Marius Berger

Rådgiver

(+47) 941 49 336
marius.berger@nibio.no

Sted
Bergen

Besøksadresse
Thormøhlensgate 55, 5006 Bergen

Sammendrag

Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2017 var det med totalt 928 bruk, der 182 var frå Vestlandet; 61 i Hordaland, 61 i Sogn og Fjordane og 60 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital gjekk opp, medan det var ein reduksjon på landsbasis. Driftsformene mjølk og frukt hadde ein auke samanlikna med 2016. Dei andre driftsformene gjekk tilbake, spesielt innanfor sauehaldet. Nettoinvesteringane og gjelda på Vestlandet auka frå 2016 til 2017.

Sammendrag

There has been low level of drainage activity in Norway for since the mid-1980. Every year about 5,000 hectares were drained, which is below half the size compared with the decade before. More wet summers combined with the introduction of subsidies for drainage in 2013 and that the rate were doubled in 2017, has increased the interest in drainage. In 2017, there were 3,155 applications for subsidies for drainage at the total amount of NOK 115,000 million. In this report, we have evaluated the profitability of drainage based on registrations from a field experiment in Askvoll and a field experiment with inverted peat in Fræna. On both fields, data on quality and quantity of the roughage was registered in the period 2014-2017...

Til dokument

Sammendrag

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringar og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har i samarbeid med Østlandsforskning gjennomført prosjektet.

Sammendrag

Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 101 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 27 i Aust-Agder. Resultata for 2016 viser eit godt år for driftsforma mjølk og storfekjøt, samt mjølk og gris på Jæren som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. For driftsformene mjølk og storfe, samt mjølk og sau i Andre bygder var resultatet uendra. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane auka markant i Andre bygder, medan dei gjekk ned på Jæren samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder. På Jæren var gjelda lågare enn året før.

Sammendrag

Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk, der 179 var frå Vestlandet; 62 i Hordaland, 59 i Sogn og Fjordane og 58 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital, gjekk opp samanlikna med 2015. Alle driftsformene hadde ein auke, med unnatak av sauebruka. I motsetnad til 2015, hadde fruktbøndene eit godt år med gode avlingar. Nettoinvesteringane på Vestlandet gjekk ein del ned, medan auken i gjeld har flata ut.

Sammendrag

Ein oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2015 var det med totalt 908 bruk, der 174 var frå Vestlandet; 61 i Hordaland, 60 i Sogn og Fjordane og 53 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital , gjekk opp samanlikna med 2014. Likevel var det store variasjonar mellom driftsformene. Det var eit dårlig år for fruktbøndene på Vestlandet dette året. Dei andre driftsformane, med unnatak av storfekjøtt hadde ei positiv utvikling, og det er spesielt mjølkeprodusentane som har opplevd ein stor auke.

Sammendrag

Det er en økende interesse for opplevelser innen natur, kultur og lokalmat, og landbruksbasert reiseliv kan på mange områder imøtekomme denne typen etterspørsel. I dette prosjektet har vi kartlagt en del momenter innen landbruksbasert reiseliv og gårdsmat, både gjennom litteraturgjennomgang, kvalitativ studie og spørreundersøkelse blant HANENs medlemmer og en del bedrifter som deltok på bygdeturismekampanjen til Innovasjon Norge. En tilsvarende undersøkelse blant HANENs medlemmer gjort i 2008, er brukt som sammenligningsgrunnlag. Vi finner flere tegn til en økende profesjonalisering i bransjen: Det er flere av foretakene som drives som selskap istedenfor enkeltmannsforetak. Det enkelte gårdsbruk har et lavere antall ulike aktiviteter nå enn i 2008, og det er også flere aktører som har høyere omsetning i dag enn i 2008. Med hensyn til motivasjon for å starte opp, skårer ønsket om å utnytte gårdens egne ressurser høyest, mens ønsket om å skape arbeidsplasser i tilknytning til bruket også er en viktig grunn for mange. De fleste bruker deler av gården i tilbudet, og det vanligste er å benytte bygninger. Av dem som tilbyr overnatting, har 77 prosent tatt i bruk eksisterende bygninger. Det mest vanlige er å tilby hytte/leilighet med kjøkken og bad. Vi ser at det er langt flere som opplever at omfanget av jordbruksdriften har økt som følge av oppstart med gårdsmat/-turisme (29 prosent), enn det er som opplever at den er redusert (9 prosent) Dette antyder at oppstart med gårdsturisme ikke nødvendig vil gå på bekostning av ordinær jordbruksdrift, men at jordbruksdriften tvert i mot kan være viktig for en vellykket gårdsmat-/turismevirksomhet. Når det gjelder kundegrunnlaget er det regionale markedet viktigst. En del savner større etterspørsel, men det er også mange som er fornøyde med etterspørselen slik den er. De fleste mottar bestillinger på telefon og e-post, men drop-in er fortsatt vanlig. De fleste har også en egen side på internett og bruker Facebook. Det er relativt få som bruker de internasjonale, nettbaserte bookingtjenestene.......

Sammendrag

Rapporten viser det økonomiske resultatet for gardsbruk i Rogaland og Agder fylka i 2014, samt utviklinga i sentrale økonomiske nøkkeltall frå 2005 til 2014. Resultata er basert på gardsbruk som har vore med i driftsgranskingane i denne regionen. I analysane skil ein mellom Jæren og Andre Bygder. Totalt 152 gardsbruk ligg til grunn for resultata i 2014.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Sogn og Fjordane. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Hordaland. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.