Torhild Narvestad Anda

Forsker

(+47) 482 78 227
torhild.anda@nibio.no

Sted
Ås - Bygg F20

Besøksadresse
Fredrik A. Dahls vei 20, 1430 Ås

Til dokument

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag for Øystein Nordli utarbeidet en konsekvensutredning for nydyrking av 200 dekar skog på sin eiendom i Ski kommune. Tiltaksområdet har begrensede verdier, men vil ved oppdyrking gi en betydelig verdiøkning med hensyn på matproduksjon. Tiltaket vil imidlertid kunne ha negative konsekvenser for vannmiljøet, da det innebærer lukking av bekk og mulig forringing av nærliggende dam. De negative konsekvensene vil i stor grad forhindres ved avbøtende tiltak, blant annet ved å la bekken ligge åpen og å ta vare på noe naturlig vegetasjon.

Sammendrag

I denne rapporten er det lagt fram resultater av jordundersøkelser, som er gjennomført langs veitraseen for E 18 Retvet-Nygårdskrysset, arealer for tilførsel av jord ved jordflytting “Ny Jord” og areal som er regulert som deponiarealer. Jordbruksarealet langs veitraseen består hovedsakelig av leirjordsmonn, som har økende leirinnhold med dybden. Veitraseen går også gjennom skogområder med endemorener (Ås-Ski trinnet) og strandavsetninger med sand som er avsatt over leire. Jordsmonnet i endemorenene og strandavsetningene er variabelt og har vesentlig større variasjon enn det fremkommer på jordsmonnskart. Det er til dels betydelig stein- og blokkinnhold i jordsmonnet, særlig i morenematerialet og i en del strandavsetninger, men også i leirjordsmonn i nærheten av endemorener. Stort stein- og blokkinnhold og tilførsel av store vannmengder fra tilgrensende areal med tynt jorddekke ser ut til å være viktige årsaker til at potensielt dyrkbar jord ikke allerede er dyrket opp. På den annen side er det områder med tidligere dyrket jord på strandavsetninger på tørkesvak og næringsfattig sandjord som nå er skogbevokst. Jordsmonnet både på dyrka areal og udyrka areal langs veitraseen, samt på regulerte deponiareal er vurdert å ha stor verdi. En bør i den videre planleggingen se på muligheter for masseforedling av løsmasser, stein-, blokk- og tunnelmasser. Ved slik planlegging kan en oppnå redusert behov for permanente massedeponier og større grad av utnyttelse av ressursene i området, som ligger innenfor regulert område for veiprosjektet.