Til dokument

Sammendrag

Norway maintains a complex system of activity or type specific coupled paymentswhich account for a large share of farm income. Most of the payment rates arenegatively related to farm size and are higher in remote areas compared to centralregions. We present and use a newly developed recursive-dynamic multi-commoditymodel (Agrispace) with CES production functions depicting regional farm clustersderived from the full farm population. Using this model, we simulate impacts ofcurrent and alternative subsidy policies on production, prices, input use, incomeand farm structural change. Mapping cluster results to each farm along with beha-vioural rules allows estimation of individual profits and farm exits. Our results indi-cate that, in the short run, the current policy regime seems to support the policyobjective of maintaining a variety of farms in all parts of Norway. In the long run,farm structural change is less affected by a policy reform that leaves total supportlevels unchanged.

Sammendrag

Seeking the answer to the question of how farmers allocate their limited labor resources has a long tradition in the agricultural economics literature (Schultz 1990, Benjamin 1992). The role of off-farm income to close the income gap between farm households and non-farm households has been emphasized by various scholars (e.g. Schmitt 1989, Gardner 1992, Mishra et al. 2002). Ahearn et al. (2006) focus on the role of government subsidies on the allocation decision. This chapter contributes to this literature. In particular, we investigate the relationship of farmers’ decisions to combine farm income with off-farm wage income and to what extent this affects their total household income. To this end, we combine taxpayer information and agricultural data at the farm household level to study labor decisions and the income of Norwegian farm households and compare with the income situation of all households. Using data of almost 40 000 farm households for the year 2009, we find that farm households obtain an income that is on average larger than that of all Norwegian households. However, there is a large variation. Descriptive statistical analysis looking at joint distributions of key structural variables, policy support and income at farm level provides unique information.

Sammendrag

Farmers are exposed to climate change and uncertainty about how that change will develop. As farm incomes, in Norway and elsewhere, greatly depend on government subsidies, the risk of a policy change constitutes an additional uncertainty source. Hence, climate and policy uncertainty could substantially impact agricultural production and farm income. However, these sources of uncertainty have, so far, rarely been combined in food production analyses. The aim of this study was to determine the effects of a combination of policy and climate uncertainty on agricultural production, land use, and social welfare in Norway. Output yield distributions of spring wheat and timothy, a major forage grass, from simulations with the weatherdriven crop models, CSM-CERES-Wheat and, LINGRA, were processed in the a stochastic version Jordmod, a price-endogenous spatial economic sector model of the Norwegian agriculture. To account for potential effects of climate uncertainty within a given future greenhouse gas emission scenario on farm profitability, effects on conditions that represented the projected climate for 2050 under the emission scenario A1B from the 4th assessment report of the Intergovernmental Panel on Climate Change and four Global Climate Models (GCM) was investigated. The uncertainty about the level of payment rates at the time farmers make their management decisions was handled by varying the distribution of payment rates applied in the Jordmod model. These changes were based on the change in the overall level of agricultural support in the past. Three uncertainty scenarios were developed and tested: one with climate change uncertainty, another with payment rate uncertainty, and a third where both types of uncertainty were combined. The three scenarios were compared with results from a deterministic scenario where crop yields and payment rates were constant. Climate change resulted in on average 9% lower cereal production, unchanged grass production and more volatile crop yield as well as 4% higher farm incomes on average compared to the deterministic scenario. The scenario with a combination of climate change and policy uncertainty increased the mean farm income more than a scenario with only one source of uncertainty. On the other hand, land use and farm labour were negatively affected under these conditions compared to the deterministic case. Highlighting the potential influence of climate change and policy uncertainty on the performance of the farm sector our results underline the potential error in neglecting either of these two uncertainties in studies of agricultural production, land use and welfare.

Til dokument

Sammendrag

There is a scientific consensus that the future climate change will affect grass and crop dry matter (DM) yields. Such yield changes may entail alterations to farm management practices to fulfill the feed requirements and reduce the farm greenhouse gas (GHG) emissions from dairy farms. While a large number of studies have focused on the impacts of projected climate change on a single farm output (e.g. GHG emissions or economic performance), several attempts have been made to combine bio-economic systems models with GHG accounting frameworks. In this study, we aimed to determine the physical impacts of future climate scenarios on grass and wheat DM yields, and demonstrate the effects such changes in future feed supply may have on farm GHG emissions and decision-making processes. For this purpose, we combined four models: BASGRA and CSM-CERESWheat models for simulating forage grass DM and wheat DM grain yields respectively; HolosNor for estimating the farm GHG emissions; and JORDMOD for calculating the impacts of changes in the climate and management on land use and farm economics. Four locations, with varying climate and soil conditions were included in the study: south-east Norway, south-west Norway, central Norway and northern Norway. Simulations were carried out for baseline (1961–1990) and future (2046–2065) climate conditions (projections based on two global climate models and the Special Report on Emissions Scenarios (SRES) A1B GHG emission scenario), and for production conditions with and without a milk quota. The GHG emissions intensities (kilogram carbon dioxide equivalent: kgCO2e emissions per kg fat and protein corrected milk: FPCM) varied between 0.8 kg and 1.23 kg CO2e (kg FPCM)−1 , with the lowest and highest emissions found in central Norway and south-east Norway, respectively. Emission intensities were generally lower under future compared to baseline conditions due mainly to higher future milk yields and to some extent to higher crop yields. The median seasonal aboveground timothy grass yield varied between 11,000 kg and 16,000 kg DM ha−1 and was higher in all projected future climate conditions than in the baseline. The spring wheat grain DM yields simulated for the same weather conditions within each climate projection varied between 2200 kg and 6800 kg DM ha−1 . Similarly, the farm profitability as expressed by total national land rents varied between 1900 million Norwegian krone (NOK) for median yields under baseline climate conditions up to 3900 million NOK for median yield under future projected climate conditions.

Sammendrag

Regjeringen la like før jul i fjor frem sin melding "Endring og utvikling - en fremtidsrettet jordbruksproduksjon" (Meld. St. 11 (2016-17)). Meldingen kom bare fem år etter den forrige meldingen "Velkommen til bords" og er den første med en FrP-statsråd som landbruksminister. Ut fra FrPs retorikk om å slippe bonden fri, var det knyttet stor spenning til hvor langt Regjeringen ville gå i å reformere norsk jordbrukspolitikk. Dette er tema for denne artikkelen.

Til dokument

Sammendrag

Den offentlige diskusjonen om den nye jordbruksmeldingen har så langt hovedsakelig handlet om virkemiddelbruk. Det er synd fordi kapitlet om avtalesystemet og inntekt er langt mer interessant: Her finner vi en drøfting rundt avtalesystemet og inntekt som på sikt kan ha vel så store effekter for jordbruket som eventuelle endringer i virkemiddelbruken: Inntektsmålet står på spill.

Til dokument

Sammendrag

Purpose Outside farming, pluriactivity is generally considered as undesirable, whereas agricultural economists tend to recommend part-time farming. This contradiction is to be solved. The paper aims to discuss this issue. Design/methodology/approach Linking tax-payer and statistical farm-level data from Norway, the authors tested how profitable part-time farming is for Norwegian farm households. Findings The analysis showed that concentrating on either working on-farm or off-farm generates a higher household income than combining the two. Practical implications Part-time farming may be a lifestyle decision, but apparently is not economically optimal for most farms. Originality/value The contribution solves an apparent contradiction between the discourses inside and outside agriculture.

Til dokument

Sammendrag

We develop a general framework in which public goods are conflicting (complementary) if an increase in the provision of one public good raises (lowers) the marginal cost of providing another public good. The framework is used to analyse the policy implications of maintaining safe minimum standards (SMSs) for two public goods. The comparative-static results are illustrated using a sector model for Norwegian agriculture in which the SMSs for food security, agrobiodiversity and greenhouse gas emissions are modelled as constraints. The simulations show that even if public goods are conflicting, better-targeted policies can achieve SMSs at lower social costs.

Til dokument

Sammendrag

This study analyzes TTIP, its implications for Norway and Norway’s trade policy choices. TTIP will hardly be concluded under Obama's presidency, but the agreement could become a reality within a few years. TTIP aims at comprehensive cooperation in the regulatory area. In the short term there will be limited harmonization of standards but regulatory cooperation between different systems. In the long term, the goal is stronger cooperation in the regulatory area. TTIP will from what we know not lead to a lowering of European health regulations or a "race to the bottom". If TTIP is realized and Norway remains outside, the EEA Agreement will be little affected and the overall economic impact is moderate. If Norway joins TTIP, there will be a significant real income gain, with estimates ranging from 2236 to 6772 NOK per capita in the various scenarios. There is considerable variation across sectors. With Norway outside TTIP there will be a moderate negative impact for a majority of the sectors, especially some manufacturing sectors that face tougher competition in the EU and USA export markets. The oil industry will benefit from increased demand and higher prices. If Norway joins TTIP, a clear majority of industries will benefit; especially business services and a number of other service industries. The public sector gains from TTIP, mainly due to cheaper inputs. TTIP will contribute to the dismantling of import protection for Norwegian agriculture and without compensating measures, production and employment will be reduced. TTIP will still allow some import protection and this margin of maneuver, which depends on future negotiations, is important for the outcome. With a larger margin of manoeuvre and unchanged budgetarty support, most of Norway’s agriculture can be maintained. With less margin of manoeuvre, it will be more challenging. Norwegian accession to TTIP may occur in the form of a standard trade agreement in which Norway or EFTA are formally equal to the EU and the United States. Alternatively, Norway may participate in a European pillar as in today's "Open Skies" agreement on air traffic. If TTIP succeeds in establishing comprehensive regulatory cooperation, the latter solution is most likely. Such a solution implies that Norway will become more closely integrated with the European Union also in trade policy towards third countries. Norwegian entry into TTIP implies that we have to accept the established rules and negotiate bilaterally with the EU and the USA on market access. The negotiations with the USA will apply to all aspects of market access, while negotiations with the EU will apply only to areas in which the EEA agreement is not already deeper. The negotiations with the EU for TTIP entry will thus include, among other issues, tariffs for seafood and agriculture. As an alternative to membership in TTIP, Norway or EFTA may initiate a trade agreement with the USA. Such an agreement would likely be less extensive in the regulatory area. Such an agreement will also provide an economic gain for Norway, but less than accession to TTIP. For Norway as a whole, accession to TTIP creates a real income gain between 12.5 and 35 billion NOK according to various scenarios, while a free trade agreement with the United States results in a gain of about 7.4 billion NOK. TTIP also includes negotiations on so-called Investor-State Dispute Settlement (ISDS), whereby foreign-owned companies can sue a state if they are unfairly or inappropriately treated. Such rights also exist in national law but international tribunals have to some extent extended the interpretation of what is considered unfair. The European Union has proposed a solution in TTIP with a permanent court as well as rules that discipline the interpretation of the principles, and thus avoids that ISDS unduly interferes into the states’ "right to regulate". This and many other issues are analysed in this report and six background papers.

Sammendrag

En norsk tilpasning til en eventuell frihandelsavtale mellom EU og USA, TTIP, vil blant annet innebære bedre markedsadgang for jordbruksvarer gjennom redusert importvern. I denne studien brukes modellen Jordmod for å analysere effektene av et sterkt redusert importvern for norsk jordbruk og matindustri. Analysen bygger på flere simuleringer med ulik grad av tollreduksjon. Toll er fjernet for alle varer som ikke er definert som sensitive. Det er forutsatt at 1-3 prosent av alle tollinjer kan unntas fjerning av tollsatser og at tollreduksjonen for disse varer varierer mellom 0 og 66 prosent. Norge har over 1 300 tollinjer på jordbruksområdet og det utgjør om lag 20 prosent av Norges tollinjer. Meieriprodukter og kjøttvarer er prioritert som sensitive produkter. Modellresultatene er sammenlignet med en referansebane som innebærer en videreføring av viktige trender i norsk jordbruk. I referansebanen er det ikke tatt høyde for en avslutning av de pågående forhandlingene om protokoll 3 i EØS-avtalen. Resultatene tyder på at norsk jordbruk vil stå overfor betydelige utfordringer om importvernet fjernes helt og uten at inntektsborfallet kompenseres. I så fall vil jordbruk, men unntak av noe melkeproduksjon, være ulønnsom i store deler av Norge. Dersom de økonomiske virkemidlene endres med tanke på å opprettolde mest mulig norsk matproduksjon, vil 60 prosent av matproduksjonen kunne opprettholdes uten å øke budsjetstøtten sammenlignet med referansebanen. Budsjettstøtten må økes med opptil 60 prosent om matproduksjonen skal opprettholdes på samme nivå som i referansebanen. En viktig forutsetning for dette resultatet er at en norsk tilknytning til TTIP gir tilstrekkelig handlingsrom for å ta disse virkemidlene i bruk. Velferdseffekten for hele samfunnet eksklusive fellesgoder av denne politikkendringen vil være positiv. Velferdseffekten regnet per daa redusert jordbruksareal vil være høyere enn gjennomsnittlig støtte per daa jordbruksareal i referansebanen. Importvern er et viktig element i den norske modellen for jordbruk. En fjerning av importvernet kan derfor ha følger for både markedsregulering og jordbruksforhandlingene. Rapporten inneholder også et vedlegg om utfordringer knyttet til RÅK-produkter skrevet av Ivar Pettersen.

Sammendrag

I denne studien analyseres effekten av endret kosthold for å redusere klimautslipp knyttet til forbruket av rødt kjøtt i Norge. Det er sett på to varianter: En reduksjon i forbruket av rødt kjøtt i tråd med statlige anbefalinger og en reduksjon i forbruket av rødt kjøtt for å oppnå et 10 prosent kutt i klimagassutslipp knyttet til norsk matforbruk. Begge varianter forutsetter at samlet matforbruk målt på energibasis holdes uendret. Modellresultater utført med sektormodellen Jordmod tyder på at begge varianter kan føre til reduksjon i utslipp av klimagasser. En dreining mot statlige anbefalinger har imidlertid begrenset effekt både med tanke på utslippsreduksjon og norsk jordbruk som sådan. Det skyldes at kostholdsrådene ikke ligger langt under dagens gjennomsnittlige forbruk per capita. En annen viktig forklaring er at redusert forbruk først og fremst oppnås gjennom lavere import. Et kutt på 10 prosent i klimagassutslipp knyttet til norsk matforbruk har derimot betydelig større konsekvenser for norsk jordbruksproduksjon.

Sammendrag

I denne studien analyseres effekten av en forenkling av de økonomiske virkemidlene i jordbrukspolitikken slik det er skissert av det såkalte «Forenklingsutvalget». Utredningens hovedvekt ligger på en potensiell omfordelingseffekt mellom bruk, produksjoner og regioner. Utvalgets såkalte «Revolusjonsalternativ» ligger til grunn for utredningen. Alternativet innebærer et sterkt redusert antall ordninger og endring i satser og utbetalingsregler for de igjen værende ordningene. Analysen er utført for enkeltbruk med PT-modellen og på sektornivå med Jordmod. Modellresultatene tyder samlet sett på en begrenset omfordelingseffekt av forenklingsforslaget på kort sikt og en noe større effekt på lang sikt. Gitt dagens bruksstruktur (PT-modellen) tyder analysen på en mindre omfordeling av budsjettstøtte fra distrikter til sentrale strøk og fra kraftfôrbasert husdyrproduksjon til grovfôrbasert husdyrhold...

Sammendrag

I denne studien analyseres effekten av to tiltak for å redusere klimautslipp knyttet til rødt kjøtt (storfe, sau/lam): Lavere tilskudd til produksjon av rødt kjøtt og en avgift på forbruket av rødt kjøtt. Modellresultater utført med sektormodellen Jordmod tyder på at både reduserte tilskudd og forbrukeravgift kan føre til reduksjon i utslipp av klimagasser knyttet både til norsk produksjon og til forbruk. De valgte satsene, tilsvarende 410 (820) kr per tonn CO2-ekv, gir en utslippsreduksjon på mellom 5 prosent og 7 prosent. Dette resultatet skyldes delvis at modellen forutsetter en viss treghet som gjør at redusert lønnsomhet ikke umiddelbart gir lavere produksjon. Tiltakene utløser en viss dreining fra rødt kjøtt til hvitt kjøtt. Samlet kjøttforbruk forblir imidlertid uendret. Begge tiltakene har grovt sett samme virking på jordbruket. En viktig premiss for dette resultatet er at importvernet ikke er bindende på råvareleddet og delvis bindende på industrileddet. Beregningene illustrerer at tilpasningene som utløses av både reduserte tilskudd og avgift, øker isolert sett utslippene i andre sektorer i jordbruket.

Sammendrag

Formålet med dette notatet er å gi en kortfattet oversikt over EUs nyeste reform av sin felles jordbrukspolitikk (CAP – Common Agricultural Policy) i 2013. I tillegg til en beskrivelse av selve reformen og bakenforliggende drivkrefter, drøftes i notatet spesielt hvordan reformen vil kunne påvirke norsk matindustri. Notatet begynner med en beskrivelse av naturgitte, strukturelle, politiske og økonomiske rammebetingelser for jordbrukssektoren og matindustrien i EU. Dernest følger en oversikt over CAP-reformen og en utdyping av enkelte aktuelle aspekter som de pågående forhandlingene mellom EU og USA om en transatlantisk frihandelsavtale (TTIP - Transatlantic Trade and Investment Partnership), bortfall av melkekvoter og bortfall av sukkerkvoter. Avslutningsvis diskuteres funnene som oppsummeres som følger: • CAP-reformen 2013 er ikke en radikal omlegging av EUs jordbrukspolitikk, men en opprydding i eksisterende virkemiddelbruk. • Bedre legitimering, starten på en utjevning av tilskudd innen land og mellom land samt økt nasjonal fleksibilitet (men ikke juridisk myndighetsoverføring tilbake til medlemsland) er viktige kjennetegn ved reformen. • CAP-reformen fører ikke jordbruket i EU i mer proteksjonistisk retning. Budsjett-støtten reduseres i faste priser; utfasing av melkekvoter fra 2015 og sukkerkvoter fra 2017 ligger fast. • I lys av EUs økonomiske og finansielle krise fremstår reduksjonen i jordbruksstøtten i EUs langtidsbudsjett som nokså begrenset. Samtidig øker budsjettstøttens relative betydning for jordbruket siden prisene har blitt redusert over tid. • EU-parlamentets medbestemmelse og deltakelse i den politiske beslutningsprosessen har ikke ført til en betydelig omlegging av CAP. Samordning av CAP-reformen og EUs langtidsbudsjett kan imidlertid ha ført til lavere ambisjoner på jordbruk. • Prisene for viktige jordbruksprodukter i EU har blitt redusert ned mot nivået på verdensmarkedet i løpet av de siste 20 årene. Prisene vil derfor i større grad bevege seg i takt med de internasjonale prisene. • EU har gjennom reduserte råvarepriser i løpet av de siste 20 årene styrket sin internasjonale konkurranseevne, og EU har relativt sett styrket sitt importvern siden tollsatsene er uendret. • Avstanden mellom råvarepriser i Norge og EU vil i stor grad være bestemt av utviklingen på verdensmarkedet og norsk jordbrukspolitikk. • Norsk matindustri, og særlig den delen som er basert på bearbeidede jordbruksvarer (RÅK-industrien), må regne med økt ustabilitet siden råvareprisene i EU i større grad enn tidligere vil samvariere med de internasjonale prisene.

Sammendrag

1. Formålet med dette notatet har vært å vurdere kort- og langsiktige effekter av omfordelingen av tilskudd i norsk jordbruk. 2. Dagens struktur- og distriktsprofil berører så godt som alle bønder. To av tre bønder ville fått mindre tilskudd om dagens struktur- og distriktsprofil ble opphevet. En av fem bønder ville fått redusert sine samlede tilskudd med over 25 000 kr. 3. Dagens struktur- og distriktsprofil så vel som en enda tydeligere distriktsprofil kan føre til høyere produksjon, arealbruk og sysselsetting i distriktene, men ikke på nasjonalt nivå. Dette resonnementet forutsetter at det finnes ledig produksjonspotensial, dvs. tilgjengelig (spred-)areal og arbeidskraft, i sentrale strøk. 4. En fjerning av dagens struktur- og distriktsprofil kan føre til redusert kornproduksjon i sentrale strøk, men mindre det åpnes for større strukturendring. Noe av kornarealet vil gå over til grovfôrbasert husdyrproduksjon slik at melk, storfe og sau vil kunne oppleve økt nasjonal produksjon. Dagens struktur- og distriktsprofil synes derfor å støtte opp om kanaliseringspolitikken ved at den fremmer kornproduksjon, men hemmer grovfôrbasert produksjon. Også strukturprofilen alene har en distriktseffekt. 5. Dagens struktur- og distriktsprofil omfordeler tilskudd fra sentrale strøk til distrikter. Rogaland taper mest tilskudd i forhold til en situasjon uten struktur- og distriktsprofilen, mens Nordland ville tape mest dersom struktur- og distriktsprofilen ble opphevet. Figuren under viser fylkenes plassering på «omfordelingsvippen» basert på de kortsiktige effektene av omfordelingen. Fylker i midten hverken vinner eller taper ved en fjerning av distrikts- og strukturprofilen. Fylkene på høyre side vinner mest, mens fylkene på venstre side taper mest. Den langsiktige effekten av omfordelingen går i samme retning som den kortsiktige effekten: Distriktene vil tape tilskudd, mens sentrale strøk vil få økt tilskudd. 6. Det finnes mange måter å utforme distrikts- og strukturprofilen. I denne utredningen er alle simuleringer basert på budsjettnøytralitet. Det betyr at mer tilskudd til distriktene («tydeligere distriktsprofil») krever innsparingen et annet sted. Ved fjerning av strukturprofilen er det forutsatt at omfordeling av tilskudd skjer innenfor samme produksjon og i samme kommune. Ved en fjerning av distriktsprofilen er det også omfordeling innenfor samme produksjon, og det er beregnet nasjonale satser for hver satsgrense. 7. Simuleringene i denne utredningen er begrenset til omfordelingseffekter av budsjettnøytrale endringer i budsjettstøtte og omfatter alle ordninger som finansieres over statsbudsjettet inkludert innfrakttilskuddet som finansieres gjennom prisutjevningsordningen, og jordbruksfradraget. Andre viktige virkemidler som potensielt har innvirkning på den geografiske fordelingen av norsk matproduksjon slik som importvernet, de fylkesvise grensene for melkekvoter samt forsynings- og mottaksplikt er ikke vurdert. 8. Resultatene i denne utredningen er basert på to analyseverktøy: (1) PTRmodellen er basert på SLFs produksjonstilskuddsregister og vurderer de kortsiktige effekter av omfordeling av tilskudd. (2) Jordmod som er en sektormodell for norsk jordbruk og belyser de langsiktige effektene av omfordeling. PTR-modellen beregner hvor mye tilskudd en søker ville fått under en alternativ utmåling av tilskudd gitt at søkeren ikke tilpasser seg det nye virkemiddelsystemet. Jordmod beregner nasjonale og regionale effekter på produksjon og faktorinnsats (areal og arbeid) av endringer i virkemiddelbruk etter at søkeren har tilpasset seg det nye virkemiddelsystemet.

Sammendrag

1. Formålet med dette notatet har vært å beregne langsiktige effekter av sentrale elementer i Høyres jordbrukspolitiske program for stortingsvalget 2013. Utredningen er gjennomført på oppdrag av Høyre og basert på sektormodellen Jordmod. 2. Beregningene tyder på at produksjonen i norsk jordbruk kan opprettholdes med Høyres jordbrukspolitikk på om lag samme nivå sammenlignet med en situasjon der jordbrukspolitikken videreføres basert på historiske trender de siste 15 årene. Dette krever imidlertid en sterkere strukturendring. Den geografiske fordelingen av produksjon, areal og arbeidsforbruk endres ikke med Høyres politikk. 3. Høyre har vært ansvarlig for implementeringen av sitt jordbrukspolitiske program i modellen. Et hovedelement i denne politikken har vært en reduksjon i direkte tilskudd med om lag 9 prosent sammenlignet med en referansebane. I tillegg reverseres vedtaket om prosenttoll for ost og utvalgte varer av storfe og lam og eksportstøtten fjernes. Generelle skattelettelser som Høyre skal bruke til delvis å kompensere for reduksjon i tilskudd er ikke del av denne utredningen. 4. Effektene av Høyres politikk er i modellen beregnet ved å sammenligne en simulering av Høyres politikk med en simulering der norsk jordbrukspolitikk fremskrives basert på historiske trender de siste 15 årene. Referansebanen er derfor ikke en videreføring av den sittende regjeringens jordbrukspolitikk. Begge simuleringene forutsetter imidlertid samme utvikling på kostnadsvekst, befolkningsvekst og endring i verdensmarkedspriser.

Til dokument

Sammendrag

The aim of the paper is to explore what roll policy plays for farmer’s exit/survival decision. We aim in particular to explore the importance of the total farm income as well as the on-farm wage rate for farm exit. Both the total income well as the on-farm wage rate is heavily influenced by agricultural support. A common believe which is often brought forward by the farmers lobby is that an increase in agricultural support can decrease farm exit rates. We aim to analyse this claim empirically by using data of all farms for the period 1999 to 2009. Our findings show that the absolute size of farms is most important in explaining farm exits. Larger farms have a substantially lower probability to exit than smaller farms. The on-farm wage rate or changes in it are less relevant. Farms seem to need a given size in order to generate a sufficient income for the farmer. In the long run, policy can influence farm size and a farm’s income potential. Our results therefore support in some way the common believe that an increase in support decreases the number of farm exiting. However, we see two problems that need to be considered in this respect. First our findings indicate that the changes is support needs to be rather drastic in order to meaningfully reduce farm exist. We calculate for the period 1999 to 2009 that total support would have need to be approximated 47% (or around 5 billion nkr) higher in order to reduce the yearly exit rate by around 1 percentage point. It is a question if society is willing to pay huge increase in agricultural spending if the effects on farm structural change are rather moderate. In addition we see a more fundamental problem. If support is increase drastically it is likely that the increased income opportunities in agriculture are mirrored by increases in land values. If farmers can earn more in agriculture there might be willing to pay more for agricultural land, if land is scarce this will lead in the long run to an increase in land values. This in turn increases the attractiveness for giving up the farm and renting out or selling the land. Therefore, exits rates might even be less affected by changes in direct payments as our calculations indicate. There is much we do not yet understand. Farms close down despite of favourable income expectations or relatively large farm sizes. Farmers do not seem to make their decisions out of pure economic considerations. Personal preferences for farming as a lifestyle, family ties, local infrastructure, networks, and employment opportunities may add to the explanation of structural change. But our findings suggest that a continuation of the current policy or even a rather strong increase in support is not likely to fundamentally change the current pattern of structural change in Norwegian agriculture.

Sammendrag

The Norwegian Direct Payment Register (PTR) is a database covering all units that claim direct payments on the basis of eligible animals and acreage. As almost all farms apply for payments and as almost all animal and crop production activities are eligible for various kinds of direct payments, the database represents an unique tool to analyse farm structural change. This paper contains a detailed description of the database and presents some possible venues to conduct such research.

Til dokument

Sammendrag

Both the OECD and the WTO have accumulated systematic data on the magnitude of support going to farmers as a result of farm policies. The datasets are collected for different purposes but both give a detailed picture of the evolution of these policies. This paper extends recent work on the compatibility or otherwise of these two attempts at policy monitoring by considering the categorization of individual policy instruments in Norway, Switzerland, the US and the EU. The results show how the OECD data set, particularly with respect to the link between direct payments and production requirements, complements that of the WTO. Many payments classified as in the WTO Green Box require production, raising the possibility that they may not be trade‐neutral. Though the issue of correct notifications to the WTO is the province of lawyers the implications for modeling and policy analysis is more interesting to economists. And the broader question of improving the consistency of the two datasets is of importance in the quest for transparency.

Sammendrag

Sektormodeller brukes for å studere effekter av endringer i økonomiske virkemidler. Økt politisk fokus på klimaendringer har ført til at modeller har blitt utvidet for å beregne økonomiske effekter av klimatiltak. Usikkerheten om hvordan endringer i teknologi og virkemiddelbruk påvirker klimautslipp er betydelig, og krever økt samspill mellom naturvitere og samfunnsvitere. Først da vil modellene kunne brukes som kvalifiserte bidrag til politiske prosesser om politikkutforming.

Til dokument

Sammendrag

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har foretatt beregninger på effekter av en balansering av ulike mål i norsk jordbrukspolitikk. Analysen er gjennomført basert på beregninger med sektormodellen Jordmod. Klaus Mittenzwei har hatt ansvaret for modellering og den empiriske delen av analysen. Paal Brevik Wangsness har hatt ansvaret for den teoretiske analysen, utforming av scenarier og tolkning av resultater. Analysen er foretatt som et ledd i hans masteroppgave ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.

Sammendrag

Protected Landscapes (PLs) are increasingly used in Norway to conserve cultural (human modified) landscapes. In many cases the maintenance of agricultural activities in PLs is required to preserve landscape character. Whilst research exists on land conservation policies in general, the particular effects of PL on management and adjustment of the farms involved have not received attention in the literature. We present results from a questionnaire sent to owners of agricultural land within PLs in Norway. Whilst landowners were divided upon the effects of PLs on farm management, the economic situation of the farm was little affected. Furthermore, changes in farm management after the establishment of a PL did not seem to have been driven by the establishment of the PLs per se. Most importantly, farm management changes were related to potential options to develop the farm and its land. A statistical model showed that PL-farms did not differ significantly from farms outside PL in the development of their land use or animal husbandry. Our findings thus indicate that the establishment of PL played a minor role as a driving force of changes in farm management and farm income.

Sammendrag

Protected Landscapes (PLs) are increasingly used in Norway to conserve cultural (human modified) landscapes. In many cases the maintenance of agricultural activities in PLs is required to preserve landscape character. Whilst research exists on land conservation policies in general, the particular effects of PL on management and adjustment of the farms involved have not received attention in the literature. We present results from a questionnaire sent to owners of agricultural land within PLs in Norway. Whilst landowners were divided upon the effects of PLs on farm management, the economic situation of the farm was little affected. Furthermore, changes in farm management after the establishment of a PL did not seem to have been driven by the establishment of the PLs per se. Most importantly, farm management changes were related to potential options to develop the farm and its land. A statistical model showed that PL-farms did not differ significantly from farms outside PL in the development of their land use or animal husbandry. Our findings thus indicate that the establishment of PL played a minor role as a driving force of changes in farm management and farm income.

Sammendrag

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har foretatt beregninger på effekter av en omlegging av den jordbrukspolitiske virkemiddelbruken for aktivitetsnivået i norsk jordbruk. Den direkte anledningen for beregningene har vært en forespørsel fra helgemagasinet i avisen Verdens Gang (VG) om å belyse betydningen av den norske jordbruksstøtten. NILF har gjennom mange år gjennomført lignende konsekvensanalyser og har hatt ansvaret for scenarioutformingen, gjennomføringen av beregningene og tolkningen av modellresultatene.

Til dokument

Sammendrag

Sidan 2001 har produksjonen av storfekjøt vore mindre enn etterspørselen i Noreg. Fleire utviklingstrekk og prognosar tydde på at dette kunne kome til å halde fram. Geno, Nortura, TINE og Norske Felleskjøp gjekk saman om ein søknad om eit brukarstyrt innovasjonsprosjekt og fekk delfinansiering frå Noregs forskingsråd og Forskingsmidlar over jordbruksavtalen. NILF har vore forskingsutførande institusjon. Prosjektet starta i 2007. Denne rapporten samanfattar resultata frå prosjektet. Kapittel 1 i rapporten er ein nærare omtale av formål, problemstilling og opplegg. Formålet med prosjektet var å undersøkje: Om og korleis ein kan påverke tilpassingane på bruk med produksjon av mjølk og storfekjøt for å halde oppe og helst auke produksjonen av storfekjøt Korleis endringar i produksjonen påverkar arbeidsforbruk, arealbruk og etterspørsel etter kraftfôr. […]

Sammendrag

Achieving multifunctionality on a parcel of land, or in a landscape as a whole, requires a delicate balance between the different functions. This is particularly so when one of the desired functions is agricultural production. This paper examines the special challenges involved when cultural landscapes are protected by law. Norwegian `Landscape Protection Areas` are intended to preserve the landscape character of special landscapes. Ideally these landscapes should preserve ecological functions, whilst at the same time allowing for recreation and tourism, and the economic returns to ensure continued use of the landscape in the future. Balancing these functions is fraught with difficulties. The former agricultural systems that shaped these cultural landscapes may no longer be viable from the perspective of food production, and biodiversity is notoriously bad at paying for itself. Are the farmers that own the land willing to take on new roles as landscape managers rather than food producers? And who will pay for this? We present results of a questionnaire to farmers that own or manage farmland in Landscape Protection Areas. Of the 893 respondents, almost a quarter claimed that their farm business had been negatively affected by landscape protection. Niche products or alternative income possibilities had not been realised. We found a generally negative attitude towards municipal authorities and 24 % of respondents were strongly against the establishment of new Landscape Protection Areas, even if the State paid compensation for their economic loss. Based on results of the study we suggest that major improvements to the protection system could be made simply by improving communication between management authorities and farmers and involving farmers in making management plans.

Sammendrag

Et `multifunksjonelt` jordbruk produserer, i tillegg til mat, en rekke fellesgoder slik som landskap som er tilgjengelige og attraktive for turisme, reiseliv, rekreasjon og friluftsliv. Jordbruk kan også være viktig for det biologiske mangfoldet og Direktoratet for naturforvaltning rapporterer at vel 30 % av artene på den såkalte `Rødlista` (arter som anses å være truet eller sårbare) er knyttet til jordbrukslandskap. Å ivareta mange ulike funksjoner innenfor ett areal krever i beste fall en balansegang, i verste fall skapes det dyptgripende konflikter. Et viktig spørsmål i den forbindelse er om disse funksjonene best kan ivaretas gjennom bruk eller vern av jordbrukslandskapet.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten har sett nærmere på innvirkningen strukturutviklingen i norsk jordbruk har hatt på oppfyllelsen av de jordbrukspolitiske målsettingene i løpet av de siste 15 årene. Strukturutviklingen er definert som utviklingen i antall bruk og størrelsen på driftsenhetene (målt i antall husdyr og daa). De politiske målsettingene knyttet til jordbruket behandlet her er distriktspolitiske hensyn, kulturlandskap, næringsutvikling, dyrevelferd, mattrygghet, matmangfold, miljø og energi og inntektsutvikling. Det er benyttet ulike metoder for å tilnærme seg problemstillingen. Ved hjelp av regresjons- og korrelasjonsanalyse har vi sett på sammenhenger mellom strukturutvikling på den ene siden, og sentrale variable som befolkning og befolkningsendring, sentralitet, bedriftsetablering og jordbruksareal på den andre siden. Datamaterialet bestod i stor grad av tidsseriedata for perioden 2002-2006 på kommunenivå. Sektormodellen Jordmod er benyttet for å kvantifisere sammenhengen mellom strukturutvikling og inntektsutvikling. Modellen bygger blant annet på en forutsetning om at store bruk har et høyere krav til avlønning av arbeid enn mindre bruk. Det er også gjennomført telefonintervjuer. Det foreligger begrenset med litteratur om sammenhengen mellom strukturutvikling og oppfyllelsen av jordbrukspolitiske mål. Det finnes derimot mer litteratur om hvilke konkrete effekter strukturutviklingen har, for eksempel for kulturlandskapet. Strukturutviklingen i norsk jordbruk medfører færre og større bruksenheter. Denne utviklingen har pågått i lang tid, men har blitt ytterligere intensivert de siste årene. Den årlige nedgangen i antall bruk har økt fra 3,5 prosent i perioden 1989-1999 til 4,5 prosent i perioden 1999-2007. Det er i hovedsak de aller minste brukene som blir nedlagt, og siden bruksstørrelsen i Norge er ulikt fordelt mellom fylkene har strukturutviklingen i jordbruket hatt en særlig sterk effekt på distriktene de siste årene. Nedgangen i antallet bruk har vært, og er, særlig stor på Vestlandet og i Nord-Norge. Her er både den prosentvise og relative nedgangen i antallet bruk større enn for eksempel Rogaland og fylkene rundt Oslofjorden. Disse effektene kan tolkes som et uttrykk for at den regionale produksjonsfordelingen sentraliseres, til tross for at reguleringer som for eksempel melkekvoter motvirker dette. I denne rapporten konkluderes det med at strukturutviklingen virker negativt inn på mulighetene for å oppfylle distriktspolitiske hensyn. […]

Sammendrag

De internasjonale matvareprisene for korn og meieriprodukter har økt betydelig i den senere tid. Om økningen vil være varig avhenger av flere faktorer, deriblant økonomisk vekst i Asia og dreining av forbruksmønster i den regionen mot vestlige matvaner. Dersom dette skulle bli en realitet, er det muligheter for at de internasjonale matvareprisene vil legge seg på et høyere nivå sammenlignet med situasjonen i perioden 2000-2005. For norsk jordbruk kan dette bety et økt handlingsrom til å utforme nasjonal landbrukspolitikk. I lys av de pågående WTO-forhandlingene om en ytterligere liberalisering av handelen med matvarer, innebærer dette at de forventede effekter av tollreduksjoner motvirkes av høyere importpriser. For å vurdere det økte handlingsrommet er det gjennomført kvantitative beregninger med den partielle likevektsmodellen Jordmod. Modellen omfatter mesteparten av dagens jordbruk og beregner et aktivitetsnivå (dvs. først og fremst innenlandsk produksjon og innsats av areal og arbeidskraft) i norsk jordbruk ut i fra de rammebetingelsene (importpriser, støttenivå og bruksstruktur) som legges til grunn i de enkelte scenariene. Grunnet modellens natur er resultatene alene ikke et tilstrekkelig grunnlag for en samlet vurdering av de scenariene som er utformet i denne analysen. Modellresultatene må derfor tolkes med forsiktighet og suppleres med annen kunnskap om konsekvensene av en ny WTO-avtale for norsk jordbruk. I en samlet vurdering tyder analysen på at en videreføring av viktige trender i dagens jordbrukspolitikk vil fortsatt kreve en aktiv tilpasning av norsk landbrukspolitikk. I en slik situasjon vil den relative betydningen av en eventuell ny WTO-avtale basert på Falconers forslag til avtale fra juli 2007 blir mindre. Falconer er formann i WTOs jordbrukskomité. Økte verdensmarkedspriser alene kan innebære at den totale støtten til norsk jordbruk kan reduseres uten at dette vil gå utover bøndenes inntekter. Med en ny WTO-avtale på plass vil det være et ytterliggere innsparingspotensialet. Økte verdensmarkedspriser kan gi høyere matvarepriser innenlands. Den samlede samfunnsøkonomiske effekten av høyere konsumutgifter for matvarer og en reduksjon i støtten til norsk jordbruk vil trolig likevel være positiv.

Til dokument

Sammendrag

De pågående WTO-forhandlingene som startet i Doha i 2001 er det mest tydelige eksemplet på internasjonaliseringen av norsk jordbruk og jordbrukspolitikk. Denne prosessen begynte for alvor på begynnelsen av 1990-tallet med forhandlingene om EU-medlemskap og sluttføringen av Uruguay-runden som ledet til den gjeldende WTO-avtalen fra 1995. WTO-forhandlingene dreier seg om flere emner, hvorav jordbruk, industri og tjenester er blant de viktigste. På jordbruksområdet forhandler Norge sammen med land som Sveits, Japan og Sør-Korea. Disse landene er opptatt av å kunne opprettholde størst mulig handlefrihet for utforming av egen jordbrukspolitikk. Innenfor jordbruk forhandles om tre temaer: markedsadgang, intern støtte og eksportstøtte. Forslagene som har blitt lagt frem, indikerer at det politiske handlingsrommet for utformingen av norsk jordbrukspolitikk vil bli begrenset i forhold til nåværende avtale fra 1995. […]

Sammendrag

In recent years the objectives of agricultural policy have shifted from a principal focus on production and income towards agriculture\"s provision of public goods summarized by the term ‘multifunctionality\". Agricultural sector models, which are important tools for policy advice, need to be adjusted in order to maintain their relevance and reliability in accordance with policy changes. This paper investigates the strengths and limitations of incorporating multifunctionality indicators in the agricultural sector model Common Agricultural Policy Regional Impact Analysis (CAPRI) by reviewing the existing literature and incorporating such indicators in the model. Multifunctionality indicators are developed and implemented for four selected aspects of multifunctionality: food security, landscape, environmental concerns and rural viability. By running different policy reform scenarios, it is shown that indicators closely related to the underlying economic variables of the sector model may provide useful to describe the effects of policy reforms on agriculture\"s multifunctionality. However, these indicators do not completely cover the selected aspects of multifunctionality. In order to yield a broader coverage, this paper proposes to strengthen interdisciplinary research by linking agricultural sector models with other model systems like farm-based economical-ecological models, regional economic models or landscape information systems.

Til dokument

Sammendrag

I avtalen om subsidier og utjevningsavgifter i WTO heter det at en subsidie foreligger dersom staten eller de offentlige myndighetene bidrar økonomisk ved: direkte pengeoverføringer, at innbetalinger frafalles, bidrag til varer og utover generell infrastruktur, innbetalinger til finansieringsordninger, eller at det gis en inntekts- eller prisstøtte og at det derved gis en. Generelt kan man si at et produkt er gjenstand for eksportstøtte dersom det eksporteres til en lavere pris enn den innenlandske engrosprisen, og myndighetene på en eller annen måte bidrar til at man får denne eksporten. I Norge har vi to ulike typer eksportstøtte: direkte eksportstøtte og produsentfinansiert eksportstøtte. Fordelingen mellom de to var i 2001 37 mill. kr i direkte eksportstøtte og 252,5 mill. kr i produsentfinansiert eksportstøtte. Målet i de pågående WTO-forhandlingene er å fase ut alle former for eksporstøtte. Notatet tar for seg de faktorene som har betydning for næringsmiddelindustriens konkurransekraft knyttet til avviklingen av eksportstøtte. […]

Sammendrag

The paper analyses and discusses possible impacts on Norwegian agriculture of an EU membership based on the regionalized agricultural sector model CAPRI. Norwegian agriculture is characterized by a small-scale farming structure and high levels of support. Previous analyses have shown that Norwegian agriculture is expected to undergo dramatic changes because of EU membership in terms of farm income, production and structural change. Our study indicates that a substantial share of the agricultural production can be maintained at the national level. Milk and crop production may remain largely unaffected, while meat production decreases in the range of 10–20% compared to a reference run without membership. However, a reduction in total farm income by about 40% indicates that structural adjustments will follow EU accession. The results are discussed in view of the pattern of adjustments observed in Finland and Austria after EU accession in 1995. The need for the dairy industry to take advantage of the improved market access is stressed. Attention is also called to some strengths and limitations of the CAPRI model to analyse large-scale policy changes and to identify model improvements as an area of future research.

Sammendrag

Det multifunksjonelle jordbruket produserer ikke bare mat, men også fellesgoder som matvareberedskap, kulturlandskap, miljøgoder og levende bygder. Dette er ingen ny tankegang, men begrepet «multifunksjonalitet» brukes både i nasjonal og internasjonal sammenheng til å legitimere norsk landbrukspolitikk. Mye av den økonomiske forskningen rundt jordbrukets multifunksjonalitet har dreiet seg om det teoretiske fundamentet for multifunksjonalitet og koblingen mellom matvareproduksjon og produksjon av fellesgoder (såkalt «jointness»). Denne koblingen er sentral når det gjelder å vurdere hvorvidt det trenges matproduksjon til å produsere fellesgoder. Dette prosjektet tar en alternativ tilnærming ved å legge vekt på den empiriske delen av multifunksjonalitet. Hovedresultatet av prosjektet er utviklingen av et sett av såkalte multifunksjonalitetsindikatorer som skal kunne brukes til å vurdere sammenhengen mellom jordbrukets multifunksjonalitet og økonomiske virkemidler i jordbrukspolitikken. Indikatorene skal kunne brukes som grunnlag for beslutningsprosesser i jordbrukspolitikken. Jordbrukets multifunksjonalitet er ikke noe klart definert begrep. I dette prosjektet har det vært nødvendig å avgrense begrepet både på grunn av manglende tilgjengelighet av data for enkelte multifunksjonalitetsaspekter og i forhold til begrensinger knyttet til det modellsystemet multifunksjonalitetsindikatorene har blitt definert for. Indikatorene er bygget inn i den europeiske jordbruksmodellen CAPRI (Common Agricultural Policy Regional Impact Analysis). I tillegg har landskapsinformasjonssystemet 3Q (Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap) blitt brukt til å visualisere landskapseffekter av politikkendringer. Det er utviklet indikatorer for følgende områder av multifunksjonalitet (antall indikatorer i parentes): • Matvareberedskap (10) • Landskap (8) • Miljøbelastning (6) • Levende bygder (3) […]

Til dokument

Sammendrag

Formålet med dette notatet er å belyse mulige effekter av økte tollkvoter på det norske markedet med bakgrunn i de pågående forhandlingene i WTO. En tollkvote er definert som en toll i to lag. I en gitt periode (gjerne ett år) benyttes en lav kvotetoll (toll innenfor tollkvoten) for et bestemt volum, og for det overskytende volumet innenfor perioden benyttes en høyere toll (toll over tollkvoten). Notatet gir en oversikt over teorien knyttet til denne problemstillingen, importen via tollkvoter til Norge og gir en del eksempler på hvilke følger import har fått på norsk produksjon og prisnivå. I Uruguayrunden ble det lagt inn krav om å bevare eksisterende markedsadgang og å sikre en minimumsadgang gjennom tollkvoter. I julirammeverket fra 2004 ble det bestemt at en kan få lavere krav om tollreduksjoner på sensitive produkter mot at en aksepterer tollkvoter på disse produktene. Skal det ha noen hensikt å definere varer som sensitive, må det ligge en gevinst i dette i forhold til det generelle regimet knyttet til tollreduksjoner. Økonomisk teori og empirisk erfaring tilsier at matvarer som importeres med bakgrunn i tollkvoter påvirker markedspris og omsatt mengde. Alt annet likt, øker matvareimport det samlede innenlandske tilbudet og resulterer dermed i større etterspørsel til en lavere markedspris. Tollkvoter som ikke utnyttes har ingen direkte innvirkning på markedet. […]

Sammendrag

The level of support to Norwegian agriculture is partly justified with reference to agriculture’s multifunctionality. The concept of multifunctionality involves the provision of so-called “public goods» by agriculture, in addition to the production of food and fibre. Examples of these public goods include cultural landscape, biodiversity, ecological functions, cultural heritage, the viability of rural areas, and food security. The overall aim of the research project “Operationalization of multifunctionality using the CAPRI modeling system» is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality by defining quantitative indicators for selected elements of agriculture’s multifunctionality that can be implemented in the agricultural sector model CAPRI. This working paper takes a first step towards the appropriate regionalization when multifunctionality is concerned. The current regionalization of the CAPRI model is at the county level. This approach fails when multifunctionality is concerned, because many issues of multifunctionaliy (e.g., cultural landscape aspects) are independent of administrative borders at that level. As the aim of the overall project is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality, it is important to design regions within the CAPRI model that to a greater extent exhibit similar characteristics with respect to aspects of agriculture’s multifunctionality. Accordingly, it is reasonable to assume that policy changes will have quite similar effects on the multifunctionality indicators within each of these CAPRI regions. This task has been addressed by performing a cluster analysis by which Norwegian municipalities have been grouped with respect to their performance on variables that are expected to describe different aspects of the multifunctionality of agriculture. This information will then later on be used to regionalize the CAPRI model accordingly. […]

Sammendrag

The growing concern about sub-national domestic support to agriculture is caused by the increased international monitoring of agricultural policies (through the WTO and the OECD) combined with the resulting problems of broadening the scope of agricultural policies to include rural development concerns. In this study, the term «sub-national» is defined as including any level of governance below a country’s (or a group of countries’) top level of governance. Australia, the EU, and the United States are selected as case studies in an attempt to describe and compare the evidence, significance, and reporting procedures of sub-national domestic support. These countries are major actors in world agricultural markets, possess considerable political power to influence international negotiation outcomes, and are able to set standards in the way sub-national domestic support is reported. The study shows that sub-national domestic support is evident in all countries investigated, but its significance varies considerably. Measured as a percentage of total domestic support, sub-national domestic support accounted for 5% and 15% in the US and the EU, respectively, while it reached 50% in Australia. The main reasons for the differences can be found in the historical development of the countries’ governance structure in general and the evolution of the countries’ agricultural policies in particular. […]

Sammendrag

This report looks at the special measures for agriculture within the field of taxation and social security. Chapter 1 and 2 deal with general overview of taxes and taxation principles. Chapter 3 give more detailed information of the tax system in the selected countries, US, Canada, Australia, Germany, UK, France, Ireland, Italy and Switzerland. Chapter four deals with notifications to the Committee on Agriculture in the World Trade Organisation (WTO) concerning tax measures. In chapter 5 we have tried to systematize the different tax schemes in the selected countries.

Sammendrag

Hovedmålsettingen i denne rapporten er todelt. For det første legges det vekt på utviklingen i jordbruket i Østerrike, Finland og Sverige etter at landene ble medlemmer av EU fra 1. januar 1995. For det andre rettes fokus på utviklingen av EUs felles landbrukspolitikk frem til 2010. For å forstå situasjonen omkring forhandlingene om EU-medlemskap for Østerrike, Finland, Sverige og Norge i 1993/94, er det viktig å ha i bakhodet en del viktige hendelser som skjedde i EU rundt 1992/93. For det første ble Maastrichttraktaten undertegnet. Den tilføyet EU-landene to nye samarbeidsområder: en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk og et felles samarbeid om justissaker. For det andre ble det indre marked opprettet. Opprettelsen medførte bortfall av grensekontroll. For det tredje ble GATT-forhandlingene i Uruguay-runden avsluttet, og Verdens handelsorganisasjon (WTO) ble opprettet 1. januar 1995. GATT/WTOavtalen innebar innføring av forpliktende regler for handelen med matvarer. Sist men ikke minst ble CAP-reformen implementert fra 1993. CAP-reformen fremsto som en betydelig endring i forhold til tidligere landbrukspolitikk i EU. Inntektene skulle ikke lenger sikres gjennom høyere priser enn på verdensmarkedet, men gjennom direkte støtte. Situasjonen i landbruket i EU rundt 1992/93 kan dermed karakteriseres som skitftende og usikker. Medlemskapsforhandlingene startet våren 1993 og ble avsluttet ett år senere. Forhandlingsresultat innebar at ingen av sidene fikk full uttelling for sine opprinnelige krav. Søkerlandene (bortsett fra Sverige) krevde en overgangsperiode der produsentprisene gradvis skulle trappes ned mot EUs nivå. Under henvisning til opprettelsen av det indre marked motsatte EU seg dette krav, og fikk gjennomslag for «EUs priser fra dag én». De nordlige søkerlandene fikk tilsagn om varig nasjonal støtte til jordbruket «nord for den 62. breddegrad og i visse tilstøtende områder». Denne støtten fikk etter hvert betegnelsen «nordlig støtte». Innføringen av «nordlig støtte» innebar et nytt element i EUs felles landbrukspolitikk, der det tidligere ikke var tillatt å yte nasjonalt finansiert støtte på varig basis.1 Etter at forhandlingsresultatet ble kjent og frem til folkeavstemningene i de respektive land, utspant det seg en diskusjon om kriteriene for utformingen av støtteordningene. […]

Sammendrag

I dette notat analyseres konsekvensene for norsk landbruk av fire mulige utfall av de kommende WTO-forhandlingene, basert på beregninger utført med den partielle likevektsmodellen JORDMOD. Et resultat der reduksjonsforpliktelsene fra GATT/WTO-avtalen fra 1995 gjentas, ser ikke ut til å resultere i store utfordringer for norsk landbruk. Modellberegningene tyder på at importvernet fortsatt vil være tilstrekkelig for de viktigste produktene og at en ikke vil få store problemer med å oppfylle reduksjonsforpliktelsene for internstøtten. Dette resultat er knyttet til flere forutsetninger. Det kreves blant annet en strukturrasjonalisering (dvs. i all hovedsak større og færre bruk) og et nytt flatt arealtilskudd på ca. 400 kr pr daa uansett arealanvendelse som kommer i tillegg til eksisterende støtteordninger. Dette tilskuddet må kunne klassifiseres som grønn eller blå støtte, og den blå boksen må kunne øke dersom tilskuddet klassifiseres som blå støtte. I tillegg forutsetter modellen et større innslag av ammekyrsbruk enn tilfellet er i dag. Det nye arealtilskuddet kan i den sammenheng sees som et bidrag til å forbedre lønnsomheten i denne produksjonen. Utfordringene kan bli større dersom forhandlingsresultatet blir slik at EU ikke trenger å gi ytterligere innrømmelser utover det som allerede ble vedtatt i Agenda 2000. Dette resonnement gjelder i særlig grad dersom ordningen med den blå boksen oppheves. Dersom den blå boksen oppheves, vil det for Norges del være avgjørende at mest mulig av den støtten som i dag er notifisert som blå støtte, kan videreføres som grønn støtte. I tillegg til strukturrasjonalisering og et nytt arealtilskudd kreves at grunntilskuddet, som i dag gis i all hovedsak til melk og storfekjøtt, rettes til produksjoner som er særlig utsatt for internasjonal konkurranse som for eksempel svinekjøtt og egg. Det viser seg at Norge langt på vei vil være tjent med å støtte EUs posisjon i WTO-forhandlingene. Konsekvensene for norsk landbruk blir langt mer dramatisk dersom «USAs forslag» fra juni 2000 skulle få fullt gjennomslag. Det er imidlertid vanskelig å se at «USAs forslag» kan bli et reelt forhandlingsresultat fordi det krever betydelige innrømmelser fra EU, og som EU per i dag ikke synes villig til å gi.

Sammendrag

Dette notat søker å avklare hva de nye WTO-forhandlingene om videre liberalisering av verdenshandelen med matvarer kan bety for norsk landbrukspolitikk. Dette gjøres med utgangspunkt i et hypotetisk forhandlingsresultat som «sikrer» EUs Agenda 2000 i WTO, dvs. at forhandlingsresultatet innebærer at EU ikke må gjøre endringer i sin Agenda 2000. Dette tankeeksperiment har sin bakgrunn i Urguguay-runden hvor EU på mange måter klarte å berge CAP-reformen fra 1992. Datamaterialet er tatt fra OECDs PSE-database og OECDs Agricultural Outlook. Virkningen av Agenda 2000 er det ikke tatt hensyn til i dette materialet. Agenda 2000 inneholder i all hovedsak prisreduksjoner på korn og storfekjøtt som blir delvis kompensert gjennom direkte støtte. På denne måten framstår beregningsresultatene som et heller konservativt anslag av hva EU vil kunne godta under de kommende WTO-forhandlingene. Resultatet for norsk landbruk indikerer at korn, svinekjøtt og egg må belage seg på en betydelig større importkonkurranse enn tilfellet er i dag. For de andre kjøttslagene vil det derimot fortsatt være en viss importbeskyttelse. Utviklingen for melkeprodukter er vanskelig å forutsi på grunn av muligheten for kryssubsidiering. Det ser ut som om importbeskyttelsen er høy for smør og skummetmelkpulver, men lav for ost. Når det gjelder budsjettstøtte, synes EU å ha et langt større spillerom enn Norge. Dette skyldes blant annet de administrative prisreduksjoner i EU som følger av Agenda 2000.

Sammendrag

This paper discusses arguments to justify active income redistribution by governments based on the assumption that the redistribution of income is the only government objective. Other (legal) governmental objectives like providing public goods or correcting for externalities are neglected. There exist sound economic arguments to justify active income redistribution by governments (e.g. risk averse behavior, preferences for equality, and concerns for the poor). These arguments, however, do not seem to confirm that policies aimed to redistribute income only should be eligible for special interest groups. The choice of policy instruments should be based on the concept of transfer efficiency. This concept ranks policy instruments according to their costs of transferring a given amount of income between individuals in the economy. Economic theory is biased in the understanding of the role government plays in the decision making process. Neo-classical theory holds the view that governments act as if they represented the aggregated preferences of the individuals in the economy. Public choice theory assumes instead that governments are made up by individuals who pursue their own interests (but do not necessarily act egoistically). According to this theory, governments can be induced to implement policies that redistribute income as a result of lobbying and rent-seeking behavior. Norway is characterized by a relatively equal distribution of income compared to other countries. The more or less equal distribution of total household income of Norwegian farmers is to a greater extent a result of part-time farming than a result of domestic agricultural policies that aim to equalize (agricultural) income among farmers. This picture may change considerably when agricultural income per man-year is concerned but further research is needed to answer this question.