Randi Wikdahl

Ingeniør

(+47) 990 32 594
randi.wikdahl@nibio.no

Sted
Steinkjer

Besøksadresse
Ogndalsvegen 23, 7713 Steinkjer

Sammendrag

Det ser ut til at en kan dyrke andemat i næringsløsninger med samme sammensetning som de en vanligvis bruker til veksthuskulturer. En nitrogenkonsentrasjon på 40-50 ppm ga bedre resultat enn høgere og lågere konsentrasjoner. Ei standard løsning med dette innholdet av nitrogen vil ha en fosforkonsentrasjon på 8 ppm og en kaliumkonsentrasjon på 40 ppm. En må være oppmerksom på at konsentrasjonen av zink og kobber kanskje bør senkes i forhold til hva som er i standard blandinger for veksthuskulturer. Zinkkonsentrasjonen bør ikke overstige 0,5 ppm. Kobberkonsentrasjonen må være enda lågere. Det antas at en konsentrasjon på 0,05 ppm kan være tilstrekkelig for begge. Andematen vokste raskere med nitrat enn med ammonium som nitrogenkilde. Den høgeste vekstraten som ble oppnådd i forsøkene, var 0,168 g/g tørrvekt og dag.

Sammendrag

Potetcystenematodene (PCN), Globodera spp., har stor økonomisk betydning nasjonalt og internasjonalt. Både gul PCN (G. rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida) er karanteneskadegjørere som reguleres gjennom Matloven. Infeksjon med PCN fører til økte produksjons -kostnader, tap i eiendommens salgsverdi og økonomiske problem for potetindustrien. De samfunnsmessige konsekvensene er derfor mye større enn avlingstapet. Prosjektet ble gjennomført på jord smittet med hvit potetcystenematode (wPCN) hos Jorstein Ertsgård på Bakken gård i Stjørdal, Nord-Trøndelag. Det ble gjennomført like forsøk med 24 forsøksledd i hvert av tre år (2005-2007). Det ble tatt prøver av smittet jord hver vår og høst, respektivt i initialpopulasjon (Pi) og sluttpopulasjonen (Pf). Alle planlagte analyser med hensyn på smitteutvikling er gjennomførte og resultatene presenteres her. Sammenligning av PCN-formeringen innen hver behandling gjøres med kvoten Pf/Pi, oppformeringsfaktoren. Rekkefølgen mellom behandlingene i Pf/Pi-verdi, skiftet fra år til år, men i gjennomsnitt for alle behandlinger var det en kraftig nedgang fra 2005 til 2006, mens det igjen var en økning i 2007. Økningen i 2007 skyldtes for en stor del en unormalt kraftig oppblomstring av nematodesmitte i fangpotet på høsten. Dersom man ser på endring av sluttpopulasjonen (Pf) i prosent for hver behandling i forhold til kontroll (mottakelig potetsort "Laila"), så var det en kraftig nedgang i smitteprosent fra 2005 til 2006 og en ytterligere nedgang til 2007. Mengde smitte i kontrollbehandlingen holdt seg høy i hele forsøksperioden og nivået var høyest høsten 2007. Jord med fangpotet hadde klart mindre nematoder enn potet, bladfaks, timotei og raigras i 2006, men kom bare bedre ut enn kontroll i 2007. Tilsetting av avfallsproduktene syltetøy, potetrasp, beinmel og et biologisk middel ga ikke bedre resultater enn brakklegging, og regnes derfor som uaktuelle som eneste behandling mot wPCN. Når man sammenligner nematodepopulasjonens endring i middel av alle år så var det forskjell mellom dyrkingsaktuelle vekster. Hvitløk, bringebær og hodekål hadde lavere smitteprosent i forhold til potet, enn bygg, kepaløk, engkvein, høsthvete, jordbær, bladfaks, raigras og rose, og de tre siste vekstene kom spesielt dårlig ut med hensyn til smittenedgangen. Dersom man ser på smittenedgangen innen hver vekst var hvitløk og bringebær bedre enn engkvein, raigras, rødsvingel og rose. Jordbær var bedre enn raigras, rose og engkvein, mens hodekål var bedre enn raigras og rose. På grunnlag av dette vil de mest aktuelle vekstene for dyrking være hvitløk, bringebær, hodekål, bygg, kepaløk og rødsvingel. Raigras og rose bør unngås om man ønsker en rask reduksjon av smitten. Avfallsprodukter som beinmel, potetrasp og syltetøy kan brukes som tilsetning til jorden i forbindelse med dyrking av aktuelle vekster uten å forverre smittesituasjonen. Prosjektet har gitt et første innblikk i smitteendring som resultat av dyrkingstiltak, og vil på sikt være en viktig dokumentasjon som kan utløse målrettede nye prosjekter på området.

Sammendrag

Ved vinterproduksjon av agurk kan det i perioder med låge utetemperaturer være nødvendig å gi kontinuerlig belysning for å holde den ønskede temperaturen inne i huset. Slik kontinuerlig belysning i flere døgn har vist seg å gi klorose og nekrose på bladverk, samt abortering av frukt. På Planteforsk Kvithamar ønsket vi å finne ut under hvilke betingelser slike skader oppstår og forløpet av dem. Har lysnivået og lufttemperaturen betydning? Er det unge eller eldre planter som er mest utsatt for skade?