Sammendrag

Presentajon av resutlater fra tre års forsøk i prosjektet "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops". Resultater fra forsøk med nitrogengjødsling og ulike forgrøder til vårrybs og dodre presenteres. Sykdomssituasjonen i forsøkene diskuteres. Både vårrybs og dodre ser ut til å oppnå et akseptabelt avlingsnivå i økologisk produksjon. Dodre synes å være en interessant ny vekst selv om siste års forsøk viser at vi også her kan få utfordringer med skadegjørere. Det kan se ut som om oljeinnholdet i dodrefrøene varierer i større grad med tilgjengelig nitrogen enn for vårrybs, noe som tyder på at en bør være forsiktig med å tilføre for mye nitrogengjødsel til denne kulturen. Se hele artikkelen

Sammendrag

I artikkelen presenteres resultater fra sortsforsøk i høsraps og høstrybs på Østlandet og i Midt-Norge i perioden 2007-2009. Forsøkene var en del av prosjektet "Muligheter for norsk produksjon av biodiesel fra jordbruksvekster", og finansiert av Norges Forskningsråd, Forskningsmidler over jordbruksavtalen, Habiol AS, Bioforsk og Energigården - Senter for Bioenergi.

Sammendrag

Resultata etter tre år med forsøk og prøvingar med sortar og gjødsling til økologisk kveite syner at det er store variasjonar frå felt til felt og frå åker til åker, men med gode forgrøder og tilskot av organiskre gjødselslag som tørka førfégjødsel kan ein oppnå gode kveiteavlingar med tilfredstillande bakekvalitet i dei sentrale kornområda i Hedmark og Oppland. Det er svær viktig å halde ugraset under kontroll, og ein må treske i rett tid for å sikre falltalet og bakekvaliteten. Zebra og Demonstrant er dei mest yterike sortane, men der veksetida er begrensande og ein er ute etter sterk proteinkvalitet er Berserk eit godt alternativ. Bastian er på veg ut, men er framleis den sorten som vert tidlegast mogen og har best bakekvalitet. Kort stå gjer at Bastian og Bjarne ikkje må dyrkast der ein har ugrasproblem. Møystad er ein robust sort som tevlar godt mot ugraset, medan bakekvaliteten er om lag som for Zebra. Gjødslig med tørre gjødselslag som fjørfegjødsel eller kjøttbeimjøl ved såing gir meiravling, men det var liten effekt av delgjødsling på avling og proteininnhald i kornet. Ein tilrår at all gjødsle vert gitt ved såing og ho bør nedmoldast.

Sammendrag

Presentasjon av resultater fra to års forsøk i prosjektet "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops". Resultater fra nitrogen- og svovelgjødsling til høstoljevekstene høstrybs og -raps diskuteres. Resultater fra forsøk med nitrogengjødsling til vårrybs og dodre blir også presentert sammen med enkelte kvalitetsanalyser. De foreløpige resultatene viser at dodren kan være en interessant vekst. Den kan virke mer nøysom enn vårrybs, og det ser ikke ut til at den har de samme utfordringene med skadedyr som vårrybs. Når det gjelder vårrybs ser det foreløpig ut til at en kan oppnå et akseptabelt avlingsnivå ved bruk av husdyrgjødsel.

Sammendrag

Resultata etter dei to førte åra med kvalitetsgranskingar i økologisk matkveite i Hedmark og Oppland syner at det er store variasjonar frå felt til felt og åker til åker, men under føresetnad av god næringstilgang kan ein oppnå tilfredstillande avlingar med god matkvalitet i lågareliggande strøk i fylka. Det er svært viktig å halde ugraset under kontroll og ein må få hausta i rett tid for å sikre falltalet og matkvaliteten. Zebra er den mest yterike sorten, men der veksetida er begrensande og ein er ute etter sterk proteinkvalitet vil ein tilrå Bastian. Møystad er ein robust sort som tevlar godt mot ugraset, men har ikkje same gode bakekvaliteten som Bastian. Bakekvaliteten til Møystad bør undersøkast nærare i baketestar. Sorten Bjarne har svært god bakekvalitet kan og brukast der ein ikkje har ugrasproblem. Det er ingen nye kveitesortar under prøving som er særskilt lovande for økologisk dyrking i Hedmark og Oppland. Tørka kyllinggjødsel gitt ved såing har effekt på avling og proteinkvalitet, men verknaden av delgjødsling med tørr fjørfégjødsel er usikker både med omsyn på avling og økonomi. Dersom ein brukar hønsegjødsel, kan ein gi alt om våren.

Sammendrag

·Både erter og åkerbønner gir større proteinavling enn havre. Dyrking av desse vekstane er såleis svært aktuelt for å auke proteinproduksjonen i økologisk landbruk.· ei prøvde sortane av erter (Delta og Bohatyr) er for seine for Midt-Noreg og kan berre tilråast for flatbygdene på Austlandet. · Dei halvt bladlause og stråstive ertesortane gir større dyrkingstryggleik enn dei bladrike og stråsvake sortane. Ein tilrår den halvt bladlause sorten Delta både for dyrking i reinbestand og i blanding med erter. · Åkerbønnesorten Kontu kan berre dyrkast i dei tidlegaste områda på Sør-Austlandet. · Blandingar med erter og havre kan gi nesten like stor proteinavling som erter i reinbestand, og blandingsgrøde gir mindre legde og større dyrkingstryggleik.· Gjødselverknaden til erter og åkerbønner som førgrøder varierer mykje mellom år avhengig av tapa om vinteren, men meiravlingar på opp til 30% kan ventast. Åkerbønner gir best gjødselverknad.