Jan Netland

Forsker

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

Skadedyr og ugras

(+47) 971 78 710
jan.netland@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H7

Besøksadresse
Høgskoleveien 7, 1433 Ås

Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler i grasmark, engsvingelfrøeng, vår- og høstkorn, såløk, gulrot under plast og på friland, knollselleri, pastinakk, rotpersille og bønne.

Sammendrag

Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten gjør en evaluering av avgiftssystemet for plantevernmidler. Flere underliggende problemstillinger blir analysert og diskutert, blant annet fastsettelse av NAD, resistensutvikling, preparat med flere virksomme stoffer og beisemidler. Våre konklusjoner er at avgiftssystemet er at der bruker har flere alternative preparat fungerer avgiften i stor grad etter sin hensikt. Til tross for lav priselastisitet er avgifts-systemet viktig for å motivere til lavere forbruk og bruk av alternative bekjempelses-metoder.

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av ugrasmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.

Til dokument

Sammendrag

Arable weeds are generally distributed in patches, while herbicides are applied uniformly. Herbicides can be saved if only the patches are sprayed, i.e. patch spraying (PS). Bottlenecks for cost-effective PS are weed monitoring technology and valid technology-based decision rules for PS (thresholds). The novel machine vision algorithm Weedcer has been developed as an efficient weed monitoring tool for PS. Weedcer estimates the proportions of young weed leaves and cereal leaves in high resolution red–green–blue images. We conducted field trials to test relative weed cover (RWC) and relative mayweed cover (RMC) estimated by Weedcer as decision rules for PS. RWC is the total weed cover divided by the total plant cover and RMC is the mayweed cover divided by the total plant cover. The main criterion for evaluation and basis of these thresholds was the measured grain yield. Images (about 0.06-m2) were acquired with a GPS guided autonomous field robot in spring, the normal time for spraying seed-propagated broadleaf weeds in both winter – and spring cereals in Norway. Three map-based trials (weed monitoring and spraying in two separate operations) showed that mean RWC per management unit (12.0 × 12.5-m) was generally adequate. In winter wheat heavily infested with scentless mayweed (Tripleurospermum inodorum (L.) Sch.Bip.) and/or scented mayweed (Matricaria recutita L.), the mean RMC per management unit was more adequate. Progress during the project allowed three additional trials conducted in real-time (weed monitoring and spraying in the same operation). These were conducted with the robot in spring cereals, and showed that a weighted moving average of RWC per image was adequate. The sprayed and unsprayed management units in these trials were minimum 3.0 × 3.0-m and 0.5 × 3.0-m, respectively. Results indicated that the Weedcer-based thresholds should be lower in wheat (Triticum aestivum) than in barley (Hordeum vulgare).

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten legges det frem en metode utviklet for å identifisere konfliktområder mellom viktige naturverdier og spredning av fremmede karplantearter langs samferdselsårer. I korte trekk består metoden av en geografisk analyse der sammenfall mellom stedfestede data for samferdselsårer og tilgrensende arealer med viktige naturverdier vurderes mot truslene som forekomster av fremmede karplantearter representerer i disse potensielle konfliktområdene. Analysen tar utgangspunkt i data tilgjengelige gjennom nasjonal geografisk infrastruktur - Norge digitalt og tilsvarende nasjonale samarbeidsinitiativ som Artsdatabanken, Naturbase og lignende. [...]

Sammendrag

Det er påvist mange nye tilfeller av auka toleranse og også klar resistens mot sulfonylureaherbicid hos fleire ugrasarter her til lands. For å kunne bygge opp gode resistensførebyggande strategiar, trengs meir kunnskap om mekanismen som ligg bak resistensutviklinga hos dei viktigaste ugrasartene.

Sammendrag

Lyssiv og knappsiv er to problemugras som har fått auka utbreiing i kystnære strok på Vestlandet. For å vinne ny kunnskap om svake og sterke sider hos sivartane og koma fram til situasjonstilpassa tiltak mot dei, startar Bioforsk Vest Fureneset og Bioforsk Plantehelse i samarbeid med saueavlslaga, fylkesmannen og forsøksringane i regionen, eit prosjekt der målet er å finne kostnadseffektive metodar for kontroll av ugrasa.

Sammendrag

Ugras vokser ofte flekkvis og sprøyting gir ikke meravling i alle deler av kornåkeren. Derfor er sprøyting etter behov, eller flekksprøyting, en god løsning. For å praktisere flekksprøyting er kamerabasert styring av åkersprøyta nødvendig. Foredraget gir innblikk i et KMB prosjekt som utvikler kamerabaserte skadeterskler for flekksprøyting av frøugras i korn.

Sammendrag

Med et endret klima forventes mer høstkorndyrking. Etablerte arter som kveke og åkertistel kan bli et større problem. Ugras som åkerkvein og åkerreverumpe, utbredt lenger sør i Europa, kan bli et problem også i Norge. Vi ser for oss mer høstsprøyting, og større fare for utvikling av herbicidresistens.

Sammendrag

Vips-Ugras er en samling av verktøy for å finne fram til optimaliserte blandinger og doser av ugrasmiddel til å bekjempe en gitt flora i vår og høstkorn. Det er nå også tatt høyde for at anbefalingene skal bidra til å forebygge og redusere resistens mot sulfonylurea-herbicid. Et nytt verktøy for sprøyteteknikk er under utvikling.

Til dokument

Sammendrag

‘The Symposium on Climate Change and Variability – Agro Meteorological Monitoring and Coping Strategies for Agriculture’ is organized by the Management Committee of COST734’ Impact of Climate Change and Variability on European Agriculture’ and the Commission for Agricultural Meteorology (CAgM) of WMO. The content of the symposium is closely connected to the themes of the working groups of COST734 and the term of reference of the ‘WMO Expert Team on Climate Risks in Vulnerable Areas” The symposium is devoted to the very important issue of agricultural crop production and climate change. The discussion is placed in the light of agro meteorology, in Europe and in the rest of the world. The event will serve as a meeting place between meteorologists and agronomists. The cooperation between these two groups of researchers is important to find optimal mitigation and adaptation strategies with respect to impacts of climate change/variability on agriculture. The book of abstracts for the symposium contains altogether 52 contributions. 26 of the abstracts are oral contributions, and 26 of the abstracts will be presented as posters.

Sammendrag

Konklusjonen fra både feltforsøk og modellsimuleringer er at det er svært liten risiko for at glufosinat-ammonium (heretter omtalt som glufosinat) skal kunne forurense grunnvannet i en konsentrasjon over miljøfarlighetsgrensen på 9 μg/l eller drikkevannsgrensen på 0.1 μg/l ved sprøyting langs jernbaneskinner i dette området. Jordprofilet ved forsøksfeltet på Gardermobanen utgjør et høyrisikoområde for utlekking av mobile plantevernmidler. Men det ble ikke påvist utlekking av glufosinat (> 0.1 μg/l) til en dybde på 2-6 meter i den umetta sonen i profilet eller til grunnvannet ved prøvetakingstidspunkt i en periode på 138 dager etter sprøyting (august-november). Metabolitten 3-MPPA ble heller ikke påvist. Simulering av glufosinat-transporten med modellen MACRO_GV viste at kun svært små mengder glufosinat kunne vaskes ned til 2 meters dyp i jordprofilet, og at årsmiddelkonsentrasjonen ville være godt under analysemetodens deteksjonsgrense (0.1 μg/l).

Sammendrag

Biologisk kontroll av ugras ved bruk av levende nytteorganismer er et miljøvennlig alternativ til kjemiske ugrasmidler. I Norge har det vært forsket på bioherbicider, det vil si nyttemikroorganismer som sprøytes ut på samme vis som konvensjonelle sprøytemidler. Feltforsøkene viser at organismene vi har arbeidet med ikke gir stabil ugraskontroll når det er suboptimale forhold for infeksjon. Alternative fremgangsmåter for biologisk kontroll er trolig mer realistisk i fremtiden.

Sammendrag

Bruk av anbefalingene fra beslutningsstøttesystemet VIPS-Ugras har et stort potensial for reduksjon i bruken av ugrasmiddel i korn. VIPS-Ugras er også et verktøy som bør utnyttes i arbeidet med å hindre resistensutvikling. Brukervennligheten i forhold til omfang av registreringsarbeidet må økes.

Sammendrag

I dette innlegget gjøres det rede for testresultater fra 2005 og 2006 der det blir påvist resistens eller høy grad av toleranse overfor sulfonylureapreparater i 2 nye populasjoner av vassarve og for første gang i Norge i balderbrå, då, linbendel og stivdylle.

Til dokument

Sammendrag

I Norge er integrert plantevern i fôrvekster et nytt begrep. Du kan lese mer om integrert plantevern i boka Handtering og bruk av plantevernmidler. Grunnbok, som er utgitt av Landbruksforlaget. I integrert plantevern legger man vekt på at bruken av kjemiske plantevernmidler skal være så lav som mulig. Slike kjemiske midler kan være skadelige for personen som sprer dem, dyr og mennesker som kommer i kontakt med eller spiser behandlete planter og for miljøet for øvrig. Landbruks- og matdepartementet nevner IPV som et viktig tiltak for å redusere bruken av plantevernmidler i handlingsplanene for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998–2002 og 2004–2008). I den første handlingsplanen heter det at Planteforsk bør utarbeide retningslinjer for IPV. Planteforsk har utarbeidet forslag til retningslinjer for ni forskjellige åkerkulturer. Disse retningslinjene viser hvilke krav som kan stilles for å få godkjent en vare dyrket med IPV. Retningslinjene er trykket i de fem første bøkene i denne serien, og de ligger også på Planteforsks Internettsider. Et av formålene med retningslinjene er som nevnt at risikoen ved bruk av plantevernmidler skal bli redusert. Dette kan skje både ved at bruken av plantevernmiddel reduseres og ved at det minst skadelige plantevernmidlet velges (hvis det er flere godkjente midler å velge mellom). Denne risikoreduksjonen skal skje uten at det skal gå utover avlingsnivå og kvalitet. Ved dyrking av fôrvekster brukes det lite kjemiske plantevernmidler. Behovet for å utarbeide IPV-retningslinjer for fôrvekster, har derfor ikke vært til stede som i mer plantevernmiddelintensive kulturer. Hvis det er behov for bekjempelse av skadegjørere og kjemiske midler er den mest praktiske og billigste løsningen, kan bruk av plantevernmidler trolig aksepteres innenfor rammen av integrert plantevern i fôrvekster.