Paul Henrik Ring

Rådgiver

(+47) 911 46 541
paul.henrik.ring@nibio.no

Sted
Oslo

Besøksadresse
Stortingsgt. 28, 0116 Oslo.

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.

Sammendrag

I 2018 var det tørkesommer i Sør-Norge, mens Nord-Norge opplevde en sommer med tilnærmet normale forhold for planteveksten. Vekstsesongen kom i gang seinere enn vanlig på grunn av en kald og sein vår over hele landet. Allerede fra siste halvdel av mai ble det uvanlig varmt og nedbøren uteble i Sør-Norge. Korn- og grasavlingene ble omtrent halvert i forhold til et normalår. Grønnsaker, poteter, frukt og bær ble vannet så mange fikk bra avlinger. Nedbør på seinsommeren og høsten fikk i gang grasveksten på eng og beiter, så det ble berget en del for seint i vekstsesongen.

Sammendrag

Vekstsesongen 2017 ble preget av kald vår med sein vekststart og uvanlige store nedbørsmengder utover i vekstsesongen. Det var god vekst og avlingene så ut til å bli store. De svært våte forholdene gjorde innhøstingsforholdene spesielt vanskelige for omtrent alle jord- og hagebruksvekstene. Innhøstinga ble for det meste forsinket og avlingene fikk nedsatt kvalitet. Unntak var de som fikk høstet noe av første slåtten tidlig også i starten av skuronn var det gode forhold.

Sammendrag

Tidligere pelsdyroppdrettere er intervjuet om hvorfor de sluttet med pelsdyr og hvilke inntektskilder de har i dag. Høy alder er viktigste forklaring og alderspensjon viktigste inntektskilde i dag. Også negativ omtale av pelsdyrholdet er en viktig forklaring for mange som har sluttet. En god del av dem som har sluttet er fremdeles selvstendige næringsdrivende eller lønnsmottakere i dag.

Sammendrag

Vekstsesongen 2016 ble med enkelte unntak et år med gode avlinger for jord- og hagebrusvekstene. Det var mye nedbør under andreslåtten så innhøstingen tok lang tid og kvaliteten ble varierende. En varm september med lite nedbør ga spesielt gode innhøstingforhold på slutten av vekstsesongen og avlinger med god kvalitet.

Sammendrag

Til tross for værmessige utfordringer gjennom vekstsesongen bl.a. i våronna, viser rapporten store avlinger av de fleste jordbruksvekstene i 2015. Det var likevel variasjoner for ulike områder av landet og mellom vekster. Engavlingene var høyest med avlinger 17 prosent over normalåret. Mhp. beiteforholdene, var disse vanskeligst i fjellområdene.

Sammendrag

«Melding om årsveksten» gir en oversikt over vær- og vekstforhold i landsdelene samt foreløpige avlingstall og planteproduksjon. Meldingen bygger på anslag fra fylkesagronomene ved Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) i de ulike fylkene og areal- og avlingsoppgaver fra Statistisk sentralbyrå. Fylkesagronomene bygger bl.a. på oppgaver fra landbrukskontorene og Norsk Landbruksrådgiving. Avlingstallene for de enkelte vekstene i de ulike fylkene blir oppgitt som prosenter av normalårsavlingene for de respektive fylker. De fylkesvise avlingsprosentene veies sammen til landstall. I kapittel 5 er det gjengitt normalårsavlinger for fylkene og for landet.

Sammendrag

Meldingen om årsveksten 2013 gir en oversikt over vekstforhold og avlinger i 2013 for en del av jordbruksvekstene; grønnfôr, poteter, rotvekster, eng og beite. Avlingene for disse vekstene baseres nå på oppgaver fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Tidligere var dette basert på fylkesvise oppgaver over avlingene, oppgitt i prosent av normalårsavling. Landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i de enkelte fylkene gir imidlertid fortsatt oppgaver over avlingene i prosent av normalåret. Omtalen av vekstforholdene er i hovedsak basert på oppgaver fra rådgivningsenheter under Norsk landbruksrådgivning. Kornavlingene er holdt utenom avlingsoversikten i meldingen om årsveksten. Dette skyldes at disse bygger på registrerte oppgaver fra kornmottakene. Disse oppgavene ligger til grunn for SSBs avlingsstatistikk. Disse oppgavene er langt sikrere enn de oppgavene for de øvrige jordbruksvekstene som bygger på oppgaver fra et utvalg av produsenter. For oversiktens skyld har en tatt med serier for registrerte avlinger og normalårsavlinger fra 1975 og framover både for jord- og hagebruksvekster. For 2013 er det dessuten tatt med fylkesvise normalårsavlinger for de forskjellige vekstene. Dette er nærmere omtalt i kapitel 5.

Sammendrag

Meldingen om årsveksten omfatter en foreløpig beregning av avlingene for en del av jordbruksvekstene. De vekstene beregningene nå gjelder for er: grønnfôr, poteter, rotvekster, eng og beite. Beregningene for disse vekstene baseres nå på oppgaver fra SSB. Tidligere var dette basert på fylkesvise oppgaver over avlingene, oppgitt i prosent av normalårsavling. Landbruksavdelingene hos Fylkesmannen i de enkelte fylkene gir imidlertid fortsatt oppgaver over avlingene i prosent av normalåret samt en beskrivelse av vekstforholdene. Disse henter inn oppgaver fra kommunene og rådgivningsenheter under Norsk landbruksrådgivning. Kornavlingene er holdt utenom avlingsoversikten i meldingen om årsveksten. Dette skyldes at grunnlaget for de foreløpige produksjonsoppgavene er innveide mengder hos kornkjøperne som gis av Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse oppgavene er langt sikrere enn de oppgavene som fylkesagronomene samler inn for korn. Fylkenes avlingstall for 2012 (i % av normalåret) er veid sammen til landstall på grunnlag av arealfordelingen så langt oppgaver finnes, dvs. fram til og med 2012. For beite i utmark hvor det ikke foreligger arealoppgaver, er sammenveiingen utført på grunnlag av fordelingen av fylkestallene for antall dyr på utmarksbeite. Meldingen omfatter som nevnt foreløpige oppgaver over avlingene for jordbruksvekstene for det siste året. For oversiktens skyld har en fra og med 2003 dessuten tatt med serier for registrerte avlinger og normalårsavlinger fra 1970 og framover både for jord- og hagebruksvekster. For 2012 er det dessuten tatt med fylkesvise normalårsavlinger for de forskjellige vekstene. Dette er nærmere omtalt i kapitel 5.