Sjur Spildo Prestegard

Avdelingsleder

(+47) 911 63 143
sjur.prestegard@nibio.no

Sted
Oslo

Besøksadresse
Storgata 2-4-6, 0155 Oslo

Sammendrag

Føremålet med denne rapporten er å gje eit grundig innsyn i den landbrukspolitiske reformprosessen som har gått føre seg i Sveits sidan tidleg 1990-tal og litt om utviklinga i sveitsisk jordbruk. Måla for landbrukspolitikken er nedfelt i grunnlova som slår fast at jordbruket gjennom ein berekraftig og marknadstilpassa produksjon skal medverka til sikker matvareforsyning for folket, oppretthalding av det naturlege livsgrunnlaget, pleie av kulturlandskapet og elles medverka til spreidd busetjing i landet. Det multifunksjonelle jordbruket står sentralt i Sveits. Ein sentral del av reformprosessen har vore introduksjonen av målretta støtteutbetalingar som betaling for produksjon av fellesgode som matvaresikkerheit, kulturlandskap, biodiversitet og busetjing i distrikta.

Sammendrag

Med regjeringsskiftet i 2013 var det mange som forventet store endringer, også i jordbruket. Men har disse endringene kommet? Forskere mener de store linjene i utviklingen av norsk jordbruk synes å være de samme som før regjeringsskiftet. Hvordan kan det ha seg med så ulike politiske tilnærminger? Og hvor stort er egentlig handlingsrommet for norsk jordbrukspolitikk?

Til dokument

Sammendrag

Norsk matindustri er Norges største fastlandsindustri målt i omsetning, verdiskaping og antall sysselsatte. I matindustrien bearbeides produkter fra landbruk og fiske til matvarer, dyrefôr og drikkevarer. Matindustrien er sammensatt og består av svært ulike aktører – fra store børsnoterte foretak og samvirkebedrifter med mange tusen ansatte, til enkeltpersonforetak med hjemmeproduksjon. Bedriftene er spredt rundt om i hele landet og produserer matvarer som i all hovedsak er basert på norske råvarer. Matindustrien er en sentral del av verdikjeden for mat i Norge og produserer hovedsakelig varer til hjemmemarkedet. Matindustrien er i kontinuerlig endring. Nye produkter og merkevarer lanseres, anleggsstrukturen endres og eierskap skiftes. Mat og industri er en konjunkturrapport om status og utvikling i matindustrien. Årets utgave er forenklet og viser kun sentrale nøkkeltall og utviklingstrekk det siste året. Dataene som gjengis i dette heftet er hovedsakelig basert på SSBs industristatistikk. Med unntak av arbeidsmarkedsstatistikk, er dataene bearbeidet av NIBIO slik at samtlige bedrifter med en omsetning under 50 000 kroner er fjernet. Videre er bedrifter med null og i både sysselsatte og ansatte fjernet. En del tall for 2015 er beregnet av NIBIO med utgangspunkt i nasjonalregnskapsstatistikk, og bør anses som foreløpige. For nærmere beskrivelse av de ulike nøkkeltallene, se rapporten Mat og industri 2015.

Sammendrag

NILF gjennomførte i 2011 et mindre oppdrag for Landbruks- og matdepartementet (LMD) der det ble foretatt en gjennomgang av norsk og internasjonal litteratur med hensyn til hvor forskningen står når det gjelder befolkningens betalingsvilje for landbrukets produksjon av kollektive goder. Den rapporten som da ble levert, har senere blitt gjennomgått på nytt og publiseres nå som et notat i NILFs egen serie. Landbruket produserer kollektive goder som er verdsatt blant mange utenfor landbruket. Studier av holdninger til landbruk viser at mange setter pris på at det finnes gårdsbruk og landskap preget av landbruksdrift. Det er gjort en del studier internasjonalt og noen studier nasjonalt omkring verdien av landbrukets multifunksjonalitet. Studiene er av ulikt omfang og har hatt ulike metodiske tilnærminger. En prøver som regel å estimere folks betalingsvilje. I landbrukssammenheng er dette som regel definert som hva man er villig til å betale for å opprettholde et landskap eller miljø – altså hindre endring i form av reetablering av skog eller omdisponering til annen bruk. Men det har også vært studier av verdien av å få tilgang til private veier og områder. I Norge har det blitt gjennomført noen empiriske studier av ulike landskapstyper i tilknytning til landbruksdrift på Romerike, i Nord-Herad i Vågå og langs Flåmsbanen i Flåm. I tillegg er det gjort holdningsstudier i forhold til landbruk og støttenivå. Det er også gjort modellbaserte beregninger av optimalt støttenivå til landbruket hvor man har inkorporert betalingsvilje for kulturlandskap fra studier gjort i Sverige. Det er videre gjort forsøk på å sammenligne betydningen av jordbruk i ulike regioner. Gjennomgangen av studiene viser at det ikke finnes én metode for verdsetting av kollektive goder. Metodene som brukes er tilpasset formålet med studien. Alle metodene har sine styrker og svakheter. Resultatene av studiene har sannsynligvis begrenset levetid. De er et uttrykk for verdsetting der og da. Dog tyder noen følgestudier på at resultater kan være relativt konsistente innenfor en ti-års periode. Man kan ikke uten videre bruke verdier funnet i ett område til å si noe om verdien av et gode i et annet. De kollektive godenes kvaliteter og hvem som berøres varierer mye fra sted til sted. Det trengs trolig ganske omfattende følgestudier for å kunne gi generelle resultater som kan forventes å være konsistente i tid og rom. Ettersom det er blitt en større vektlegging av landbrukets multifunksjonelle rolle som grunnlag for støtteordninger, særlig i Europa, er det tilsynelatende et stort og økende behov for studier av verdien av landbrukets eksterne effekter og produksjon av kollektive goder. Gjeldende norsk landbrukspolitikk vektlegger sterkt de kollektive godene i sin begrunnelse for en aktiv næringspolitikk overfor landbruket. Siden det er gjort relativt få studier på disse effektene i Norge, vil det trolig være behov for å styrke den forskningsbaserte kunnskapen på dette feltet.

Sammendrag

The paper analyses and discusses possible impacts on Norwegian agriculture of an EU membership based on the regionalized agricultural sector model CAPRI. Norwegian agriculture is characterized by a small-scale farming structure and high levels of support. Previous analyses have shown that Norwegian agriculture is expected to undergo dramatic changes because of EU membership in terms of farm income, production and structural change. Our study indicates that a substantial share of the agricultural production can be maintained at the national level. Milk and crop production may remain largely unaffected, while meat production decreases in the range of 10–20% compared to a reference run without membership. However, a reduction in total farm income by about 40% indicates that structural adjustments will follow EU accession. The results are discussed in view of the pattern of adjustments observed in Finland and Austria after EU accession in 1995. The need for the dairy industry to take advantage of the improved market access is stressed. Attention is also called to some strengths and limitations of the CAPRI model to analyse large-scale policy changes and to identify model improvements as an area of future research.

Sammendrag

This article focuses on how to achieve non-trade concerns (NTC) and multifunctional goals that countries may have with minimal trade-distortion. The term 'multifunctional agriculture' focuses on the issue that agriculture, in addition to the production of food and fibre, also may provide national food security, environmental benefits and viable rural areas. The article claims that multifunctionality hardly can justify the use of market support while it may justify budget support. It is argued that just as a tax is widely accepted as the optimum policy for a negative externality, so should the use of a production-related subsidy or payment be accepted as optimum policy for a positive externality or public good that is produced jointly with or complementary to agricultural production. The article concludes with suggestions for WTO agricultural trade rules to prevent such policies from becoming a form of protectionism.

Sammendrag

The level of support to Norwegian agriculture is partly justified with reference to agriculture’s multifunctionality. The concept of multifunctionality involves the provision of so-called “public goods» by agriculture, in addition to the production of food and fibre. Examples of these public goods include cultural landscape, biodiversity, ecological functions, cultural heritage, the viability of rural areas, and food security. The overall aim of the research project “Operationalization of multifunctionality using the CAPRI modeling system» is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality by defining quantitative indicators for selected elements of agriculture’s multifunctionality that can be implemented in the agricultural sector model CAPRI. This working paper takes a first step towards the appropriate regionalization when multifunctionality is concerned. The current regionalization of the CAPRI model is at the county level. This approach fails when multifunctionality is concerned, because many issues of multifunctionaliy (e.g., cultural landscape aspects) are independent of administrative borders at that level. As the aim of the overall project is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality, it is important to design regions within the CAPRI model that to a greater extent exhibit similar characteristics with respect to aspects of agriculture’s multifunctionality. Accordingly, it is reasonable to assume that policy changes will have quite similar effects on the multifunctionality indicators within each of these CAPRI regions. This task has been addressed by performing a cluster analysis by which Norwegian municipalities have been grouped with respect to their performance on variables that are expected to describe different aspects of the multifunctionality of agriculture. This information will then later on be used to regionalize the CAPRI model accordingly. […]

Sammendrag

Norway, Switzerland, the European Union, Korea, Japan and some other countries place substantial emphasis on the so-called non-trade concerns in the ongoing WTO negotiations on further agricultural trade liberalisation. In addition to the production of food and fibre, agriculture also may provide national food security, environmental benefits, and viable rural areas. The term «multifunctional agriculture» has been increasingly applied to describe these additional functions. This working paper focuses on how to achieve the multifunctional goals that nations may have with minimal tradedistortion. In this study, the economic concepts of externalities and public goods are used to analyse non-trade concerns and multifunctional agriculture. It is argued that just as a tax is widely accepted as the optimum policy for a negative externality, so should the use of a production-tied subsidy or payment be accepted as optimum policy for a positive externality or public good that is produced jointly with or complementary to agricultural production. The study concludes with suggestions for international trade rules to prevent such policies from becoming a form of protectionism.

Sammendrag

One of the questions debated in the ongoing WTO agricultural negotiations is whether ‘trade-distorting’ subsidies, or subsidies outside the ‘green box’, are needed in order to pursue non-trade concerns. The term ‘multifunctional agriculture’ is increasingly applied to describe non-trade concerns. This article focuses on how to achieve the multifunctional goals that nations may have with minimal trade-distortion. In the first part of the article, this is done by a literature review and a theoretical analysis. The findings are then converted into an analysis of possible policy formulations in a Norwegian context using a partial equilibrium model. The article argues that multifunctionality hardly can justify the use of market support, while it may justify production-related budget support if the positive externalities or public goods are produced jointly with or complementary to agricultural production. The article concludes with suggestions for WTO trade rules to prevent such policies from becoming a form of protectionism.

Sammendrag

Dette notatet er ein del av prosjektet «Den distriktspolitiske komponenten av landbruksstøtte ». Hovudmålet med prosjektet er å utvikle, utprøve og drøfte system som klassifiserer og operasjonaliserer næringsstøtte til privat næringsliv etter distriktsprofil og som kan brukast til å analysere verknader av støtte med omsyn til nasjonale distriktspolitiske mål og i lys av internasjonale utfordringar. Målet med notatet er å: • gje eit oversyn over korleis landbruket har vore omtala i samband med den generelle (smale) distriktspolitikken og korleis distriktspolitiske mål og verkemiddel har vore ein del av landbrukspolitikken. • drøfte omgrepet næringsstøtte generelt og kva som er næringsstøtte til landbruk spesielt • drøfte på prinsipielt grunnlag korleis ein kan klassifisere landbrukspolitiske verkemiddel i høve til distriktspolitiske mål • gje eit oversyn over tidlegare forsking om den distriktspolitiske rolla av landbruket, mellom anna kva verkemiddel som er eigna for å nå landbrukspolitiske mål. […]

Sammendrag

Innleiingsvis vert det i kapittel 1 gjort greie for kvifor ein har sett nærmare på landbruket og landbrukspolitikken i Sveits. Det vert peika på at Sveits er det einaste større landet i Vest-Europa utanom Norge som ikkje er medlem av Den europeiske union (EU), og som dermed har ein eigen nasjonal landbrukspolitikk. Elles vert det påpeika at Sveits, på same måte som Norge, har hatt ein ambisiøs landbrukspolitikk i heile etterkrigstida med stor vekt på omfattande skjerming av eige landbruk og store budsjettoverføringar. Frå norsk side vil det kunna vera av stor interesse å få auka kunnskap om korleis Sveits planlegg å innretta sin landbrukspolitikk med tanke på framtida. Dette mellom anna for å finna ut kvar landa kan ha felles interesser i dei komande forhandlingane innan World Trade Organization (WTO) om ytterlegare liberaliseringar på landbruksområdet. [...]

Sammendrag

In this note it is first shown that public intervention in agriculture may be desirable in the case of market failure. Then the focus is on objectives concerning income distribution, price and income stability. The note then focuses on the proposition that some of the conflicting views on agricultural policy between economists, politicians and countries, arise from a difference in the fundamental view on agricultural policy. Is agricultural policy basically seen as an income policy or social policy, or as an intervention to correct market failures in agriculture? I suggest that this difference in viewing agricultural policy, also influence views on which policy instruments to use. Economists (and politicians) who look upon agricultural policy as mainly an income policy or social policy, often speak in favour of decoupling support, i.e. that support not should be linked to production. This argument has a strong basis in economic theory. However, if the objectives of agricultural policy are regarded as mainly policy interventions to correct market failures, decoupling of support can not be seen as effective. If the objective is to maintain a public good such as the agricultural landscape, the support must be given to landscape maintenance (and this requires some agricultural activity). This implies that «a greening of policies» which intends to decouple support totally from agricultural production, will not be an effective policy. But «a greening of policy» by reducing tariffs and price support in favour of for example different forms of acreage support or support per head of animals, will be more efficient and less trade distorting. It is argued that this has to be taken into account in the forthcoming negotiations within the WTO on further agricultural liberalisation. To give purely income support, is the same as stating that the main reason for keeping an agriculture in that country, is to give farmers an income. In this note it is argued that it should be seen the other way round. To give farmers a decent income and standard of living can not be regarded as an agricultural objective in itself, it must be seen as a necessary condition for maintaining a national agriculture and thereby obtain other objectives (i.e. correcting market failures). If a society has as its main agricultural objective to secure the income of farmers compared to other groups in society, it can be argued that this could be done better through the regular tax and social system than as an integrated part of agricultural policy.

Sammendrag

I dette notatet diskuteres alternative måter å utforme et tollvern i kjøttsektoren på. Oppdragsgiveren (Landbruksdepartementet og Finans- og tolldepartementet) har avgrenset diskusjonen til å gjelde valget mellom spesifikk tollsats (fast kronetollsats) og ad valorem tollsats (prosenttoll), og eventuell innføring av et prisgrensesystem med mulighet for administrativ endring av tollsatser for målprisvarer løpende gjennom året. Alternativet til administrative tolljusteringer er å ikke benytte administrative tollendringer som et virkemiddel for å opprettholde målprisen mellom de årlige fastsettingene av tollnivå. Drøftingen gjelder i første rekke hvilke virkninger valg av importsystem har for kjøttforedlingsindustrien og grossist-/detaljistleddet. To viktige forutsetninger for diskusjonen og konklusjonene i notatet er: Det er forutsatt et tollnivå som gir reell konkurranse utenfra, det vil si at det er lite «luft» i tollsatsene. Administrative tollendringer skal bare gjennomføres for kjøttråvarer, det vil si varer omfattet av målprissystemet og (eventuelt) stykningsdeler av slakt. Toll på foredlede kjøttvarer vil derfor ikke bli endra utenom de årlige tollfastsettingene. [...]

Sammendrag

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning utgav for ett år siden NILF-rapport 1995:1 Utsyn over norsk landbruk - Tilstand og utviklingstrekk 1994. Med dette ønsket NILF å gjøre noe av all den informasjonen som årlig blir publisert fra f.eks. Statistisk sentralbyrå, fra Budsjettnemnda for jordbruket, fra Landbrukssamvirkets Felleskontor samt fra NILF selv, lettere tilgjengelig. Formålet med den rapporten var således å gi en enkel og kortfattet oversikt over tilstand og utviklingstrekk i norsk landbruk. Felles for mye av den informasjonen som blir publisert, er nemlig at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. Det ble i rapporten signalisert at NILF la opp til å utgi liknende rapporter i kommende år. I perioden november 1995 til og med januar 1996, ble det utarbeidd et nytt utsyn over norsk landbruk. Denne rapporten, NILF-rapport 1996:1, er resultatet av det arbeidet. De tilbakemeldinger NILF fikk på NILF-rapport 1995:1, var gjennomgående positive. Vi har derfor bygd opp denne rapporten over samme lest som den forrige. I stor grad er det snakk om oppdatering av stoffet, men noe omredigering har også skjedd. Den største endringen er at det er lagt større vekt på å beskrive endringer innen foredling og omsetning av matvarer. Kapitlene i rapporten utgjør en helhet, men kan også leses hvert for seg. Rammevilkårene for landbruket i Norge er kort omtalt i kapittel 2. Kapitlet gir dessuten en oversikt over strukturutviklingen i jordbruket og skogbruket og jordbrukets og skogbrukets plass i nasjonaløkonomien. I kapittel 3 er den nasjonale landbrukspolitikken gjennomgått mer i detalj. Det er bl.a. annet redegjort for mål og virkemidler i landbrukspolitikken og for hvordan det landbrukspolitiske styringssystemet fungerer. Kapittel 4 gir mer detaljer om produksjonsgrunnlaget i norsk jordbruk og produksjon og forbruk av jordbruksprodukter. Inntekter, kostnader og økonomisk resultat i jordbruket totalt og for enkelte "typiske" gårdsbruk er omtalt i kapittel 5. Spørsmål knyttet til investeringer og gjeld er også tatt opp. Sist i kapitlet er det gitt en kort omtale av økonomien i skogbruket. [...]