Stein Tomter

Seniorrådgiver

(+47) 905 52 012
stein.tomter@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H8

Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

Til dokument

Sammendrag

Key message Volume predictions of sample trees are basic inputs for essential National Forest Inventory (NFI) estimates. The predicted volumes are rarely comparable among European NFIs because of country-specific dbh-thresholds and differences regarding the inclusion of the tree parts stump, stem top, and branches. Twenty-one European NFIs implemented harmonisation measures to provide consistent stem volume predictions for comparable forest resource estimates. Context The harmonisation of forest information has become increasingly important. International programs and interest groups from the wood industry, energy, and environmental sectors require comparable information. European NFIs as primary source of forest information are well-placed to support policies and decision-making processes with harmonised estimates. Aims The main objectives were to present the implementation of stem volume harmonisation by European NFIs, to obtain comparable growing stocks according to five reference definitions, and to compare the different results. Methods The applied harmonisation approach identifies the deviations between country-level and common reference definitions. The deviations are minimised through country-specific bridging functions. Growing stocks were calculated from the un-harmonised, and harmonised stem volume estimates and comparisons were made. Results The country-level growing stock results differ from the Cost Action E43 reference definition between − 8 and + 32%. Stumps and stem tops together account for 4 to 13% of stem volume, and large branches constitute 3 to 21% of broadleaved growing stock. Up to 6% of stem volume is allocated below the dbh-threshold. Conclusion Comparable volume figures are available for the first time on a large-scale in Europe. The results indicate the importance of harmonisation for international forest statistics. The presented work contributes to the NFI harmonisation process in Europe in several ways regarding comparable NFI reporting and scenario modelling.

Sammendrag

KUNNSKAP OM SKOG Mange har et forhold til og mener noe om skogen i Norge. Noen lever av skog og de verdiene den skaper i ulike verdikjeder. Skogen er grunnlag for både viktige arbeids­plasser og for gode eksport­inntekter. Det er også mange som har et sterkt engasje­ment for skog som økosystem, for skogens mangfoldige miljø og for dens sosiale og kulturelle verdier. Også de som er mindre engasjert i skogdebattene, har gjerne en mening om hvordan skogen bør forvaltes, brukes og vernes. Med det sterke og brede engasjementet for skogen, som vi har sett de siste årene, er debatten om skogen og skogens rolle levende og intens, både i politiske fora og media, i Norge så vel som internasjonalt. Skog spiller en viktig rolle for flere av våre globale utfordringer. Skogspørsmål står høyt både på den nasjonale og på den inter­nasjonale politiske agenda. Forvaltningen av våre norske skoger kobles til globale klimamål og karbonbinding, og til mål om å stoppe tapet av arter. Vår tids skogforvaltning er derfor nært knyttet til hvordan vi kan mestre disse globale utfordringene. Samtidig er det uenighet om hvordan skogen i Norge bør forvaltes nettopp for best å kunne bidra til å redde klodens framtidige livsgrunnlag. Nettversjonen av rapporten «Bærekraftig skogbruk i Norge», er et bidrag til nettopp denne debatten, og til å gjøre faktabasert kunnskap om skogen i Norge mer tilgjengelig for debatter og beslutninger knyttet til skog. Første utgave av rapporten ble utarbeidet i 2014 av Norsk institutt for skog og landskap på oppdrag fra Regjeringen. Oppdraget var forankret i Meld. St. 9 (2011–2012) om Landbruks- og mat­politikken og Landbruks- og matdepartementets budsjett­proposisjon for 2013. Regjeringen la i budsjett­proposisjonen følgende ­premisser til grunn: «Informasjon og tilgjengeleg kunnskap om skog og skogbruk, klima, biologisk mangfald og ulike miljøverdiar er omfattande, og kjem frå mange ulike kjelder. For å gjere slike skogbruks- og miljødata lettare å finne tak i, har departementet teke inititativ til å samle relevant dokumentasjon i ein årleg rapport om berekraftig skogbruk – næring og miljø. Norsk institutt for skog og landskap vil få ansvar for å gi ut ­rapporten. Rapporten må utformast slik at den òg kan nyttast i ­rapportering til relevante internasjonale prosessar.» Rapporten «Bærekraftig skogbruk i Norge» sammenstiller datagrunnlag som gir en samlet presentasjon av utvikling og status for de norske skogene. Oversikten er basert på både NIBIOs forskning og landsdekkende og langsiktige under­søkelser av de norske skogene. Rapporten inneholder også bidrag fra en rekke andre fag- og forvaltningsinstitusjoner, herunder betydelige bidrag fra Landbruksdirektoratet og SSB. I tillegg til presentasjon av statistiske data omtaler vi datagrunnlagets kvalitet og relevans for vurdering av utvikling og status i norske skoger. Det er en målsetting at informasjonen i denne rapporten skal oppdateres regelmessig. NIBIO takker samarbeidspartnere og forfattere for gode bidrag til denne oppdaterte versjonen av rapporten. Vi håper rapporten vil bidra til både mer faktabaserte debatter og tryggere grunnlag for viktige beslutninger. Ås, 2018 Nils Vagstad Adm.direktør

Sammendrag

Det er to sertifiseringsordninger for skog i Norge, Norsk PEFC skogstandard (Programme for the Endorsement of Forest Certification) og FSC (Forest Stewardship Council). Praktisk talt alle skogeiendommer med drift etter år 2000 omfattes av PEFC-sertifiseringen. Til nå utgjør dette rundt 40 000 skogeiendommer med tilsammen 73 millioner dekar skog, hvorav 60 millioner dekar er produktivt. Omtrent 100 skogeiendommer er dobbeltsertifisert gjennom både PEFC og FSC. Dette omfatter 4,4 millioner dekar skog.

Sammendrag

I Norge omtales skogreising som arealer i kyststrøk som tilplantes med et treslag som normalt gir høyere produksjon på lokaliteten enn det opprinnelige, eller som skogplanting der det tidligere ikke har vært skog. Skogreisingsaktiviteten startet på 1950-tallet, og hadde sitt høydepunkt på 1960-og 1970-tallet, med over 14 000 hektar tilplantet areal årlig. Fram mot 2000-tallet sank skogreisingen betraktelig, og utgjør i dag bare noen få hundre hektar per år. De siste årene har det imidlertid vært en svak økning i skogreisingsaktiviteten.

Til dokument

Sammendrag

Background: Over the last decades, many forest simulators have been developed for the forests of individual European countries. The underlying growth models are usually based on national datasets of varying size, obtained from National Forest Inventories or from long-term research plots. Many of these models include country- and location-specific predictors, such as site quality indices that may aggregate climate, soil properties and topography effects. Consequently, it is not sensible to compare such models among countries, and it is often impossible to apply models outside the region or country they were developed for. However, there is a clear need for more generically applicable but still locally accurate and climate sensitive simulators at the European scale, which requires the development of models that are applicable across the European continent. The purpose of this study is to develop tree diameter increment models that are applicable at the European scale, but still locally accurate. We compiled and used a dataset of diameter increment observations of over 2.3 million trees from 10 National Forest Inventories in Europe and a set of 99 potential explanatory variables covering forest structure, weather, climate, soil and nutrient deposition. Results: Diameter increment models are presented for 20 species/species groups. Selection of explanatory variables was done using a combination of forward and backward selection methods. The explained variance ranged from 10% to 53% depending on the species. Variables related to forest structure (basal area of the stand and relative size of the tree) contributed most to the explained variance, but environmental variables were important to account for spatial patterns. The type of environmental variables included differed greatly among species. Conclusions: The presented diameter increment models are the first of their kind that are applicable at the European scale. This is an important step towards the development of a new generation of forest development simulators that can be applied at the European scale, but that are sensitive to variations in growing conditions and applicable to a wider range of management systems than before. This allows European scale but detailed analyses concerning topics like CO2 sequestration, wood mobilisation, long term impact of management, etc.

Sammendrag

Forekomst av utenlandske treslag i Norge skyldes for det meste skogreising i kyststrøkene i perioden 1950 til 1980, samt planting av contortafuru på Østlandet. Litt under én prosent av det produktive skogarealet er dominert av utenlandske treslag. I volum utgjør dette cirka 14 millioner kubikkmeter, drøyt én prosent av samlet tømmervolum. Utenlandske treslag gir i mange områder økt skogproduksjon og kan på enkelte voksesteder være eneste alternativ, men bruken av dem er omdiskutert på grunn av endringer i landskap og skogøkosystem. Sitkagran er det mest utbredte av våre utenlandske treslag.

Sammendrag

Skogens alder og utviklingstrinn er viktig for virkesproduksjon, miljø og rekreasjon. Skogen i Norge blir stadig eldre, og andelen trær med diameter over 30 cm er nær firedoblet siden 1920-tallet. Skogarealet med svært lav, eller ingen tresetting er gradvis blitt redusert og utgjør nå cirka to prosent av arealet.

Sammendrag

I henhold til det Norske klimagassregnskap leder avskoging til en betydelig del av de nasjonale klimagassutslipp. Målet med denne rapporten er en kartlegging av størrelse og årsaker til avskoging som kan forbedre forståelsen av avskogingsprosesser, og på sikt kan være et første steg for å redusere utslippene fra avskogingen. I Kyotoprotokollen er avskoging betegnet som menneskeskapte endringer fra skog til en annen arealkategori siden 1990. I Norge har avskoging siden 1990 vært på om lag 58 km2 per år. På grunn av påskoging (på aktivt forvaltede arealer) og skogutvidelse (naturlig etablering på ikke forvaltede arealer) har skogarealet ikke forandret seg nevneverdig. Men den teoretiske produksjonsevnen, altså skogens evne til å produsere biomasse og dermed også til å ta opp karbon fra atmosfæren i et gitt tidsrom, av det samlede arealet av påskoging og skogutvidelse er mindre enn produksjonsevnen av avskogingsarealet. Hovedgrunnen til avskoging var utbygging (68 % av avskogingsarealet), men også omlegging til beite (18 %) eller nydyrking (13 %) bidro. I denne rapporten er alle areal og utslippsestimater basert på Landsskogtakseringen som er en landsdekkende utvalgsundersøkelse. Grunnet det lille totale areal av avskoging i Norge er arealestimatene assosiert med relativ stor usikkerhet relatert til antall prøvefelter i utvalgskartleggingen. Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Traktor- og skogsbilveier var de største enkeltkategoriene blant veikategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet. Bolig og fritidsbolig var de største enkeltkategoriene blant bebyggelseskategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet...

Til dokument

Sammendrag

Kulturminner er alle slags spor etter menneskelig aktivitet gjennom tidene. Det omfatter blant annet dyrkingsspor, fangstgroper, forhistoriske graver, veger og vegfar, spor etter jernutvinning, kullproduksjon og tjærebrenning, spor etter nyere tids skogbruk, samt tro, tradisjon og stedsnavn. Kun en brøkdel av kulturminnene i skog er kjent og registrert. Nyere metoder, slik som flybåren laserskanning, vil kunne effektivisere registreringen av kulturminner i skog og redusere antallet kulturminner som blir skadet av skogbruksaktivitet.

Sammendrag

I 2014 ble det gjennom Landsskogtakseringen registrert 190 000 hektar skog av såkalt naturskogkarakter. Cirka 60 prosent av dette arealet er bartredominert, og de største arealene ligger i Telemark, Nordland og Nord-Trøndelag. Fortolkingen av begrepet "naturskog" varierer sterkt både mellom ulike interessegrupper og ulike land.

Sammendrag

Det er i dag omkring 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal, og enda flere dersom totalt skogareal legges til grunn. Mer enn 85 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Dette har ikke forandret seg vesentlig i løpet av de siste tiår, selv om en del arealer har endret status. Antallet skogeiendommer i ulike størrelsesklasser har også ligget på samme nivå i lengre tid. Over 900 000 dekar produktivt skogareal ligger på eiendomsteiger som ikke har gårds-og bruksnummer.

Sammendrag

Takseringen av Nord-Trøndelag i perioden 2012-2016 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringene i Nord-Trøndelag er basert på 1876 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 634 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 2 % siden taksten i 1995-1999. Økningen skyldes delvis at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 65 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 44 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Sammendrag

Stående volum er kubikkmassen av trærne i skogen og en av de mest sentrale variabler i de fleste skogregistreringer. I Norge har det de siste 90 årene vært en tredobling i stående volum, fra vel 300 millioner kubikkmeter uten bark i 1925 til nesten 1000 millioner kubikkmeter i 2014.

Sammendrag

Stående volum av skogen i Norge, med bark, er på over 1,1 milliard kubikkmeter. De dominerende treslagene, gran, furu og dunbjørk, utgjør 90 prosent av dette. Areal med forekomst av kun ett treslag utgjør den største gruppen, og det er en svært liten del av skogarealet hvor fire eller flere treslag vokser sammen innenfor samme areal. På samme måte som for gran og furu har volumet av lauvtrær økt i perioden 1990–2014. Osp og gråor, som er de mest utbredte lauvtreslagene etter dunbjørk, har økt med 50–60 prosent i volum.

Sammendrag

Av det totale skogarealet i Norge ligger cirka 6,5 prosent innenfor de ulike kategoriene av vern, derav 4,5 prosent innenfor naturreservater og nasjonalparker. For produktiv skog er andelene noe lavere. Utviklingen siden 1990 viser en mangedobling av arealet vernet skog i alle kategorier. Særlig har økningen vært betydelig etter år 2000.

Sammendrag

Vernskog er skog som tjener til vern for annen skog eller som vern mot naturskader. Vernskog er også områder opp mot fjellet eller ut mot havet, der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling. Slik skog skal derfor forvaltes på en særskilt måte, noe som er nedfelt i skoglovgivningen. Vernskogarealet er estimert med utgangspunkt i ulike typer data, og beregningene indikerer at det utgjør vel en tredjedel av det totale skogarealet i Norge.

Sammendrag

Rapporten «Analyser av skogressursene i Hedmark» gir en oversikt over tilgjengelige skogressurser i Hedmark de neste 30 år. I beregningene av dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år, er det tatt hensyn til miljørestriksjoner samt driftskostnader. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høgde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Samtidig er det utarbeidet avvirkningsscenarier over ulike investeringsnivåer i skogkultur 100 år framover i tid. Skogens langsiktige produksjonsnivå utover 100 år blir også estimert, under forutsetning av at skogkulturinnsatsen og vekstbetingelsene opprettholdes på de samme alternative nivåer. Vi har utarbeidet fem ulike avvirkningsscenarier. Fire av dem tar utgangspunkt i produktivt skogareal med visse fratrekk grunnet driftsforhold og driftsnetto. For sammenligningens skyld inkluderer ett scenario alt produktivt skogareal uten spesielle restriksjoner for skogbruket. Den framtidige tilstanden i dagens hogstklasse II (ungskog) er beregnet ut fra arealfordelinger med utgangspunkt i regulert treantall, det vil si trær som vi antar vil utgjøre det framtidige bestandet, samt bonitetsklasser. På tilsvarende måte er også behovet for ungskogpleie i eksisterende ungskog estimert for ulike bonitets- og treslagsklasser. Egne analyser er utført for den nordlige og den sydlige regionen av fylket. Den nordlige regionen består av kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os. Den sydlige regionen utgjøres av kommunene Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Løten, Stange, NordOdal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Elverum, Trysil og Åmot.

Sammendrag

Rapporten «Analyser av skogressursene i Oppland» gir en oversikt over tilgjengelige skogressurser i Oppland de neste 30 år. I beregningene av dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år, er det tatt hensyn til miljørestriksjoner samt driftskostnader. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høgde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Samtidig er det utarbeidet avvirkningsscenarier over ulike investeringsnivåer i skogkultur 100 år framover i tid. Skogens langsiktige produksjonsnivå utover 100 år blir også estimert, under forutsetning av at skogkulturinnsatsen og vekstbetingelsene opprettholdes på de samme alternative nivåer. Vi har utarbeidet fem ulike avvirkningsscenarier. Fire av dem tar utgangspunkt i produktivt skogareal med visse fratrekk grunnet driftsforhold og driftsnetto. For sammenligningens skyld inkluderer ett scenario alt produktivt skogareal uten spesielle restriksjoner for skogbruket. Den framtidige tilstanden i dagens hogstklasse II (ungskog) er beregnet ut fra arealfordelinger med utgangspunkt i regulert treantall, det vil si trær som vi antar vil utgjøre det framtidige bestandet, samt bonitetsklasser. På tilsvarende måte er også behovet for ungskogpleie i eksisterende ungskog estimert for ulike bonitets- og treslagsklasser. Egne analyser er utført for den nordlige og den sydlige regionen av fylket. Den nordlige regionen består av kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang. Den sydlige regionen utgjøres av kommunene Lillehammer, Gjøvik, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Etnedal og Nord-Aurdal.

Til dokument

Sammendrag

Key message In order to obtain the necessary information for decision making etc., it is of increasing importance to be able to assess increment in a reliable way. Only repeated measurements on permanent sample plots in national forest inventories can provide accurate and comprehensive information on the various components of annual increment. Such inventory systems are increasingly employed in European countries. The felling/increment ratio, characterizing wood use sustainability, should be expressed as the ratio of felled living trees (excluding dead trees) and net increment. Context Reporting of gross and net annual increment is an element of international forest resource assessments and crucial for sustainable forest management. A number of approaches exist for the estimation of increment and its various sub-components. Aims The main objectives of the study are to assess in detail what methods European countries have used and are planning to use in the future for international reporting of increment. Also, the usefulness of the various approaches for the assessment of increment is evaluated. Methods A questionnaire asking about their assessment methods was distributed among the UNECE/FAO national correspondents of all European countries and members of the UNECE/FAO Team of Specialists on Monitoring Sustainable Forest Management. Databases of the Temperate and Boreal Forest Resource Assessment 2000 and of the State of Europe’s Forests 2011 were also used. Furthermore, the methodological background was described on the basis of relevant literature sources and some examples for country groups presented. Results Countries have indicated what methods they used for assessment of various increment components, and the percentage of countries, forest area, and growing stock corresponding to these replies has been calculated. With regard to gross annual increment, these metrics represent about one third for inventories based on permanent sample plots, but this percentage is on the increase. Conclusion The concept of the “control method” for forest management was developed more than 100 years ago but only utilized at the local level. The same methodology is now widely used at the national and regional level due to the implementation of modern national forest inventories using permanent sample plots. Care should be taken to utilize the data correctly for international forest resource assessments, in order to, e.g., avoid double counting of dead trees.

Til dokument

Sammendrag

Key message The increment estimation methods of European NFIs were explored by means of 12 essential NFI features. The results indicate various differences among NFIs within the commonly acknowledged methodological frame. The perspectives for harmonisation at the European level are promising. Context The estimation of increment is implemented differently in European National Forest Inventories (NFIs) due to different historical origins of NFIs and sampling designs and field assessments accommodated to country-specific conditions. The aspired harmonisation of increment estimation requires a comparison and an analysis of NFI methods. Aims The objective was to investigate the differences in volume increment estimation methods used in European NFIs. The conducted work shall set a basis for harmonisation at the European level which is needed to improve information on forest resources for various strategic processes. Methods A comprehensive enquiry was conducted during Cost Action FP1001 to explore the methods of increment estimation of 29 European NFIs. The enquiry built upon the preceding Cost Action E43 and was complemented by an analysis of literature to demonstrate the methodological backgrounds. Results The comparison of methods revealed differences concerning the NFI features such as sampling grids, periodicity of assessments, permanent and temporary plots, use of remote sensing, sample tree selection, components of forest growth, forest area changes, sampling thresholds, field measurements, drain assessment, involved models and tree parts included in estimates. Conclusion Increment estimation methods differ considerably among European NFIs. Their harmonisation introduces new issues into the harmonisation process. Recent accomplishments and the increased use of sample-based inventories in Europe make perspectives for harmonised reporting of increment estimation promising.

Til dokument

Sammendrag

Key message Quality and reliability of forest resource assessments depend on the ability of national forest inventories (NFIs) to supply necessary and high-quality data. Over the last decades and especially since the 1990s, the NFIs in European countries have been rapidly developing. Possibilities for obtaining reliable and accurate data on annual increment from different inventory types were evaluated, and sample-based inventories have been found to be superior to standwise inventories in providing reliable data. Simplified methods may be employed when increment cannot be directly estimated from inventory data. Context An increasing intensity of forest resource use requires more accurate, detailed and reliable information, not only on forest area and growing stock but also on forest stand productivity, wood increment and its components. Aims The main objectives were to assess the capacities of forest inventories, the methods used for estimation of gross increment and its components and their accuracy and to demonstrate an effective method for estimation of increment when direct inventory methods are not available. Methods Data about national forest inventory methods were obtained from 30 responses to a questionnaire, distributed amongst national correspondents of all European countries; reports of COST Actions E43 and FP 1001, databases of Temperate and Boreal Forest Resource Assessment (TBFRA) 2000 and State of Europe’s Forests (SoEF) 2011 were used as well. Analysis and comparison of results from different forest inventories were used for evaluation of data reliability. Relationships between growing stock and gross increment in European forests were also analysed, and corresponding models were proposed. Results Seventy-nine percent of European forest area is covered by national forest inventories (NFIs) based on sampling methods and the rest on stand-level inventory and other inventory methods. Data obtained by aggregating standwise data usually underestimate growing stock by 15–20 % and gross increment even more. Almost half of the European forest area (47 %) is monitored using permanent plots, measured twice or more, allowing the estimation of gross increment and its components to be made directly. Conclusion Implementation of NFIs based on sampling methods, especially with permanent plots, resulted in an improvement of data quality and in most cases an increase of growing stock and gross increment. The estimation of natural losses is the weakest link in today’s NFIs and in the current assessment of European forest resources. The proposed default values for gross increment and its components is an option to be used in countries not having NFI at all or those which have started it only recently.

Sammendrag

Takseringen av Hedmark i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Hedmark er basert på 2507 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 1 387 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 4% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 151 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 20 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Sammendrag

Takseringen av Oppland i perioden 2010-2014 inngår som et ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2010-2014 ble Landsskogtakseringens 10. omdrev på landsbasis utført. Registreringene i Oppland er basert på 1836 permanente prøveflater som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal som kan anvendes til skogbruk er beregnet til 816 000 ha, noe som representerer en økning på ca. 10% siden taksten i 2000-2004. Økningen skyldes vesentlig at områder over barskoggrensa, som tidligere var unntatt fra taksering, nå er tatt med. Det stående volumet er beregnet til 92 mill m3 uten bark. Dette er en økning på ca. 21 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

The supply of wood in Europe on a sustainable basis is highly relevant for forestry and related policies, particularly in relation to (i) analysing global change mitigation strategies and carbon accounting (ii) establishing realistic forecasts and targets for wood resources, biomass and renewable energy and (iii) assessing and supporting strategies for an increased use of wood. Therefore, it is relevant to have robust information of the availability for wood supply. The main aim of this paper is to harmonize the concept of ‘forest available for wood supply’ (FAWS) at European level. The data employed in this study was acquired through two questionnaires. The first questionnaire, conducted under the framework of COST Action FP1001 and a second questionnaire was completed by national correspondents and members of the UNECE/FAO. The analysis showed that reasons for the exclusion of forest from FAWS are diverse. Legal restrictions and specifically ´Protected areas´ are considered by 79% of the countries while very few countries consider economic restrictions. A new FAWS reference definition is provided and the consequences of using this new definition in eight European countries were analysed. Application of the proposed definition will increase consistency and comparability of data on FAWS and will result in decreasing the area of FAWS at a European level.

Sammendrag

Skogens alder og utviklingstrinn er viktig for virkesproduksjon, miljø og rekreasjon. Skogen i Norge blir stadig eldre, og andelen trær med diameter over 30 cm er nær firedoblet siden 1920-tallet. Skogarealet med svært lav, eller ingen tresetting er gradvis blitt redusert og utgjør nå cirka to prosent av arealet.

Sammendrag

Rapporten sammenstiller datagrunnlag som gir en samlet presentasjon av utvikling og status for de norske skogene. Oversikten er basert på både Skog og landskaps forskning og landsdekkende og langsiktige undersøkelser av de norske skogene. Rapporten inneholder også bidrag fra en rekke andre fag- og forvaltningsinstitusjoner, herunder betydelige bidrag fra Statens landbruksforvaltning og Statistisk sentralbyrå. I tillegg til presentasjon av statistiske data omtaler vi datagrunnlagets kvalitet og relevans for vurdering av utvikling og status i norske skoger. Det er en målsetting at informasjonen i denne rapporten skal oppdateres årlig, i den grad det foreligger årlige oppdateringer av datagrunnlaget.

Sammendrag

Kulturminner er alle slags spor etter menneskelig aktivitet gjennom tidene. Det omfatter blant annet dyrkingsspor, fangstgroper, forhistoriske graver, veger og vegfar, spor etter jernutvinning, kullproduksjon og tjærebrenning, spor etter nyere tids skogbruk, samt tro, tradisjon og stedsnavn. Kun en brøkdel av kulturminnene i skog er kjent og registrert. Nye metoder, slik som flybåren laserskanning, vil kunne effektivisere registreringen av kulturminner i skog og redusere antallet kulturminner som blir skadet av skogbruksaktivitet.

Sammendrag

Det er to sertifiseringsordninger for skog i Norge, Norsk PEFC skogstandard (Programme for the Endorsement of Forest Certification) og FSC (Forest Stewardship Council). Praktisk talt alle skogeiendommer med drift etter år 2000 omfattes av PEFC-sertifiseringen. Til nå utgjør dette rundt 45 000 skogeiendommer med tilsammen 65 millioner dekar produktiv skog. Omtrent 200 skogeiendommer er dobbeltsertifisert gjennom både PEFC og FSC, noe som utgjør cirka tre prosent av det totale sertifiserte skogarealet i Norge.

Sammendrag

I 2010 ble det gjennom Landsskogtakseringen registrert 160 000 hektar skog av såkalt naturskogkarakter. Cirka 80 prosent av dette arealet er bartredominert, og de største arealene ligger i Telemark, Nordland og Nord-Trøndelag. Inngrepsfrie naturområder (INON) utgjør cirka seks prosent av produktivt skogareal, men vil påvirke 15–20 prosent om restriksjoner for skogsvegbygging i buffersonene tas med.

Sammendrag

Det er i dag over 130 000 eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal og enda flere dersom totalt skogareal legges til grunn. Mer enn 85 prosent av Norges produktive skogareal er i privat eie. Dette har ikke forandret seg vesentlig i løpet av de siste tiår, selv om en del arealer har endret status. Antallet skogeiendommer i ulike størrelsesklasser har også ligget på samme nivå i lengre tid. Over 900 000 dekar produktivt skogareal ligger på eiendomsteiger som ikke har gårds- og bruksnummer.

Sammendrag

I Norge omtales skogreising som arealer i kyststrøk som tilplantes med et treslag som normalt gir høyere produksjon på lokaliteten enn det opprinnelige, eller som skogplanting der det tidligere ikke har vært skog. Skogreisingsaktiviteten startet på 1950-tallet, og hadde sitt høydepunkt på 1960- og 1970-tallet, med over 14 000 hektar tilplantet areal årlig. Frem mot 2000-tallet sank skogreisingen betraktelig, og utgjør i dag bare noen få hundre hektar per år. De siste årene har det imidlertid vært en svak økning i skogreisingsaktiviteten.

Sammendrag

Stående volum er kubikkmassen av trærne i skogen og en av de mest sentrale variabler i de fleste skogregistreringer. I Norge har det de siste 90 årene vært en tredobling i stående volum, fra rundt 300 millioner m3 uten bark i 1925 til over 900 millioner m3 i 2010.

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å gi en oversikt over skogressursene som grunnlag for vurdering av avvirkningsmulighetene, med hensyntaken til miljø og driftskostnader, i de neste 30 år. I rapporten gis en oversikt over dagens stående volum i hogstmoden skog (hogstklasse V), samt volum i skog som vil bli hogstmoden de kommende 30 år. Resultatene vises i form av tabeller og figurer der det er gjort ulike fratrekk for å ta høyde for reduksjoner grunnet miljøhensyn, driftskostnader og svinn. Brutto volum i dagens hogstklasse V utgjør vel 400 millioner kubikkmeter med bark. Vi har med bakgrunn i tilgjengelige data og et sett med forutsetninger estimert at miljøhensyn inkludert vern utgjør en reduksjon av tilgjengelig volum på 14 prosent. Kvantumet som vokser inn i hogstklasse V vil øke gjennom hele 30-årsperioden 2014-2043, fra litt under ni millioner kubikkmeter per år i første tiårsperiode til 13,7 millioner kubikkmeter per år i den tredje perioden (etter fradrag for miljøhensyn). Det er her tatt utgangspunkt i en framskriving av volumet til hogstmodenhetsalder. Dette volumet inkluderer imidlertid topp, bult, småtrær som ikke er nyttbare, og trær som ikke holder tømmerkvalitet (ofte kalt topp og avfall). Vi har med bakgrunn i data fra de permanente flatene i Landsskogtakseringen estimert reduksjonen ved omregning fra stående volum («skogskubikk») til volum som kan omsettes («tømmerkubikk») til 15 prosent. En vesentlig del av skogressursene er lokalisert i områder langt fra vei og/eller i bratt terreng, og gir ikke grunnlag for lønnsom skogsdrift gitt dagens driftskostnader, virkepriser og infrastruktur (skogsveier). Dette gjelder i størst grad den skogen som allerede er hogstmoden, mens den arealmessige fordelingen i forhold til driftsveilengde og terrengbratthet er gunstigere for skog som vokser inn i hogstklasse V de kommende tiår. Gitt at det relative forholdet mellom driftskostnader og virkepriser ikke endres vesentlig, vil vi få en en økt andel areal med positiv driftsnetto, noe som sannsynliggjør økt virketilgang i årene framover. Det er betydelige strukturelle forskjeller mellom den eksisterende hogstmodne skogen og skogen som blir hogstmoden de neste 30 år. En vesentlig forskjell er treslagsfordelingen, der gran utgjør 56 prosent av tilgangen av ny hogstmoden skog de neste 30 år, mens granandelen er kun 41 prosent i dagens hogstmodne skog. En økning av granandelen kan forventes i alle landets regioner og er en logisk følge av de historiske endringer i skogskjøtsel med økt planting av gran. En annen viktig observasjon er at over halvparten av tilgangen av hogstmoden skog de neste 30 år vil komme på det sentrale Østlandet, noe som vil styrke denne regionens rolle som det viktigste området for skogproduksjon. Etter fradrag for miljøhensyn og svinn, og ved kun å inkludere arealer med en estimert driftskostnad på maksimalt 250 kroner per kubikkmeter, synes det fullt forsvarlig ut fra ressursgrunnlaget å øke årlig hogstkvantum til om lag 15 millioner kubikkmeter («tømmerkubikk»). Dette under forutsetning av at tynningsuttaket framover holder seg minst på samme nivå som i dag. For å komme fram til et anslag på hva som er tilgjengelig for industriell bruk må det gjøres et ytterligere fradrag for virke som ikke kommer for salg (hjemmeforbruk, ved).

Sammendrag

Stående volum av skogen i Norge, med bark, er på over én milliard kubikkmeter. De dominerende treslagene, gran, furu og dunbjørk, utgjør over 90 prosent av dette. Areal med forekomst av kun ett treslag utgjør den største gruppen, og det er en svært liten del av skogarealet hvor fire eller flere treslag vokser sammen innenfor samme areal. På samme måte som for gran og furu har volumet av lauvtrær økt i perioden 1990–2010. Osp og gråor, som er de mest utbredte lauvtreslagene etter dunbjørk, har økt med 40–50 prosent i volum.

Sammendrag

Forekomst av utenlandske treslag i Norge skyldes for det meste skogreising i kyststrøkene i perioden 1950 til 1980, samt planting av contortafuru på Østlandet. Litt under én prosent av det produktive skogarealet er dominert av utenlandske treslag. I volum utgjør dette cirka 10 millioner kubikkmeter, drøyt én prosent av samlet tømmervolum. Utenlandske treslag gir i mange områder økt skogproduksjon og kan på enkelte voksesteder være eneste alternativ, men bruken av dem er omdiskutert på grunn av endringer i landskap og skogøkosystem. Sitkagran er det mest utbredte av våre utenlandske treslag.

Sammendrag

For å kontrollere at miljøhensyn ivaretas i forbindelse med hogst har skogbruksmyndighetene siden 1994 gjennomført en årlig resultatkontroll blant et tilfeldig utvalg skogeiere. En gjennomgang av status og utviklingstrekk fra kontrollen tyder på en positiv utvikling for enkelte miljøhensynsindikatorer, slik som gjensetting av livsløpstrær og omfang av arealer med miljøregistreringer før hogst. For andre parametere, slik som bruk av lukkede hogster, er det vanskelig å peke på tydelige endringer.

Sammendrag

Vernskog er skog som tjener til vern for annen skog eller som vern mot naturskader. Vernskog er også områder opp mot fjellet eller ut mot havet, der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling. Slik skog skal derfor forvaltes på en særskilt måte, noe som er nedfelt i skoglovgivningen. Det eksisterer ingen helhetlig, oppdatert oversikt over vernskogarealet i landet, men en eldre oversikt indikerer at den utgjør cirka en tredjedel av det totale skogarealet.

Sammendrag

Skogarealet i Rogaland er dekket av 46 % lauvtredominert skog, hvorav 30 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 16 %, mens 35 % er furudominert skog og 3 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen granskog er mindre i Rogaland enn landsgjennomsnittet, mens andelen bjørkeskog er høy. På landsbasis utgjør granarealet 36 %, furuarealet 29 %, og lauvskogarealet 33 %. Hogstklassefordelingen i Rogaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 8 % er ung skog i hogstklasse 2. De andre hogstklassene har en mere normal fordeling. Figuren viser også en større prosentvis andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) jo eldre skogen er.

Sammendrag

Skogarealet i Hordaland er dekket av 43 % lauvtredominert skog, hvorav 21 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 18 %, mens 37 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er noe høyere enn landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Hordaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 10 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en høyere andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) i hogstklasse 4 og 5 enn i de lavere hogstklasser som har en større andel middels og høy bonitet.

Til dokument

Sammendrag

Estimates of growing stock in European countries vary mainly by using different thresholds for dbh of sample trees, as well as by the inclusion or exclusion of stump and stem top volume. European national forest inventories use dbh thresholds ranging from 0 to 12 cm in estimating the volume of growing stock. COST Action E43 has agreed to a reference definition for growing stock with a dbh threshold of 0 cm. With use of national volume distributions by dbh classes, models for estimating the proportions of growing stock between the national threshold and the 0-cm threshold were constructed. Models for characterizing growing stock distributions were tested, and their predictive abilities were investigated. Similar comparisons were made with respect to the volume of stumps and stem tops. Examples of estimation methods and the resulting percentages of these tree elements of total growing stock are presented.

Sammendrag

Skogarealet i Sogn og Fjordane omfatter 53 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 14 %, mens 31 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Sogn og Fjordane viser at 43 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 13 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en relativt høy andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8).

Sammendrag

Skogarealet i Troms omfatter 88 % lauvtredominert skog, der 77 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 4 %, mens 6 % er furudominert skog. Ca 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er tre ganger så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy....

Sammendrag

I denne rapporten gis en oversikt over den produktive skogen langs kysten, med fokus på ressursgrunnlaget, tilgjengelighet for utnyttelse og hogstaktiviteten de senere årene. Videre presenteres prognoser for framtidig virketilgang (balansekvantum og langsiktig produksjonsnivå) med ulike forutsetninger om økonomisk drivverdig areal. Egne prognoser er også kjørt for å estimere effekten av miljørestriksjoner, varierende skogkulturinnsats og økt treslagsskifte på tilgjengelig kvantum. Da det foreløpig mangler takstdata som dekker hele Finnmark er skogressursene i dette fylket beskrevet separat basert på en sammenstilling av tilgjengelige data, og fylket er av samme årsak holdt utenom i prognosesammenheng....

Sammendrag

Skogarealet i Nordland er dekket av 62 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 29 %, mens 8 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy.

Sammendrag

Rapporten gir en kunnskapsstatus om ulike norske naturtypers opptak og lagring av CO2 og deres sårbarhet for menneskelig aktivitet. Det totale karbonlageret i jordbruksareal, skog, myr og åpen fastmark er estimert til ca 4 milliarder tonn C, hvorav ca 11 % i vegetasjon og ca 89 % i jord. Skog har det største karbonlageret med ca 2 milliarder tonn C. Myr og åpen fastmark antas å inneholde ca 1 milliard tonn C hver og jordbruksreal ca 200 millioner tonn C. Netto karbonbinding kan bare påvises i skog. Myr og åpen fastmark er trolig i tilnærmet karbonbalanse, mens det sannsynligvis tapes karbon fra jordbruksareal. Karbon i myr antas å være mest sårbar for menneskelige inngrep.

Til dokument

Sammendrag

Ambitious targets for renewable energy production in Norway draw attention to biomass potent-ials. The objective of this report is to review the state of the art regarding research on estimation methods, the availability and production of tree biomass resources for energy purposes in Norway in order to indentify knowledge gaps and thus facilitate appropriate focus, development and priorities regarding research for the coming years. The review focuses on biomass from pri-mary forest production with emphasis on Norwegian conditions, but also considers international research, especially from the other Nordic countries. Three main subject areas are considered: - biomass estimation - biomass resources and availability - biomass production. The first part of this report comprises an overview of existing biomass equations and associated inventory methods applied for estimating biomass in Norway. The overview includes a description of the Norwegian National Forest Inventory data as a basis for large-scale biomass assessments. The second part of the report comprises an overview of previous Norwegian assessments of biomass as an energy supplier as well as suggestions for improvements in such assessments. Improvement possibilities regarding the impacts of environmentally oriented restrictions, appropriate models for productivity and cost calculations regarding biomass harvesting systems, and implementation of biomass-related features in existing decisions support systems to facilitate analyses, where timber production and biomass production for energy purposes are equally important, are identified. The final part of the review focuses on silvi-cultural options aiming at optimizing the value of total biomass instead of the conventional approach to silviculture where the main focus is timber values.

Til dokument

Sammendrag

Formålet med dette arbeidet har vært å lage modeller som beskriver tilveksten i «alminnelig skog» i Norge. Det er benyttet datamateriale fra Landsskogtakseringen siden dette representerer et godt tverrsnitt av skogtyper, skogbehandling og skogtilstand som finnes i landet i dag. De nye modellene representerer normal skog i motsetning til mange tidligere tilvekstmodeller som er utviklet fra forsøksskoger basert på velskjøttede skogbestand og som bedre gjenspeiler et maksimalt tilvekstpotensiale. Materialet er innsamlet i perioden 1995 til 2005 og omfatter i alt 4274 flater. Det er utarbeidet 15 nye tilvekstmodeller med ett modellsett for hvert av treslagene gran, furu og bjørk, og i tillegg ett modellsett for «annet lauv» der andre lauvtreslag er samlet i denne gruppen...

Sammendrag

I "Embetsoppdraget" for 2007 fra Landbruks- og matdepartementet er Fylkesmannen gitt i oppdrag å utarbeide regionale strategier for økt avvirkning og aktivitet. Buskerud fylke gjennomfører dette arbeidet i perioden 2007-2009. Målet med prosjektet er å gjennomføre en prosess hvor Fylkesmannen, kommunene og næringen blir enige om konkrete aktivitetsmål for verdiskapning, sluttavvirkning, tynning, foryngelse og skogskjøtsel på regionnivå i Buskerud. Forut for definisjon av mål skal ressursgrunnlag, etterspørsel, muligheter og skranker for økt aktivitet kartlegges. Den foreliggende rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for skog og landskap på oppdrag av, og i samarbeid med Fylkesmannen i Buskerud. Den er ment å belyse ressurssituasjonen i fylket og potensialet for økt aktivitet i framtida, med utgangspunkt i data fra Landsskogtakseringen. Fylket ble første gang taksert av Landsskogtakseringen i 1926, og har siden den gang vært taksert 5 ganger. De nyeste dataene for fylket, som danner grunnlaget for størsteparten av analysene i rapporten, ble registrert i perioden 2000-2004.

Til dokument

Sammendrag

As a party to the Kyoto Protocol, Norway will be required to report its emissions by sources and removals by sinks of CO2 and other greenhouse gases resulting from afforestation, reforestation and deforestation (Article 3.3 of the Kyoto Protocol) for the first commitment period (2008-2012) and receive credits or debits accordingly. Norway will, in 2006, need to make a choice on election of activities under Article 3.4 – Forest Management, Cropland Management, Revegetation and Grazing Land Management. The purpose of this report is to provide estimates of the amount of emissions and removals to be expected under Article 3.3 and initial estimates of magnitudes of emissions/removals for different choices of 3.4 activities. The estimates are preliminary and uncertain. […]

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Sør-Trøndelag i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Sør-Trøndelag utført. Registreringene er basert på 2 073 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 412 500 ha, noe som er 14 % økning siden forrige takst i 1988. Det stående volumet er beregnet til 31,8 mill m3 uten bark på produktive markslag, dette er også en økning på 12 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Telemark i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den femte takseringen av Telemark utført. Registreringene er basert på 2 215 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 530 131 ha, noe som er en økning på ca 2 % siden forrige takst i 1990. Det stående volumet er beregnet til 49,4 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på ca 8 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Møre og Romsdal i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og det femte omdrevet i Møre og Romsdal utført. Registreringene i Møre og Romsdal er basert på 2997 prøveflater som er lagt ut i fylket etter ett gitt system. Produktivt skogareal er beregnet til 281 344 og ligger på samme nivå som ved takseringen i 1993. Det stående volumet er beregnet til 24,5 mill m3 under bark. Dette er en økning på 23% sammenliknet med forrige fylkestakst i 1993. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktig avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Hedmark i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den 8 takseringen av Hedmark utført. Registreringene er basert på 2239 permantente prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal, som kan anvendes til skogbruk, er beregnet til 1 332 000 ha, noe som er en liten nedgang siden forrige takst i 1997. Det stående volumet er beregnet til 125 mill m3 uten bark. Dette er en økning på 9 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Buskerud i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Buskerud utført. Registreringene er basert på 2215 permantente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal, som kan anvendes til skogbruk, er beregnet til 562 000 ha, noe som er en reduksjon i arealet med 1,8 % sammenliknet med forrige takst i 1991. Det stående volumet er beregnet til 57 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på 5,5 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Oppland i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den syvende takseringen av Oppland utført. Registreringene er basert på 2725 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 741 415 ha, noe som er 2,5 % økning siden forrige takst i 1991-1992. Det stående volumet er beregnet til 72 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på 14 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Vestfold i perioden 2000-2004 inngår som ett ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. I perioden 2000-2004 ble Landsskogtakseringens 8. omdrev på landsbasis og den sjette takseringen av Vestfold utført. Registreringene er basert på 1740 prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 123 000 ha, noe som er på same nivå som forrige takst i 1990. Det stående volumet er beregnet til 13,3 mill m3 uten bark på produktiv skogmark, dette er en økning på nesten 11 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsbergninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Sammendrag

Innen utgangen av 2006 må Norge beslutte om de ønsker å velge å få kreditter for 3.4-aktiviteter under Kyoto-protokollen. Tiltak i jordbruket er en opsjon for slike aktiviteter. Valg av jordbruksaktiviteter må ta hensyn til potensiell gevinst i form av opptak av karbon i jord, men også synergier og konflikter med andre mål inkludert erosjonskontroll, biodiversitet, bevaring av kulturlandskap og matproduksjon. Skogplanting på dyrkede myrer vil kunne føre til reduserte CO2 og N2O-utslipp på lengre sikt, men denne aktiviteten faller inn under artikkel 3.3 (tilskoging) og kan ikke velges under artikkel 3.4.. Restaurering av dyrkede myrer tilbake til naturtilstanden (våtmark) og naturlig degradering vil også redusere utslippene av CO2 og N2O på lang sikt (over flere tiår) men metan-utslippene vil øke. Denne økningen kombinert med stor usikkerhet med hensyn til utslipp fra restaurerte og dyrkede myrer er det viktigste argumentet mot slik restaurering som klimatiltak. Satsing på dyrking av energivekster kan gi gevinster i form av binding av karbon i jord Effekten av tiltak i jordbruket innen 2012 (utgangen av første forpliktelsesperiode) er imidlertid små. Valg av jordbruksaktiviteter vil kreve bedre overvåkning av karbon i jord og utslipp av klimagasser som medfører store kostnader. I lys av de små gevinstene, store usikkerheter, mulig økning i utslipp av klimagasser og konflikter med andre miljø- og jordbrukspolitiske mål samt overvåkingskostnader, er det lite hensiktsmessig å velge jordbruksaktiviteter for første forpliktelsesperiode. Valg i senere forpliktelsesperioder forutsetter bedre kunnskap.

Til dokument

Sammendrag

Intergovernmental Panel on Climate Change under the UN finalised in 2004 the report “Good Practice Guidance for Estimating and Reporting of Emissions and Removals from Land Use, Landuse Change and Forestry”. The present report describes the data material and the methods used to provide such estimates for Norway for the period from 1990. Land-use changes cause changes in carbon storage, thus indirectly emissions and removals of CO2. Removals of CO2 in Norway due to land-use change are relatively insignificant compared to sequestration in existing forest. For 2003, the net sequestration of CO2 from this sector has been estimated at 21 million tonnes. That would correspond to about 38% of the total anthropogenic greenhouse gas emissions. The net sequestration increased by approximately 60 per cent from 1990 to 2003.

Sammendrag

Bærekraftstrategien ble signert av de nordiske ministrene i 1998. Strategien fokuserer på flere temaer der det må skje en utvikling i retning av en mer bærekraftig praksis. Landbruk og skogbruk er to temaer som berøres. Viktige målsetninger er bl.a. knyttet til forvaltningen av det biologiske mangfoldet, kulturarven og landskapet. For å muliggjøring overvåking og rapportering om trender i utviklingen er det foreslått et sett indikatorer. Dette er en sluttrapport fra et prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd, med det norske Landbruksdepartementet som prosjektleder. Rapporten er delt i en jordbruksdel og en skogbruksdel. I rapporten er de foreslåtte indikatorene diskutert i lys av de temaene som trekkes frem i strategien, og muligheter for alternative indikatorer vurdert. I jordbruksdelen er et antall mulige tilleggsindikatorer foreslått, og disse er forsøksvis beregnet for noen utvalgte arealer.

Sammendrag

Distance-independent individual tree growth models based on about 30,000 observations from the National Forest Inventory and the Norwegian Forest Research Institute have been developed for the main tree species in Norway.The models predict 5-year basal area increment over bark for trees larger than 5cm at breast height. Potential input variables were of four types: size of the tree, competition indices, site conditions, and stand variables including species, mixtures and layers. The squared correlation coefficient (R2) varied from 0.26 to 0.55.The accuracy of the models was tested by comparing the individual tree models with Norwegian diameter increment models. The accuracy is similar, but individual tree models forecast diameter distributions directly. The inclusion of species mixture and layer as variables increases the reliability of the models in mixed and in uneven-aged stands

Sammendrag

Del I av rapporten er en presentasjon av data for enkelte fylkestakster som utføres i forbindelse med Landsskogtakseringen. Det er data fra fylkene som ble taksert i 7. omdrev som er presentert. Dette gjelder for fylkene Østfold, Oslo/Akershus, Østfold, Aust-Agder og Vest- Agder, Nord-Trøndelag og Hedmark. Registreringene er utført med markarbeid fra om med 1995 til og med 1999. Hovedtendensen for alle fylkene er en økning i antall gamle trær og antall grove trær over tid. Videre i del I er det presentert data for overvåking av skogskadeprogrammet. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og dødelighet, har ikke endret seg sterkt gjennom overvåkingsperioden, men har hatt regionale mønstre for tilstand og utvikling hvor Trøndelag og det indre Østlandet har skilt seg ut i negativ retning både for gran, furu og bjørk. Det geografiske mønsteret i skogens vitalitet, og variasjonene over tid, samsvarer ikke med det geografiske mønsteret en skulle forvente å finne ved skader av luftforurensninger. De norske resultatene for kronetilstanden tilsvarer utviklingen ellers i Europa. Men Trøndelag framtrer også i europeisk sammenheng som en region med relativt mye kroneutglisning. I forhold til de andre nordiske landene har Norge noe høyere andel av trær med utglisning. Alle forhold tatt i betraktning synes det rimelig å anta at de undersøkte skogøkosystemene i Norge har en rimelig god status. Del II av rapporten omfatter resultater fra aktivitetskontrollen i 2001. Det har ikke blitt foretatt noen vesentlige endringer i registreringene for 2001 sammenliknet med tidligere år. Årets rapport innholder imidlertid ikke resultatene fra kontroll av skogbruksplanlegging. Dette skyldes at dagens kontrollsystem kan virke misvisende da skjemaet ikke er tilpasset dagens systemer. I tillegg er rapporteringen fra fylkene mangelfull slik at en statistikk på denne bakgrunnen kunne virket villedende. Resultater fra foryngelsesfelt kontrollen blir presentert først. Feltene som blir plukket ut for kontroll har blitt hogd to år tidligere, altså i 1999. I forhold til de skogbruksfaglige vurderinger synes kontrollen tilfredsstillende. Kontrollen viser at forskriftenes bestemmelser i all hovedsak er fulgt på dette punkt. Det totale hogstfeltarealet i 2001 er estimert til 425.000 dekar. Dette er en nedgang sammenliknet med tidligere år, med unntak av 1996. Da var det totale hogstfeltarealet på 414.000 dekar. Foryngelses metode som er benyttet fordeler seg også arealmessig omtrent som tidligere år. Planting er fortsatt den vanligste foryngelsesformen og blir benyttet på nesten halvparten av arealet. Av hogstformer som har blitt benyttet er snauhogst fortsatt dominerende og blir benyttet på 68% av arealet. Dette er en økning sammenliknet med tallene fra 2000, men da lå andelen fjellskoghogst relativt høyt. Hogstformen er imidlertid vurdert som riktig på 98% av arealet. Resultatene for kontroll av skogsbilveier viser at antall kilometer nyanlegg vei er blitt redusert med nesten 80% fra 1990 og frem til 2001. Dette har sammenheng med at vegnettet i mange områder, spesielt i skogstrøkene, etter hvert begynner å bli bra utbygd. Det er imidlertid også et resultat av fallende lønnsomhet og redusert investeringsvilje i næringa.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Nord-Trøndelag i perioden 1995-1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 3.110 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system.Produktivt skogareal er beregnet til 623.000 ha, noe som er 10% høyere enn ved taksten i 1987.Det stående volumet er beregnet til 41,4 mill. m3 uten bark; dette er også en økning på omkring 10% sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Hedmark i perioden 1995- 1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2.207 permanente prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 1.342.000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved takseringen i 1989. Det stående volumet er beregnet til 115 mill. m3 uten bark; dette er en økning på omkring 7% sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Akershus og Oslo i perioden 1995-1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 1.810 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system.Produktivt skogareal er beregnet til 328.000 ha, noe som ligger på samme nivå som vedtakseringen i 1986. Det stående volumet er beregnet til 35,2 mill. m3 uten bark; dette er en økning på omkring 4 % sammenliknet med forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Sammendrag

Takseringen av Østfold i perioden 1995 til 1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2.324 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 234.000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved tidligere takseringer. Det stående volumet er beregnet til 27,9 mill. m3 uten bark; dette er 19% mer enn ved forrige fylkestakst i 1987. Rapporten inneholder tre ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Til dokument

Sammendrag

Takseringen av Aust-Agder i perioden 1995 – 99 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2 054 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 318 000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved takseringen i 1988. Det stående volumet er beregnet til 27,7 mill. m3 uten bark; dette er omtrent det samme som ved forrige fylkestakst. Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Sammendrag

Takseringen av Vest-Agder i perioden 1995-1999 inngår som ledd i Landsskogtakseringens landsomfattende takstomdrev. Registreringen er basert på 2.087 permanente eller temporære prøveflater, som er lagt ut over fylket i henhold til et bestemt system. Produktivt skogareal er beregnet til 244.000 ha, noe som ligger på samme nivå som ved takseringen i 1988-1989. Det stående volumet er beregnet til 24,1 mill. m3 uten bark; dette er 15% mer enn ved forrige fylkestakst.Rapporten inneholder to ulike alternativer for langsiktige avvirkningsberegninger. Videre opptar det omfattende tabellverket en betydelig del av publikasjonen.

Sammendrag

NIJOS har prøvd ut en metode for kartlegging av skogstatistikk som baserer seg på bruk av Landsskogtakseringens prøveflater, satellittbilder, og digitale kartdata. Metoden kalles Multi-Source Forest Inventory (MSFI) og er utviklet ved Den finske landsskogtakseringen. Formålet med metoden er å kunne gi skogstatistikk på mindre geografiske områder (e.g. kommune) enn det som er mulig med prøveflatedata alene. Satellittbildedata brukes til å gi nye arealvekter til et sett med prøveflater fra Landsskogtakseringen som ligger i et kalibreringsområde rundt kommunen. For hvert pixel innenfor ei skogmaske i kommunen, finnes de spektralt sett k nærmeste prøveflatene; disse får tildelt vekter etter hvor spektralt like de er pixelet. MSFI ble testet på Hobøl kommune og sammenlignet med en kontrolltakst basert på 1019 prøveflater. Tilfredsstillende resultater ble funnet for bestandstreslag, bestandsoverhøyde, treantall bartrær, totalt treantall, og middelhøyde bar- og lauvtrær. Som ventet ga ikke MSFI godt resultat for variabler som beskriver marksjiktet. Kart fra MSFI over hogstklasser og alder ble sammenlignet med bestandskartene; visuell analyse viste at MSFI-kartene gir en god framstilling av de grove trekkene i skognaturen. Kartene kan vise seg å være nyttig for arealplanlegging, arealovervåking, og arealanalyser i samband med ressursforvaltning og næringsvirksomhet.

Sammendrag

Årringtilvekst, gitt ved gjennomsnittlig bredde av de siste fem årringene, for granskog i Sør-Norge ble undersøkt i forhold til overskridelse av modellerte tålegrenser for jord (MAGIC), bonitet, hogstklasse, apriltemperatur, nedbørsunderskudd, samt bestandstetthet (grunnflate) på over 2200 flater. Det ble undersøkt om forekomsten av skog med relativ lav tilvekst kunne relateres geografisk til områder med overskridelser av modellerte tålegrenser. Undersøkelsen viste at det var en geografsk gruppering av flater med overskridelse av modellerte tålegrenser i Sørøst-Norge. Innen dette området var frekvensen av flater med relativ lav tilvekst (nedre kvartil) signifikant høyere enn forventet ut fra apriltemperatur, hogstklasse og bonitetsfordeling. Denne fordelingen kunne ikke forklares utfra forskjeller i bestandstetthet, alder, vegetasjonstype eller nedbørsunderskudd, hverken mellom områder eller mellom bestand. Størsteparten av flatene med overskridelser av modellerte tålegrenser forekom i klimasonen med lengst vekstsesong, men med størst forurensningsbelastning. Innen denne sonen var frekvensen av flater med relativ lav tilvekst positivt korrelert til overskridelser av modellerte tålegrenser. Skog med lav tilvekst hadde også signifikant lavere observert kronetetthet sammenlignet med skogen ellers. Det var betydelig lavere næringsstatus i skogsjord for områder med overskridelse av modellerte tålegrenser, spesielt for Ca og Mg. Undersøkelsen konkluderer med at det er et geografisk sammenfall mellom overskridelser av modellerte tålegrenser, frekvensen av flater med relativ lav tilvekst og relativ lav kronetetthet i områder av Sør-Norge. Området med lavere tilvekst og kronetetthet enn forventet samsvarer geografisk med andre undersøkelser, som har påvist fiskedød, jord- og vannforsuring, samt relativ lav kronetetthet i disse områdene.

Sammendrag

Hensikten med arbeidet har først og fremst vært å lage nye fotovolumfunksjoner for gran og furu i de viktigste skogdistriktene i Norge. Rapportens del I gjengir resultatet av dette arbeidet. 939 flater er totalklavet, og totalt volum på flatene er beregnet. Flatestørrelsen er enten 1000 m2 eller ca. 700 m2. Flatene er avmerket på flyfoto i målestokk ca. 1 : 15000, og fotogrammetriske målinger er utført på disse. Målingene er utført i to separate serier. I 1. måleserie er annen ordens stereoinstrumenter benyttet (Wild B8 og Santoni IIc), og i 2. måleserie tredje ordens stereoinstrumenter (Santoni SMG 10). Alle observatørene har målt middelhøyde på flatene. Kronedekningsprosenten er estimert enten skjønnsmessig (`flytte-metoden`) eller ved å sammenligne med en spesiell mal. I tillegg har tre observatører bestemt gjennomsnittlig kronediameter ved hjelp av et punktdiagram trykt på plastfolie. Variansanalyser har vist signifikante forskjeller mellom personer for de fleste fotoestimerte parametrer. Volumfunksjonene er basert på gjennomsnittsverdien av to observatørers målinger i 1. måleserie, og gjennomsnittet av tre observatørers målinger i 2. måleserie. Bestandshøyde og kronedekningsprosent er funnet å være de klart viktigste forklaringsvariablene. Andre variabler bidrog lite eller ingenting til å forklare volumet. Testing av funksjonene tyder på at volumet på enkelte prøveflater kan estimeres med et standardavvik på ca. 30 %. Da risikoen er stor for systematiske feil, bør det fotoestimerte volumet alltid korrigeres ved hjelp av markmålinger. Rapportens del II redegjør for resultatene av en undersøkelse omkring nøyaktigheten av bestandsvise volumestimater fra flybilder. Som regel vil de bestandsvise verdiene være mer interessante enn registreringer på mindre flater, da flybildetaksten som oftest vil komme i stedet for bestandstakst med relaskop i forbindelse med driftsplanlegging. Materialet som ligger til grunn for undersøkelsen er 40 totalklavede bestand, overveiende grandominerte. I disse bestandene er middelhøyde og kronedekningsprosent registrert på flybilder ved hjelp av et analogt kartkonstruksjonsinstrument av type Wild B8. Ut fra målingene på de 40 bestandene er gjennomsnittlig fotoestimert volum pr. bestand beregnet til 20,0 m3/daa, mens tilsvarende markmålt volum er 20,5 m3/daa. Standardavviket for differansene mellom fotoestimert og markmålt volum er funnet å være 5,5 m3/daa. Holdes to bestand med særlig store avvik utenom beregningen, synker dette standardavviket til 4,1 m3/daa. Resultatene viser seg å stemme relativt bra overens med tilsvarende undersøkelser i Sverige.