Sammendrag

I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Kaupangerelva i Sogndal kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger av fosfortilførsler er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), men utfordringer med å oppnå god miljøstatus synes i stor grad å være relatert til fiskedød og andre forurensninger enn fosfor som årsak til dette. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden samt tiltak knyttet til deponi og industriaktivitet, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.

Sammendrag

I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Dalselvi i Luster kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og modellresultatene viser at den største belastningen av fosfor til Dalselvi kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Det er i tillegg gjort en befaring på ulike gårdsbruk for å vurdere punktkilder. Noen punktkilder er betydelige og fremkommer ikke i modellresultatet. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.

Sammendrag

I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Espelandsvatnet i Hyllestad kommune i Ytre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til Espelandsvatnet kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.

Sammendrag

I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Kaupangerelva i Sogndal kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger av fosfortilførsler er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), men utfordringer med å oppnå god miljøstatus synes i stor grad å være relatert til fiskedød og andre forurensninger enn fosfor som årsak til dette. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden samt tiltak knyttet til deponi og industriaktivitet, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.

Til dokument

Sammendrag

Increased nutrient cycling in the agri-food system is a way to achieve a healthier nutrient stewardship and more sustainable food production. In life cycle assessment (LCA) studies, use of recycled fertilizer products is often credited by the substitution method, which subtracts the environmental burdens associated with avoided production of mineral fertilizer from the system under study. The environmental benefits from avoided fertilizer production can make an important contribution to the results, but different calculation principles and often implicit assumptions are used to estimate the amount of avoided mineral fertilizer. This may hinder comparisons between studies. The present study therefore examines how the choice of substitution principles influences LCA results. Three different substitution principles, called one-to-one, maintenance, and adjusted maintenance, are identified, and we test the importance of these in a case study on cattle slurry management. We show that the inventory of avoided mineral fertilizer varies greatly when the different principles are applied, with strong influences on two-thirds of LCA impact categories. With the one-to-one principle, there is a risk of systematically over-estimating the environmental benefits from nutrient cycling. In a sensitivity analysis we show that the difference between the principles is closely related to the application rate and levels of residual nutrients in the soil. We recommend that LCA practitioners first and foremost state and justify the substitution method they use, in order to increase transparency and comparability with other studies. © 2017 Elsevier B.V. All rights reserved.

Til dokument

Sammendrag

Specialized agricultural production between regions has led to large regional differences in soil phosphorus (P) over time. Redistribution of surplus manure P from high livestock density regions to regions with arable farming can improve agricultural P use efficiency. In this paper, the central research question was whether more efficient P use through manure P redistribution comes at a price of increased environmental impacts when compared to a reference system. Secondly, we wanted to explore the influence on impacts of regions with different characteristics. For this purpose, a life cycle assessment was performed and two regions in Norway were used as a case study. Several technology options for redistribution were examined in a set of scenarios, including solid–liquid separation, with and without anaerobic digestion of manure before separation. The most promising scenario in terms of environmental impacts was anaerobic digestion with subsequent decanter centrifuge separation of the digestate. This scenario showed that redistribution can be done with net environmental impacts being similar to or lower than the reference situation, including transport. The findings emphasize the need to use explicit regional characteristics of the donor and recipient regions to study the impacts of geographical redistribution of surplus P in organic fertilizer residues.

Sammendrag

I rapporten søkes å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til to regulerteelver i Vik kommune i Sogn – Vikja og Hopra. Dette er gjort på bakgrunn av en foreståenderevidering av konsesjon for kraftutvinning. Beregninger er gjort for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning, og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til vassdragene kommer fra naturlig bakgrunnsavrenning. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering og fordeling av tiltak mellom de ulike sektorene for å nå ønsket vannkvalitet er ikke behandlet i denne rapporten.