydded.

Sammendrag

Kortfattet oppslagsbok for bønder, skoleelever og andre, gjennomillustrert med korte tekster på alle de viktigste ugras, plantesjukdommer, skadedyr og næringsmangelprolemer i korn, potet, oljevekster og fôrvekster

Sammendrag

En undersøkelse over den geografiske utbredelsen av Chnootriba similis (Thunberg), tidligere kjent som Epilachna similis, ble foretatt fra 2001 til 2003 in hovedområdene for korndyrking i Etiopia. Populasjonstettheten for insektet ble estimert ved bruk av insekthåv (100 slag/åker). I tillegg ble det utført mer detaljerte studier av variasjonene av tettheten av C. similis gjennom vekstsesongene og på årsbasis i Sør-Etiopia i 2003-2003. Billene ble talt opp i ruter på 0,25 m2, 10 ruter per åker. Skaden ble beregnet ved gradering på en skala fra 0-9. C. similis er vanlig utbredt i forskejllige deler av korndyrkingsområdet i Etiopia. Det ble observert biller fra 1217 til ca. 3000 meter over havet. Men variasjonen i populasjonstettheten hadde ingen direkte sammenheng med høyde over havet, siden det ble observert store forskjeller i lokaliteter med samme høyde. Årlige og vekstsesongmessige variasjoner i populasjonstettheten ble observert på forskjellige steder i Sør-Etiopia. Disse resulatene tyder på at C. similis opptrer sporadisk, men kan fra tid til annen bygge seg opp til skadelige nivåer. Billene lever på både korn (bygg, hvete, tef, mais, sorghum og fingerhirse) og ville grasarter (Leersia hexandra (Sw.), Avena abyssinica (Hoechst) og Lolium temulentum (L.)). Populasjonstetthetene og skadeomfang på korn viste stor variasjon med høyest tetthet og skadenivå på bygg.

Sammendrag

En ny internett-tjeneste ble presentert på Plantemøtet Østlandet i februar 2006. Den gir en oppdatert oversikt over hvilke kjemiske og biologiske plantevernmidler som er tilgjengelige til en hver tid i en kultur mot en skadegjører (sjukdommer, skadedyr og ugras). Tjenesten er et samarbeid mellom Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse. Internettadressen er www.plantevernguiden.no

Sammendrag

Sneglene er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende. Åkersnegl har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk i Norge. Iberiaskogsnegl, også kalt brunsnegl, er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den opptrådt i store mengder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsaks- og jordbærprodusenter.

Sammendrag

Timed catches of Cydia pomonella (L.) males in sex pheromone traps were used to investigate the influence of twilight and climatic parameters on the flight activity of the moths at different latitudes. Traps were operated from 15 May until 31 July at several locations between 59ºN and 60ºN in south-eastern Norway, and at Sogndal (61ºN) in western Norway, during 1997-2000. Time and duration of twilights were calculated from May-August for each trap-location, and compared with the activity of C. pomonella. Flight response appeared to be determined by the daily photoperiod, corresponding to time of sunset at the different latitudes involved in the study. This response began about two hours before sunset, and declined around 23:00 and 24:00 hours in the evening, in western and eastern Norway, respectively. Main flight activity in both eastern and western Norway was recorded when temperatures were in the range 10-20 ºC, the relative humidity was above 50 %, and at wind speeds below three m/s at the time of capture. In Norway, light conditions are suitable for C. pomonella flight activity all night long during the entire lifetime of the adult moths. It is concluded that temperature is the limiting factor for flight at high latitudes.

Sammendrag

I den siste handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008) har integrert plantevern fått bred plass som et viktig tiltak for å nå målene i planen. I det nye lærestoffet til autorisasjonsordningen som skal brukes fra og med 2005 ved fornying av autorisasjonsbeviset for handtering og bruk av plantevernmidler, står også integrert plantevern sentralt. Bøkene som omhandler forskjellige kulturer, omtaler biologi og bekjempelse av viktige skadegjørere og gir forslag til retningslinjer for integrert bekjempelse som kan videreutvikles og tilpasses lokalt bruk.

Sammendrag

Minerfluer i slekten Liriomyza er viktige skadeinsekter på mange jord- og hagebruksvekster. Midt på 1990-tallet ble tre polyfage arter som stammer fra Amerika, tilfeldig innført til Sørøst Asia. Forskjellige deler av biologien til en av artene, Liriomyza sativae Blanchard, ble studert i perioden mai 2000-juni 2001 i Hanoiprovinsen nord i Vietnam på bønner, tomat, potet og agurk. Fangst av voksne og opptelling av larver i minene viste at generasjonstiden var ca. 15 dager i mai-juni. Forsøk i laboratoriet ved konstant temperatur viste det samme. Generasjonstiden var ca. 25-30 i oktober-november og ca. 20 dager i vårsesongen (februar-mai), basert på fangst av voksne fluer. I et usprøytet felt inneholdt mer enn 50% av alle minene parasitterte larver ca. to måneder etter planting. Bruk av insktmiddel hadde liten effekt, noe som kan tyde på resistens hos minerfluene.

Til dokument

Sammendrag

I denne utgaven av Plantevern i korn- Integrert bekjempelse er flere sjukdommer og skadedyr kommet med. Boka hører med til en serie av i alt sju bøker om integrert plantevern i forskjellige kulturer. Bøkene er ment som en del av pensum til autorisasjonskurset i handtering og bruk av plantevernmidler. Et mål med bøkene er å hjelpe plantedyrkeren i å utføre en integrert bekjempelse av skadegjørere. For å kunne utføre en integrert bekjempelse må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan deres biologi er og hvilke tiltak som er aktuelle. Denne boka viser frem sentrale skadegjørere i korn. Som et ledd i innføringen av integrert plantevern i Norge har Planteforsk utarbeidet forslag til retningslinjer for integrert plantevern. Forslag til retningslinjer for integrert plantevern i korn er vist i boka. Vi håper lesere av boka vil ha eller få interesse for integrert plantevern, og finne det spennende og nyttig å være med på å utvikle en frem - tidig ordning for merking av planteprodukter produsert med integrert plantevern.

Sammendrag

Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras, skadedyr og sjukdommer i korn. Retningslinjer for integrert plantevern i korn finnes også i boka.

Sammendrag

Et gen som koder for snøklokke lektin (Galanthus nivalis agglutinin) har blitt satt inn i flere kulturplanter, bl.a. potet. Studier har vist at slike GNA potetplanter delvis er resistente mot bladlus og har et potensiale for å kunne påvirke bladlussnylteveps som er viktge nyttedyr i biologisk bekjempelse. Vi har undersøkt effekten av GNA potet på ferskenbladlus (Myzus persicae) og på bladlussnyltevepsen Aphidius colemani. Ingen signifikante effekter er påvist på bladlusenes utvikling eller fekunditet. Foreløpige resultater om søkeoppførsel, utviklingstid, levetid og størrelsen på voksne Aphidius colemani ble presentert. Alle eksperimenter har vært utført i laboratorier med transgene planter istedenfor kunstig diett for å unngå uventete effekter på inektene.

Sammendrag

Liriomyza sativae er den viktigste arten av de polyfage Liriomyza-artene som opptrer som skadedyr på grønnsaker over det meste av Vietnam. Liriomyza huidobrensis er et hovedproblem i høylandet rundt Da Lat sør i Vietnam. I tillegg finnes Chromatomyia horticola, L. bryoniae og L. trifolii, men skadeomfanget av disse artene på grønnsaker er ikke fullstendig kartlagt. Deler av biologien til L. sativae er undersøkt, og de naturlig forekommende parasittene synes å være viktige. L. sativae ble innsamlet fra fire lokaliteter nær Hanoi, og effekten av fem insektmidler som er vanlig brukt mot minerfluer nord i Vietnam, ble undersøkt. Resistens mot cypermetrin ble funnet i tre populasjoner fra områder med intensiv bruk av insektmidler.

Sammendrag

Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras, skadedyr og sjukdommer i planteskoler og grøntanlegg.

Sammendrag

Populasjonsdynamikken til Busseola fusca ble studert 1997-1999 i Halhale og Halhal Begos, henholdsvis 1960 og 1850 m over havet i Eritrea. Busseola fusca hadde tre generasjoner pr. år i Halhale og to i Halhal Begos. Nøkkelfaktoren for dødelighet fant sted hos de aller minste larvene. Dødeligheten på grunn av naturlige faktorer reduserte ikke populasjonen under skadeterskelen. Forskjellige strategier for integrert plantevern diskuteres for å redusere skaden av B. fusca i sorghum.

Sammendrag

Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.

Sammendrag

Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola, årets sommer var intet unntak. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.

Sammendrag

Brukere av plantevernmidler ønsker å produsere trygg mat og forvalte naturressursene på en god måte. Kunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidlene er en forutsetning for å oppfylle dette ønsket. Slike kunnskaper vil dessuten bidra til bedre økonomi i planteproduksjonen. Med "Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler (1990-1994)" ønsket Stortinget å legge til rette for, og sikre slike kunnskaper hos alle brukere av plantevernmidler gjennom et organisert kursopplegg med avsluttende eksamen som gir rett til et personlig autorisasjonsbevis også kalt sprøytesertifikat. Etter evalueringg av handlingsplanen vedtok Landbruksdepartementet en ny handlingsplan "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)". I denne videreføres autorisasjonsordningen. Denne boka gir deg oppdatert basiskunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidler. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.

Sammendrag

For snart 60 år siden ble de første syntetiske insektmidlene tilgjengelige i Norge. De to kjemiske hovedgruppene klorerte hydrokarboner og organiske fosformidler var dominerende i mange år. De klorerte hydrokarbonene er ute av markedet for flere år siden, og det synes nå som om fosformidlene snart også er en saga blott. Nye milder kommer til, men disse er ofte spesialmidler mot bestemte skadedyr og med et begrenset bruksområde innen visse kulturer. For å møte denne situasjonen, blir integrert tiltak viktigere enn noen gang.

Til dokument

Sammendrag

I likhet med oss mennesker kan også planter bli sjuke eller på annen måte bli forstyrret i utviklingen. Begge trenger vi de riktige næringsstoffene for å holde oss friske, og vi må ha det riktige miljøet rundt oss. For å unngå sjukdom og andre skader er dessuten forskjellige forsvarsmekanismer viktige. Planter kan forsvare seg med for eksempel torner mot beitende dyr, behåring mot krypende insektlarver eller ved glatte blad som gjør det vanskelig for soppsporer å feste seg. Dessuten inneholder planter spesielle stoffer som kan være direkte giftige mot skadegjørere. Slike stoffer kalles sekundære plantestoffer. En del sekundære plantestoffer benytter vi som plantevernmidler, medisin, krydder eller i parfyme. I naturlige økosystemer vil for eksempel insekter som spiser planter bli spist av rovinsekter eller bli drept av parasitter. Slike naturlige øko - systemer vil være stabile fordi artsmangfoldet er stort. I jordbruket derimot, dyrker vi store arealer med kun én planteart. I tillegg vil plantene som oftest være foredlet for å gi størst mulig spisbar avling. Foredling har ofte gått på bekostning av plantas forsvarsmekanismer. En slik menneskelig påvirkning i naturen får konsekvenser. Vi kan få opptreden av skadegjørere i stort antall. For å kontrollere skadegjørere i landbruket har en tatt i bruk forskjellige kontrolltiltak som for eksempel kjemiske plantevernmidler. I økologisk landbruk og ved integrert plantevern forsøker en å tilnærme seg naturlige økosystemer i åkeren. Dette kan gjøres ved å legge forholdene for nytteorganismer som rovinsekter bedre til rette i åkeren. Hvordan dette gjøres, kan du lese mer om i grunnboka i kapitlet om integrert plantevern. For plantedyrkeren er det viktig å kjenne plantas venner og fiender eller planteskadegjørere og nytteorganismer, for å: • Vite om og når det er nødvendig å sette i verk kontrolltiltak • Sette i verk riktig kontrolltiltak • For å benytte riktig plantevernmiddel om sprøyting blir nødvendig

Sammendrag

Et mål med integrert plantevern er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler ved å kombinere ulike bekjempelsestiltak. Boka er ment å være til hjelp for plantedyrkeren som skal utføre integrert plantevern. Den inneholder beskrivelser av viktige skadegjørere i eple, pære og jordbær. Skadegjørernes utseende, deres levevis og utbredelse, samt aktuelle bekjempelsestiltak mot dem er beskrevet. I tillegg omtales et godkjenningssystem for planteprodukter produsert med integrert plantevern med tilhørende retningslinjer. I dette systemet krediteres plantedyrkeren dersom han velger plantevernmidler med minst mulig belastning på miljøet. Miljøbelastningsindikatoren (MBI) er et hjelpemiddel for å gjøre et slikt valg. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.

Til dokument

Sammendrag

I likhet med oss mennesker kan også planter bli sjuke eller på annen måte bli forstyrret i utviklingen. Begge trenger vi de riktige næringsstoffene for å holde oss friske, og vi må ha det riktige miljøet rundt oss. For å unngå sjukdom og andre skader er dessuten forskjellige forsvarsmekanismer viktige. Planter kan forsvare seg med for eksempel torner mot beitende dyr, behåring mot krypende insektlarver eller ved glatte blad som gjør det vanskelig for soppsporer å feste seg. Dessuten inneholder planter spesielle stoffer som kan være direkte giftige mot skadegjørere. Slike stoffer kalles sekundære plantestoffer. En del sekundære plantestoffer benytter vi som plantevernmidler, medisin, krydder eller i parfyme. I naturlige økosystemer vil for eksempel insekter som spiser planter bli spist av rovinsekter eller bli drept av parasitter. Slike naturlige øko - systemer vil være stabile fordi artsmangfoldet er stort. I jordbruket derimot, dyrker vi store arealer med kun én planteart. I tillegg vil plantene som oftest være foredlet for å gi størst mulig spisbar avling. Foredling har ofte gått på bekostning av plantas forsvarsmekanismer. En slik menneskelig påvirkning i naturen får konsekvenser. Vi kan få opptreden av skadegjørere i stort antall. For å kontrollere skadegjørere i landbruket har en tatt i bruk forskjellige kontrolltiltak som for eksempel kjemiske plantevernmidler. I økologisk landbruk og ved integrert plantevern forsøker en å tilnærme seg naturlige økosystemer i åkeren. Dette kan gjøres ved å legge forholdene for nytteorganismer som rovinsekter bedre til rette i åkeren. Hvordan dette gjøres, kan du lese mer om i grunnboka i kapitlet om integrert plantevern. For plantedyrkeren er det viktig å kjenne plantas venner og fiender eller planteskadegjørere og nytteorganismer, for å: • Vite om og når det er nødvendig å sette i verk kontrolltiltak • Sette i verk riktig kontrolltiltak • For å benytte riktig plantevernmiddel om sprøyting blir nødvendig

Sammendrag

Et mål med integrert plantevern er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler ved å kombinere ulike bekjempelsestiltak. Boka er ment å være til hjelp for plantedyrkeren som skal utføre integrert plantevern. Den inneholder beskrivelser av viktige skadegjørere i korn. Skadegjørernes utseende, deres levevis og utbredelse, samt aktuelle bekjempelsestiltak mot dem er beskrevet. I tillegg omtales et godkjenningssystem for planteprodukter produsert med integrert plantevern med tilhørende retningslinjer. I dette systemet krediteres plantedyrkeren dersom han velger plantevernmidler med minst mulig belastning på miljøet. Miljøbelastningsindikatoren (MBI) er et hjelpemiddel for å gjøre et slikt valg. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.

Til dokument

Sammendrag

Boka Plantevern i potet – integrert bekjempelse hører med i en serie av bøker om integrert plantevern i forskjellige kulturer. Bøkene er ment som en del av pensum til autorisasjonskurset i handtering og bruk av plantevernmidler. Et mål er å hjelpe plantedyrkeren med å utføre en integrert bekjemp - else av skadegjørere. Integrert plantevern går ut på å kombinere flere forskjellige bekjempelsestiltak, slik at bruken av kjemiske midler blir minst mulig. Samtidig bør produktkvaliteten bli best mulig innenfor rammene av en økonomisk forsvarlig produksjon. I Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998–2002) heter det: «Planteforsk bør utarbeide veiledende retningslinjer for integrert plantevern, som definerer hvilke krav som bør legges til grunn i de ulike systemene». Disse retningslinjene er tenkt som et ledd i utviklingen mot en merkeordning for integrerte produkter. Den som skal kunne utføre integrert bekjempelse, må vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan deres biologi er og hvilke tiltak som er aktuelle. Denne boka viser fram de skadegjørerne som finnes i retningslinjene for integrert plantevern i frilandsgrønnsaker. Ved omtale av kjemiske plantevernmidler har vi valgt ikke å nevne navn på midlene fordi slike opplysninger vil forandre seg over tid. Vi håper leserne vil få økt interesse for integrert plantevern, og finne det spennende og nyttig å være med på å utvikle en framtidig ordning for merking av planteprodukter produsert med integrert plantevern.

Sammendrag

Et mål med integrert plantevern er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler ved å kombinere ulike bekjempelsestiltak. Boka er ment å være til hjelp for plantedyrkeren som skal utføre integrert plantevern. Den inneholder beskrivelser av viktige skadegjørere i tomat og agurk. Skadegjørernes utseende, deres levevis og utbredelse, samt aktuelle bekjempelsestiltak mot dem er beskrevet. I tillegg omtales et godkjenningssystem for planteprodukter produsert med integrert plantevern med tilhørende retningslinjer. I dette systemet krediteres plantedyrkeren dersom han velger plantevernmidler med minst mulig belastning på miljøet. Miljøbelastningsindikatoren (MBI) er et hjelpemiddel for å gjøre et slikt valg. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.

Sammendrag

Sneglene er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende. Åkersnegl har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk i Norge. Iberiaskogsnegl er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten bare som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den opptrådt i store mengder. Revidert pr 5.7.2005

Sammendrag

Sneglene er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kan opptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende. Åkersnegl har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- og hagebruk i Norge. Iberiaskogsnegl er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten bare som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den opptrådt i store mengder.

Sammendrag

Her presenteres resultater fra undersøkelser eller oversikter over pågående prosjekter innen plantevern. Rapportene er skrevt avvietnamesiske forskere, de fleste fra Hanoi Agricultural University, eller av norske forskere fra Planteforsk Plantevernet. Workshopen ble arrangert som en del av det prosjektet Planteforsk Plantevernet har innen integret plantevern på grønnsaker i Vietnam.

Sammendrag

Effekten av temperatur på eggleggingsoppførsel, levetid for voksne og fekunditet hos to norske popualsjoner av eplevikler, Cydia pomonella (L.), ble undersøkt i området 12,3-25oC. I tillegg ble nedre temperaturgrense (T0) og døgngrad (DD) behovet for 3 utviklingsstadier av eggene undersøkt. Resultatene viser at de norske populasjonene av eplevikler la egg ved lavere temperaturer enn tidligere rapportert fra andre land.

Sammendrag

Vertpreferanse hos stengelboreren Busseola fusca ble undersøkt i laboratoriet og i feltforsøk i Halhale and Halhal Begos, Eritrea fra 1997 til 1999, på ni dyrkete og ville planter. Sudangras (Sorghum vulgare Pers. var. sudanense) hadde det høyeste angrepet (91 %) og var også den mest foretrukne vertplanten for egglegging. Den høyeste larvetettheten ble funnet på mais etterfulgt av sorghum. Perlehirse, fingerhirse, setaria-hirse og hvete hadde et lavere angrep og ga mindre næringsopptak hos larvene. Mulig bruk av sudangras som fangstplante er diskutert.

Sammendrag

Polyfage Liriomyza arter samlet i 27 provinser i Vietnam fra grønnsaker i årene 1998-2002. L. sativae utgjorde 87%, L. huidobrensis utgjorde 12% mens L. chinensis utgjorde 1% av totalt 3200 individer som ble undersøkt. L. trifolii ble ikke funnet i Vietnam. Spredning av de forskjellige artene og mulig videre spredning innen landet blir diskutert.

Sammendrag

Som en del av den norske "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)", er det utarbeidet forslag til retningslinjer for integrert plantevern for ni kulturer. Den generelle bakgrunnen for disse retningslinjene diskuteres, og retningslinjene for gulrot blir presentert i sin helhet. Ved bruk av plantevernmidler er foreslått at midlene først evalueres etter en risikoindikatormodell.

Sammendrag

Det pågående arbeidet med utarbeidelse av retningslinjer og godkjennelse av organismer for trygg bruk av biologisk kontroll av skadedyr på planter innen EPPO og i Norge er presentert.

Sammendrag

I årene 1997-99 ble effekten av sådato og gjødsling på skadeomfanget i sorghum av stengelboreren Busseola fusca undersøkt i Eritrea. Det var ingen forskjellig i angrep mellom gjødslete og ugjødslete felt. Seks forskjellige sådatoer ble undersøkt. Felt med tidlige sådatoer (1. og 15. april) hadde et lavere angrep av larver og resulterte i høyere avling sammenlignet med felt med sene sådatoer (fra midten av mai til midten av juni). Resultatene tyder på at tidlig såing (april) er et effektivt tiltak for å redusere skaden av denne stengelboreren i høylandet i Eritrea.

Sammendrag

Bekjempelse av stengelboreren Busseola fusca (Fuller) i sorghum (Sorghum bicolor (L.) Moench) ved bruk av de mest effektive og billigste insektmidlene ble undersøkt i Halhal Begos og Halhale i Eritrea, 1997-99. Insektmidlene var Furadan og Cymbush (granulater) som ble brukt ved såing og 45 dager etter oppspiring, og Thiodan og Carbaryl som ble sprøytet på plantene 30 og 45 dager etter oppspriing. Alle insektmidlene ga signifikant mindre skade av stengelboreren sammenlignet med ubehandlete ruter. Furudan og Cymbush ga en avlingsøking på henholdsvis 147 % og 134 %. Furadan ga den største økonomiske fortjenesten i US$ pr. ha sammenlignet med kontrollen.

Sammendrag

Diazinon (Basudin 600 EW) er nå det eneste tillatte insektmidlet til bruk i gulrot mot gulrotflue. Men skal diazinon brukes, må dette bare skje i kombinasjon med gule limfeller for å registrere svermetid av gulrotflue. Gule limfeller kan også brukes til å undersøke om den økonomiske skadetreskelen for gulrotflua er overskredet. Under skadeterskelen er det ikke nødvendig å bruke kjemiske plantevernmidler mot gulrotflue. Den økonomiske skadeterskelen er 4-5 voksne fluer pr. felle pr. uke

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over skadelige sommerfulgarter som minerer i stengelen på mais, sorghum og hirse i Eritrea 1996-1997. Fire arter ble registrert som skadedyr: Busseola fusca, Chilo partellus, Sesamia calamistis og Chilo orichalcociliellus. Naturlige fiender var to predatorer og fire parasitter. Nitten planter, både dyrkete og ville, ble registrert som vertplanter for sommerfugllarvene.

Sammendrag

Vi undersøkte fenologi og kjønnsratio (andel hunner) til 15 arter snylteveps som parasitterer havrebladminerflue i Norge. Studiet gikk over 6 sesonger i byggskiftet i et økologisk drevet felt ved Norges Landbrukshøyskole, og det ble brukt Malaisefeller som innsamlingsmetode (en i åkerkanten og en 60 m inn i byggskiftet). Resultatene tydet på at snyltevepshunnene var mer knyttet til kanten enn hannene og verten sin, og at mange av snyltevepsene vandret ut av åkeren en stund før tresking. De to vanligste snyltevepsartene var Cyrtogaster vulgaris (en puppeparasitt) og Diglyphus begini (en larveparasitt). Førstnevnte hadde en særlig nær tilknytning til kanten, og tidligere studier har vist at denne kan overvintre som voksen i f.eks grastuer i kanten. Hos sistnevnte fant vi en tetthetsavhengig kjønnsratio i fellefangstene: Jo flere individer i fellene, jo lavere andel var hunner

Sammendrag

Gir en oversikt over integret plantevern i den nye handlingsplanen om redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002). Dagens situasjon vedr. bruk av kjemiske plantevernmidler i potet og mulige tiltak for en reduksjon av disse er omtalt.

Sammendrag

En spørreundersøkelse blant dyrkere av brokkoli, plommer og søtkirsebær som gir en oversikt over viktige skadegjørere i de tre kulturene, om bruk av kjemiske plantevernmidler og om andre ikke-kjemiske planteverntiltak

Sammendrag

Skade- og nyttedyr i frukthagar, deira kroppsbygnad, struktur og funksjon, utvikling og skade. Bestemmingsnøklar. Plantesjukdommar. Skade- og mangelsymptom. Norsk tekst til 72 fargeplansjar

Sammendrag

In the present study the predation rate of Chrysoperla carnea (Stephens) on eggs and larvae of the lepidopterous species Mamestra brassicae (L.) was investigated including the prey"s influence on survival and development. The experiments were done at 20 +/- 1 degrees C and L:D = 16:8. C. carnea larvae were fed on eggs and first instar larvae of M. brassicae, respectively. In both cases the daily predation rate of C. carnea increased slowly during the two first instars and reached a peak in the third larval instar. During the third instar 87% and 85% of the total numbers of M. brassicae eggs and larvae, respectively, were consumed. C. carnea preyed on a mean total of 312 M. brassicae eggs and 232 M. brassicae larvae during its larval development. The mean daily predation rate of C. carnea reached a maximum of 106.6 eggs of M. brassicae and 46.1 larvae of M. brassicae. C. carnea consumed a total of 32 mg of M. brassicae eggs and 70 mg of M. brassicae larvae during its larval development. The developmental time of C. carnea fed on M. brassicae eggs and larvae was 27.4 and 21.5 days, respectively. Almost 10% of C. carnea died when reared on M. brassicae eggs and 15% died when reared on M. brassicae larvae. The quality aspect of the prey is discussed.