Øyvind Hansen

Rådgiver

(+47) 902 79 450
oyvind.hansen@nibio.no

Sted
Bodø

Besøksadresse
Torggården, Kudalsveien 6, NO-8027 Bodø

Sammendrag

Rapporten viser økonomisk stilling og utvikling for de nordnorske deltakerbrukene i NIBIOs Driftsgransking. Jordbruksinntektene økte med i gjennomsnitt 19 prosent i 2015. Det er betydelig variasjon mellom produksjoner og størrelse på brukene. I rapporten analyseres også netto mekaniseringskostnad per fôrenhet. Her vises stor spredning bak gjennomsnittstallene, og noe overraskende ingen stordriftsfordeler.

Til dokument

Sammendrag

Prosjektet «Økt storfekjøttproduksjon» er et samarbeid mellom Nortura og NIBIO (tidligere NILF). Nortura er prosjekteier, og Norturas hovedmål for prosjektet er økt storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. NIBIO har ansvaret for et delprosjekt som har som hovedmål å kartlegge økonomien på gårdsbruk med storfekjøttproduksjon. Denne rapporten beskriver kun resultater fra NIBIOs delprosjekt på økonomi. Nortura forlenger prosjektet også ut 2017 og kommer med en egen rapport i løpet av 2018 Bakgrunnen for at prosjektet kom i gang i 2014 var at det over mange år har vært en reduksjon i samlet antall på mordyr av storfe. Dette skyldes både strukturutvikling og effektivisering i melkeproduksjonen, men også en svak utvikling i økonomien i storfekjøttproduksjonen (NIBIO 2017). På grunn av at storfekjøttproduksjon kan foregå på svært ulike måter, har vi valgt å dele inn brukene i undersøkelsen i to grupper etter kjøttproduksjon per ammeku. De brukene som produserer mer enn 400 kilo kjøtt per ammeku forutsettes i hovedsak å drive okseoppdrett. Begge gruppene er deretter delt i to etter familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (klassifisert som «Høy» eller «Lav» og omtalt i rapporten som «høygruppa» og «lavgruppa»).

Sammendrag

Driftsgranskingene i jord- og skogbruk er en årlig, landsomfattende regnskapsundersøkelse med hovedformål å vise økonomisk resultat og langsiktig utvikling på gårdsbruk der inntekter fra jordbruket har et vesentlig omfang. Vesentlig omfang er i denne sammenheng at brukene må ha standard omsetning større enn kr 150 000. Driftsgranskingene skal dermed være representativ for ca. 70 prosent av de foretak som fikk produksjonstilskudd i 2013. Aktuelle deltakerbruk er tilfeldig trukket fra produksjonstilskuddsregisteret, og deltar frivillig i granskingen. For regnskapsåret 2013 var det med 888 bruk, herav 109 fra Nord-Norge. Driftsgranskingene konsentrerer seg særlig om data for virksomhet i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring på gården. Men også brukerfamiliens økonomiske aktivitet utenom gårdsbruket er registrert, med for eksempel annen næringsvirksomhet, lønnsinntekt, sykepenger og pensjoner, kapitalinntekter/utgifter og verdiregulering. Også verdi av private eiendeler og gjeld er med, slik at brukerfamiliens samlede nettoinntekt, gjeld, egenkapital og privat forbruk, kommer fram. På grunn av at næringsøkonomi og privatøkonomi er tett sammenvevd på de fleste gårdsbruk, er dette viktig. Dette notatet belyser resultat for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge i tekst og en omfattende tabellsamling. I kapittel 2 presenteres økonomiske resultat og utvikling for landsdelen, driftsformer, bruksstørrelse og fylker. Kapittel 3 belyser en av utfordringene landbruket står overfor i en tid med sterk strukturendring mot større driftsenheter. Kostnader i forbindelse med grovfôrproduksjon, særlig maskinkostnader, blir ofte store per fôrenhet også på større bruk. Dette fører til at forholdsvis mye av merinntektene av økt produksjon forsvinner i maskinkostnader. En tabellsamling med 5-årstabeller med detaljerte tall for landsdel, størrelsesgrupper, driftsformer og fylker er samlet i kapittel 4. Til slutt er sentrale faguttrykk brukt i notatet, forklart i kapittel 5.

Sammendrag

NILFs årlige regnskapsundersøkelse, driftsgranskingene for jord- og skogbruk, er basert på driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. For regnskapsåret 2012 omfattet granskingen 870 enkeltbruk. Resultatene er presentert i en landsdekkende publikasjon, ved pressemeldinger, seminar, samt tabeller og omtale på NILFs hjemmeside. Det er en omfattende datamengde i granskingen. Landsmeldingen har ikke plass til detaljert omtale av data på distriktsnivå. Derfor utarbeider NILFs distriktskontor regionale notat med artikler og tabeller basert på driftsregnskapene fra deltakerbrukene i sitt område. I 2012 deltok 110 vanlige gårdsbruk fra Nord-Norge. Det er i hovedsak de samme brukene som deltar hvert år. Resultatene er godt egnet til å belyse den aktuelle økonomiske situasjonen, og økonomisk utvikling over tid. Først omtales de viktigste økonomiske resultatene for 2012 for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. Viktige økonomiske endringer i jordbruksnæringen belyses både på kort og lang sikt. I tillegg omtales også den totale økonomiske situasjonen for gårdbrukerfamilien. Deretter er det med et kapittel som viser hovedårsaker til stor forskjell i resultat på melkeproduksjonsbruk som i utgangspunktet har tilnærmet like forutsetninger. Den omfattende tabelldelen til slutt viser tall for de fem siste årene. Det er tabeller for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper.

Sammendrag

NILFs årlige regnskapsundersøkelse, driftsgranskingene for jord- og skogbruk, er basert på driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. I 2011 deltok 107 vanlige gårdsbruk fra Nord-Norge. Det er i hovedsak de samme brukene som deltar hvert år, og med kun små endringer i regnskapsprinsippene er resultatene godt egnet til å belyse den aktuelle økonomiske situasjonen og økonomisk utvikling over tid. Først omtales de viktigste økonomiske resultatene for 2011 for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. Viktige økonomiske endringer i jordbruksnæringen belyses både på kort og lang sikt. I tillegg omtales også den totale økonomiske situasjonen for gårdbrukerfamilien. Deretter er det med et kapittel som omtaler økonomien i samdrifter i melkeproduksjon. I tillegg til sammenligning av økonomisk resultat med tidligere år, sammenlignes også samdriftene med konvensjonelt drevne melkebruk på samme størrelse. Dette kapitlet er skrevet av Svein Olav Holien og er basert på tilsvarende kapittel i publikasjonen: Driftsgranskingar i jord- og skogbruk. Den omfattende tabelldelen til slutt viser tall for de fem siste årene. Det er tabeller for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper.

Sammendrag

NILFs årlige regnskapsundersøkelse, driftsgranskingene for jord- og skogbruk, er basert på driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. For regnskapsåret 2010 omfattet granskingen 835 bedrifter. Resultatene er presentert i en landsdekkende publikasjon, ved pressemeldinger, seminar, samt tabeller og omtale på NILFs hjemmeside. Det er en omfattende datamengde i granskingen. Landsmeldingen har ikke plass til detaljert omtale av data på distriktsnivå. Derfor utarbeider NILFs distriktskontor regionale notat med artikler og tabeller basert på driftsregnskapene fra deltakerbrukene i sitt område. I 2010 deltok 103 vanlige gårdsbruk fra Nord-Norge. Det er i hovedsak de samme brukene som deltar hvert år, og med kun små endringer i regnskapsprinsippene er resultatene godt egnet til å belyse den aktuelle økonomiske situasjonen og økonomisk utvikling over tid. Først omtales de viktigste økonomiske resultatene for 2010 for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. Viktige økonomiske endringer i jordbruksnæringen belyses både på kort og lang sikt. I tillegg omtales også den totale økonomiske situasjonen for gårdbrukerfamilien. Deretter er det med et kapittel som omtaler at Driftsgranskingene hadde 100- årsjubileum i 2011. Der belyses både den historiske utvikling i driftsgranskingsarbeidet, og den viktige rolle granskingen har hatt for norsk landbruk. Den omfattende tabelldelen til slutt viser tall for de fem siste årene. Det er tabeller for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper.

Til dokument

Sammendrag

NILFs årlige regnskapsundersøkelse, driftsgranskingene for jord- og skogbruk, er basert på driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. For regnskapsåret 2009 omfattet granskingen 848 bedrifter. Resultatene er presentert i en landsdekkende publikasjon, ved pressemeldinger, seminar, samt tabeller og omtale på NILFs hjemmeside. Det er en omfattende datamengde i granskingen. Landsmeldingen har ikke plass til detaljert omtale av data på distriktsnivå. Derfor utarbeider NILFs distriktskontor regionale notat med artikler og tabeller basert på driftsregnskapene fra deltakerbrukene i sitt område. I 2009 deltok 107 vanlige gårdsbruk fra Nord-Norge. Det er i hovedsak de samme brukene som deltar hvert år, og med kun små endringer i regnskapsprinsippene er resultatene godt egnet til å belyse den aktuelle økonomiske situasjonen og økonomisk utvikling over tid. […]

Sammendrag

Grovfôret koster mer enn kraftfôret pr FEm, og kostnadene ved grovfôrproduksjon er en nøkkelfaktor for lønnsomheten i grovfôrbaserte husdyrproduksjoner. Sjølkostberegning kan være et nyttig verktøy. Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høyre.

Sammendrag

Dette notatet omhandler NILF`s del av det tverrfaglige prosjektet «Planmessig utnytting av utmarksbeite på Senja». Prosjektet er eid av Nattmålshaugen beitelag i Lenvik kommune i Troms. Planteforsk Holt har vært prosjektleder og koordinator for arbeidet i flere institusjoner og organisasjoner som har vært engasjert i prosjektet. Prosjektet kom i gang som et resultat av ønsket om bedre og økt utnytting av utmarksbeitet i beitelaget. Og et behov for økt kunnskap om mange problemstillinger knyttet til bruk av utmarka. Første del av notatet omhandler hva NILF har fått ut av arbeidet med å analysere regnskap og vekter på dyrene fra gårdsbruk i beitelaget. Data fra brukene er sammenlignet med data fra andre registreringer. […]

Sammendrag

Denne undersøkelsen har tatt for seg saueholdets utvikling i Nord-Norge. I tillegg har en ønsket å si noe om hva som kan skje i årene framover. Hvilke faktorer er viktigst for økonomien i saueholdet og hva er årsakene til at ulike sauebruk oppnår forskjellige driftsresultat? I Norge har sauetallet økt fra midten av 1970-tallet og fram til i 1996. I 1997 og i 1998 har det vært en tilbakegang. I 1998 var det i hele landet 1 035 215 vinterfôra sauer. For Nord-Norge var sauetallet på topp i 1994 med 171 143 vinterfôra sauer. I 1998 var det 156 325 sauer i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk har vært et viktig datagrunnlag for denne undersøkelsen. I tillegg er det samlet inn regnskap for året 1997 fra 24 sauebruk fra Nord-Norge. Det er foretatt en spørreundersøkelse blant sauebrukerne i 4 nordnorske kommuner. Disse kommunene var Hemnes, Vestvågøy, Balsfjord og Tana. Den samme spørreundersøkelsen er også gjennomført blant sauebrukerne i driftsgranskingene i jordbruket. Utviklingen i antall sau er hentet fra tilskuddsregisteret. Antall brukere med sau har gått nedover både i Nord-Norge og i resten av landet. I 1991 var det 4155 sauebrukere i Nord-Norge. Dette tallet var redusert til 3085 i 1998. Dette har medført at det med årene har blitt flere sau på hvert bruk som har sau. [...]

Sammendrag

Etter forespørsel fra Styret i tiltaksfondet og Landbruksdepartementet har NILF gjort beregninger over kostnader med ulike forebyggende tiltak for å hindre rovdyrskader på sau. I tråd med forespørselen er det gjort beregninger over 9 ulike tiltak. Beregningene er gjort med utgangspunkt i den enkelte gardbrukers ståsted og ut fra en normalsituasjon med hensyn til tap. Dette betyr at det ikke er gjort noen vurdering av nytteeffekten det enkelte tiltak måtte ha og at det heller ikke er lagt noe samfunnsøkonomisk perspektiv til grunn ved beregning av kostnadene ved det enkelte tiltak. I beregningene er det lagt til grunn en besetningstørrelse på 80 vinterfora sau (vfs.) (200 beitedyr) og en beitelagsstørrelse på 5 besetninger med tilsammen 1000 dyr på beite. Ytterligere forutsetninger og opplysninger brukt i beregningene er mellom annet innhentet fra Husdyrkontrollen, database for organisert beitebruk (Norsk sau- og geiteavlslag), Norsk kjøtt og driftsøkonomiske data innsamlet av NILF. Da produksjonsmessige og andre forhold vil variere tildels mye mellom område og fra bruk til bruk er det gjort flere alternative beregninger for hvert enkelt tiltak. For i størst mulig grad å gjøre de enkelte tiltakene sammenlignbare er kostnadene beregnet pr. vfs. [...]