Sammendrag

In the present study we evaluated the effect of phenological stage at harvest and drying temperature on the content of secondary metabolites in six year old cultivatedclones of Rhodiola rosea. The experimental work was performed in cooperation between MTT in Finland and Bioforsk in Norway. In spite of the differences in growing season, we found similar development in biomassproduction and content of secondary metabolites in the two field experiments.During the period with intensive shoot growth the dry weight of the rootdecreased until budding / full flowering followed by an increase towards thelast harvest after wilting. The % dry matter followed the same development. The content of total rosavins in the dry rhizomes was highest at flowering at both sitesand the average content for spring was 24 % respectively 21% higher than inautumn in Finland and Norway (P=0,002). In Finland the average content of salidroside in spring of the dry rhizomewas 68 % higher than in autumn. While in Norway there were no differences insalidroside content at the different phenological stages (P = 0,097), lowvariation in the content of cinnamic alcohol at both sites was observed, but atendency to a small increase after flowering. The content of total rosavins was significantly higher at drying temperatures at or below 50˚C (P

Til dokument

Sammendrag

Det vart samla inn 71 frøparti av vill karve frå alle fylker i landet. Det vart planta ut karve i september 2007 på Bioforsk Øst Apelsvoll på Østre Toten i Oppland. Karvefrø vart hausta i juli 2009. Det var stor variasjon i vekseform, avling og kvalitet som innhald av eteriske oljar. Høgast frøavling hadde karveplanter frå frø samla inn i Røyken, med 23 gram per plante.

Sammendrag

Kryddertimian (Thymus vulgaris), breibladtimian (Thymus pulegoides), sitrontimian (Thymus x citriodorus) og kryptimian (Thymus serpyllum) i forsøk ved Bioforsk Øst Kise og Apelsvoll 2005 - 2009

Til dokument

Sammendrag

Frø, blomst og blad av dill både som frisk og tørka vare vert nytta som krydder. I 2001, 2003 og 2006 testa vi ulike sortar i dill. Det er her vist resultat for tørka blad av dill, med avling per dekar, oljeinnhold med komponenter i den eteriske olja og resultat frå sensorisk testing i 2006.

Sammendrag

Omgrepet tradisjonsmat er vorte vanleg. I denne artikkelen er det tekne med fire norske viltveksande urter som har vore nytta i norsk mat og mattradisjon. Kvann, karve, bergmynte og ramsløk er alle urter som har sin plass i vår matkultur, og som er framleis svært aktuelle å bruka det i moderne kostholdet vårt.

Til dokument

Sammendrag

Resultata byggjer på eitt forsøksfelt på Planteforsk Kise i 2006. Resultata syner mengde tøra vare per dekar, oljeinnhald i blad og vurdering av farge, smak og lukt for tre sortar dyrka med tre nitrogengjødselnivå.

Til dokument

Sammendrag

Sortar av kamille vart prøvd ut i tre år ved Planteforsk Kise. Kamille kjem frå Middelhavsområdet. Arten er ein av dei eldste medisinplantene, men blir også brukt i kosmetikk og som te. Kamille høyrer til korgplantefamilien og er eittårig. Det er blomsten som er av interesse og vert nytta til dei ulike produkt som blir laga av kamille. Av sortane vi testa kan vi tilrå `Bodegold `og `Bona`. Vi målte innhald av eterisk oje og komponentar i den eteriske olja. Prosent eterisk olje låg i våre prøvingar godt over minstekravet til olje i den Den Europeiske Farmakopi som fastset krav til medisinplanter.

Sammendrag

Tyrkermynte (Dracocephalum moldavicum) er ein eittårig vekst som vert 30-60 cm høg. Den har vore mykje brukt i folkemedisinen der den kjem frå i Sør-Sibir og Himaleya. Aromaen minner om sitronmelisse og kan brukast som denne i salatar og i fiskerettar. Tyrkermynte er også ein vakker prydplante som med fordel også kan takast i bruk i Norge.

Sammendrag

Bergmynte, ramsløk, karve, monarda og kornblomst brukt i samband med julebakst og julemat.

Til dokument

Sammendrag

Basilikum er ein varmekrevjande vekst som under norske tilhøve bør plantast på svart plast og dekkast med fiberduk eller klar plast i heile eller delar av vekstsesongen. På verdsbasis er dette ein svært viktig krydderart og det finst difor mange sortar og variantar tilgjengeleg. Bruken vil først og fremst vera avgjerande for valg av sort.

Sammendrag

Frå og med 2004 vart det krav om å bruka økologisk frø i økologisk produksjon. Dette gjeld og for urter, og spørsmålet er om vi kan få fram sortar som eignar seg i norsk klima. Så langt ser det ut som det vil vera mogeleg å få fram sortar av sar, dill, kryddersalvie og sitronmelisse.

Sammendrag

Målet med sortsprøvingane er å skaffa dyrkarane stabilt plantemateriale for produksjon av te, krydder og aromatiske planter under norske klimatilhøve. Sidan 1998 har ein prøvd ut 23 artar ved Bioforsk Kise. Fleire av desse er også prøvde ut i spreidde forsøksfelt hjå forsøksringar og dyrkarar. Frå 2003 har ein også arbeidd med å få fram økologisk frø til urteproduksjon, dette som in del av Vestfold Bondelag sitt prosjekt ”Nasjonalt pilotprosjekt-økologisk formeringsmateriale”.

Til dokument

Sammendrag

Rosenrot har i løpet av få år blitt et etterspurt råstoff for produksjon av tabletter, kapsler, ekstrakter m.m. som til sammen utgjør en vesentlig andel av omsetningen av kostholdsproduktene her i landet og også i flere andre land. I Norge var det Planteforsk Kise (nå Bioforsk Øst Kise) som på 1990-tallet samlet opplysninger om rosenrot, og påpekte mulighetene for å bruke den som råstoff for helseprodukt.

Sammendrag

In the period from 2000 to 2002, studies on peppermint ( Mentha  piperita) herb and essential oil (EO) production have been conducted at Planteforsk, Apelsvoll Research Centre Div. Kise in Norway. The trials were aimed at finding the optimal harvest date and suitable drying methods to maximize EO yield and to obtain a desirable oil quality. Peppermint plants from the first production year (2000 and 2001) and the second production year (2002) were harvested during flowering at three developmental stages (early, full, and late bloom). Biomass and leaf production were recorded, and the water content of the plant material was detected after the application of different drying methods: instantaneous drying at 30, 50, and 70 °C and prewilting (ground drying) for 1 or 5 days followed by final drying at 30 °C. Finally, plant samples were transferred to The Plant Biocentre at NTNU, Trondheim, Norway, for hydrodistillation and gas chromatography-mass spectrometry (GC-MS) analyses of the EOs. Peppermint oil yield increased from early to full bloom and late bloom (average of all years and drying methods except for 50 and 70 °C: 2.95, 4.13 and 4.20 L/daa, respectively) as an effect of biomass production and leaf growth. The flavor-impact compounds, menthol and menthone, reached their optimum at full bloom (43-54 and 12-30%, respectively). Prewilting led to slight decreased EO levels after 1 day (7.7%) and 5 days of ground drying (1.5%) and no EO quality changes, compared to direct drying at 30 °C. The plant weight (H2O content) was drastically decreased to the average under 80 and 45% in all years, thus reducing the energy supply and costs for the necessary final drying step.

Sammendrag

Tansy ( Tanacetum vulgareL.) was cultivated at the Norwegian Crop Research Institute at the Apelsvoll Research Centre, Division Kise, in the period from 2000 to 2001. The study focused on different harvesting regimens for high biomass production and essential oil (EO) yield and quality. Two tansy genotypes from Canada (Richters and Goldsticks) and three Norwegian genotypes (Steinvikholmen, Alvdal, and Brumunddal) were studied. The Canadian genotypes reached a height of 130-145 cm and showed a higher dry weight of aerial plant parts compared to the Norwegian plants in 2000. Similar oil yields could be observed for the Canadian types and genotype Steinvikholmen in the range of 30.8-34.6 L/ha when the plants were harvested twice during budding and before flowering after regrowth (year 2001). In contrast, single harvesting at the full bloom stage resulted in higher oil yields, between 42.1 and 44.5 L/ha (Canadian genotypes), whereas 21.0-38.4 L/ha was obtained from the Norwegian types. Tansy genotypes could be grouped into the following chemotypes: the mixed chemotypes Steinvikholmen (thujone-camphor), Alvdal (thujone-camphor-borneol), Goldsticks (thujone-camphor-chrysanthenyl type), and Brumunddal (thujone-camphor-1,8-cineole-bornyl acetate/borneol-R-terpineol) and the distinct chemotype Richters, with average concentrations of ( E)-chrysanthenyl acetate >40% in both leaf and flower EO.

Til dokument

Sammendrag

Isop ( Hyssopus officinalis) er ein fleirårig halvbusk som kan bli 30 til 60 cm høg. Planten høyrer til leppeblomstfamilien og kjem opphaveleg frå middelhavsområdet. Blomstrane er til vanleg blå, men kan også vera rosa og kvit. Isop er ein av dei gamle klosterplantene og har eit stort brukområde innan medisin, krydder, te og som biplante og prydplante. I åra 2000 til 2004 har einprøvd fem sortar av isop ved Planteforsk Kise. Eterisk olje av isop kan mellom anna vera interessant som middel mot bladsoppar.

Til dokument

Sammendrag

Kryddersalvie (Salvia officinalis),er ein fleirårig halvbusk som høyrer til leppeblomstfamilien. Kryddersalvie kan overvintre i dei beste klimasonene i landet. Planten har sterk smak og lukt. Friske blad blir brukt i salatar og tørka som krydder. Frå gamalt er planten kjend som medisinplante, og det er no dokumentert at planten har antiseptisk og soppdrepande verknad.

Til dokument

Sammendrag

Åtte sortar av kryddertimin har vore prøvd ved Planteforsk Kise i Hedmark, i fleire forsøksringar og hjå dyrkarar i åra 2000 til 2004. Overlevinga av kryddertimian vintrane frå 2001 til 2004 var god ved Planteforsk Kise. Derimot døde alle plantene vinteren 2000 til 2001. Men på dei beste klimatiske voksestadene kan kryddertimian dyrkast med godt resultat i fleire år. Avlingsnivået for tørrstoffavling varierte mykje, men ved Planteforsk Kise var avlingane frå 100 til 230 kg per dekar første dyrkingsår, og frå 70 til 550 kg andre dyrkingsår. Middelverdiane for konsentrasjon av eterisk olje låg på 3,5 % (1,5-6,3). Tilrådde sortar:`English Thyme`og `German Winter`.

Til dokument

Sammendrag

Åtte navnesortar og tre frøparti av merian vart prøvde ut ved Planteforsk Kise og ein del andre stader i åra 1999 til 2004. Merian må dyrkast som eittårig plante i Norge. Unge stilkar og blad, både friske og tørka, blir brukt som krydder i kjøtt og fiskerettar. Merian er også mykje brukt i pizza, tomat, egg- og osterettar.

Til dokument

Sammendrag

Sar (Satureja hortensis), som også er kalla sommarsar, er ein eittårig vekst som kan bli opp til 40 cm høg. Denne krydderurten kan dyrkast på dei fleste stader i Noreg. Som krydder er sar mykje brukt i blandingskrydder. Er kjent for bruk i bønnerettar, og sar har tidlegare vore brukt i staden for pepar. Har også vore kjend som ein elskovsurt.

Til dokument

Sammendrag

Sitronmelisse(Melissa officinalis), er en art som vil ha mykje sol og god jod. Overvintringa er avhengig av snødekke og haustetidspunkt. Overvintrar sikkert berre i dei beste klimasonene. Planten kjem frå middelhavslanda. Smaken minner om sitron. Som frisk blir planten brukt i salatar og til fiskerettar. I tørka form blir den brukt i teblandingar.

Til dokument

Sammendrag

Basilikum er ein varmekrevjande vekst som under norske tilhøve bør plantast på svart plast og dekkast med fiberduk eller klar plast i heile eller delar av vekstsesongen. På verdsbasis er dette ein svært viktig krydderart og det finst difor mange sortar og variantar tilgjengeleg. Bruken vil først og fremst vera avgjerande for valg av sort.

Sammendrag

Between 2001 and 2002, plant collections from wild populations of Norwegian tansy (Tanacetum vulgare L.) were studied with a focus on essential oil (EO) yield and composition in order to characterize the chemotypical EO variability. Tansy collections of 40 different locations from North, Mid- and South Norway were transplanted to the Apelsvoll Research Centre Div. Kise in 2000 and grown for 2 years before the aerial parts (leaves and flower buds) were harvested in June 2002. The EO from individual plants was isolated from dried plant material by hydrodestillation and analyzed by gas chromatography-mass spectrometry (GC-MS) on a DB5 column at the Plant Biocenter. The EO yield ranged between 0.35 and 1.90% (v/w) (average: 0.81%); the most abundant thujone plants were especially rich in EO volatiles (0.95%). On the basis of GC-MS data. seven chemotypes could be identified as follows: A. alpha-thujone (two individuals); B. Beta-thujone (22); C. camphor (six); D. chrysanthenyl acetate/chrysanthenol (three); E. chrysanthenone (two); F. artemisia ketone/artemisia alcohol (three); and G. 1,8-cineole (two). The thujone chemotype was dominated by beta-thujone (81%) associated with alpha-thujone, but tansy plants rich in alpha-thujone were also detected (61%). The chemotypical classification of Norwegian tansy genotyes was underscored by preliminary studies from 2001, indicating the genetic uniformity and biochemical stability of the domesticated plants.

Til dokument

Sammendrag

Artikkelen er skrevet som bakgrunn for innlegg på Nordisk konferanse om produksjon, foredling og salg av urter, Hamar, 23.-24. aug. 2004. Resultatene viser at dekking med fiberduk eller hullplast gir større råvekt av urtene. Den usikre økningen i tørrstoffavling av blad, gjør at dersom en bare vurderer første års avlingsøkning som tørre blad eller eterisk olje, vil den økonomiske fordelen med fiberduk være usikker. Sikkerheten øker derimot dersom en beholder fiberduken som dekke hele året, og kan oppnå mindre vinterskader på plantene, og tilsvarende større avling neste år. Det er også mulig å få bedre overvintring ved å dekke feltet med fiberduk like etter siste høsting. Tiltak som gir bedre overvintring er av vesentlig betydning for lønnsomheten. Dersom feltet kan høstes andre året slipper en alle kostnadene med oppaling og utplanting, og en kan oppnå vesentlig større avling enn på første års felt.

Til dokument

Sammendrag

Ved Planteforsk Kise i Hedmark vart det i åra 1999 til 2003 prøvedyrka koriander (Coriandrum sativum). Avlingar og oljeinnhald synte at det er mogeleg å dyrka koriander for oljeproduksjon i Norge. Forutsetningane er lang vekstsesong, ugrasrein jord og valg av rett sort.

Til dokument

Sammendrag

Fire sortar av lavendel har vore prøvd på Planteforsk Kise frå 2002 til 2004. Overvintringa på indre Østland var langt betre enn vi hadde forventa. Best var ein klon frå ein privathage i Sogn. Denne overvintra 100 %, hadde høgast tørrstoffavling, høgast oljeinnhald og den beste samansetninga av komponentar i den eteriske olja.

Sammendrag

Ulike plasttyper (PE svart, PE brun og LDPE hvit), vevd fibermatte (Uco Polyfiber, svart) og papirduk (Gropex, grå) ble undersøkt som jorddekke i flerårige urter som isop (Hyssopus officinalis), sitronmelisse (Melissa officinalis), kryddertimian (Thymus vulgaris) og purpursolhatt (Echinacea purpurea). Overvintring, avling, plantenes innhold av N, P, K, jordtemperatur og jordas innhold av mineral-N ble undersøkt. Undersøkelsen gir grunnlag for å anbefale bruk av svart eller brun plast til slike kulturer. Dette under forutsetning at plastrestene kan resirkuleres på tilfredsstillende måte. Papirduk gir ikke samme avling som mørk plast, og har dessuten for dårlig holdbarhet i felt. Vevd fibermatte fungerer bra, men faller dyrere enn plast i innkjøp uten at avling og overvintring bedres. Et reelt alternativ til mørk plast kan være nedbrytbare materialer basert på maisstivelse eller andre organiske stoffer. For å få maksimal varmeinnstråling, er det et poeng at mate- 10 S. Dragland, R. Mordal og S.Ø. Solberg / Grønn kunnskap 7 (18) Grønn kunnskap 2003 rialene er mørke. Mørke materialer gir en økning i jordtemperatur i løpet av sommeren og økt innhold av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Også urtenes innhold av kalium var klart høyest ved bruk av mørkt dekkemateriale i denne undersøkelsen.

Sammendrag

Fjellkvann (Angelica archangelica ssp. archangelica L.) fra 12 frøparti ble sådd ved Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise i 2000. Det ble registrert bladavling, rotavling og frøavling. Bladene ble analysert for tørrstoff, P, Mg, Ca, K, Na, S og vitamin C. Konsentrasjonen av eterisk olje i røttene ble bestemt etter destillasjon. Oljen ble analysert og sammensetningen bestemt. Resultatene viser tydelige forskjeller mellom frøpartiene. Rapporten inneholder adresse til frøleverandørene. I del to ble det produsert kvann etter såing og oppaling i bed på friland, for senere utplanting på dyrkingsfelt. Betydningen av størrelsen på småplantene ble undersøkt, og det ble plantet enkeltplanter eller i grupper. Formålet var å produsere kvann på en enkelt måte. Tredje del i undersøkelsen ble gjennomført for å klarlegge hvilke perioder i vekstsesongen det kan være aktuelt å dekke kvannplantene med fiberduk. Formålet kan være vern mot skadeinnsekt og/eller for å påvirke veksten.