Sammendrag

Fangst av insekter kan være så mangt. De fleste samler vel for å få fine eksemplarer til sin egen samling og til å lage prikkart over utbredelse av arter. Samling kan imidlertid gjøres systematisk og man kan oppnå helt andre resultater. Vi har brukt lysfelle kontinuerlig i mange år og kan se flere sammenhenger mellom forekomst av insekter og miljøet de lever i.

Sammendrag

Artikkelen går gjennom middelprøving og dyrkererfaringer med angrepsnivået i 2010 og preparatet Coragen, som ble brukt på dispensasjon. Merk at figur 2 og 3 har fått byttet om teksten, riktig kombinasjon av figurer og figurtekst er trykket i påfølgende nummer av Norsk Frukt og Bær (nr 3 2011)

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2011. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/ tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Utprøving i småkulturer finansiert over Handlingsplanen via Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er også inkludert her.

Til dokument

Sammendrag

Grouse and vole numbers may peak after peaks in the seed crop of bilberry (Vaccinium myrtillus) because of reduced levels of feeding deterrents in bilberry plants. We predicted that grouse reproduction depends also on summer (June-September) temperatures in the 2 previous years, because bilberry plants will be less exhausted after a high seed crop in or after warm summers, and thus rebuild their chemical defence more quickly. After berry peak years, population indices of capercaillie (Tetrao urogallus) and bank vole (Myodes glareolus) in southern Norway were negatively related to summer temperatures in the previous year or previous 2 years. Willow grouse (Lagopus lagopus) chick production in five areas in Norway was negatively related to summer temperatures in the 2 previous years when controlling for vole density. A similar pattern was found for the bilberry-feeding moth (Eulithis populata), an important prey for grouse chicks. In eastern Norway, autumn densities of capercaillie and black grouse (Tetrao tetrix) were more likely to peak in vole peak years at high altitudes, where summer temperatures are low. We conclude that high summer temperatures may limit grouse reproduction through the effect on bilberry plants and that a warm climate thus adversely affects population levels of grouse.

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler på oppdrag fra Mattilsynet i 2010. I tillegg er det forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet, hvis ikke annet er nevnt. Enheter i Norsk Landbruksrådgiving (tidl. forsøksringene) gjør en stor egeninnsats i disse forsøkene. For eventuelle restanalyseforsøk, er kjemiske analyser utført av Fagseksjon Pesticidkjemi ved Bioforsk Plantehelse.

Sammendrag

The number of Bullfinches recorded on the offshore island of Helgoland (SE North Sea) in the autumn migration periods (late September to late December) from 1972 to 2009 are negatively correlated to the supply of rowanberries in Norway. Many Bullfinches only occurred, when this important winter food was scarce in Norway. As such correlation was found also for trapping sites at the Baltic Sea (Christiansø, Falsterbo), irruptively migratory behaviour of Scandinavian Bullfinches appears to act on a large geographical scale. This is underlined by the results of a linear model, showing that the occurrence of Bullfinches at Helgoland is best explained by trapping numbers in Falsterbo and their interaction with rowanberriy supply in Norway. Actually, not all invasions recorded at Falsterbo reach Helgoland, probably due to its situation far offshore: migrating passerines do not cross the German Bight in any weather situation, but instead often follow the coastline without touching Helgoland. It is stressed that data collected  unsystematically are appropriate for analyses of invasions.

Sammendrag

The number of Bullfinches recorded on the offshore island of Helgoland (SE North Sea) in the autumn migration periods (late September to late December) from 1972 to 2009 are negativly correlateted to the supply of rowenberries in Norway. Many Bullfinches only occured, when this important winter food was scarce in Norway. As such a correlation was found also for trapping sites at the Baltic Sea (Christiansø, Falsterbo), irruptive migratory behaviour of Scandinavian Bullfinches appears to act on a large geographical scale. This is underlined by the results of a linear model, showing that the occurrence of Bullfinches at Helgoland is best explained by trapping numbers in Falsterbo and their interaction with rowanberry supply in Norway. Actually, not all invasions recorded at Falsterbo reach Helgoland, probably due to its situation far offshore: migrating passerines do not cross the German Bight in any weather situation, but instead often follow the coastline without touching Helgoland. It is stressed that data collected unsystematically are appropriate for analyses of ivasion.

Sammendrag

Om dispensasjonen for Coragen mot rognebærmøll og planlagte forsøk iår. Dyrkere oppfordres til å la 4-5 trær være usprøytet. 

Sammendrag

Det hender at det er mark i eplene. Som oftest er det larven til rognebærmøll som er på ferde. Rognebærmøll er en liten sommerfugl som har fått navnet sitt fordi den har rogn som vertplante. I enkelte år er det lite bær på rogna og møllet må ta til takke med eple, som er nødproviant. Til våren 2010 ventes det svak blomstring hos rogn og det kan bli angrep i eple, i alle fall på Vestlandet. Situasjonen for Østlandet er litt annerledes. Prognoser om ventet fare for angrep av rognebærmøll i eple kan ikke lages før rogna blomstrer, vanligvis i slutten av mai, og da vil nøyaktige varsel bli sendt ut.

Til dokument

Sammendrag

In Norway, a positive relationship between spring numbers of lesser spotted woodpecker (Dendrocopos minor) and previous June temperatures has been interpreted as an effect of temperatures on woodpecker survival and reproduction during the breeding season. This article considers the possibility that woodpecker numbers are related to the abundance of the moth Argyresthia goedartella in the current year. Larvae and pupae of A. goedartella are important food for lesser spotted woodpeckers in early spring when few other surface-living invertebrates are available. The occurrence of this moth depends on the flowering of birch (Betula spp.) and alder (Alnus glutinosa), which in turn is influenced by June temperatures in the preceding year. Spring numbers of the lesser spotted woodpecker in two regions of Norway were compared with a trapping index of A. goedartella and weather variables assumed to influence the woodpeckers' breeding success and adult survival. The best multiple regression model included December temperatures and moth indices, supporting the hypothesis of a strong impact of A. goedartella on spring survival. Conservation strategies for the lesser spotted woodpecker should therefore focus not only on minimum areas of deciduous forests with decaying wood, but also on the availability of the moths' host trees, birch and alder.

Sammendrag

Apple fruit moth Argyresthia conjugella is a specialist seed predator of rowan Sorbus aucuparia . Large-scale synchronous fluctuation of seed production in rowan (i.e. named masting) drives the apple fruit moth to seek alternative host plants such as apple, during years when rowan berries are not available for oviposition. The role of plant volatile compounds in the attraction of gravid apple fruit moth females is studied in a laboratory wind tunnel. Volatiles from rowan branches with green berries stimulate female moths to fly upwind and to land at the odour source. By contrast, females are not attracted to rowan branches without green berries, and they are not attracted to apple, demonstrating that the chemical stimulus from rowan berries is required for attraction. Attraction to synthetic compounds identified from rowan, anethole and 2-phenyl ethanol confirms the role of plant volatiles in host finding. These two compounds, however, show a discrepant behavioural effect in wind tunnel and field tests. Field traps baited with 2-phenyl ethanol capture female moths but anethole does not produce significant captures. Wind tunnel tests produce the opposite results: moths fly upwind towards the anethole lure, whereas 2-phenyl ethanol is not attractive at all. Wind tunnel attraction to 2-phenyl ethanol is achieved by adding odour from a rowan branch without berries, which is not attractive on its own. This finding demonstrates that interaction with the background odour contributes to the behavioural effect of plant volatile stimuli in the field.

Til dokument

Sammendrag

Apple fruit moth Argyresthia conjugella is a specialist seed predator of rowan Sorbus aucuparia. Large-scale synchronous fluctuation of seed production in rowan (i.e. named masting) drives the apple fruit moth to seek alternative host plants such as apple, during years when rowan berries are not available for oviposition. The role of plant volatile compounds in the attraction of gravid apple fruit moth females is studied in a laboratory wind tunnel. Volatiles from rowan branches with green berries stimulate female moths to fly upwind and to land at the odour source. By contrast, females are not attracted to rowan branches without green berries, and they are not attracted to apple, demonstrating that the chemical stimulus from rowan berries is required for attraction. Attraction to synthetic compounds identified from rowan, anethole and 2-phenyl ethanol confirms the role of plant volatiles in host finding. These two compounds, however, show a discrepant behavioural effect in wind tunnel and field tests. Field traps baited with 2-phenyl ethanol capture female moths but anethole does not produce significant captures. Wind tunnel tests produce the opposite results: moths fly upwind towards the anethole lure, whereas 2-phenyl ethanol is not attractive at all. Wind tunnel attraction to 2-phenyl ethanol is achieved by adding odour from a rowan branch without berries, which is not attractive on its own. This finding demonstrates that interaction with the background odour contributes to the behavioural effect of plant volatile stimuli in the field.

Sammendrag

Korkdanning i skallet på Summerred er til tider et stort problem. Trips er mistenkt for å være skadegjøreren. Skaden kunne imidlertid ikke provoseres frem med økt smittepress av trips.

Sammendrag

Models for prediction of diseases and pests in fruits and vegetables are important tools in the decision of crop management strategies. In the Nordic countries several models are currently available for the farmers and extension services on the Internet. The most widespread pests and diseases which are forecasted and/or monitored include apple scab (Venturia inaquealis) and apple fruit moth (Argyresthia conjugella) in apples, cabbage root fly (Delia brassicae) and turnip root fly (D. floralis) in Brassica vegetables, carrot root fly (Psila rosea) in carrots, and downy mildews in lettuce (Bremia lactucae) and onion (Peronospora destructor).

Sammendrag

Seven species of fungivorous thrips, Acanthothrips nodicornis, Bolothrips dentipes, Cryptothrips nigripes, Hoplandrothrips bidens, Phlaeothrips annulipes, Phlaeothrips coriaceus and Xylaplothrips fuliginosus were collected from dead branches of birch. Despite previously being regarded as rare, P. annulipes was abundant in large numbers, but only the first year after the branches had died. Accordingly, P. annulipes perform only one generation on one branch, and have to move to another recently died branch to perform the next.

Til dokument

Sammendrag

Denne fotopresentasjon er utarbeidd for at rettleiarar og dyrkar lettare skal kunna identifi sera eventuelle skadar på edelgran i klyppegrønt- og juletrefelt. Nummera nedst på kvar side viser til ei liste på side 33 over aktuell litteratur som er publisert ved Bioforsk Plantehelse. Der vil ein kunna fi nna utfyllande opplysningar om dei ulike skadegjerarane.

Sammendrag

The introduced basswood thrips, Thrips calcaratus, undergoes outbreaks on and damages American basswood, Tilia americana, in North America, but is less common on and does not cause significant damage to little-leaf linden, Tilia cordata, in its native European range. A possible explanation is that altered host relationships in North America allow increased exploitation of T. americana. Three experiments were conducted to compare host associations of T. calcaratus between T. americana and T. cordata. In a laboratory choice bioassay, T. calcaratus occupied foliage of both tree species with equal frequency. A field assay conducted in North America revealed an identical trend on planted T. americana and T. cordata seedlings planted in a paired design. In a separate field experiment bud break phenology, peak T. calcaratus emergence, and foliar development showed similar temporal patterns in 10 T. cordata and T. americana sites distributed across the insect"s native range of Europe and introduced range of North America. These results suggest that physiological and phenological differences between native and newly acquired Tilia hosts are not likely responsible for the increased impact of T. calcaratus in its introduced range. Rather, temporal escape from natural enemies seems to be the more likely explanation. This is evidenced by the stronger synchrony of the North American predator, Leptothrips mali, with the native basswood thrips, Neohydatothrips tiliae, than with T. calcaratus. Understanding the basis for increased success of T. calcaratus in its introduced range may provide insight into managing this insect in basswood forests in the Great Lakes region.

Sammendrag

Det hender at det er mark i eplene. Markene er larver av en liten sommerfugl. Den heter rognebærmøll fordi den normalt utvikler seg i bærene på rogn. I enkelte år er det for lite bær på rogna, bare da kan møllet angripe eple.

Sammendrag

Plant volatiles mediate host finding in insect herbivores and lead to host fidelity and habitat-specific mating, generating premating reproductive isolation and facilitating sympatric divergence. The apple fruit moth, Argyresthia conjugella Zeller (Lepidoptera: Argyresthiidae), is a particularly suitable species to study the cues and behavioural mechanisms leading to colonization of a new host: it recurrently oviposits on the non-host plant, apple Malus domestica Borkh. (Rosaceae), where the larvae cannot complete their development. The larval host of the apple fruit moth (Lepidoptera, Argyresthiidae), is rowan Sorbus aucuparia L. (Rosaceae). Fruit setting in rowan, however, fluctuates strongly over large areas in Scandinavia. Every 2"4 years, when too few rowanberries are available for egg laying in forests, apple fruit moth females oviposit instead on apple in nearby orchards, but not on other fruits, such as pear or plum. This poses the question of which cues mediate attraction to rowan and apple, and how apple fruit moth discriminates rowan from apple. Chemical analysis and antennal recordings showed that 11 out of 15 rowan volatiles eliciting an antennal response in A. conjugella females co-occur in rowan and apple headspace, in a different proportion. In the field, A. conjugella was attracted to several of these plant volatiles, especially to 2-phenyl ethanol, methyl salicylate, and decanal. Addition of anethole to 2-phenyl ethanol had a strong synergistic effect, the 1 : 1 blend is a powerful attractant for A. conjugella males and females. These results confirm that volatiles common to both plants may account for a host switch in  A. conjugella from rowan to apple. Some of the most attractive compounds, including 2-phenyl ethanol, anethole, and decanal, which have been found in several apple cultivars, were not present in the headspace of the apple cultivar, Aroma, which is also susceptible to attack by A. conjugella . This supports the idea that the odour signal from apple is suboptimal for attraction of A. conjugella , but is nonetheless sufficient for attraction, during times when rowan is not available for egg laying.

Sammendrag

Det synes å være en sammenheng mellom målerangrepene i fjellet og solflekkaktiviteten. Sammenhengen kan være at ved lav solflekkaktivitet øker innstråling av UV-lys og at bjørka må prioritere beskyttelse mot UV-lyset fremfor beskyttelse mot insektangrep.

Sammendrag

Larver i kirsebær antas gjerne å være kirsebærflue uten nærmere undersøkelse. Det er imidlertid funnet viklerlarver i surkirsebær i Vestfold de to siste årene. Artikkelen beskriver hvordan man ser forskjell på larver av fluer og viklere. Bekjempelsen av de to typene skadedyr er forskjellig, så der er viktig å vite hva som er hva.

Sammendrag

Visse målerarter har masseforekomst i fjellet med ca 10 års mellomrom. Variasjon i solflekk aktivitet kan forklare dette. Ved lav solflekk aktivitet brytes ozonlaget ned og UV strålingen øker. Bjørka bygger opp forsvar mot UV lys. Ressursene tar den fra forsvar mot insektgnag, med økt overlevelse for målerlarvene som konsekvens. Måler bestandene eksploderer. Ved høy solflekk aktivitet bygges ozonlaget opp igjen, UV strålingen reduseres og bjørka kan igjen forsvare seg mot insektene.

Sammendrag

Thrips were collected from dead aspens (Populus tremula) using trunk-window traps at two forest areas in Eastern Finland during 2001 and 2002. We collected 156 individuals of 23 species (15 Terebrantia; 8 Tubulifera). Four of the species " all Tubulifera " were previously unknown from Finland, and two unknown from Fennoscandia, indicating that the thrips fauna of this area is poorly known. Three of these species, Hoplothrips carpathicus Pelikán, Liophloeothrips glaber Priesner and L. hungaricus (Priesner) are fungivores,while Lispothrips crassipes (Jablonowski) is an arboreal herbivore. The species assemblages of the study areas are compared and a list presented of all species collected.

Sammendrag

Apple fruit moth, Argyresthia conjugella, males responded strongest to synthetic pheromone between 4:30 and 7:30 hr in the morning. The activity was positively correlated to temperature. A. conjugella females had a peak in oviposition activity between 23:30 and 02:00 hr. During this period light intensity was less than 50 lux. A significant negative regression between the number of egg-laying females abd average light intensity was found.

Sammendrag

Cyclic outbreaks of forest moth pest species have long remained a puzzle for foresters and ecologists. This paper presents time-series exhibiting a strong negative relationship between sunspot numbers and population indices of autumnal and winter moths, both in a mountain birch forest in central Norway and in a mixed lowland forest in southern Norway. In the latter area, also the population level of a moth species feeding entirely on lichens was negatively related to sunspot numbers. Low sunspot activity leads to a thinner ozone layer and thus higher surface ultraviolet (UV)-B radiation. As winter moth larvae prefer leaves subjected to enhanced UV-B radiation, we suggest that the causal relationship between sunspots and moths is that the metabolic costs of producing UV-B-protective pigments during periods of low sunspot activity reduce trees" and lichens" resistance to herbivores, and thus increase the survival of moth larvae. Higher peak densities of moth cycles in mountain forests could be explained by the general higher UV-B radiation at higher altitudes.

Sammendrag

We analyzed berry production in rowan, Sorbus aucuparia L., in southern Norway and examined the ramifying effects of rowan masting on the dynamics of the dominant seed predator and its parasitoid. The apple fruit moth, Argyresthia conjugella Zeller, is a pre-dispersal seed predator of rowan. The larva of the apple fruit moth rely on rowan berries, which in turn is attacked by the parasitoid wasp, Microgaster politus Marsh. We found classic masting in rowan: berry production varied across years (the mean coefficient of variation = 1.02) and was spatially synchronized at large scale (the averaged correlation coefficient = 0.67). Berry production represented a two-year cycle in western but a three-year cycle in eastern Norway. The abundance of the moth and the parasitoid also varied across years and were spatially synchronized. The degree of spatial synchrony decreased and cyclicity became obscure with increasing trophic level. We attempted to assess two different components to the predator satiation, functional and numerical satiations, based on a simple population dynamics model. The observed pattern of seed predation testified that both of functional and numerical satiations were at work in this system. In a comparison at different locations, rowan trees with more variable berry production were more effective in reducing losses to the seed predator. The parasitoids also seemed to experience satiation through the fluctuation in their host abundance. These results show that rowan masting has an adaptive foundation, which impacts the dynamics of higher trophic levels.

Sammendrag

Om biologiska bekämpningsmetoder skall kunna etableres fullt ut i äppelodlingar i Norden  är rönnbärsmalen, Argyresthia conjugella, en nyckelart. Först då metoderna innefattar ett effektivt skydd också mot denna mera oregelbundna skadegörare, kan de anses utgöra ett fullgott alternativ till konventionella behandlingar. Rönnbärsmalen lever i skogen, men invaderar äppelodlingar vartannat till vart fjärde år då blomningen och  fruktsättningen i rönn uteblir. Arten angriper och skadar äpplena, men kan inte överleva på dem och etablerar sig därför inte permanent i fruktodlingar. I en bekämpningsmetod mot rönnbärsmalen måste man inrikta sig på att stoppa inflygningen av redan parade honor och därmed förhindra deras äggläggining. Det är varken ekonomiskt eller praktiskt möjligt att använda feromonförvirring eller nogon annan biologisk bekämpningsmetod i vidsträckta skogsområden. Prosjektets syfte är att identifiera växtdofter från rönn som styr äggläggningen hos rönnbärsmalenshonorna. Växtsubstanserna kommer att användas för massfångst av honor längs med äppelodlingarnas gränser och metoden skall utvecklas till en säker och kostnadseffektiv bekämpningsteknik. Första fasen av prosjektet är avstutad. Vi har identifierad en rad substanser som finns både i äpple och i rönn och som honan oppfatter med sina antenner. Dessutom har en nyckelsubstans som bara finns i rönn och som är mycket attraktiv för rönnbärsmalhonor kunnat identifieras. En blanding av denna med ytterligare en växtsubstans ger en mycket stark attraktion till fällor i fältforsök. En effektiv biologisk bekämpningsmetod mot rönnbärsmalen i kombinasjon med feromonbaserad bekämpning mot äppelveklaren ger för första gången odlarna ett hållbart alternativ till behandlingar med de oönskade och giftige insekticiderna.

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

Rognebærmøll, Argyresthia conjugella Zell. (Lepidoptera: Argyresthiidae), er eit av dei viktigaste skadedyra i eple i Skandinavia. I år då hovudvertsplanta til rognebærmøllet, rogna, har lite eller ikkje bær fyk hoene inn i eplehagane for å leggje egg. I enkelte år kan heile epleavlingane verte totalskada. flyktige luktstoff frå rogn og eple har vorte samla og identifisert. I GC-ED testar har hoer reagert på fleire komponentar som er funne i både rogn og eple. Nokre av desse komponentane vart nytta i felle forsøk i felt i 2002, og ei blanding av to komponentar fanga signifikant fleire av både hoer og hannar samanlikna med kontrollfeller. Resultat frå sesongen 2003 viste at to-komponent blandinga fanga insekta for seint i sesongen i høve til å kunne hindre egglegging i eple. Fleire nye komponentar vart testa ut i 2003, og nokre av desse gav lovande resultat. Desse resultata vil verte diskutert i høve til å bruke tiltrekkjande planteluktstoff som eit kontroll tiltak mot rognebærmøll.

Sammendrag

I alt 912 individer fra 15 arter Lauxaniidae (Diptera) ble identifisert fra lysfellefangster i årene 1994 til 2002. Tre arter, Meiosimyza decempunctata (Fallén, 1820), M. rorida (Fallén, 1820) and Tricholauxania praeusta (Fallén, 1820) var tilstede i større antall, med varierende forekomst mellom og innen år. Mere enn en tredjedel av artene som er kjent for Norge ble registrert fra én lokalitet

Sammendrag

I en subalpin bjørkeskog i midt Norge, varierte hekkbestanden av gråtrost fra 3 til 63 par per km2 i årene1966-2000.Forperioden 1971-1995, var det negativ sammenheng mellom hekketettheten og antall dager med mer enn 75% snødekke på bakken i april,trolig fordi snødekket bakke reduserer tilgjengeligheten av metemark. I en multippel regresjonsmodell for perioden 1974-1995, snødekke om våren,antall vandrende gråtrost som ble observert ved to ornitologiske stasjoner ved syd kysten av Norge i april, gjennomsnitt temperaturen i november det foregående år, vintertemperatur, rognebærproduksjon foregående høst, og samvirkning av de to siste variablene (høy verdi av en av disse variablene reduserer den negative effekten av lave verdier av den andre)forklarer 80% av variasjonen igråtrostens hekketetthet. Høst og vintertemperaturer, så vel som rognebærproduksjon, bidro gjennom en positiv effekt, trolig fordi disse faktorenepåvirker antall gråtrost som er tilstede i Norge om vinteren, som i noen år bidrar betydelig til den totale gråtrost populasjonen.

Sammendrag

Vekselbæring hos rogn er studert ved 45 lokaliteter in sydlige Norge i 22 år. Vi presenterer data for årlig variasjon in fruktsetting på rogn, og viser at vekselbæring er romlig synkron i Norge og trolig i hele Fennoscandia. Rognebærmøll Argyresthia conjugella Zeller er en viktig frø predator på rogn. Vi presenterer data for forekomst av rognebærmøll i rognebær i disse årene og diskuterer konsekvensene av vekselbæring for rognebærmøll som skadegjører i eple. Vi konkluderer at vekst og klima har liten påvirkning på blomsrings intensitet og foreslår at vekselbæring hos rogn er et tilpasset forsvar mot frøpredasjon og et nytt eksempel på predator metning: år med dårlig bæring  hemmer rognebærmøllet og forbereder rogna på et følgende bæreår.

Sammendrag

Antall tripsarter kjent for Norge er 125 hvorav 11 er veksthusarter som er importert eller stoppet ved grensekontroll. En referansesamling ved Planteforsk Plantevernet inneholder 109 av disse artene hvorav 22 ikke er raportert fra Norge tidligere.

Sammendrag

Rognebærmøll er det viktigaste skadedyret i norsk epledyrking. I dei åra då rogna har lite eller ikkje bær fyk rognebærmøll hoene inn i eplehagen og legg egg på eple. Luktstoff vart samla inn og analysert frå rogn og eple. Vi fann at fleire av dei same komponentane var til stades i både rogn og eple. For å undersøkje om hoene reagerte på nokre av desse komponentane vart dei undersøkt ved hjelp av GC-EAD. Resultata viste at hoene reagerte på fleire av komponentane. Vidare vart desse komponetane testa i felt i limfeller i felt for å sjå om dei virka tiltrekkjande eller fråstøytande. Resultata viste at ein av komponentane og denne eine saman med ein til virka signifikant tiltrekkjande på både hannar og hoer av rognebærmøll. Resultata er diskutert med tanke på tiltak mot eggleggingsklare hoer.

Sammendrag

Neozygites floridana er en sopp innen orden Entomophthorales som infiserer og dreper veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae). Forekomsten av N. floridana i veksthusspinnmidd i økologiske og konvensjonelle jordbærfelt ble undersøkt sommeren 2002. Jordbærblader ble samlet inn fra to felt, ett økologisk og ett konvensjonelt, fra hver av 6 lokaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Innsamlingen ble foretatt to ganger med fire ukers mellomrom. En gang i overgangen juni/ juli og en gang i juli/ august. Foreløpige resultater viser at N. floridana infiserte og drepte veksthusspinnmidd i jordbær i alle undersøkte felt, med unntak av ett konvensjonelt jordbærfeltet i Lier. Infeksjonsprosenter fra rundt 0 til 19% ble registrert, og de høyeste infeksjonsprosentene ble observert sent på sesongen, det vil si ved den andre prøvetakningen. Svingningen i infeksjonsprosenten gjennom sesongen kan imidlertid ha vært betydelig større, og det tas sikte på å studere dette nærmere senere i prosjektet. Slik resultatene foreligger i dag kan vi ikke vise noen sammenheng mellom forekomst av N. floridana og dyrkningssystem i jordbær.

Sammendrag

Gusathion og de andre fosformidlene er nå definitivt på vei ut av frukthagene. Det er flere ting vi kan gjøre for å møte problemene som oppstår, og forberedelsene kan begynne straks. Jeg tillater meg å komme med  noen "luftige" forslag.

Sammendrag

Hoplothrips carpathicus Pelikán, 1961 er registrert for første gang i Norge. Tripsen ble funnet i stående døde bjørker med grov og sprukket bark, hvor den trolig lever av askomyceten Pseudospiropes longipilus. En stor mengde individer utvikles fra en enkelt bjørk.

Sammendrag

Rognebærmøll er frøparasitt på rogn, det vil si at larvene spiser opp frøene inne i bærene. Rogna beskytter seg mot det ved å la være å sette frø et år. Da dør mesteparten av møllene. Året etter bærer rogna godt, det blir lite møll, og rogna får ha frøene i fred. Vekslingen i bærmengde er rognas forsvar mot rognebærmøll.

Sammendrag

Rognebærmøll er det viktigaste skadedyret i eple i Skandinavia. I år med lite bløming og fruktsetting på hovudvertsplanta, rogn (Sorbus aucuparia), fyk rognebærmøllen inn i eplehagane og kan øydeleggje heile epleavlingane. Vi undersøkte hoa sitt kjønnsferomon med tanke på å utvikle ei felle som kan nyttast for å oppdage migrasjon av rognebærmøll inn i eplehagane og slik redusere bruken av insektmidlar. (Z)-11-hexadecenyl acetate virka tiltrekkjande på hannar i feltforsøk med feller, medan (z)-13-octadecenyl acetate, hadde ingen effekt.

Sammendrag

Rognebærmøll er eit alvorleg skadedyr i norsk epledyrking. Møllet har rogn som vertsplante for egglegging, men då rogn er vekselberande legg dei egga sine på eple i år når det ikkje er nok eggleggingsstader på rogn. I prosjektet har ein funne dei luktsoff som rognebærmøllhoene reagerar på i rogn og eple. Ein har vidare funne at rognebærmøllet legg egg frå 23:30 til om lag 02:30 på natta. Tanken er å utvikle feller med luktstoff som er meir attraktive enn eple for eggleggingsklare hoer, og på den måten førebyggje skade i eple.

Sammendrag

Characteristics of 46 setae of the second stage larvae of four  Hoplothrips species (Thysanoptera) are discussed with respect to their diagnostic value. Two different approaches, of which one is mathematical, for identifications of the larvae are given.

Sammendrag

En undersøkelse som Planteforsk Plantevernet har gjort for Landbrukstilsynet viser at det er til dels store mengder amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) i norske veksthus. Over 80% av de undersøkte bedriftene var infisert. Situasjonen er ute av kontroll, og det må aksjoneres omgående. Det finnes ikke noe enkelt tiltak for å bli kvitt amerikansk blomstertrips (ABT). Tripsen er resistent mot flere plantevernmidler og få midler er tilgengelig på det norske markedet. På kort sikt må det første trinnet være kjemisk bekjempelse for å få ned tripsbestandene og redusere spredningen. På lang sikt må kampen mot ABT drives på bred front. Det er svært viktig med nøye overvåking av kulturen og med forebyggende tiltak. Man må benytte gule limfeller; ved mer enn to ABT per felle må man sette i gang tiltak. Biologisk kontroll bør brukes så mye som mulig, helst forebyggende. Reingjøring og brakking av veksthus er meget aktuelt for å hindre oppformering og for å bryte resistensutviklingen.

Sammendrag

Rognebærmøll har vært et problem i flere danske hager siste år. Sannsynlighet for angrep i inneværende sesong diskuteres.

Sammendrag

Oldenborrer er en gruppe biller som kan gjøre stor skade. Det er særlig larvene til sankthansoldenborre som lager problem ved å spise opp grasrøtter. Larvene er ettertraktet av grevling. Den kan endevende plenen for å få tak i dem og gjør på den måten skaden enda større.

Sammendrag

Invitasjon til urtedyrkere om å sende inn skadeinsekter til identifikasjon, for å komme i forkant av senere problemer

Sammendrag

Pæretrips var tidligere et stort problem i pæredyrkingen i Norge. Det er lenge siden det har vært rapportert om skade, men frykten for pæretripsen lever fremdeles. Pæretrips har i USA endret adferd fra å angripe pære til å angripe lønn

Sammendrag

Hoplothrips carpathicus lever av sopp ibarken på døde høystubber av bjørk. Tripsen er tidligere antatt å være svært sjelden, men det er mer sannsynlig at den har en nordlig utbredelse