Kjell Andreassen

Seniorforsker

(+47) 907 36 810
kjell.andreassen@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H8

Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

Til dokument

Sammendrag

The ongoing climate change may have a distinct effect on Norway spruce growth, one of the most important tree species in European forest management. Therefore, the understanding and assessment of climate-growth relationship can help to reveal relevant patterns in temporal variability that may result in lower tree vitality and decline. The main objective of our study was to evaluate the long-term climate-growth variability of Norway spruce in south-eastern Norway, at the northern edge of the temperate zone. We sampled in total 270 dominant and co-dominant trees from 18 plots in south-eastern Norway. We analysed stem cores and evaluated crown condition parameters to assess the retrospective tree growth and vitality. Despite considerable differences in the crown parameters, high similarity among tree-ring width (TRW) series allowed compiling the regional tree-ring width chronology. Correlations between TRW and climate parameters showed temporal instability in their relationship during the period 1915–2012. While we did not detect any significant relationships between TRW and climate parameters in the first half of the study period (1915–1963), a significant correlation between TRW and spring precipitation was observed for the period 1964–2012. This shift appeared concurrent with temperatures reaching above-average values compared to the average of the climate normal period 1961–1990.

Sammendrag

Fokus i denne rapporten er på skogbehandlingen, og på maksimering av verdiproduksjon. En forutsetning for dette er høy sagtømmerproduksjon, samtidig som det er viktig å vurdere arealets totale tømmerverdi. Følgende forutsetninger ligger til grunn for rapporten: Bevaring av biologisk mangfold og ivaretakelse av andre flerbrukshensyn Det legges til grunn at all skogbehandling utføres i henhold til dagens lovverk og frivillige sertifiseringsordninger, og at dette ivaretar hensyn til biologisk mangfold og andre flerbrukshensyn. Vi går derfor ikke inn på betydningen ulik skogbehandling vil ha for biologisk mangfold eller andre flerbrukshensyn, eller tilpasninger av skogbehandlingen for dette. Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng Miljødirektoratet mfl. (2016) drøfter vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. En forutsetning er at det drives et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng. Dette ble definert som følger: «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» (Miljødirektoratet mfl. 2016). Vi forutsetter gjennom rapporten at skogbehandling drives bærekraftig i tråd med denne definisjonen, uten at vi går nærmere inn på betydningen og eventuelle nødvendige tilpasninger. Skogbehandling for å motvirke klimaendringer Skogbehandling som motvirker klimaendringer, for eksempel ved å øke karbonopptaket, vil i mange tilfeller være i samsvar med skogbehandling for maksimal verdiproduksjon, men ikke alltid. Vi har i denne rapporten kun fokusert på verdiproduksjon, og betydning av skogbehandling på ulike karbonbeholdninger er ikke vurdert. Driftstekniske forhold («hvordan ta ut tømmeret») Driftskostnader vil være av stor betydning for skogeiers økonomiske resultat, og både de endringer vi allerede ser og forventede klimaendringer er forventet å gi større driftstekniske utfordringer. I denne rapporten ser vi imidlertid utelukkende på den betydning skogbehandlingen vil ha for antatt verdiproduksjon.

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge som følge av økt handel og import. Eksempler på begge er omtalt i denne rapporten som presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2016........

Til dokument

Sammendrag

There is evidence that recently occurring top dieback of Norway spruce (Picea abies (L.) Karsten) tress in southern Norway is associated with drought stress. We compared functional wood traits of 20 healthy looking trees and 20 trees with visual signs of top dieback. SilviScan technology was applied to measure cell dimensions (lumen and cell wall thickness) in a selected set of trunk wood specimens where vulnerability to cavitation (P50) data were available. The wall/lumen ratio ((t/b)²) was a quite good proxy for P50. Cell dimensions were measured on wood cores of all 40 trees; theoretical vulnerability of single annual rings could be thus estimated. Declining trees tended to have lower (t/b)² before and during a period of water deficit (difference between precipitation and potential evapotranspiration) that lasted from 2004 to 2006. The results are discussed with respect to genetic predisposition.

Til dokument

Sammendrag

Top dieback in 40–60 years old forest stands of Norway spruce [Picea abies (L.) Karst.] in southern Norway is supposed to be associated with climatic extremes. Our intention was to learn more about the processes related to top dieback and in particular about the plasticity of possible predisposing factors. We aimed at (i) developing proxies for P50 based on anatomical data assessed by SilviScan technology and (ii) testing these proxies for their plasticity regarding climate, in order to (iii) analyze annual variations of hydraulic proxies of healthy looking trees and trees with top dieback upon their impact on tree survival. At two sites we selected 10 tree pairs, i.e., one healthy looking tree and one tree with visual signs of dieback such as dry tops, needle shortening and needle yellowing (n = 40 trees). Vulnerability to cavitation (P50) of the main trunk was assessed in a selected sample set (n = 19) and we thereafter applied SilviScan technology to measure cell dimensions (lumen (b) and cell wall thickness (t)) in these specimen and in all 40 trees in tree rings formed between 1990 and 2010. In a first analysis step, we searched for anatomical proxies for P50. The set of potential proxies included hydraulic lumen diameters and wall reinforcement parameters based on mean, radial, and tangential tracheid diameters. The conduit wall reinforcement based on tangential hydraulic lumen diameters ((t/bht)2) was the best estimate for P50. It was thus possible to relate climatic extremes to the potential vulnerability of single annual rings. Trees with top dieback had significantly lower (t/bht)2 and wider tangential (hydraulic) lumen diameters some years before a period of water deficit (2005–2006). Radial (hydraulic) lumen diameters showed however no significant differences between both tree groups. (t/bht)2 was influenced by annual climate variability; strongest correlations were found with precipitation in September of the previous growing season: high precipitation in previous September resulted in more vulnerable annual rings in the next season. The results are discussed with respect to an “opportunistic behavior” and genetic predisposition to drought sensitivity.

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i framtida. Eksempler på begge er omtalt i foreliggende rapport. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2015: (i) Overvåking av skogens helsetilstand på de landsrepresentative flatene. (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene. (iii) Barkbilleovervåking og analyse av klimaeffekter. (iv) Import skadegjørere og analyse av invasjonspotensialet til fremmede billearter. (v) Overvåking av askeskuddsyke. (vi) Andre skaderegistreringer fra Skogskader.no og befaringer i 2015. Skogovervåkingen på de landsrepresentative flater viser at gran- og furuskogens generelle helsetilstand var god i 2015, selv om det ble registrert uvanlig mange skader på gran og kronetettheten hos furu hadde sunket i forhold til året før. Siden 2007 har kronetettheten likevel økt hos begge treslagene mens trenden har vært motsatt i ICP Forests’ nettverk. Det var lite misfarging på gran og furu og få skader på furu i 2015, mens bjørk, som tidligere, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader på skog i 2015. Konsentrasjon og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen var generelt veldig lave i 2015. Konsentrasjonen av uorganiske nitrogenforbindelser i jordvann og nivået av bakkenært ozon var også lave i Norge i 2015. Ozonnivåene er i stor grad styrt av værforholdene og vil derfor kunne oppvise store årlige variasjoner. Kjemiske analyser på de intensive skogovervåkings-flatene i Norge har dokumentert en betydelig reduksjon over tid i nivåer av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann som følge av store utslippsreduksjoner i Europa. Overvåkingsflata på Sørlandet, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde som i tidligere år de høyeste nitrogen- og svovelverdier i barnålene i 2015. Verdiene hadde økt i forhold til 2013 og var på det høyeste nivået siden hhv. 1995 og 1999, til tross for at både tilførselen og deposisjonen av disse elementene har avtatt sterkt siden 1990. På de to andre flatene var nitrogenverdiene vesentlig lavere, og i Osen var det dessuten for lite nitrogen i forhold til de andre næringsstoffene. Nitrogenmangel er imidlertid normalt i boreale barskoger. Vegetasjonsanalyser på den intensive skogovervåkingsflata i Hurdal viser at dekningen av etasjehusmose og to vmoser har økt siden 1999, mens flere andr mosearter har gått tilbake. Økt vekst av store bladmoser som etasjehusmose er også dokumentert av andre norske studier og har blitt forklart som et resultat av at mange milde og nedbørrike høster har gjort vekstsesongen lengre. Resultatene fra granbarkbilleovervåkingen i 2015 viste en moderat økning av populasjonene for landet sett under ett. Analyser av tidsserier for klimaeffekter og utviklingen i granbarkbillebestanden indikerer en trend mot økende barkbillemengder i Trøndelag og Nordland, som har mye hogstmoden gran. Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. Tidligere modellberegninger har predikert at den forventete temperaturøkningen kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag, noe som kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær...

Sammendrag

Miljødirektoratet utarbeidet i 2014 et kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan omstille Norge til et lavutslippssamfunn (Miljødirektoratet 2014). I rapporten ble en rekke tiltak i skog beskrevet. Denne rapporten er en del av neste fase av dette arbeidet, som er å utdype analysen av mulige tiltak og virkemidler. Her beskriver vi, på oppdrag fra Miljødirektoratet, et utvalg klimatiltak i skog. Det er på ingen måte noen uttømmende oversikt over klimatiltak, men dekker et utvalg som det var ønske om å belyse nærmere. Disse er belyst nærmere med hovedvekt på karbonopptak og –lagring. Betydning for andre økosystemtjenester, som for eksempel biodiversitet og friluftsliv, er ikke belyst. Hovedkonklusjonene fra dette arbeidet kan kort oppsummeres slik: Fra 1990 og frem til 2012 har et bruttoareal på 1,4 mill. daa blitt avskoget (NIR 2014). Basert på data fra Landsskogtakseringen ser vi at den viktigste årsaken er nedbygging av skogareal til ulike formål (73 % av arealet), etterfulgt av omdisponering til beite (16 %). Om lag 29 % av skogen som avvirkes, hogges før hogstmodenhetsalder. Av dette arealet utgjør hogstklasse IV 25 %, mens hogstklasse III eller yngre utgjør 4 %. Skog definert som ”yngre skog” etter forslag til revidert PEFC skogstandard utgjør 9 %. Generelt benyttes relativt skånsomme metoder for markberedning i Norge i dag, og disse er vurdert til sannsynligvis å ha liten eller ingen effekt på karbonmengder i jorda over tid og over det totale areal. Tettere planting gir høyere volumproduksjon tidlig i bestandets liv. I følge resultatkontrollen i 2013 hadde 29 % av det totale foryngelsesarealet et plantetall under anbefalt nivå i bærekraftforskriften. Framskrivningene av skogbestokningen viser at en fortsettelse av dagens praksis på årlig foryngelsesareal fra 2015 og frem til 2100 akkumulert gir 83,5 millioner tonn CO2 lavere opptak enn om arealet hadde vært plantet med anbefalt tetthet. Høyere plantetetthet gir også økt mulighet for å ta ut virke gjennom tynning. Vi mener det er potensial for økt tynningsaktivitet, uten at dette vil redusere produksjon (opptak) på lenger sikt. Tynning kan øke potensialet for mer bruk av GROT (heltretynning). Ved tynning og gjødsling kan andelen sagtømmer i det hogstmodne bestandet øke, og samtidig kan tynning være ønskelig for å lage stabile bestand som kan overholdes utover normal hogstmodenhetsalder. Uttak av hogstrester (GROT) gir råstoff til bioenergi, som kan brukes til å erstatte fossile brensler. Forutsatt høstet på en bærekraftig måte, kan uttaket av GROT sannsynligvis økes uten redusert fremtidig produksjon (opptak). En lavskjerm med bjørk over granforyngelse vil, dersom den skjøttes riktig, gi en høyere total volumproduksjon på arealet over ett omløp sammenlignet med et renbestand med gran.

Sammendrag

Bioenergi fra skog utgjør en viktig brikke i puslespillet som skal legges for fremtidens lav-karbon fornybare energisamfunn. Men med dagens strømpriser er ikke bioenergi lønnsomt. Hva skal til for at økt uttak av biomasse fra skog blir lønnsomt for både for lommebok og miljø? Enerwood-konferansen ved Skog og landskap forsøkte å gi noen svar. 09-2014, s. 40-41.

Sammendrag

In this investigation we analyzed pairs of uneven-aged vs even-aged managed Norway spruce long term plots. The plots were established as parallel plots in 1920-1940’s and are followed by frequent measurements over a period of 50 to 90 years to get knowledge about growth, stability and forest management . The uneven-aged plots were managed with selection system, while the even-aged plots were managed with thinning from below. Diameters of all trees and heights of sample trees are measured. The diameters of harvested trees were 17 % larger than the remaining trees and indicate thinning from above. We experienced about 20 % lower volume production in the uneven-aged forest compared with the yield capacity (YC) with the largest deviation at the most productive sites (YC >9 m3/ha/yr). Selection system based on natural regeneration is favorable at vegetation types with easy regeneration conditions. We experienced problems to maintain a J-shaped diameter distribution at most sites with uneven-aged management due to too small harvesting (selection system), dense stands, and small natural regeneration. It is difficult to balance between dense productive stands and initiating natural regeneration under Norwegian conditions. However, problems with stability are also observed in even-aged stands.

Sammendrag

Skogvolumet i kyststrøk er firedoblet siden 1925. I dag er det over 250 millioner kubikkmeter skog mellom Rogaland og Finnmark. Undersøkelser viser at vekstpotensialet til norsk sitkagran er svært stort. 09-2014, s. 42-43.

Sammendrag

Reliable methods are required to predict changes in soil carbon stocks. Process-based models often require many parameters which are largely unconstrained by observations. This induces uncertainties which are best met by using repeated measurements from the same sites. Here, we compare two carbon models, Yasso07 and Romul, in their ability to reproduce a set of field observations in Norway. The models are different in the level of process representation, structure, initialization requirements and calibration- and parameterization strategy. Field sites represent contrasting tree species, mixture and soil types. The number of repetitions of C measurements varies from 2 to 6 over a period of up to 35 years, and for some of the sites, which are part of long-term monitoring programs, plenty of auxiliary information is available. These reduce the danger of overparametrization and provide a stringent testbed for the two models. Focus is on the model intercomparison, using identical site descriptions to the extent possible, but another important aspect is the upscaling of model results to the regional or national scale, utilizing the Norwegian forest inventory system. We suggest that a proper uncertainty assessment of soil C stocks and changes has to include at least two (and preferably more) parametrized models.

Til dokument

Sammendrag

Grantørkeprosjektet har fokusert på tørkeproblemer på gran i lavlandet på Østlandet. Toppskranting og avdøing har forekommet på enkelte lokaliteter i veksterlige granbestand i hkl 3-4. Gjentatte befaringer av slike skader gjennom de siste 20-25 år har tydet på at tørke er hovedårsaken, men at det er komplekse årsaksforhold. Det har vært et hovedmål i prosjektet å stille en diagnose på disse skadene. Videre har prosjektet fokusert på klimaendringene og risikoen for at tørkeskader på gran kan øke over tid. Endelig har prosjektet også tilrettelagt for en diskusjon mellom forskning, forvaltning og praktikere om skogbehandling og alternativer til konvensjonell skogbehandling med gran for å møte klimaendringene. Toppskrantingen som ble undersøkt i dette prosjektet hadde de samme symptomer som observert i mange tidligere befaringer, dvs. misfarging og avdøing av topper og gradvis forverring av skadene nedover i krona, etterfulgt av avdøing av hele trær. Resultatene bekrefter at tørkestress om sommeren har vært utløsende faktor for skadene, og at de undersøkte skadene i dette prosjektet ble utløst av moderat tørke i somrene 2004-06. Disse somrene hadde perioder i juni og juli med høy fordampning pga høye temperaturer og vedvarende vind, og lite nedbør. Dette førte til nedbørunderskudd og moderat tørkestress. Flere påfølgende år med moderat tørkestress har ført til kavitasjon i vannledningsbanene i stammen hos en del trær. Deler av yteveden har blitt satt ut av spill som vannledningsbaner. Utviklingen av høyde- og diametervekst, samt funn av tørkeringer og traumatiske harpikskanaler i disse årene understøtter at det har vært et tørkestress.....

Sammendrag

Kronetilstanden hos gran, furu og bjørk som inngår i den landsrepresentative skogovervåkingen har vært stabil i 2012, og det ble observert færre biotiske og abiotiske skader enn året før. Avsetningen av svoveldioksid og sulfat har blitt redusert siden 1980 på fastlands-Norge. Derimot er det ingen tydelig trend i avsetning av uorganisk nitrogen gjennom nedbøren de siste årene. Askeskuddsyke er stadig på frammarsj i Norge, og har i 2012 spredd seg videre nordover i Sogn og Fjordane. 2012 var et gunstig år også for mange andre soppsykdommer, som einertørke, rødbandsyke på furu og toppskader på gran....

Sammendrag

Skogarealet i Rogaland er dekket av 46 % lauvtredominert skog, hvorav 30 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 16 %, mens 35 % er furudominert skog og 3 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen granskog er mindre i Rogaland enn landsgjennomsnittet, mens andelen bjørkeskog er høy. På landsbasis utgjør granarealet 36 %, furuarealet 29 %, og lauvskogarealet 33 %. Hogstklassefordelingen i Rogaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 8 % er ung skog i hogstklasse 2. De andre hogstklassene har en mere normal fordeling. Figuren viser også en større prosentvis andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) jo eldre skogen er.

Sammendrag

Skogarealet i Hordaland er dekket av 43 % lauvtredominert skog, hvorav 21 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 18 %, mens 37 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er noe høyere enn landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Hordaland viser at 33 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 10 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en høyere andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8) i hogstklasse 4 og 5 enn i de lavere hogstklasser som har en større andel middels og høy bonitet.

Til dokument

Sammendrag

Thirteen Nordic stand growth models have been validated by use of a test data set from long-term research plots in Norway. The evaluated data was from time-series of even-aged, pure stands of Norway spruce, Scots pine and birch (silver birch and downy birch). In selected models from Finland, Norway and Sweden measures of site productivity, mean tree size and various stand characteristics are represented. Different models display both strengths and weaknesses in their predicting ability. Several measures of precision and bias have been calculated and the models are ranked due to their performance. We observed site quality, stand density and average tree size as the three main components in the models. Basal area increment model for spruce from Sweden had the lowest standard deviation with 23%. The mean R2 between residuals and stand characteristics from this model was also low (1.3%), which indicates that independent variables are well included. For Scots pine and birch, Finnish volume increment models showed the best fit to the Norwegian test data, with a R2 between residuals and stand characteristics of 2.8 and 6.7%, respectively. Several of the models from Sweden and Finland predicted the growth as well as stand models frequently in use in Norway. The results indicated that similar forest conditions and traditional even-aged forest management practice in the Nordic countries could be seen as a suitable basis for developing a joint family of growth models. By careful recalibration of existing models, a reasonable accuracy could be achieved and the prediction bias could be reduced.

Sammendrag

Hos alle de overvåkete treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2011 registrert en nedgang i kronetetthet i forhold til året før. Dette er første året med synkende kronetetthet etter tre sesonger på rad med en tydelig bedring for de tre overvåkete treslagene. Tilsvarende ble det observert økt misfarging hos alle treslagene. Det ble registrert relativt få biotiske og abiotiske skader på gran og furu i 2011, mens nesten en tredjedel av bjørketrærne var skadet, for det meste av målere eller bjørkerustsopp. I denne rapporten presenteres resultatene fra den landsrepresentative skogovervåkingen som Norsk institutt for skog og landskap utførte i 2011. Resultatene er gitt for skoghelseparametere som kronetetthet, kronefarge og skader hos henholdsvis gran, furu og bjørk. I 2011 ble 1774 flater fordelt over hele landet oppsøkt. Kronetilstanden ble bedømt på totalt 9968 trær, hvorav 4488 grantrær, 3103 furutrær og 2377 bjørketrær....

Sammendrag

I 2011 inngikk seks flater i den intensive skogovervåkingen der utviklingen av skogøkosystemet i Norge blir fulgt. Disse flatene inngår i det nasjonale ”Overvåkingsprogram for skogskader”, og de er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater, der 39 europeiske land deltar med mer enn 800 flater (ICP Forests). Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med tidsserier som beskriver endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Observasjonene fra 2011 og utviklingen siden 1986 presenteres i denne rapporten....

Sammendrag

Growth conditions in Fennoscandia are characterized by relatively short growth seasons and cold winters, from 130 growth days (T 5C) in the far north high mountains to more than 200 in south Sweden and Norway. Growth models from different regions predict different forest growth.In this study, we compare some models commonly applied in forest growth prognosis in pure even aged stands of Norway spruce, Scots pine and birch in Finland, Sweden and Norway. The objectives is to identify behavioural properties, accuracy and bias in selected Nordic growth models using a wide-ranging test data set from permanent research plots in Norway.Present tentative conclusions about the accuracy of growth outside the geographical range of the original base materials. With four different response variables in the tested models we emphasized relative deviations rather than absolute values as most suitable for comparisons. The models were compared by statistical tests, a visual inspection of the smoothed curve of the relative deviations in different stand properties and ranked due to their performance.We observed site index, stand density and mean tree size as the three main components in the models. For Norway spruce a basal area increment model from Sweden had the lowest standard deviation with 23 %. The mean R2 between residuals and stand characteristics from this model was also low (1.3 %), which indicates that variables are well included in the model. For Scots pine and birch, Finnish percent volume growth models showed the best fit to the Norwegian test data, with a R2 between residuals and stand characteristics of 2.8 and 6.7 %, respectively. Several of the models from Sweden and Finland predict the growth as well as stand models frequently in use in Norway.

Sammendrag

I 2011 var det en nedgang i helsetilstanden hos bartrær, og hos gran ble det observert en del toppskranting og avdøing i hogstklasse 3 og 4. Vi registrerte få insekt- og soppskader på gran der 1 % av trærne var angrepet, mens 1,2 % av furutrærne hadde slike biotiske skader. Antall abiotiske skader (stort sett snø- og vindrelaterte) hos bartrærne var omtrent på samme nivå som tidligere i overvåkingsperioden (1,7 og 1,2 % for hhv. gran og furu). Av treslagene gran, furu og bjørk er det fortsatt bjørk som er mest utsatt for skader: 10,6 % av bjørketrærne var angrepet og skadet av insekter, hovedsakelig av fjellbjørkemåleren, mens 14,2 % av bjørketrærne var angrepet av bjørkerustsopp eller andre sopper og 3,5 % hadde skader med abiotiske årsaker....

Til dokument

Sammendrag

Models for predicting diameter increment in multi-storey spruce stands following mountain forest selective cutting (MFS) were developed. They were based on increment cores, tree ring analyses and stump registrations. The presented models rely upon time series data from 1600 trees in thirty-one Norway spruce stands in south-eastern and central parts of Norway. The selective cuttings were heavy; on average two thirds of the standing volume were cut. The increment following the interventions was highly variable, resulting in large random variability in the models with R2 varying between 0.18–0.31 for individual tree diameter growth and 0.40–0.50 for mean tree stand diameter growth. Dummy variables referring to three first 5-year periods after cutting were found to increase the precision and significantly reduce the random error. Selected models were validated using a test material from central Norway and also compared with the mostly applied Norwegian diameter increment models. Despite a large random variation in all models, the model performances appeared logical and the general fit to the data was acceptable. Based on tests, two diameter increment models are recommended for future yield prognoses in MFS. The models should also be of interest for wider use in other parts of the Nordic and Baltic boreal zone.

Sammendrag

In South-east Norway, several scattered observations of reduced growth and dieback symptoms were observed over the last 20 years in 40-60 years old Norway spruce (Picea abies) trees. Typical symptoms start with yellowing in the top and subsequent dieback downwards from the top. These symptoms are often combined with bark beetle (Ips typographus), honey fungus (Armillaria spp.) infections, and a sudden decrease in diameter and height growth. After about 1-5 years, most of the symptomatic trees are dead.We selected 11 representative stands in six counties. In each stand all trees in ten 250 m2 plots were evaluated, in total about 4000 trees. In each of these 110 plots, one symptomatic and one non-symptomatic tree were investigated in more detail. We measured tree diameter, height, took increment cores and assessed crown condition, wounds, resin flow, stem cracks, bark beetle infection and Armillaria presence. In addition, internode lengths of the last 20 years were measured in two of the stands.Preliminary results of internode lengths and increment cores showed a sudden decrease of height and diameter growth in the symptomatic trees. Many of these trees had a secondary infection of bark beetles and Armillaria. Some years appear to be typical problem years for many of the trees. These years also correspond with summer drought, i.e. negative Palmer drought severity indexes which were estimated for each stand. In comparison, the non-symptomatic trees, growing close to the symptomatic ones, showed none or minor growth reductions and discolouration.Climate change and increased summer drought may worsen spruce dieback problems. Management adaptions are uncertain. We conclude that Norway spruce is sensitive to drought, which reduce the growth and weaken the health, and probably reduce the defence against secondary infections.

Sammendrag

Skogarealet i Troms omfatter 88 % lauvtredominert skog, der 77 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 4 %, mens 6 % er furudominert skog. Ca 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er tre ganger så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy....

Sammendrag

Skogarealet i Sogn og Fjordane omfatter 53 % lauvtredominert skog, hvorav 46 prosentpoeng er bjørkeskog med mer enn 70 % bjørk. Grandominert skog utgjør 14 %, mens 31 % er furudominert skog og 2 % er hogstklasse 1 med uspesifisert treslag. Andelen lauvtredominert skog er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet, og det er særlig andelen bjørkeskog som er høy. Hogstklassefordelingen i Sogn og Fjordane viser at 43 % av arealet består av hogstmoden skog i hogstklasse 5, mens bare 13 % er ung skog i hogstklasse 2. Figuren viser også en relativt høy andel av skog på lav bonitet (H40 = 6-8).

Sammendrag

Fourteen Nordic increment functions have been validated by use of with a test data set from long-term research plots in Norway of even-aged, pure stands of Scots pine, Birch and Norway spruce. In selected functions from Denmark, Finland, Norway and Sweden measures of site productivity, mean tree size and various stand characteristics are represented. Different models display both strengths and weaknesses in their predicting ability. Some measures of precision and bias have been calculated and the functions are ranked due to their performance. Basal area increment models for spruce and pine from Sweden, and a Finish volume increment model for birch has the best fit to the Norwegian test data. Some of the growth models developed outside Norway estimate the growth with about the same accuracy as the models frequently used and developed in Norway. The results indicate that forest conditions and traditional even-aged forest management practice in the Nordic countries seem to have small influence on the relative growth of even-aged stands. By careful recalibration of existing functions from other Nordic countries with data from Norway, a reasonable accuracy could be achieved in Norwegian forest with a reduction of the bias.

Sammendrag

Four Norway spruce stands treated with single tree selection were studied 11 years after the cuttings. In each of the stands we performed four strengths of cuttings in 0.2 ha plots, with removals ranging from zero to 70 % of the basal area. We investigated accumulated and annual growth, changes in stand structure, tree age and tree damage. 10-20 % of the living trees were still damaged 11 years after the cutting. The diameter distribution displayed a reverse J-curve in all plots both before and after the cuttings. Eleven years later, the curve is only slightly changed. Annual ring widths from 300 increment cores were analysed. Most trees started to increase the growth two or three years after the cutting. This improved growth accelerated the following six or seven years with 20-80 % increase. Both small and large trees reacted, including severely suppressed trees. The initial crown volume and crown vitality after cutting is essential for the increased growth since several years are necessary to build up a larger and better crown. A reduced volume per hectare provided an increased growth for each of the remaining trees and indicates less competition for nutrients and light after cutting. The observed growth during the 11-year post-harvest period was about 10 % less than the estimated yield capacity for even-aged stands.

Sammendrag

In 2010, intensive forest monitoring was carried out on eight plots. These plots are included in the Norwegian Monitoring Programme for Forest Damage, and are also a part of the European intensive forest monitoring network (ICP Forests) where 39 European countries participate with more than 800 plots. This intensive forest monitoring has been carried out since the middle of the 1980s in Norway, leaving us with time series that describe changes in the forest ecosystems. The aim is to describe forest condition and to study effects of long-range trans-boundary air pollution on the forest ecosystems. The observations from 2010 are presented in this report....

Sammendrag

I 2010 inngikk åtte flater i den intensive skogovervåkingen der utviklingen av skogøkosystemet i Norge blir fulgt. Disse flatene inngår i det nasjonale ”Overvåkingsprogram for skogskader”, og de er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater, der 39 europeiske land deltar med mer enn 800 flater (ICP Forests). Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med tidsserier som beskriver endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Observasjonene fra 2010 og utviklingen fra 1986 presenteres i denne rapporten....

Sammendrag

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2010 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). The report presents results for 2010 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution.

Sammendrag

Helsetilstanden hos bartrær må betegnes som tilfredsstillende, men hos gran ble det observert en del toppskranting og avdøing i hogstklasse 3 og 4. Vi registrerte få insekt- og soppskader på gran der 0,4 % av trærne var skadet, mens 1,7 % av furutrærne hadde slike biotiske skader. Antall nye toppbrekk, vindfall og andre snø- og vindrelaterte skader hos bartrærne var omtrent på samme nivå som tidligere i overvåkingsperioden (hhv. 1,2 og 1,4 % for gran og furu). Av treslagene gran, furu og bjørk er det fortsatt bjørk som er mest utsatt, der 9,4 % av bjørketrærne var angrepet og skadet av insekter, hovedsakelig av fjellbjørkemåleren, mens 9,2 % av bjørketrærne var angrepet av bjørkerustsopp og 3 % hadde skader med abiotiske årsaker.....

Sammendrag

I denne rapporten gis en oversikt over den produktive skogen langs kysten, med fokus på ressursgrunnlaget, tilgjengelighet for utnyttelse og hogstaktiviteten de senere årene. Videre presenteres prognoser for framtidig virketilgang (balansekvantum og langsiktig produksjonsnivå) med ulike forutsetninger om økonomisk drivverdig areal. Egne prognoser er også kjørt for å estimere effekten av miljørestriksjoner, varierende skogkulturinnsats og økt treslagsskifte på tilgjengelig kvantum. Da det foreløpig mangler takstdata som dekker hele Finnmark er skogressursene i dette fylket beskrevet separat basert på en sammenstilling av tilgjengelige data, og fylket er av samme årsak holdt utenom i prognosesammenheng....

Sammendrag

This study is a part of a larger project designed to find out the causes of top dieback symptoms in Norway spruce in SE Norway. Because sapwood tracheids constitute a water transport system while parenchyma serves as a reserve tissue (Sellin, 1991), the separation and quantification of the sapwood and heartwood may contribute to understanding of the healthy tree functioning. As the extent of sapwood is related to tree vitality, it reflects the tree growth, health and effect of environmental factors (Sandberg & Sterley, 2009). Therefore, the sapwood cross-sectional area is widely used as a biometric parameter indicating the tree vitality, although its estimation and evaluation is prone to scaling errors....

Sammendrag

Hos alle de overvåkete treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2009 registrert en økning i kronetetthet i forhold til året før. Dette er andre år på rad at det ble registrert en tydelig bedring for de tre overvåkete treslagene etter flere år med synkende kronetetthet. Kronefarge forbedret seg noe hos gran og furu, mens det hos bjørk ble observert noe økt misfarging. Det ble registrert få biotiske og abiotiske skader på gran og furu i 2009, mens over 20 % av bjørketrærne var skadet, hvorav ca halvparten av målere. I denne rapporten presenteres resultatene fra den landsrepresentative skogovervåkingen som Norsk institutt for skog og landskap utførte i 2009. Resultatene er gitt som beskrivende statistikk for vitalitetsparametre som kronetetthet, kronefarge og skader hos henholdsvis gran, furu og bjørk....

Sammendrag

I 2009 inngikk åtte flater i den intensive skogovervåkingen der utviklingen av skogøkosystemet i Norge blir fulgt. Disse flatene inngår i det nasjonale "Overvåkingsprogram for skogskader", og de er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater, der 37 land deltar med mer enn 800 flater (ICP Forests). Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med tidsserier som beskriver endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Observasjonene fra 2009 presenteres i denne rapporten.....

Sammendrag

Helsetilstanden hos bartrær må betegnes som tilfredsstillende, men hos gran ble det observert en del toppskranting og avdøing i hogstklasse 3 og 4. Vi registrerte få insekt- og soppskader på gran der 0,4% av trærne var skadet, mens 1,5% av furutrærne hadde slike biotiske skader. Antall nye toppbrekk, vindfall og andre snø- og vindrelaterte skader var omtrent på samme nivå som tidligere i overvåkingsperioden. Kronetettheten utviklet seg positivt for treslagene gran, furu og bjørk i 2009, selv om bjørk fortsatt har lav gjennomsnittelig kronetetthet. Kronefargen utviklet seg også positivt for bartrærne med 1,6% flere gran- og 5,5% flere furutrær med frisk kronefarge i 2009 enn i 2008. For bjørk ble det derimot registrert 1% færre trær med frisk grønn farge. Det er de eldste trærne som er mest utsatt for kroneutglisning og misfarging. Helsetilstanden til trær, registrert ved kronetetthet, misfarging og skader, påvirkes i stor grad direkte av værforhold som tørke, frost og vind, eller indirekte ved at været påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold.....

Sammendrag

Four forest management systems, clear cutting, mountain forest selective cutting (50-90 % of volume removed), group system and single tree selection system (20-50 % of volume removed) were compared in two Norway spruce mountain forest stands. The sites are located 650 m.a.s.l., which is about 100 meter below the alpine tree line in this region. The background for this experiment was that the forest owner wanted to examine alternatives to clear cutting with silvicultural methods where some trees were left in the stand to protect regenerating against frost, to maintain biodiversity, and for recreational reasons in such areas close to the tree line. In twenty 400 m2 systematically sampled plots we assessed or measured vegetation type, regeneration, diameter of all trees > 2.5 dbh, tree heights, annual growth from increment cores, tree quality, old stumps and windthrows. In addition, time studies of the four harvesting methods were performed close to each other in the area. The following mean values were estimated in the two stands before cutting: Area 7 hectares, volume 170 m3/ha, mean diameter 23 cm, mean height 18 m, stems 550/ha, seedlings 150/ha, productivity 3 m3/ha/yr. The diameter distribution of the two stands was almost similar to a reverse J-shaped curve, but a larger amount of trees in some medium and large diameter classes were observed. However, most of the 230 m3 harvested trees were medium and large sized. Annual increment indicated growth reactions 3 years after harvesting. The operational costs were estimated according to time studies of the harvesting and extraction of 580 trees. Analyses of net present value, where bare land value and all future revenues and expenses were estimated and discounted backwards to the harvesting year, indicates less profitability for group selection and selection system than clear cutting and mountain forest selective cutting.

Sammendrag

In Norway, it is planned to double the stationary use of bioenergy from all sources by up to 14 TWh before 2020, with much of this increase coming from forest resources, including residues like branches and tops (which are not much used today) being removed after tree harvest. This removal will reduce the supply of nutrients and organic matter to the forest soil, and may in the longer term increase the risk for future nutrient imbalance, reduced forest production, and changes in biodiversity and ground vegetation species composition. However, field experiments have found contrasting results (e.g. Johnson and Curtis 2001; Olsson et al. 1996). Soil effects of increased biomass removal will be closely related to soil organic matter (SOM) dynamics, litter quality, and turnover rates. The SOM pool is derived from a balance between above- and below-ground input of plant material and decomposition of both plants and SOM. Harvest intensity may affect the decomposition of existing SOM as well as the build-up of new SOM from litter and forest residues, by changing factors like soil temperature and moisture as well as amount and type of litter input. Changes in input of litter with different nutrient concentrations and decomposition patterns along with changes in SOM decomposition will affect the total storage of carbon, nitrogen and other vital nutrients in the soil. To quantify how different harvesting regimes lead to different C addition to soil, and to determine which factors have the greatest effect on decomposition of SOM under different environmental conditions, two Norway spruce forest systems will be investigated in the context of a research project starting in 2008/2009, one in eastern and one in western Norway, representing different climatic and landscape types. At each location, two treatment regimes will be tested: Conventional harvesting, with residues left on-site (CH) Aboveground whole-tree harvest, with branches, needles, and tops removed (WTH). Input of different forest residues will be quantified post harvest. Soil water at 30 cm soil depth will be analysed for nutrients and element fluxes will be estimated to provide information about nutrient leaching. Soil respiration will be measured, along with lab decomposition studies under different temperature and moisture regimes. Long term in situ decomposition studies will be carried out in the WTH plots using three different tree compartments (needles, coarse twigs, fine roots) decomposing in litter bags, in order to determine their limit value. The structure of the fungal community will be determined by soil core sampling and use of molecular techniques allowing qualitative and quantitative estimation. Understorey vegetation will be sampled to determine the biomass, and the frequency of all vascular plants, bryophytes and lichens will be estimated. After harvesting, replanting will be carried out. Seedling survival, causes of mortality and potential damage, growth, and needle nutrients will be monitored. Results from these studies will be used to identify key processes explaining trends observed in two series of ongoing long-term whole-tree thinning trials. We shall combine knowledge obtained using field experiments with results of modelling and data from the Norwegian Monitoring Programme for Forest Damage and National Forest Inventory. This will help us to predict and map the ecologically most suitable areas for increased harvesting of branches and tops on a regional scale based on current knowledge, and to identify uncertainties and additional knowledge needed to improve current predictions.

Sammendrag

Growth of Norway spruce (Picea abies) trees and nitrogen deposition were analysed at about 500 forest plots throughout Norway in six fiveyear periods from 1977 to 2006. Growth was calculated from five repeated calliper measurements of all trees during this period and using treering series from increment cores of a subsample of trees. From the growth data a `relative growth` variable was extracted, being the deviation in % between observed and expected growth rates. The expected growth was estimated from growth models based on site productivity, age and stand density at each plot. The plots were categorized into four age classes. The nitrogen deposition was estimated for each plot for the same five year periods by geographical interpolation of deposition observations at monitoring stations made by the Norwegian Institute for Air Research. Nitrogen deposition from 1977 to 2006 ranged from 1 to 24 kg/ha/yr at the study plots, with about 15 kg/ha/yr in the southernmost region and 3 kg/ha/yr in the northern region of Norway. For the entire 30year period we found a long term relationship between growth and nitrogen deposition, corresponding to a forest growth increase of 0.7% per kg total nitrogen deposition per hectare and year (r2 = 0.13). This is in line with studies carried out on other data sets and for shorter time periods. This apparent fertilizing effect was most pronounced for the youngest forest, while the effect was weak for the oldest forest. The growth increase was observed in the southernmost part of Norway, the region with the highest nitrogen deposition. However, the relationship between nitrogen deposition and growth varied considerably between the time periods. In two of the periods the relationship was slightly negative: these periods corresponded well with summer droughts occurring in the southernmost part of Norway. Drought, as well as other climatic factors, will influence the shortterm variations in forest growth and may obscure the fertilizing effect of nitrogen deposition in some periods. In conclusion, nitrogen deposition has most likely increased growth in Norway spruce in southern Norway. However, our study also shows that inferences from such correlative studies should be drawn with care if the growth period is shorter than 10–15 years because climatic factors produce temporal variations in the relationship between nitrogen deposition and forest growth.

Sammendrag

I årene fra 2004 til 2007 avtok kronetettheten for både gran, furu og bjørk etter en relativt stabil periode på slutten av 1990-tallet og en økning frem til år 2004. I 2008 ble det igjen registrert økende kronetetthet for alle treslagene. For kronefarge har tilstanden vært nokså stabil etter år 2000 med lite misfarging hos de undersøkte trærne. Kronetilstanden er betinget av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer (eksempelvis ulike sopper), vekstbetingelser og klimastress (tørke og frost). Når trær skranter eller blir sjuke skyldes dette ofte et samspill av slike naturlige påvirkninger. De variasjonene vi har sett de siste årene skyldes ofte sopp- og insektskader som igjen er betinget av klimatiske forhold. Tilførsler av luftforurensninger kan komme i tillegg eller i samspill med disse påvirkningene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen har vært svært liten i forhold til de andre påvirkningsfaktorene. I fremtiden vil eventuelle utslag av et endret klima trolig spille en større rolle. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser viser at det er betydelige variasjoner fra år til år i enkelte målinger. Disse variasjonene ligger likevel innenfor det som er vanlig i boreal barskog.

Sammendrag

Året 2008 var et stort skadeår for lauvtrær, der 21,5 % av bjørketrærne var angrepet og skadet av insekter. Fjellbjørkemåleren sto alene for 17,6%. Heggspinnmøll fortsatte sine herjinger på Østlandet og i Trøndelag der de angrepne trærne ble innhyllet i et hvitt spøkelsesaktig spinn. Askeskuddsoppen, Chalara fraxinea, ble for første gang påvist i Norge. Den hadde spredd seg med rekordfart og ble funnet over store deler av Sørlandet og Østlandet hvor ask finnes. Mattilsynet forbød derfor i en forskrift i 2008 flytting av planter, formeringsmateriale og trevirke av ask ut av denne sonen for å hindre spredning av askeskuddsopp til Vestlandet og Trøndelag....

Sammendrag

Formålet med dette arbeidet har vært å lage modeller som beskriver tilveksten i «alminnelig skog» i Norge. Det er benyttet datamateriale fra Landsskogtakseringen siden dette representerer et godt tverrsnitt av skogtyper, skogbehandling og skogtilstand som finnes i landet i dag. De nye modellene representerer normal skog i motsetning til mange tidligere tilvekstmodeller som er utviklet fra forsøksskoger basert på velskjøttede skogbestand og som bedre gjenspeiler et maksimalt tilvekstpotensiale. Materialet er innsamlet i perioden 1995 til 2005 og omfatter i alt 4274 flater. Det er utarbeidet 15 nye tilvekstmodeller med ett modellsett for hvert av treslagene gran, furu og bjørk, og i tillegg ett modellsett for «annet lauv» der andre lauvtreslag er samlet i denne gruppen...

Sammendrag

The aim of this study was to develop growth models for «ordinary forest» in Norway. NFI data is used since this represent a good cross section of forests types, management and conditions of forest in the country. The new models represent normal forest in contrast to most of the former models based on data from well managed stands which better reflect a maximum production. The material is recorded from 1995 to 2005 with a total of 4274 plots. 15 new growth models is developed with one group for the species Norway spruce, Scotch pine and birch, and the group «other broadleaves». The models describe basal area growth at breast height per hectare in a 5 year period. The independent variables are site index, basal area, mean diameter and age in addition to the geographical variables latitude and altitude...

Sammendrag

I Norge inngår åtte intensivt overvåkede flater i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader» for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater (ICP Forests). Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2007 presenteres i denne rapporten.....

Sammendrag

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2007 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” og “Program for terrestrisk naturovervåking”.

Sammendrag

I 2007 var hele 20 % av alle bjørketrær angrepet og skadet av insekter der fjellbjørkemåleren alene sto for 16 %. Hos furu var det færre insektangrep sammenlignet med fjoråret, men fortsatt var vel 2% av furutrærne angrepet av furubarveps. Antall nye toppbrekk, vindfall og andre snø- og vindrelaterte skader var omtrent på samme nivå som gjennomsnittet i overvåkingsperioden. Helsetilstanden til trær, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad direkte av klimatiske forhold som tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klima påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold. Kronetettheten utviklet seg negativt på de landsrepresentative flatene for treslagene gran, furu og bjørk. Det var likevel store regionale forskjeller, og som kom tydeligst frem på de regionale flatene. Også i 2007 ble det registrert størst nedgang i kronetetthet for gran i Oppland, Hedmark og i Agderfylkene...

Sammendrag

I det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader» inngår det i Norge 8 intensivt overvåkede flater for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøsystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2006 presenteres i denne rapporten. Vi finner fortsatt de høyeste avsetningene av syre, svovel- og nitrogenforbindelser lengst sør i landet. Konsentrasjonen av svovelforbindelser i luft og nedbør har avtatt med 60-90% de siste 20 årene, og dette samsvarer med endringer av utslipp i Europa. Mengden av nitrogenforbindelser i nedbør har ikke endret seg like tydelig, men også her er det en nedgang de siste ti åra, særlig av NO2. Det ble observert betydelige overskridelser av enkelte grenseverdier for ozoneksponering av vegetasjonen i 2006. Ozonkonsentrasjonene påvirkes antagelig mest av meteorologiske forhold, og vi har ikke klart å påvise klare trender for denne eksponeringen i Norge. Graset smyle har økt i mengde på alle fire overvåkingsfelter på Østlandet de siste åra, mens mengden er redusert på overvåkingsflatene på Vestlandet. Smylemengden øker vanligvis med økt nitrogendeposisjon, og er derfor en viktig indikatorart. Kronetettheten for gran avtok sør og øst i landet, mens de vestligste og nordligste flatene viser en oppgang fra 2005 til 2006. Kronefargen hos gran ble også dårligere i 2006, og dette var gjennomgående på alle flater unntatt i Hurdal. Denne nedgangen i kronetetthet sør og øst i landet ble også observert på de regionale flatene og på de landsrepresentative Level 1 flatene. Tilbakegangen i kronevitalitet på Østlandet kan skyldes meteorologiske forhold eller biotiske skadegjørere som f.eks. granrust, og dette trenger ikke vise samme type negative trend som det vi observerte på 1980-tallet. For furu ble det bare observert minimal endring i kronetetthet, mens kronefargen ble betydelig dårligere.

Sammendrag

Året 2006 må regnes som et stort skadeår for furu og bjørk i Norge der vel fire prosent av furutrærne var angrepet av furubarveps, og over ti prosent av bjørketrærne var angrepet av fjellbjørkemåler. Omfanget av trær med nye toppbrekk, vindfall og andre snø- og vindrelaterte skader var omtrent på samme nivå som i hele overvåkingsperioden. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold.....

Sammendrag

I Norge ble 8 flater intensivt overvåket i 2005 for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2005 presenteres i denne rapporten. Trærnes kronetetthet avtok betydelig på de fleste av flatene i 2005. Kronefargen ble derimot bedre på alle unntatt en flate. Dette samsvarer også med observasjoner på skogoppsynets og på landsrepresentative Level 1 flater. De høyeste avsetningene av syre, svovel- og nitrogenforbindelser er fortsatt lengst sør i landet. Konsentrasjonen av svovelforbindelser i luft og nedbør har avtatt med 60–90% de siste 20 årene, og dette samsvarer med endringer av utslipp i Europa. Mengden av nitrogenforbindelser i nedbør har ikke endret seg like tydelig, men også her er det en nedgang de siste ti åra. Ozonkonsentrasjonene påvirkes antagelig mest av meteorologiske forhold, og her har vi ikke klart å påvise noen klare trender. Det ble ikke observert overskridelser av grenseverdien for ozoneksponering av vegetasjonen i 2005. Graset smyle har økt i mengde på alle tre overvåkingsfeltene på Østlandet de siste åra, mens mengden er redusert i Møre og Romsdal og i Rogaland på Vestlandet. Smylemengden øker vanligvis med økt nitrogendeposisjon, og er derfor en viktig indikatorart. Vi har ikke klare beviser på at skogen i Norge er direkte eller indirekte skadet av langtransporterte luftforurensninger. I Norge er luftforurensninger og aluminiumsforbindelser i jordvann observert med normalt lavere konsentrasjoner enn grenseverdier for skadelige effekter. Sulfatkonsentrasjoner i jordvann er betydelig påvirket av langtransportert svoveltilførsel, men foreløpig tyder det ikke på at skogen er blitt merkbart skadet. Nitrogendeposisjon har trolig ført til økt tilvekst i skog i Norge mens redusert tilvekst grunnet sulfatdeposisjon er vanskelig å påvise i Norge. Virkningen av nitrogen- og sulfatdeposisjon på trærs tilvekst motvirker imidlertid hverandre, slik at en negativ effekt av sulfatdeposisjon på tilvekst ikke kan utelukkes. Det er totalt sett betydelige forskjeller i observerte målinger mellom flatene, og disse forskjellene kan også tilskrives geologiske, klimatiske, topografiske og skoglige forhold i tillegg til de langtransporterte forurensninger.

Sammendrag

This analysis is based on climatic data and increment cores from about 550 Forest officers from latitude 58-70N and longitude 6-18E. The strength of the data is the high number of plots scattering over most of the Norway spruce forest area in Norway. Tree ring-widths were transformed to ring indices to remove age disturbances and strengthen the climatic signal on the tree growth.We used regression analyses to examine the annually growth responses of these ring indices against 42 monthly climatic variables. The climatic variables we used were mean month temperature, precipitation and Palmer drought severity index (PDSI) with a range from previous year July to current years August.The results showed some correlations of climate on growth, with the June weather as most important. The most important variable in the lowlands (altitude 500 m) of southeastern Norway was the June precipitation, and the June temperature in the rest of the country.

Sammendrag

This study is based on data from the Level I and from forest Officers plots. We combined three sets of data on growth, deposition and soil chemistry, totally 204 plots in south-eastern and mid-Norway. As response variable we used observed growth in % of estimated growth calculated from standard Norwegian growth models. In this way we filtered out the influence of site and stand properties as this were included in the model.The dependent deposition variable used was the N deposition from the national air and precipitation monitoring program. The dependent soil chemistry variables were N, C/N ratio, base saturation, pH, Al, and Ca/Al ratio. Soil chemistry variables should reflect the properties that most likely are influenced by S and N deposition, and that could influence the trees in the hypothesised ways.We used analyses of covariance as statistical method. Growth was positively correlated to nitrogen deposition and to soil nitrogen, and negatively correlated to the C/N ratio in the soil. Also, nitrogen deposition was positively correlated to soil nitrogen and negatively to soil C/N.It was concluded that N deposition probably has increased N availability and thereby growth in southernmost Norway with an order of magnitude around 25%. There were no relationships between growth and the soil acidification variables pH, base saturation, Al concentration or Ca/Al-ratio, and we concluded that no evidence for negative effects of soil acidification on forest growth was found.

Sammendrag

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2005 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, “Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). Disse tre programmene organiserer omfattende måleprogrammer på luft, vann, jord, skog og annen vegetasjon og akvatisk og terrestrisk fauna. Her presenteres en kortfattet og samlet oversikt over de viktigste resultatene fra de tre overvåkingsprogrammene. For en grundig dokumentasjon om gjennomføring og resultater henvises til rapportene som denne rapporten baserer seg på.

Sammendrag

We examined growth responses of Norway spruce using tree-ring series from increment cores and monthly climate variables over the period 19001998. The 1398 cores were selected from 588 plots scattered all over Norway. We correlated tree-ring indices with temperature, precipitation, Palmer drought severity index and length of the growing season.The weather in June had the largest influence on ring widths. However, two different, and almost opposite, response types were found: Tree growth was restricted by June precipitation in the lowlands in southeastern Norway, but by the June temperature in other regions and at high altitudes.In order to define the shift between these two main response types, we correlated response functions with various 30-year mean climatic variables, including humidity and aridity indices. The 30-year mean June temperature was the variable most clearly showing this shift in response, with a threshold at 1213C. At sites with normal temperature below this threshold, spruce responded positively to unusually warm and dry June months, and vice versa.

Sammendrag

In this study, forest treated with different strengths of selective cutting (2570 % of volume removed) was remeasured after twelve years in 2005. At each of the sixteen 0.2 ha plots, including four repeats of each treatment, all trees larger than dbh 2.5 cm were calipered. We investigated growth, changes in stand structure, tree age, tree damage and crown condition.The diameter distribution displayed a reverse J-curve at all plots both before and after the cuttings. Twelve years later the curve is only slightly changed. Increment cores from 300 trees were taken to analyse annual growth reactions in different diameter classes. Most trees reacted with increased growth from the second or third year after the cutting.This improved growth accelerated the following six or seven years with 20-80% increase. Both small and large trees reacted, including severely suppressed trees. The initial crown volume and crown vitality after cutting is essential for the increased growth since several years are necessary to build up a larger and better crown. The relationship between increased growth and reduced volume per hectare indicates less competition between trees regarding nutrients and light after the cutting.

Sammendrag

Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosytemet. Resultater fra overvåkingen i 2004 presenteres i denne rapporten. Trærnes kronetetthet avtok noe på flatene på Sørvestlandet mens den økte i Nord-Norge. Gjennomsnittet viste derfor ingen endring i kronetetthet for Level 2 flatene. Kronefarge for gran er imidlertid blitt noe dårligere over hele landet siden 2003 med en større andel misfargede trær. Med unntak av Hurdal og Osen ser det ut til at grantrærne på flatene i Sør-Norge har noe redusert helsetilstand. Denne tendensen ble bare observert for Østlandet på skogoppsynets flater. De høyeste avsetningene av syre, svovel- og nitrogenforbindelser er fortsatt lengst sør i landet. Konsentrasjonen av svovelforbindelser i luft og nedbør har avtatt med 60– 90 % de siste 20 årene, og dette samsvarer med endringer av utslipp i Europa. Mengden av nitrogenforbindelser i nedbør har ikke endret seg like tydelig, men også her er det en nedgang de siste ti åra. Ozonkonsentrasjonene påvirkes antagelig mest av meteorologiske forhold, og her har vi ikke klart å påvise noen klare trender. Det ble ikke observert overskridelser av grenseverdien for ozoneksponering av vegetasjonen i 2004. Graset smyle har økt i mengde på alle tre overvåkingsfeltene på Østlandet de siste fem åra. På Kårvatn i Møre og Romsdal var det en tilbakegang. Smylemengden øker vanligvis med økt nitrogendeposisjon, og er derfor en viktig indikatorart. Vi har ikke klare beviser på at skogen i Norge er direkte eller indirekte skadet av langtransporterte luftforurensninger. I Norge er luftforurensninger og aluminiumsforbindelser i jordvann observert med lavere konsentrasjoner enn grenseverdier for skadelige effekter. Sulfatkonsentrasjoner i jordvann er betydelig påvirket av langtransportert svoveltilførsel, men foreløpig tyder det ikke på at skogen er blitt merkbart skadet. Nitrogendeposisjon har trolig ført til økt tilvekst i skog i Norge mens redusert tilvekst grunnet sulfatdeposisjon er vanskelig å påvise i Norge. Virkningen av nitrogen- og sulfatdeposisjon på trærs tilvekst motvirker hverandre, slik at en negativ effekt av sulfatdeposisjon på tilvekst likevel ikke kan utelukkes. Det er likevel betydelige forskjeller i observerte målinger mellom flatene, og disse forskjellene kan også tilskrives geologiske, klimatiske, topografiske og skoglige forhold i tillegg til de langtransporterte forurensninger.

Sammendrag

Gjennomsnittlig kronetetthet for landet økte for gran og furu, mens den gikk svakt tilbake for bjørk sammenliknet med året før. Det ble imidlertid observert avtagende kronetetthet for gran på Østlandet. Utviklingen av kronefarge for gran fulgte stort sett det samme regionale mønsteret som ble observert for kronetetthet, med økende misfarging på Østlandet. I resten av landet var det ingen klare tendenser for gran. Totalt for landet økte andelen gule misfargede bjørketrær, mens andelen gul furu var på samme nivå som året før. Det er de eldste trærne som har mest misfarging. Avdøingen var i gjennomsnitt omtrent som i tidligere år. For gran var det en liten økning på Østlandet i antall nye døde trær. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Det ble registrert få sopp- og insektangrep i løpet av registreringsperioden. I skogovervåkingen med permanente felt vil også økt alder bidra til negative trender over tid. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold. I 2004 ble det ikke registrert noe unormalt skadeomfang i skogen.

Sammendrag

Distance-independent individual tree growth models based on about 30,000 observations from the National Forest Inventory and the Norwegian Forest Research Institute have been developed for the main tree species in Norway.The models predict 5-year basal area increment over bark for trees larger than 5cm at breast height. Potential input variables were of four types: size of the tree, competition indices, site conditions, and stand variables including species, mixtures and layers. The squared correlation coefficient (R2) varied from 0.26 to 0.55.The accuracy of the models was tested by comparing the individual tree models with Norwegian diameter increment models. The accuracy is similar, but individual tree models forecast diameter distributions directly. The inclusion of species mixture and layer as variables increases the reliability of the models in mixed and in uneven-aged stands

Sammendrag

A fairly stable health condition is seen in the forests in Norway during the last 3-4 years. The area of Trøndelag in mid Norway is a region deviating from this overall picture, having low, and constantly decreasing, crown density. Notably also, is the climatically driven fungal diseases that have occurred over extensive areas. Forest health, as seen from annual assessments of crown density, discolouration and mortality, appears to be largely ruled by climatic conditions, either directly by drought, frost and wind, or indirectly by affecting the extent of diseases and pests. We have no findings that could indicate increased forest damage caused by long-range air pollutants. The Norwegian monitoring programme for forest damage (“OPS”) has been running since 1986. The aim is to monitor the vitality of Norwegian forests, and evaluate the influence of long-range air pollutants. The monitoring comprises two extensive and nation-wide sets of monitoring plots; the “national representative plots” being a part of ICP-Forests level I, and the “forest officers plots”, 14 “intensive monitoring plots” (ICP-Forests level II); as well as a part of the national network of air pollution monitoring plots. The stable forest health seen in OPS in the last years continued in 2002, and crown colour even improved, with fewer discoloured trees. Mean crown density increased slightly for Norway spruce, while it remained stable for Scots pine, since 2001. Crown density for birch increased slightly. On forest officers’ plots, comprising mainly productive spruce stands, only minor changes were seen since 2001, except in Trøndelag, mid Norway, where a lasting decrease in crown density continued. Mortality of the three species remained at a low level as in previous years.

Sammendrag

Six experimental sites in the coastal spruce (Picea abies L. Karst.) forest of central Norway were investigated. A comparison of different silviculture systems was performed based on the present situation of mature stands, and a single tree selection system, a group system and a clearcutting system were studied. The diameter distribution shows the classical inverse J-shaped curve at five of six sites. The mean tree volume removed in the selection system was 0.6 m3, and about 0.3 m3 for the other two methods. The harvesting cost was about 14 Euro/m3 for clearcutting, and about 10% higher for the group and selection systems. In simulations of all future revenues and expenses based on the observed stand conditions, cutting and extraction costs, the net present value (NPV) was app. 15% lower for the group and selection systems compared to clearcutting. A lower stem volume production in uneven-aged stands and higher administration and harvesting costs had only a minor influence on the NPV. One percent higher interest rate lowered the NPV of the group and selection systems to 75% of the clearcutting method.

Sammendrag

Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet er å overvåke skogens vitalitet, og vurdere betydningen av langtransporterte luftforurensninger. Overvåkingen omfatter registreringer på to omfattende og landsdekkende sett av overvåkingsflater, 15 intensivt overvåkede flater, samt deler av den nasjonale overvåkingen av langtransporterte luftforurensninger. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og mortalitet, har vært relativt stabil gjennom overvåkingsperioden. I de siste årene har det vært en stabilisering og til dels økning av kronetetthet, og dette har brutt en tidligere nedadgående trend. Trøndelag og det indre Østlandet har vært de regionene som har skilt seg ut i negativ retning. For hele landet har det vært noe mer misfarging de siste seks årene sammenliknet med perioden foran. På furu forårsaket de uvanlig sterke angrepene av furuas knopp- og greintørkesopp misfarging og redusert kronetetthet i Sør-Norge. For gran var det i årene 1991-94 i Sørøst-Norge en utbredt misfarging om høsten, men denne typen misfargingen var nå lite utbredt. Mortaliteten har i gjennomsnitt vært omkring 0,2 prosent pr år, og den toppet seg i gammel granskog på Østlandet i årene 1996-97. Strøfallet har variert betydelig mellom felter og år, og har vært høyt i forbindelse med perioder med sterk vind og tørke. Det er ingen trender over tid å spore i nålekjemi, men betydelige variasjoner mellom år. Over tid har konsentrasjonene i jordvannet avtatt for sulfat, vært stabilt eller svakt økende for aluminium, både økende og avtakende for pH og vært stabilt lavt for nitrogenforbindelser. Tilførsler av svovel og sterk syre med nedbør og luft har avtatt sterkt de siste 30 årene, mens nitrogentilførslene har hatt mindre endringer. Konsentrasjonen av ozon har variert mellom år, men uten noen tydelig trend. Ozoneksponeringen, målt som AOT40 var klart høyest i 1992. Tilførslene av langtransporterte luftforurensninger har i alle årene vært høyest i kystområdene i de sørligste delene av landet. De geografiske mønstre i skogtilstand, og deres endringer over tid, samsvarer ikke med de geografiske mønstre for luftforurensninger. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er lavere enn grenseverdier for skadelige effekter på skog. Magnesiumkonsentrasjoner i barnåler ligger stabilt over grenseverdier for mangel. Omfanget av skogskader i Norge synes ikke å være unormalt stort. For tilstand og utvikling av trærnes vitalitet har Trøndelag og Østlandet skilt seg ut i negativ retning. Det er ikke funnet tegn som tyder på at langtransporterte luftforurensninger har ført til skader på skog. Det kan likevel ikke utelukkes at effekter finnes, eller kan komme på lengre sikt.

Sammendrag

På 17 skogfelter, spredt over hele landet, foregår intensiv overvåking av tilstanden i skogøkosystemet. Disse flatene inngår i Overvåkingsprogram for skogskader, og i det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater. Denne overvåkingen har i Norge foregått siden 1986. Formålet er å beskrive skogtilstanden og belyse virkninger av langtransportert forurensing. Siden 1988 er antall felt redusert til 17, etter at granfeltet i Kårvatn (KV) er nedlagt etter omfattende snøbrekk i 1998. Furufeltet i Kårvatn går videre som tidligere. Tilførslene av de langtransporterte luftforurensningene svovel og sterk syre (H+) har avtatt gjennom de siste 20 år for, mens for nitrogen og ozon har det vært årlige variasjoner uten noen trend over tid. De sørvestligste delene av landet har hatt de største tilførslene. Resultatene tyder på at vi ikke har direkte eller indirekte skader av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er generelt klart lavere enn grenseverdier for skadelige effekter. Men noe usikkerhet er det omkring dette. Når det gjelder skogtilstanden (vitalitet, nålekjemi, tilvekst og strøfall), så er det verken tydelige trender over tid, eller tydelige regionale mønstre. Generelt er det betydelige variasjoner fra år til år. Det var en gjennomgående forbedring av vitaliteten til trærne fra 1998 til 1999, med tettere og grønnere trekroner. Bunn- og feltvegetasjonen har også vært stabil, kun med enkelte endringer som kan ha hatt med klimatiske forhold å gjøre. Generelt er det forøvrig er det som i tidligere år en del forskjeller mellom felter, som både kan tilskrives naturlige forskjeller i geologi, klima og skoglige forhold, og også langtransporterte luftforurensninger kan bidra.

Sammendrag

Skogens kronetetthet har gjennom de siste 10-15 år vært noe lav og avtakende, særlig i gammel granskog i Trøndelag og på Østlandet. På skogoppsynets overvåkingsflater er tilveksten (bestandsvolumtilvekst) målt i perioden 1991-96. Datasettet bestod av 594 granflater og 34 furuflater med totalt 46451 trær, fordelt over hele landet. For hver flate er det beregnet relativ tilvekst, som er observert tilvekst i forhold til estimert etter vanlig brukte tilvekstmodeller i Norge. Observert tilvekst var gjennomgående betydelig lavere enn den estimerte, og med et gjennomsnitt for gran på 82% og for furu 89% av den estimerte. Særlig var tilveksten lav i gammel granskog i Sørøst-Norge og Trøndelag. I Rogaland og Vest-Agder var derimot tilveksten mer lik den estimerte, eller høyere. Dette samsvarer bra med tilstand og endringer for kronetettthet, og disse resultatene understøtter derfor overvåkingens tidligere resultater, som er basert på kronetetthet. Årsaken til den lave tilveksten er antagelig todelt; vanlige tilvekstmodeller estimerer jevnt over for høye verdier for tilvekst tilveksten var spesielt lav i perioden 1991-96 i deler av landet på grunn av spesielle værforhold eller stort omfang av skader og stress på skogen.

Sammendrag

The aim of this work has mainly been to study the long term consequenses of different cuttings and thinning strategies of Vardal church forest. Secondly two of the most used models for yield forecast in Norway the last years, AVVIRK1 and AVVIRK3 is compared. It was considerably differences in the balance quantity (the highest possible quantity of fellings, at a certain programme of investment in the primary forest production, until it can be permanently increased) for the two models AVVIRK1 and AVVIRK3. The balance quantity of AVVIRK1 was 20% higher than the balance quantity of AVVIRK3 (Table 8). The main reason for this was the different thinning programmes in the two models. The quantity of the thinnings was considerably higher for the AVVIRK1 model compared to the AVVIRK3 model (Table 9). The quantity of the final fellings was 17% lower for the AVVIRK1 model compared to the AVVIRK3 model. It is concluded that AVVIRK1 is a thinning intensive model, and that AVVIRK3 is a more realistic model with regard to thinnings. Because of the large share of young stands (cutting class II and III) the rotation age could be considerably shorter in the balance quantity period and with no risk for reducing the volume in the next 70 years. A temporary \"preservation\" of about 50% of the area in cutting class V, has only consequenses for the balance quantity if more than 10 years with preservation.