Rolf Nestby

Seniorforsker

(+47) 959 88 530
rolf.nestby@nibio.no

Sted
Kvithamar

Besøksadresse
Vinnavegen 38, 7512 Stjørdal

Sammendrag

We examined the influence of fertigation on vegetative and generative parameters of strawberry plants (Fragaria × ananassa Duch.) and evaluated rapid analysing tools for N and K in leaf tissue. The experiments were undertaken in an open polytunnel on “table top” with ‘Sonata’ and ‘Korona’ grown in 2-L pots filled with a peat-based soil mixture. The experimental design was a randomized plot with three replications. Plants were fertigated with EC levels of 0.5, 1.0, 1.5 and 2.0 mS cm-1, based on two stock solutions of 7.5 kg YaraLiva™ Calcinit and 7.5 kg Kristalon™ Indigo, both dissolved in 100 L of water. Percentage N and K in leaves differed between analysing methods, cultivars, EC and date. We found interactions between the cultivar and EC level and between date and cultivar for N and K in leaf. Analysing NO3- by a photometric method (PM) in a lab, and by Laqua twin (LT), showed significant interaction with N% of leaf dry matter (DM) only for LT (r2=0.36). N% increased with higher EC level, more for ‘Korona’ than for ‘Sonata’. LT K+ did not correlate with K% (r2=0.014). The number of crowns and runners increased for both cultivars up to EC 1.5, while the number of leaves was unaffected. Petioles were the shortest at the lowest EC. Flower initiation was earlier at low EC in both cultivars. In the following spring, the time to flowering and first harvest was reduced with the decreasing EC. The number of flowers per plant increased up to EC 1.5, but dropped strongly at EC 2.0 for ‘Korona’, while ‘Sonata’ had a gradual increase of flowers with the increasing EC, but the number was only a third of ‘Korona’, except at EC 2.0, where the amount was equal for both cultivars. The conclusion can be drawn that LT correlated better than ChlDualex with N in strawberry leaves. However, r2 was only 0.36 indicating that LT NO3- is a coarse management tool. LT K+ was not a promising tool for rapid K+ test in these experiments. ‘Korona’ seemed to benefit of higher N levels for both vegetative growth and generative development than ‘Sonata’ up to EC 1.5, but ‘Sonata’ reached a higher floral primordia development stage in early October.

Til dokument

Sammendrag

OBJECT: Improved precision fertilization by introducing sensors and remote control to secure fruit yield and reduce nutrient leaching in soil culture. MATERIAL AND METHODS:We broadcasted before bedding and mulching 50 g m–2 of a multi-mineral fertilizer. Beds had two plant rows 20 cm apart, with plant distance of 25 cm. Experimental design was split plot with three replications and three treatments. Treatments: fertigation in large plots, cultivar in small plots and year. RESULTS: Plant development in the establishing year had no benefit of fertigation in addition to fertilizer given before bedding. When the yield is 3 kg m–2 a nutrient solution of 6 g N m–2 gave highest yield, using 4 g m–2 from two weeks before harvest and during harvest. ‘Florence’ and ‘Sonata’ developed well; however, ‘Florence’ had mildew on fruits in the last cropping year. ‘Korona’ presented well the first cropping year, but grew small fruits heavily infested by mildew in the last cropping year. CONCLUSION: Fertilization had effect on fruit yield. It is discussed how a fertilization schedule for the establishment year and cropping years can be adapted to plant development stages. Mildew infestation on fruits was dependent of cultivar and fertilization. Introducing sensors for recording of growth factors and in situ ion-levels of soil water nutrients, proved valuable.

Sammendrag

In a project focusing on semi-cultivation of European blueberry (EB) from 2008 to 2011, a botanical survey was undertaken in two experimental fields in the municipalities of Snåsa and Lierne in the county of Nord-Trøndelag, Norway. The focus was mainly on growth of EB and Vaccinium vitis-idaea. We examined the effects of fertilization and cutting of EB to evaluate if established practices in the semicultivation of the wild American lowbush blueberry (Vaccinium angustifolium), also had potential for semi-cultivation of EB. We assigned four levels of fertilization randomly per block, with five replications. The Snåsa and the Lierne fields were clearcut, 25 and 5 years prior to the survey, respectively. We pruned the remaining trees and shrubs to the ground when the experiment was established. Before application of fertilizer and cutting, we conducted a vegetation survey, recording the percentage cover of all plant species. Furthermore, we recorded maximum, minimum, and middle canopy height of EB and estimated percent cover and thickness of plant litter at the forest floor in 2008 and 2011. The survey consisted of three plots of one m2. We placed each of them in the center of a fertilization plot, randomly distributed across the four fertilization treatments of each block at both sites. Twenty-six species were present in the fields, and the changes in botanical diversity were influenced by year, location, fertilization, and pruning of shrubs. Suggestions of how development of European blueberry in forest fields could be strengthened, and subsequently how the competitors could be weakened are presented. We showed that Pruning of EB decreased canopy cover, maximum- and middle- height, which was still lower three years after pruning than unpruned plants, and that V. vitis-idaea had a lower nutrient demand than EB.

Sammendrag

BACKGROUND: It is questioned if Norwegian nurseries can compete with the continental nursery industry in an open market. OBJECTIVE: Investigated how quality of certified Norwegian strawberry transplants, developed and yielded from planting to first cropping year. METHODS: Plant qualities of Norwegian fresh and cold stored bare root- and plug-plants of ‘Korona’ and ‘Sonata’ were examined for establishing and yield parameters in the open, after three intervals of planting. Fresh plug-plants were delivered when available. Trials were established at NIBIO Research Station Kvithamar, Norway. Growth and yield parameters were registered in the establishing and cropping years. RESULTS: Plant establishment was poor in 2013 compared with 2014. Bare-root plants stored at 2–4°C generally developed poorly. Plug-plants established well at all delivery dates, except fresh plug in one year. Development of runner plants depended on plant type, cultivar and year. Plug- and bare root-plants planted immediately after first delivery generally developed best crowns. Primary flower primordia reached a more developed stage for ‘Sonata’ than for ‘Korona’. Fruit yield of bare root was low in the establishing years. Plant-types differed in yield and fruit weight between cropping years. CONCLUSIONS: Bare-root and plug- plants planted one day after delivery generally yielded best. Storage of bare-root plants generally reduced yield. Fresh plug plants had low yield when planted late. Fruit yield of A15 and A13 in the establishing year was not satisfactory.

Sammendrag

In this study we present Our initial results on the assessment of Genetic diversity among Wild Bulgarian berry accessions (Rubus idaeus L. Fragaria vesca L. Vaccinium vitis-Idaea L. Vaccinium myrtillus L.)using Random Amplified Polymophic DNA (RAPDs) markers. Leaves and fruits were collected from two Natural habitats - the Balkan Mountain and the Mountain of Orpheus - Rhodope Mountain. All asseccions were screened for their polymorphism using five RAPD primers. The phylogenetic distance calculated from RAPD data ranged from0.29 to 0.82 thus indicating that a high Level of gene diversity is present in the selected genotypes. In order to characterize further the structure and grouping of berry accessions a dendrogram deriving from UPGMA cluster analysis based on the basic similarity (GS) coefficient Matrix was designed. RADP analysis provided to be efficient for discrimination of accessions within the same species With similar morphological characters.

Sammendrag

Under "29th International Horticultural Congress 2014" i Brisbane, Australia ble det arrangert besøk til Granittbeltet 24-26 august (sen vinter). Området ligger 220 km sørvest for Brisbane, med byen Stanthorpe (28g30',151g56'Ø) sentralt i området. Stanthorpe hadde 5385 innbyggere i 2011,og det bor omtrent like mange i distriktet rundt byen.Granittbeltet er et konsentrert område karakterisert med sandjord som stammer fra den dominerende granitten i området. Distriktet er ca. 25 km bredt og strekker seg ca. 50 km fra Wallangarra på grensen til "New Soth Wales" til "Cottonvale" i nord. Granittbeltet er den nordlige delenb av #New England Tablelands" og en del av den store fjellkjeden som strekker seg nedover østkysten av Australia, fra den sørlige delen av "Queensland" gjennom "New South Wales" og inn i "Victoria".

Sammendrag

Under "29th International Horticultural Congress 2014" i Brisbane, Australia ble det arrangert besøk til Granittbeltet 24-26 august (sen vinter). Området ligger 220 km sørvest for Brisbane, med byen Stanthorpe (28g30",151g56"ø) sentralt i området. Stanthorpe hadde 5385 innbyggere i 2011,og det bor omtrent like mange i distriktet rundt byen.Granittbeltet er et konsentrert område karakterisert med sandjord som stammer fra den dominerende granitten i området. Distriktet er ca. 25 km bredt og strekker seg ca. 50 km fra Wallangarra på grensen til "New Soth Wales" til "Cottonvale" i nord. Granittbeltet er den nordlige delenb av #New England Tablelands" og en del av den store fjellkjeden som strekker seg nedover østkysten av Australia, fra den sørlige delen av "Queensland" gjennom "New South Wales" og inn i "Victoria".

Til dokument

Sammendrag

Effects of different environmental factors (origin, climate, fertilization and soil properties) on berry nutritional quality were studied in eight forest fields of bilberry (Vaccinium myrtillus) in Northern-, Mid- and Southern Norway. No clear trend between locations could be found, however untargeted multivariate analysis of metabolite profiles revealed clear segregation patterns between locations. Anthocyanin, and phenolics content, and titratable acidity were significantly affected by mineral fertilization (Mid-Norway), while organic fertilization did not show any significant effects (Northern Norway). Bilberry chemical composition was affected by harvest time point, as indicated by a potentially higher nutritional quality regarding the content of phytochemicals when harvesting at mid or towards the end of the production season (Southern Norway). Regional and annual climate had strongest impact on the nutritious content of bilberries. Significant differences were found between locations, however previous findings on increasing anthocyanin content with latitude were not confirmed due to environmental impacts confounding the population effects.

Sammendrag

An investigation of the wild European blueberry (E. blueberry; Vaccinium myrtillus L.) was financed for four years starting in 2008. One part of the project was to examine natural development of E.blueberry in five Norwegian fields, effect of fertilization and cutting of plants. Examinations were undertaken in two fields in Bardu municipality in Troms county and of three fields in Snåsa and Lierne municipalities in Nord-Trøndelag county. The basic idea was to examine the possibility of half cultivation on situ in the forest, a similar system as developed in north America with Vaccinium angustifolium. The five fields were arranged in block designs, and in the Bardu fields Organic Matter (OM) were added (compost and wood chips) and in the Snåsa/Lierne fields mineral fertilizers (N-P in kg haa-1: 0-0, 3-2, 3-4, 6-4). Treatments were compared with natural development. In addition to fertilization and OM the Snåsa field had two more treatments, cutting of the plants to the ground in autumn 2008 and site (placed on two moraine ridges). From our research and investigations we can conclude that the soil O-layer is very important. The fields that performed best had thick O-layers. It could be suggested that layers close to 7 cm or thicker would be optimal. The C/N ratios indicate that N was not easily available in any field. This may explain why long shoot growth increased and more nodes were developed, when mineral fertilizer, and especially N, was added. However, number of short shoots per long shoot was not clearly influenced by fertilizer, except last year when the effect was positive- maybe a long term effect. This was not followed by higher yields throughout the years, rather the contrary, but it should be added that weather conditions the last two years were rainy; and the high yield in 2009 could have initiated alternate bearing, and more browsing because of more attractive shoots and leaves; factors that would reduce the yield in subsequent years. Adding OM had some positive influence on tiller growth in the Bardu birch-field (F1), but not in the pine-field (F2). However, annual shoot growth increased in the pine-field in the first of two years. Yields, however, were clearly reduced by adding OM in average of two years. The importance of a thick O-layer was confirmed in the examination of growth conditions on two moraine ridges. The ridge with lowest yield had less loss of ignition in the O- and B-layers, a shallower O-layer and lower levels of P, Mg and Ca in both O- and B- layers. Cutting of shoots to the ground was not beneficial and full yield potential was not recovered before the third year after cutting. Fruit quality was influenced by latitude, soil factors and fertilization treatments. However, variations between years were the most important single factor.

Sammendrag

An investigation of the wild European blueberry (E. blueberry; Vaccinium myrtillus L.) was financed for four years starting in 2008. One part of the project was to examine natural development of E.blueberry in five Norwegian fields, effect of fertilization and cutting of plants. Examinations were undertaken in two fields in Bardu municipality in Troms county and of three fields in Snåsa and Lierne municipalities in Nord-Trøndelag county. The basic idea was to examine the possibility of half cultivation on situ in the forest, a similar system as developed in north America with Vaccinium angustifolium. The five fields were arranged in block designs, and in the Bardu fields Organic Matter (OM) were added (compost and wood chips) and in the Snåsa/Lierne fields mineral fertilizers (N-P in kg haa-1: 0-0, 3-2, 3-4, 6-4). Treatments were compared with natural development. In addition to fertilization and OM the Snåsa field had two more treatments, cutting of the plants to the ground in autumn 2008 and site (placed on two moraine ridges). From our research and investigations we can conclude that the soil O-layer is very important. The fields that performed best had thick O-layers. It could be suggested that layers close to 7 cm or thicker would be optimal. The C/N ratios indicate that N was not easily available in any field. This may explain why long shoot growth increased and more nodes were developed, when mineral fertilizer, and especially N, was added. However, number of short shoots per long shoot was not clearly influenced by fertilizer, except last year when the effect was positive- maybe a long term effect. This was not followed by higher yields throughout the years, rather the contrary, but it should be added that weather conditions the last two years were rainy; and the high yield in 2009 could have initiated alternate bearing, and more browsing because of more attractive shoots and leaves; factors that would reduce the yield in subsequent years. Adding OM had some positive influence on tiller growth in the Bardu birch-field (F1), but not in the pine-field (F2). However, annual shoot growth increased in the pine-field in the first of two years. Yields, however, were clearly reduced by adding OM in average of two years. The importance of a thick O-layer was confirmed in the examination of growth conditions on two moraine ridges. The ridge with lowest yield had less loss of ignition in the O- and B-layers, a shallower O-layer and lower levels of P, Mg and Ca in both O- and B- layers. Cutting of shoots to the ground was not beneficial and full yield potential was not recovered before the third year after cutting. Fruit quality was influenced by latitude, soil factors and fertilization treatments. However, variations between years were the most important single factor.

Sammendrag

BACKGROUND: To grow remontant strawberries at high latitudes in autumn is challenging because of short days and low light levels. Nevertheless, current day and night temperatures in Norwegian coastal areas up to 63 degrees N are normally sufficient for growth and fruit development till early October, and even higher temperatures can be expected in the future according to climatic scenarios, with potential to prolong the growing season. However, light would be a minimum factor. It is therefore of interest to examine the effects of providing supplemental light when photosynthetic active radiation (PAR) falls below critical level for development of high fruit quality. OBJECTIVE: To examine effects on fruit yield parameters, fruit tension, Brix° and arthropod numbers, in order to investigate the potential of LED lighting using diodes giving red and blue light, as a means to prolong the growing season at northern latitudes. METHOD: In this two-year study remontant strawberry cvs ‘Everest’ and ‘Rondo’ were grown in high polytunnels. Two LED lighting levels (LED100 and LED300) were applied from 7 Pm to 7 AM, whenever light intensity fell below 400 μmol m−2 s−1 from first week of September, and compared to ambient light (control). The LED300 was peaking at wavelengths of 460 nm and 660 nm, respectively blue and red, and the relation between blue and red light was 1 : 8; LED100 delivered similar wavelengths but the blue to red relation was 2 : 8. Fruit yield, soluble solids (Brix°), fruit firmness, temperature (°C), dew point (°C), and PAR light (μmol m−2 s−1) were recorded. The experimental design was block with four replications. The lamps were hung with the light source 40 cm above top of canopy, giving a PAR radiation at top of canopy of LED100 and LED300 of respectively 900 and 258 μmol m−2 s−1. RESULTS: LED improved fruit yield and quality, but more at 900 than at 258 μmol m−2 s−1. However, highest light level was probably beyond the saturation point for photosynthesis, at least in early morning and late evening and the last three weeks of the harvesting season, because of low temperatures. Some fruit yield was not harvested because of too low temperatures to achieve ripen fruits after mid-October. Arthropods were sampled from ‘Rondo’ leaves 2–3 times per season, and aphids, spider mites and predatory mites (introduced) were the most numerous groups. LED significantly decreased the number of spider mites in the autumn. CONCLUSIONS: LED lighting has potential as light source growing remontant strawberries in high polytunnels, when PAR radiation is below 400 μmol m−2 s−1. However, to benefit fully of the light it would be necessary to grow the plants in winter tunnels and add heating. That would increase the yields significantly compared with our results.

Til dokument

Sammendrag

The effect of four different growing locations from Stjørdal, Norway (63,36N) to Conthey, Switzerland (46,12N) on the composition of bioactives in strawberry /Fragaria x ananassa Duch.) of three genotypes (cvs Clery, Elsanta and Korona) was evaluated. Principal component analysis (PCA) was used to characterize differences in bioactives between genotype within a location. Despite harvest period and year-to-year effects, a clear clustering related to the effects of the cultivars was shown. Furthermoe, PCA was able to separate locations within a cultivar due to differences in bioactive compounds and this effect was stronger than the local variations by temporary weather changes or even year-to-year effects. As a result, the northern samples had principally lower anthocyanin amounts than the southern ones and, moreover, distribution of individual anthocyanins was different. In contrast, the content of vitamin C and the antioxidant capacity (TEAC, ORAC, total phenols) was generally increased with higher latitudes calculated on fresh weight basis. Results of proanthocyanidins and individual polyphenols detected by high performance liquid chromatography indicated that the higher contents were mainly due to tannin-related components. For all these observations, cultivars responded in general similarly. A north-South division was identified but no clear trend towards latitud could be recorded, mainly since major impact factor for the biosynthesis of phenolics and ascorbic acid is temperate, which is altering not only by latitude, but also by the shift of the harvest period and the current weather conditions prior to harvest. In conclusion, genetic effects were generally stronger than environmental effects.

Sammendrag

I mai i år startet et større EU-finansiert forskningsprosjekt (EUBerry) på bærproduksjon med fokus på blant annet produksjon i utvidet sesong og under endrede klimabetingelser. I prosjektet er Bioforsk med som som norsk forskningsaktør sammen med 9 andre land. Forsker Rolf Nestby er gruppeleder for for den norske aktiviteten i prosjektet som blant annet studerer hvordan bruk av LED påvirker bærproduksjonen når de naturlige lysforholdene er utilstrekkelige.

Sammendrag

Bilberry (Vaccinium myrtillus L.), also called European blueberry, is native to Norway and strongly preferred by the Norwegian food industry due to its genuine flavour and high content of phytochemicals. However, Norwegian natural resources are underexploited, and only few investigation have focused on quality aspects of bilberries from wild populations with regard to potential cultivation and industrial utilization. Important goals of the 4-years study were to investigate (a) Berry quality parameters, (b) Fertilization effects, and (c) Geographic and seasonal variation in trial locations at regions in Southern, Mid and Northern Norway. Berry quality assessment included parameters such as total anthocyanins (ACY) and phenols (TPH), antioxidant capacity (AOX), pH, titratable acidity (TAC) and soluble solids (SS). Based on multivariate statistics (PCA), regional segregation patterns could be observed which were strongly overlapped by year-to-year variation. Within-seasonal variation of parameters were recorded for berries harvested at different time points throughout the season (Southern location/ Hedmark), but between-seasonal effects were generally stronger. Similar year-to-year effects were also found in bilberries from Northern Norway (Bardu), but not in berries harvested from the field in Mid Norway/Langvatnet. The field in Northern Norway was treated with organic fertilizer (compost and wood chippings), while the field in Mid Norway was fertilized with mineral fertilizer combinations (N+P). Application of organic fertilizer did not have any clear effect on berry quality, while mineral fertilizer resulted in clear segregation patterns of berry samples after three years of treatment, thus minimizing year-to year variation. Mean values of quality parameters ACY, TPH and AOX, measured at the different locations (all years and treatments) varied between 330-427 mg/100 g f.w., 531-640 mg/100 g f.w., and 5-8 mmol/100 g f.w., respectively, thus underscoring the phytochemical value of bilberries from Norwegian populations.

Sammendrag

Kina har blitt en stormakt innen jordbærproduksjon etter at arealet har økt fra ingenting i 1980 til 120 000 hektar i 2010. Uten å kjenne Kina forestiller kanskje mange nordmenn seg at dette er en annenrangs produksjon. Dette varierer sikkert mye fra region til region i Kina, men det vi fikk se utenfor Beijing var en avansert produksjon som overgikk norsk produksjon på mange måter.

Sammendrag

I et fireårig prosjekt på ville blåbær finansiert av Norges forskningsråd og private deltakere, er det nå gjennomført undersøkelser i tre år. Det er anlagt forsøk i skogsfelt i Hedmark (61°N), Nord-Trøndelag (64°N) og I Bardu (68°N). I feltene er det plassert klimastasjoner og det er tatt ut jordprøver for å bestemme innhold av mineraler og tykkelse på jordskikt. Ved feltetablering ble det gjennomført en bestemmelse av botanisk sammensetning. Hensikten med forsøkene i skogsfeltene er å undersøke virkning av klima, jordtype, gjødsling og høstetidspunkt på vekst, avling og fruktkvalitet. I tillegg ble det anlagt to feltforsøk på dyrket mark på Bioforsk Kvithamar for  å undersøke virkning av gjødsling på etablering og  vekst av blåbærplanter og utvikling av mycorrhiza . I tillegg er det utført kontrollerte vekstforsøk i fytotron på Bioforsk Nord Holt, forsøk med oppformering på Bioforsk Øst Apelsvoll og ved "University of Natural Resources and Applied Life Science" i Wien. I 2009 startet prosjektet enundersøkelser på blomsterknopputvikling på Bioforsk Apelsvoll. Fra disse feltene og noen felt som kun er med for innsamling av bær, er det hvert år samlet inn prøver av bær for analyse av innholdsstoffer ved NTNU og til produktutvikling ved Tine AS og Skartnes gård (Snåsa). I tillegg til å være en del av en nasjonal undersøkelse, blir Bardufeltet brukt i lokal skolesammenheng av gårdeieren. Prosjektet har internasjonalt samarbeid med land i Norden og med Østerrike, Canada og Tsjekkia. Det er i tillegg knyttet to masterstudenter ved NTNU til prosjektet. Begge studiene er rettet mot genetisk variasjon i populasjoner av blåbær.Analyser over to år har vist at Innholdsstoffer i bærene har variert mellom regioner og år. I 2008 var for eksempel innholdet av antioksidanter høyere i regionene nord for enn sør for Dovre , men i 2009 var det ingen entydige forskjeller. Dette tyder på at region har betydning for utvikling av antioksidanter men at også variasjoner i klima spiller en avgjørende rolle.  Det ble også funnet forskjeller i innholdet av sukker mellom høstetidspunkter. Gjødsling av skogsfelt og felt på dyrket mark har gitt utslag på fruktavling og vekst. I forsøket der tuer av skogsblåbær fra en hogstflate med gran ble flyttet til dyrket mark ble både blåbærplanter og mycorrhiza  som fulgte med plantene, etablert. I fytotronforsøk viste det seg at nordlige kloner startet modningen tidligere og ga større avling ved lav temperatur (12C) og lang dag enn sørlige kloner, men det var også stor variasjon mellom kloner innen region.

Sammendrag

Ericacea are ubiquitous calcifuges that often dominate acidic soils with poor nutrient status. Their nutrition depends on mycorrhizal fungi, which provide access to recalcitrant substrates unavailable to non-mycorrhizal plants. To date, the only experimentally proven ericoid mycorrhizal fungi belong to the Ascomycota. Ericoid mycorrhiza (ErM) with an unusual 1- to 3-layer sheat of clamped hyphae were observed in Vaccinium spp. roots in two habitats in mid-Norway. The respectiv mycobiont was isolated and examined for polygenetic position and ability to form ericoid mycorrhiza. Two conspecific clamp-and cystidia-bearing isolates formed the characteristic sheated ErM and enhanced growth of ericaceous hosts in vitro. Both failed to riably amplify with several common primer combinations (e.g.,ITS1 and ITS1F+ITS4); based on three RNA gene analyses they reside in the proximity of Trechisporales and Hymenochaetales and represent a unique lineage within Agaricomycetes.

Sammendrag

Blueberries belong to the genus Vaccinium, a widespread genus with more than 200 species of woody plants. In Northern Europe, the European blueberry (EB), also called bilberry, is one of the most important wild berries. EB (Vaccinium myrtillus) is very demanded by the processing industry, due to its delicious taste and high dietary value. However, to our knowledge there has been made no efforts of domestication of the species, and it is still harvested in forest fields without any cultivation. The successful management of the sweet lowbush blueberry (V. angustifolium), which in many ways is similar to the EB, suggests that there are opportunities to increase yield and decrease the significant yearly variation in EB yield, by practices including fertilization, irrigation, cutting trees, and weed control. The fruit yield in wild stands of EB is very variable, but the potential is probably close to 2 tons per hectare. Results from literature on growth of the EB, development and ecology are discussed in relation to possibilities for domestication.

Sammendrag

Blueberries belong to the genus Vaccinium, a widespread genus with more than 200 species of woody plants. In Northern Europe, the European blueberry (EB), also called bilberry, is one of the most important wild berries. EB (Vaccinium myrtillus) is very demanded by the processing industry, due to its delicious taste and high dietary value. However, to our knowledge there has been made no efforts of domestication of the species, and it is still harvested in forest fields without any cultivation. The successful management of the sweet lowbush blueberry (V. angustifolium), which in many ways is similar to the EB, suggests that there are opportunities to increase yield and decrease the significant yearly variation in EB yield, by practices including fertilization, irrigation, cutting trees, and weed control. The fruit yield in wild stands of EB is very variable, but the potential is probably close to 2 tons per hectare. Results from literature on growth of the EB, development and ecology are discussed in relation to possibilities for domestication.

Sammendrag

Blueberries belong to the genus Vaccinium, a widespread genus with more than 200 species of woody plants. In Northern Europe, the European blueberry (EB), also called bilberry, is one of the most important wild berries. EB (Vaccinium myrtillus) is very demanded by the processing industry, due to its delicious taste and high dietary value. However, to our knowledge there has been made no efforts of domestication of the species, and it is still harvested in forest fields without any cultivation. The successful management of the sweet lowbush blueberry (V. angustifolium), which in many ways is similar to the EB, suggests that there are opportunities to increase yield and decrease the significant yearly variation in EB yield, by practices including fertilization, irrigation, cutting trees, and weed control. The fruit yield in wild stands of EB is very variable, but the potential is probably close to 2 tons per hectare. Results from literature on growth of the EB, development and ecology are discussed in relation to possibilities for domestication.

Sammendrag

Examination of European blueberry (EB) populations from different latitudes in Norway revealed differences in growth, fruit yield and fruit quality. Two northern and two southern clones of EB (from between 61-69 degrees N) were grown at 12 degrees C and 18 degrees under shourt (12 h) and long (24 h) days. The northern clones were able to grow rapidly at reasonable low temperatures when given 24 hour light, while the southern clones seemed to be adapted to shorter days and were not able to use the 24 h light efficiently. In the field EB tended to grow longer shoots in 2009 at intermediate fertilization in half-cultivated forest fields fertilized in 2008 and 2009, while shoot number was not influenced by fertilization. Berry size and fruit yield in forest fields was not influenced by fertilization neither in 2008 nor in 2009. However, there were differences in yield between locations in both years and between soil conditions in 2008. Fertilized seedlings sawn in March 2008 and planted on farm land in July the same year, grew larger plants in 2009 compared with no fertilization, but developed no flowers. Content of sugar, anthocyanins, total phenols, and antioxidants was higher in Mid- and North- Norway compared to samples from the south, in 2008. Fruit quality parameters changed from early to late harvest in the ripening period (only samples from South Norway). Sugar content was highest at the early maturation stage, while anthocyanin levels were highest in the mid-harvest period and then declined. Antioxidant levels increased at later harvest dates, and data was clearly correlated with total phenol content but not with anthocyanins. Berries produced at 12 degrees had significantly higher % sugars (sucrose, fructose and glucose), phenolic acids and total phenols than berries produced at 18 degrees.

Sammendrag

Målet for dette internasjonale prosjektet er å styrke og sikre den langsiktige fremtiden for bærindustrien i Nordsjøregionen (NSR). Prosjektet fokuserer mest på solbær, bringebær og bjørnebær.

Sammendrag

  Det ble gjort gjødslingsforsøk i tre felt (Innvik i Stryn, Saltermark i Brønnøysund, Alvestad i Harstad) i 2009. Det er brukt fastgjødsel [AgromarinTM (Agromarin AS), Marihøne Pluss (Norsk Naturgjødsel AS)] og flytende gjødsel [OaseTM 8-2-10 (Nordisk Miljøteknologi AS)]. Dyrking av økologiske bringebær i tunnel har gitt gode avlinger også i ugunstige klimasoner. I prosjektet er det gjort en rekke klimaregistreringer

Sammendrag

In a four year project (2008-2011) the potential will be examined for commercial production of the European blueberry (V. myrtillus ) inNorway, with most effort investigating semi-cultivation practices on forestland. However, adaption to growth on agricultural land will alsobe in focus as well as selecting superior clones adapted to Norwegian regions, and development of effective propagation methods. Also, it isgiven priority to find how the European blueberry (EB) react to climatic parameters, which will be examined under controlled experimentsand paralleled by meteorological data from forest fields.

Sammendrag

Konklusjon.Innvik: Både Agromarin og Marihøne+ gir god avling. Ingen forskjell på gjødselmengder. Ingen positiv virkning av dryppgjødsling. Brønnøysund: Både Agromarin og Marihøne gir god avling.Samspill drypp og fastgjødsel i 2009: Dryppgjødsel + fastgjødsel var positivt i 2009. Harstad: Økt mengde fastgjødsel ga større avling. Agromarin er dårligere enn Marihøne+: K-effekt? Dryppgjødsel + fastgjødsel ga større avling

Sammendrag

As part of a project on cultivation and industrial exploitation of European Blueberry (Vaccinium myrtillus ) started in 2008, berries from different wild populations from South, Mid and North Norway were investigated. One aspect of fruit quality analyses was to identify and describe blueberry aroma profiles. Volatiles were extracted by headspace solid-phase microextraction (HS-SPME) and analysed by gas chromatography/ mass spectrometry (GC/MS) (Rohloff, 2004). More than 100 compounds could be identified based on MS database search and retention indices, also comprising aroma impact compounds not being described in blueberries earlier (Sydow & Anjou, 1969). Detected aliphatic and aromatic structures belonged to chemical groups such as alkanes, acids, alcohols, aldehydes, esters, ketones and mono- and sesquiterpenes. Ten major compounds (mostly C4-, C6- and C9-structures) accounted for averagely 65-75 % relative amount of all detected peaks. However, HS-SPME analyses revealed complex volatile profiles including terpenes (>20 compounds, e.g. p-cymene, 1,8-cineole, linalool) and aromatic structures (>10 compounds, e.g. benzaldehyde, ethyl benzoate, 2-phenylethyl acetate, benzyl benzoate), which contribute to the characteristic and flavourful blueberry aroma.

Sammendrag

As part of a project on cultivation and industrial exploitation of European Blueberry (Vaccinium myrtillus ) started in 2008, berries from different wild populations from South, Mid and North Norway were investigated. One aspect of fruit quality analyses was to identify and describe blueberry aroma profiles. Volatiles were extracted by headspace solid-phase microextraction (HS-SPME) and analysed by gas chromatography/ mass spectrometry (GC/MS) (Rohloff, 2004). More than 100 compounds could be identified based on MS database search and retention indices, also comprising aroma impact compounds not being described in blueberries earlier (Sydow & Anjou, 1969). Detected aliphatic and aromatic structures belonged to chemical groups such as alkanes, acids, alcohols, aldehydes, esters, ketones and mono- and sesquiterpenes. Ten major compounds (mostly C4-, C6- and C9-structures) accounted for averagely 65-75 % relative amount of all detected peaks. However, HS-SPME analyses revealed complex volatile profiles including terpenes (>20 compounds, e.g. p-cymene, 1,8-cineole, linalool) and aromatic structures (>10 compounds, e.g. benzaldehyde, ethyl benzoate, 2-phenylethyl acetate, benzyl benzoate), which contribute to the characteristic and flavourful blueberry aroma.

Sammendrag

Potetcystenematodene (PCN), Globodera spp., har stor økonomisk betydning nasjonalt og internasjonalt. Både gul PCN (G. rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida) er karanteneskadegjørere som reguleres gjennom Matloven. Infeksjon med PCN fører til økte produksjons -kostnader, tap i eiendommens salgsverdi og økonomiske problem for potetindustrien. De samfunnsmessige konsekvensene er derfor mye større enn avlingstapet. Prosjektet ble gjennomført på jord smittet med hvit potetcystenematode (wPCN) hos Jorstein Ertsgård på Bakken gård i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Det ble gjennomført like forsøk med 24 forsøksledd i hvert av tre år (2005-2007). Det ble tatt prøver av smittet jord hver vår og høst, respektivt i initialpopulasjon (Pi) og sluttpopulasjonen (Pf). Alle planlagte analyser med hensyn på smitteutvikling er gjennomførte og resultatene presenteres her. Sammenligning av PCN-formeringen innen hver behandling gjøres med kvoten Pf/Pi, oppformeringsfaktoren. Rekkefølgen mellom behandlingene i Pf/Pi-verdi, skiftet fra år til år, men i gjennomsnitt for alle behandlinger var det en kraftig nedgang fra 2005 til 2006, mens det igjen var en økning i 2007. Økningen i 2007 skyldtes for en stor del en unormalt kraftig oppblomstring av nematodesmitte i fangpotet på høsten. Dersom man ser på endring av sluttpopulasjonen (Pf) i prosent for hver behandling i forhold til kontroll (mottakelig potetsort "Laila"), så var det en kraftig nedgang i smitteprosent fra 2005 til 2006 og en ytterligere nedgang til 2007. Mengde smitte i kontrollbehandlingen holdt seg høy i hele forsøksperioden og nivået var høyest høsten 2007. Jord med fangpotet hadde klart mindre nematoder enn potet, bladfaks, timotei og raigras i 2006, men kom bare bedre ut enn kontroll i 2007. Tilsetting av avfallsproduktene syltetøy, potetrasp, beinmel og et biologisk middel ga ikke bedre resultater enn brakklegging, og regnes derfor som uaktuelle som eneste behandling mot wPCN. Når man sammenligner nematodepopulasjonens endring i middel av alle år så var det forskjell mellom dyrkingsaktuelle vekster. Hvitløk, bringebær og hodekål hadde lavere smitteprosent i forhold til potet, enn bygg, kepaløk, engkvein, høsthvete, jordbær, bladfaks, raigras og rose, og de tre siste vekstene kom spesielt dårlig ut med hensyn til smittenedgangen. Dersom man ser på smittenedgangen innen hver vekst var hvitløk og bringebær bedre enn engkvein, raigras, rødsvingel og rose. Jordbær var bedre enn raigras, rose og engkvein, mens hodekål var bedre enn raigras og rose. På grunnlag av dette vil de mest aktuelle vekstene for dyrking være hvitløk, bringebær, hodekål, bygg, kepaløk og rødsvingel. Raigras og rose bør unngås om man ønsker en rask reduksjon av smitten. Avfallsprodukter som beinmel, potetrasp og syltetøy kan brukes som tilsetning til jorden i forbindelse med dyrking av aktuelle vekster uten å forverre smittesituasjonen. Prosjektet har gitt et første innblikk i smitteendring som resultat av dyrkingstiltak, og vil på sikt være en viktig dokumentasjon som kan utløse målrettede nye prosjekter på området.

Sammendrag

I tunnelproduksjon vil vekstene være avhengig av styrt vanntilførsel. Fordelen er at vannet kan brukes som bærer av plantenæring. Dette krever spesiell kunnskap om optimalisering av både vann og næringstilførsel.

Sammendrag

I tunnelproduksjon vil vekstene være avhengige av styrt vanntilførsel. Fordelen er at vannet kan brukes som bærer av plantenæring. Dette krever spesiell kunnskap om optimalisering både av vann- og næringstilførsel.

Sammendrag

Nyperoser har vært utnyttet i naturalhusholdningen i generasjoner. Siden de må stå åpent for å utvikle gode nyper, finnes de gjerne på beiter der husdyrene har latt de tornefulle vekstene stå urørt, på skredjord, åkerkanter og lignende. Nyper kan danne tette kratt og flere arter er vanlige i Norge. En av de mest utbredte er kjøttnype (Rosa dumalis), som modner i september. Dette er kanskje den mest aktuelle arten for domestisering av nyper og maskinell høsting. Nyper smaker godt og er verdifulle som kilde til vitamin C, andre antioksidanter og diverse biologiske innholdsstoffer. I Norge har nypene ikke tatt veien fra beite til dyrket mark på samme måte som for eksempel i Danmark og Sverige, men det er vel bare fantasien og viljen i veien for at ikke også vi nordmenn skal ta denne ressursen i bruk som kulturplante.

Sammendrag

Tradisjonelt har  nyper i Norge blitt høstet fra ville planter som vokser på beiter og langs åker- og skogskanter, eller på andre åpne plasser som f.eks. skredmark. Hovedsakelig har nyper blitt brukt som syltetøy eller te. Parallelt med velstandsutviklingen i samfunnet har denne tradisjonen begynt å dø ut sammen med kunnskapen om hvordan man bruker nyper. Imidlertid vokser mange arter godt og danner modne nyper av god kvalitet som synes å være resistent mot de fleste sykdommer og skadedyr. I vurderingen rundt hvordan man skal kunne utnytte denne ressursen var tanken på kultivering nærliggende. Det ble derfor sett på noen faktorer som er viktig for å lykkes. Artikkelen omhandler noen av erfaringene rundt dette i Stjørdal . Rosa dumalis er den mest vanlig arten i regionen, og er valgt som en modell for domestisering. Den er også bemerket som viktig i Sverige (Ugla & Nybom 1999), og i øst- Anatolia, Tyrkia, blir nyper høstet fra ville nyper hovedsakelig R. dumalis (Ercesli 2006 PC). Planten er opprett og har en passende høyde for hand- og maskin-høsting. Fruktavlingene er gode og stabile fra år til år, og frukten er relativt stor. Den kan bli kraftig skadet av larven til nypeflua, ellers er planten frisk.

Sammendrag

Markedet for ville bær er økende. Ulike videreforedlingsbedrifter fra inn- og utland ønsker store volum, og mange av disse har også fokus på kvalitet og opprinnelse. Hvordan kan vi utnytte ressursene vi har, og hvordan kan høsting og videreforedling av ville bær bli lønnsom?

Sammendrag

Markedet for ville bær er økende. Ulike videreforedlingsbedrifter fra inn- og utland ønsker store volum. Mange av disse har også fokus på kvalitet og opprinnelse. Hvordan kan vi utnytte ressurs - ene vi har, og hvordan kan høsting og videreforedling av ville bær bli lønnsom?

Sammendrag

Urea er en billig og effektivt nitrogenkilde som inneholder 46 %N og som egner seg godt til bladgjødsling. Når man sprøyter planene med en løsning av urea i vann, vil alderen på bladene bestemme hvor lett og hvor mye løsning som henger igjen på bladene. Nitrogenet i løsningen tas raskt opp i bladene og transporteres til ulike planteorganer. Artikkelen bygger på et arbeid som ble utført i Nord-Italia i 2003 på jordbærsorten Idea, og hvor noen av disse forholdene ble belyst. Til tross for ganske behagelig klima både for forsker og planter er resultatene relevante også for norske forhold.

Sammendrag

Tilnærminger gjennom foredling og bioteknologi blir fortløpende brukt for å øke innholdet av spesifike bioaktive komponenter i planter, men å styre plantemetabolismen slik at man forbedrer produktene er fremdeles vanskelig. Det er imidlertid en økende klarhet i at multiple gen- og omgivelses-faktorer påvirker produksjon og akumulering av bioaktive forbindelser, men disse forholdene er skjelden med i bildet når f.eks bær blir markedsført.

Sammendrag

Kultivering av ville blåbær, som canadierne kaller "lowbush blueberry", foregår i det østlige Canada i provinsene New Foundland, New Brunswick, Nova Scotia, Prince Edward Island og Quebeck. Den største produksjonen er i Nova Scotia, som produserte 18000 tonn til industrien i 2005, etter å ha startet i det små for mer enn 50 år siden. Vi var tre forskere fra Bioforsk som var så heldige å få midler fra Norges forskningsråd, for å knytte kontakter i Canada og lære om det de har fått til innen forskning og utvikling på ville bær. Vi besøkte i nevnte rekkefølge provinsene New Foundland, Nova Scotia og Quebec, og ble svært godt mottatt.

Til dokument

Sammendrag

Forsøkene undersøkte virkningen av vekstduk og mulchtype på avling og kvalitetskomponenter i ‘Korona’ jordbær ved dyrking i tunnel i to år. Tunnelen førte til redusert innstråling (PAR), særlig i det andre avlingsåret, og enkelte dager så mye at det ville ha negativ effekt på avling. Vekstduk reduserte fruktstørrelse og avling i det første året, mens hvit mulch ikke hadde noen klar effekt på totalavling. Imidlertid ga hvit mulch større frukter enn brun mulch i det første avlingsåret, og en større andel frukter større enn 25 mm i begge årene. Når bladverket var utvokst ble temperaturen i plantebestanden høyere over hvit enn over brun plastfoliemulch på dager med sterk innstråling og %RF ble samtidig kraftig redusert. Temperaturen under vekstduken ble betydelig høyere enn uten vekstduk, og i det første året så høy at plantene ble utsatt for varmestress. I begge årene økte klorofyllinnholdet i bladene ved dyrking på hvit sammenlignet med brun folie. I det første året ga vekstduk økt klorofyllinnhold, mens forholdet var motsatt i det andre året. Fruktkvaliteten ble påvirket både av fruktorden, mulchtype og vekstduk.

Sammendrag

Dyrking i tunnel medfører en forandring i dyrkingsklima, noe som vil påvirke tidlighet, avling og kvalitet. Det er vist tidligere at  dyrking av jordbær i tunnel under norske forhold fører til mer stabile høsteforhold og betydelig mindre problemer med fruktråte. Imidlertid var det lite klarlagt hvordan klimafaktorer som temperartur og lys påvirker fruktkvalitet ved dyrking i tunnel. Det var også lite kunnskap om hvordan kulturtiltak som påvirker mikroklima i plantebestanden, påvirker fruktkvalitet. I et nylig avsluttet prosjekt som ble finansiert av Norges Forskningsråd er endel av disse spørsmålene belyst.

Sammendrag

Det er vist en direkte eller indirekte sammenheng mellom fruktkvalitet og de fleste næringsstoff. Problemet er å avgjøre hvor mye av et næringsstoff fruktene må ta opp for å utvikle god kvalitet, og om det er et samspill mellom næringsstoffene. Mer nitrogen (N), fosfor (P), kalium (K) og bor (B) blir akkumulert i frukten enn i noe annet planteorgan, og etter at halve avlingen er høstet er nesten alt N, P, K, magnesium (Mg), sink (Zn) og B akkumulert der. Dette indikerer at i det minste disse elementene er viktige for fruktkvalitet. Kalsium (Ca) er antatt å være viktig for kvalitet, til tross for at det meste av Ca akkumulerer i andre planteorganer enn i fruktene. Imidlertid, før man diskuterer elementenes direkte innflytelse på kvaliteten må man ha en forståelse av deres opptaksmønster, transport og fordeling i planten.

Sammendrag

Det finst fleire arter blåbær som kan dyrkast, men i Noreg er Vaccinium myrtillus dominerande. I Kanada har dei utvikla dyrkingsteknikken for blåbær dei siste 50 åra, og i dag er det ein stor blåbærproduksjon der. Bæra vert husta både mekanisk og med enklare utstyr, men både ugras og utttørking er betydelege utfordringar.

Sammendrag

Forsøkene undersøkte virkningen av vekstduk og mulchtype på avling og kvalitetskomponenter i `Korona" jordbær ved dyrking i tunnel i to år. Tunnelen førte til redusert innstråling (PAR), særlig i det andre avlingsåret, og enkelte dager så mye at det ville ha negativ effekt på avling. Vekstduk reduserte fruktstørrelse og avlinge i det første året, mens hvit mulch ikke hadde noen klar effekt på totalavling. Imidlertid ga hvit mulch større frukter enn brun mulch i det første avlingsåret, og en større andel frukter større enn 25 mm i begge årene. Når bladverket var utvokst ble temperaturen i plantebestanden høyere over hvit enn over brun plastfoliemulch på dager med sterk innstråling og %RF ble samtidig kraftig redusert. Temperaturen under vekstduken ble betydelig høyere enn uten vekstduk, og i det første året så høy at plantene ble utsatt for varmestress. I begge årene økte klorofyllinnholdet i bladene ved dyrking på hvit sammenlignet med brun folie. I det første året ga vekstduk økt klorofyllinnhold, mens forholdet var motsatt i det andre året. Fruktkvaliteten ble påvirket både av fruktorden, mulchtype og vekstduk.

Sammendrag

Hensikten med publikasjonen er å presentere en oversikt over de fysiologiske perspektivene for nyttige antioksidanter som produseres i frukt. Drivkraften for å øke konsumet av frukt og grønnsaker i menneskets diett er forbundet med positive effekter av nyttige antioksidanter for å bedre helse. Vi begrunner kort vår fysiologiske forståelse av prosesser i omgivelsene, som induserer produksjon av reaktive oksygenarter og hvordan antioksidanter forhindrer ødeleggelse av planteceller. Mer spesifikt beskriver vi virkningen av stress fra omgivelsene, som tørke og stråling, har på produksjonen av antioksidanter i plantene og hvordan disse stressene kan inkorporeres i ny vitenskapelig forskning på dyrkingssystemer, for å oppnå høye konsentrasjoner av antioksidanter i fruktene. Dette inkluderer særlig bruk av vanningsteknologi og forbedret lysrefleksjon, for å øke konsentrasjonen av bioaktive forbindelser som ellaginsyre og askorbinsyre.

Sammendrag

Bladgjødsling med urea er ikke så vanlig i jordbær som i mange andre flerårige vekster, men kan være en god måte å forbedre N-status på om tilgjengelig N fra jord/rotopptak er utilstrekkelig foe å oppnå kortsiktige plantebehov. Hensikten med dette arbeidet var å undersøke mulige forskjeller i opptak og fordeling av blad-N tilført jordbærplanter ved anthesis og ved første fruktblomstring (FFR), og å undersøke om nivået av N gjødsling om våren påvirket opptak og fordeling ved FFR. Blad-N ble tilført til begge bladoverflatene i en 1% (w/v) urealøsning, ved å bruke urea beriket med 9.883 atomisk % 15N. Målinger og analyser ble utført 5 dager etter tilførsel. Ved FFR ble det tilført blad-N til planter der jorden var gjødslet med 0, 55 og 110 kg N ha-1. Det var effekt av bladalder på hvor mye urealøsning bladene absorberte, og gamle blader absorberte mer enn unge blader. Bladopptaket av N var lavere ved anthesis enn ved FFR da et gjennomsnitt på 99% av tilført N ble tatt opp. Dette skyldtes først og fremst en forskjell i bladadsorpsjon av urealøsningen mellom de to periodene, med mulighet for en mindre effekt av litt større bladareal ved FFR enn ved anthesis, forårsaket av forskjeller i akkumulert jord-N tilførsel, henholdsvis 55 kg ha-1 og 19 kg ha-1. Ved FFR, hadde ikke jord-N tilførsel noen innvirkning på bladenes evne til å absorbere blad-N. Nitrogen som ble absorbert av bladene ved FFR ble fordelt med størst mengde til fruktene, mens signifikante mengder ble igjen i bladene ved anthesis. Konklusjonen er at bladgjødsling med urea representerer en teknikk som kan brukes til å øke innholdet av N i jordbær i den korte perioden som er raportert her. Det høye opptaket av N indikerer at dette er en effektiv måte å gjødsle jordbærplanten på som et alternativ til jordtilførsel.

Sammendrag

Dette sammendraget er basert delvis på hele artikler og delvis pa sammendrag av artikler. Tre av de 60 artiklene tar for seg totalopptak av elementer i jordbærplantens organer i to ulike dyrkingssystemer. Begge er antatatt å være optimale med hensyn på mengde og balanse mellom næringsstoffene. Virkningen på  fruktkvalitet kan være dramatisk om nivået av et næringsstoff er utenfor dette området, men det kan også være virkninger initiert av forskjeller i optimålområdet. De fleste artiklene henviser til produktorientert kvalitet, men noen fokuserer på forbrukerorientert kvalitet, som diskutert av Shewfelt (1999). Diskusjonen her er på general basis, så en skal huske at det er forskjeller mellom sorter og at spesifkasjon av næringstilførsel ideelt sett bør vinkles mot behovet til en emkelt sort, eller en gruppe sorter som opptrer likt. Også, for å få en fullstendig forståelse av emnet skulle sammendraget ha omfavnet et større informasjonomfang om virkningen på planteutvikling av enkeltelementer, for eksempel av kalsium på fruktfasthet som spiller en betydningsfull  rolle for strukturen i celleveggene. Imidlertid er intensjonen her å begrense informasjonen til resultater som peker på en direkte forbindelse mellom næringsopptak og fruktkvalitet.

Sammendrag

Dyrking av dryppvatnet jordbær (Fragaria ananassa Duch.) under regntak ble undersøkt i tre forsøksfelt i Midt-Norge, ved Steinkjer (1999), Lensvik, Agdenes (2000) og ved Plantebiosenteret, Trondheim (2001-2002). Hovedmålet var å undersøke hvilket potensial regntak har for å unngå en massiv infeksjon av gråskimmel (Botrytis cinerea) på jordbærfruklten, som ofte skjer som en effekt av mye regn under sesongen  midtsommers. Som en del av det treårige prosjektet ble det i det første året undersøkt parametre på smakskvalitet som løselig tørrstoff, pH og titrerbar syre. I tillegg ble innholdet av flyktige aromastoffer undersøkt med "headspace solide-phase microextractin" (HS-SPME) og gasskromatografi koblet med massespektrometri (GC-MS). Lysintensiteten (PAR) ble dramatisk redusert under regntaket ved overskyet og solfylt vær henholdsvis med 21% og 50% i Lensvik og 26% og 47% ved Plantebiosenteret. Imidlertid var parametrene for temperatur og luftfuktighet uendret. Innholdet av løselig tørrstoff  og titrerbar syre for jordbær dyrket under regntak var litt redusert men forskjellene var ikke signifikante. HS-SPME studiet viste at biosyntesen av flyktige aromastoffer i jordbær som hørte til den kjemiske gruppen estere, ble litt redusert under regntak. Optimale klimatiske forhold i sommeren 2002 førte til danning av jordbær rik på karakteristiske flyktige stoffer (Plantebiosenteret). Detaljerte aromaprofiler fra hele sesongen, bekreftet variasjonen av noen stoffer med inflytelse på aroma, med avtagende nivåer av aldehyder (hexanal, (E)-2-hexanal) og økende konsentrasjoner med estere (metyl acetat, etyl butanoat, hexyl butanoat, etyl hexanoat) og mesifurane, et av de karakteristiske aromastoffene i jordbær. I kontrast til dette ble de summerte nivåene av esterifiserte aromakomponenter nesten ikke endret under regntak. Konklusjonen er at jordbærsmak og aromasammensetting og derved den omsettbare fruktkvalitet, ble bare ubetydelig påvirket av dyrking under regntak som en effekt av endrede dyrkingsforhold.

Sammendrag

Bladgjødsling med urea er ikke like vanlig i jordbær som i mange flerårige vekster. Hovedsakelig fordi jordbær internasjonalt dyrkes som ettårig vekst, slik at man unngår langtidsreduksjon av tilgjengelige næringsstoff i jord. Imidlertid kan bladgjødsling være en god tilnærming for å forbedre tilgjengeligheten av nitrogen, også i ettårig jordbærproduksjon dersom tilgjengeligheten av N i jord er liten. Uansett vil det være viktig å sprøyte til rett tid og sørge for effektiv sprøytingen med tanke på å forsyne viktige planteorganer. Forsøket viste at nitrogen i 1 % urealøsning effektivt ble tatt opp av bladene, både ved anthesis (første blomst) og ved begynnende fruktmodning, og det var tendens til større opptak ved økende gjødsling til jord, sannsynligvis på grunn av økning i bladarealet. Imidlertid var adsorbansen av løsningen mer effektiv ved begynnende fruktmodning enn ved anthesis, sannsynligvis fordi aldring av bladene førte til sprekker og svekking av vannavstøtende vokser på bladoverflaten. Det var også slik at forholdsvis mer nitrogen ble fordelt til de generative organene og mindre til røtter og kroner ved sen enn ved tidlig sprøyting. Derfor vil det være riktig å sprøyte ved begynnende fruktmodning såfremt ikke planten viser symptom på nitrogenmangel ved et tidligere stadium.

Sammendrag

Resultatene bekrefter den dominerende rollen til genotype for danning av fenoler. Det ble også vist at virkningen av omgivelsene var påvirket av genptype. Av andre faktorer påvirket nitrogen fenolene mest. Resultatene foreslår at foredling er en måte å øke innholdet av fenoler på. Imidlertid, foredling tar tid og produktet er tilpasset bare for et spesifikt miljø. Siden det blir konsumert relativt mye bær, kan kunnskap om faktorer som bare har liten virkning på innholdet av fenoler ha en stor betydning for inntaket av disse.

Sammendrag

Artikkelen diskuterer næringsbehovet til jordbær dyrket i felt (årlig og flerårig kultur) og ved dyrking uten jord, dynamikken til næringsopptak gjennom sesongen og faktorer som påvirker dette.  Det er lagt spesiall vekt på fenologiske faser der behovene er spesielt høye. Rollen til lagring og remobilisering av nitrogen om vinteren og følgende remobilisering om våren er diskutert. Data på næringsfordeling mellom planteorganer er også raportert.

Sammendrag

Det ble satt i gang undersøkelser midt på 1990-tallet for å vurdere produksjonsmetoder som kunne føre til en reduksjon av problemet med bærråtning både i jordbær og bringebær og til en reduksjon av generelle værskader. Man ønsket også å vurdere muligheten av å forlenge bærproduksjonen til friskkonsum, slik at ikke alt står og faller på en kort og hektisk frilandssesong. For å oppnå noe på dette området var det naturlig å vurdere ulike taksystemer, og for jordbær også ulike dyrkingssystemer under takene. De siste registreringene ble avsluttet i år 2002.

Sammendrag

I Midt-Norge ble i perioden 1995 til 2002 ulike taktyper testet i jordbær- og bringebærproduksjon. Det enkleste taket var et modifisert morelltak som er den billigste inngangen til beskyttet produksjon, men som egner seg bare til bringebær og lignende kulturer. Tubefoil taksystem gir også en billig inngangsbillett til beskyttet produksjon. Med riktig oppsett er taket stabilt og det egner seg meget godt til bringebær. Systemet kan også plasseres i et jordbærfelt og kan være et brukbart alternativ til tunnel, i hver fall om man velger å dyrke jordbær i kar o.l. "Rovero Rain" regntak er basert på en stålrørramme. Det er en svært stabil men også en kostbar løsning. Tunnel enten man velger enkel tunnel eller multitunnel, er en meget god løsning til all produksjon av bærslag, men den er dyrere enn Tubefoil - særlig ved etablering av små felt. Fordelen med tunnel er at den kan brukes både som regntak og til å etablere tidligproduksjon.

Sammendrag

I Midt-Norge ble i perioden 1995 til 2002 ulike taktyper testet i jordbær- og bringebærproduksjon. Det enkleste taket var et modifisert morelltak som er den billigste inngangen til beskyttet produksjon, men som egner seg bare til bringebær og lignende kulturer. Tubefoil taksystem gir også en billig inngangsbillett til beskyttet produksjon. Med riktig oppsett er taket stabilt og det egner seg meget godt til bringebær. Systemet kan også plasseres i et jordbærfelt og kan være et brukbart alternativ til tunnel, i hver fall om man velger å dyrke jordbær i kar o.l. "Rovero Rain" regntak er basert på en stålrørramme. Det er en svært stabil men også en kostbar løsning. Tunnel enten man velger enkel tunnel eller multitunnel, er en meget god løsning til all produksjon av bærslag, men den er dyrere enn Tubefoil - særlig ved etablering av små felt. Fordelen med tunnel er at den kan brukes både som regntak og til å etablere tidligproduksjon.

Sammendrag

Bruk av storfeurin i dryppvanningsanlegget i jordbær fungerte teknisk bra, men det oppsto noen problemer med partikler i urinen som tettet igjen dryppslangene i det fjerde bruksåret. Dette kunne vært unngått med bedre filtrering. Forøvrig førte urinen til litt høyere avling og større bær enn dyrking uten urin, men økningen ble ikke så stor som forventet. Dette skyldtes at til tross for gjødslingen ble næringsinnholdet i bladtørrstoffet for både N og K til dels mye lavere enn anbefalt optimalområde. Regntaket hadde en klar virkning på prosentandelen fruktråtning, og i år med mye regn ble råtningen redusert med opp til 20 prosentpoeng.

Sammendrag

Bruk av storfeurin i dryppvanningsanlegget i jordbær fungerte teknisk bra, men det oppsto noen problemer med partikler i urinen som tettet igjen dryppslangene i det fjerde bruksåret. Dette kunne vært unngått med bedre filtrering. Forøvrig førte urinen til litt høyere avling og større bær enn dyrking uten urin, men økningen ble ikke så stor som forventet. Dette skyldtes at til tross for gjødslingen ble næringsinnholdet i bladtørrstoffet for både N og K til dels mye lavere enn anbefalt optimalområde. Regntaket hadde en klar virkning på prosentandelen fruktråtning, og i år med mye regn ble råtningen redusert med opp til 20 prosentpoeng.

Sammendrag

Sannsynligvis har mennesket alltid høstet og spist jordbær som vokser vilt, også i områdene rundt Middelhavet. At arten ikke ble kultivert før opp mot nyere tid kan nettopp skyldes at det har vært relativt enkelt å plukke den i naturen. Jordbæret ble sannsynligvis dyrket i greske og romerske hager allerede før Kristi fødsel, og det ble listet av Pliny (23-79 år etter kr.f.) som et naturlig produkt i Italia. I følge mytologien har jordbæret sin opprinnelse direkte fra Olympus. Det hadde seg slik at ved Adonis død gråt Venus mange tårer som når de falt på bakken, forandret seg til små røde hjerter - jordbæret! Dette er en atskillig mer romantisk opprinnelseshistorie enn om man sverger til Darwins vitenskapelige og sakelige versjon om artenes opprinnelse, som nok også gjelder jordbæret.

Sammendrag

Ved å sammenholde gjødsling, næringsopptak og skuddlengdevekst med observasjoner over avling og soppangrep i 11 bringebærsorter, er det satt opp en gjødselplan som balanserer tilførselen av næringsstoff i vekstsesongen. Gjødselplanen er et kompromiss mellom ulike krav til avling, vekst og fruktkvalitet og må justeres i forhold til sort og sted.

Sammendrag

Ved å sammenholde gjødsling, næringsopptak og skuddlengdevekst med observasjoner over avling og soppangrep i 11 bringebærsorter, er det satt opp en gjødselplan som balanserer tilførselen av næringsstoff i vekstsesongen. Gjødselplanen er et kompromiss mellom ulike krav til avling, vekst og fruktkvalitet og må justeres i forhold til sort og sted.

Sammendrag

Åtte seleksjonar utvald for resistens mot raud rotròte vart testa i eit infisert felt. Alle seleksjonane hadde god feltresistens mot sjukdomen, og dei fleste seleksjonane kombinerte resistensen med betre avling, fruktstorleik og fastleik enn sorten Asker. Fruktkvaliteten var nær akseptabel for friskkonsum. Vi har derfor god von om å kunne lansere ein ny sort frå neste generasjon som kombinerar rotròteresistens med dagens krav til produksjons- og kvaliettseigenskapar.  Vi testa også kor utsette dei nye norske bringebærsortane "Frosta", "Hitra", "Stiora", "Tambar" og "Varnes" er for raud rotròte. I ein test i potter med svært gunstige vilkår for soppen var alle sortane utsette. Når sortane vart planta i eit infisert felt ute såg det ut til at "Varnes" var svært utsett for sjukdomen, medan dei andre sortane synte ein viss feltresistens.

Sammendrag

Det er lite eksakt informasjon om gjødsling av jordbær i planteåret. I avlingsårene er gjødslingen basert på normtall ved bladanalyser 1. september. Dette er i alle tilfeller noe upresist, og det blir i artikkelen pekt på at man må utvikle normtall som kan brukes ved bestemte utviklingsstadier til planten i hele vekstsesongen.

Sammendrag

Frostskaden økte ved økende frysestress enten det var langvarig konstant frysing eller flere sekvenser med skiftende frysing og tining. Planter som hadde vokst i et kontinentalt klima tålte langvarig konstant frysing bedre enn planter som hadde vokst i et kystklima og vise versa. Korona var herdigst ved kortvarig frysing og ved skiftende frysing og tining, mens Senga Sengana var herdigere enn Korona og Bounty ved langvarig konstant frysing.

Sammendrag

Dyrking av jordbær under regntak førte til større salgbar avling enn på friland. Hovedårsaken til det var at det råtnet mye mindre bær under tak. I det første avlingsåret var avlingen under tak 11% høyere og i det andre året 48% høyere enn på friland. Gjennomdnittsprisen på bær produsert under tak var kr 2,42 høyere enn bær fra friland, siden 26% av avlingen kunne selges før frilandsproduksjonen kom på markedet. Den reduserte råtning første også til at arbeidsprestasjonen økte. Taket gjorde det også mulig å høste kvalitetsbær selv i regnvær. Under en varmeperiode i 1996 ble endel avling tapt pga. varmeskader på bærene. Kostnadene med taket er relativt høye. Med visse tillempinger kan de reduseres og dyrking av jordbær under tak kan være lønnsomt, forutsatt at det tas ut full avling hvert år i en tiårsperiode. Takkonstruksjonen er robust og vil ha en levetid langt utover 10 år. Kapitalkostnadene i produksjonen vil da bli lavere, og vil gjøre det betydelig lettere å oppnå en produksjon med god lønnsomhet

Sammendrag

Gjødsling av jordbær med nitrogen i vekstsesongen med gjødsel i dryppvatn gav økte avlinger og større sukkerinnhold i fruktene.

Sammendrag

Flere nye sorter er utviklet i Planteforsks foredlingsprosjekt. I løpet av de nærmeste 2-3 årene vil flere være tilgjengelig på markedet

Sammendrag

Rapporten omhandler siste nytt fra forskning om bringebær, bjørnebær og solbær, samt en beskrivelse av hvordan dyrking av disse vekstene foregår i Australia og New Zealand. Det er lagt vekt på å få med det som er av størst interesse for norske forhold.

Sammendrag

Minus 12 °C i to timer gav sterk skade på "Bounty", "Korona" og "Senga Sengana". Gjentatt frysing og tining der temperaturen vekslet mellom -12 °C og +6 °C og langtidsfrysing ved -12 °C, økte skaden ytterligere. Dekke med fiberduk og halm gav god beskyttelse mot frost, men halm kunne gi noen ulemper.

Sammendrag

Utprøving av dyrkingsteknikker for dyrking av jordbær og bringebær på friland, med og uten regntak. Beskyttelse mot frostskade i jordbær og dyrking av bringebær i plastveksthus

Sammendrag

Dekking mot frostskade i jordbær gav betydelig større avling enn ingen dekking, og dekking med agrylduk gav bedre resultat enn halm.