Sammendrag

Det er planlagt bygging av ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. Bærumsdiagonalen fra Gjønnes til Strand, samt ny adkomst til Fornebu inngår i prosjektet. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartnere LFI (Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, UiO) og Norconsult utført forundersøkelser av vannforekomster som kan bli berørt av utbyggingen. Undersøkelsene har omfattet resipienter både i ferskvann og i kystsonen, og har hatt som mål å klarlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi. I marint miljø og i strandsonen har det også blitt utført undersøkelser for å klarlegge naturverdi og lokalt naturmangfold....

Til dokument

Sammendrag

Det er planlagt bygging av ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. Bærumsdiagonalen fra Gjønnes til Strand, samt ny adkomst til Fornebu inngår i prosjektet. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartnere Norconsult og LFI (Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, UiO) utført forundersøkelser av vannforekomster som kan bli berørt av utbyggingen. Undersøkelsene har omfattet resipienter både i ferskvann og i kystsonen, og har hatt som mål å klarlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi. I marint miljø og i strandsonen har det også blitt utført undersøkelser for å klarlegge naturverdi og lokalt naturmangfold....

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO og samarbeidspartnere Faun og LFI utført forundersøkelser av biologiske kvalitetsparametere (bunndyr, begroingsalger og fisk) og vannkjemi i bekker og vassdrag som vil kunne berøres av anleggsaktivitet ved bygging av ny E18 Retvet – Vinterbro. Undersøkelsene har omfattet følgende bekker og vannforekomster (fra sør mot nord): Tingulstadbekken (TIN), Kråkstadelva (KRÅ), Glennetjern (GLE), Skuterudbekken (SKU), Bølstadbekken (BØL) og Vassflobekken (VAS). TIN og KRÅ har avrenning mot Hobølelva og Vansjø,GLE har avrenning mot Hølenvassdraget, SKU og BØL har avrenning mot Årungen og VAS har avrenning mot Gjersjøen. Glennetjern er et lite tjern som er en del av Hølenvassdraget...

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO i samarbeid med FAUN Naturforvaltning, Naturplan og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk (LFI) utført forundersøkelser av vannkvalitet, bunndyr, begroingsalger og fisk i vannforekomster som kan bli berørt av utbygging av ny E16 Bjørum – Skaret...….

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført forundersøkelser og miljøoppfølging i Farriselva i forbindelse bygging av nytt lokalveisystem ved Farriseidet (EK3). NIBIO har utført oppdraget i samarbeid med FAUN naturforvaltning og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk, UiO (LFI). Byggeprosjektet har omfattet riving av to gamle bruer over Farriselva samt bygging av nye. Forundersøkelsene har omfattet biologiske kvalitetsparametere, kjemiske støtteparametere og automatiske målinger av vannkvalitet. Miljøoppfølging av Farriselva under anleggsaktivitet, herunder riving og fjerning av bruer, har omfattet automatiske målinger av vannkvalitet, månedlig uttak av vannprøver og befaringer med fotodokumentasjon av forholdene i elva (se vedlegg 5).

Sammendrag

Diffuse phosphorus loss from agricultural fields is an important contributor to the eutrophication of waterbodies. The objective of this study was to evaluate a pilot project for the implementation of mitigation measures to reduce P losses. The pilot project is situated in southwestern Norway and, covers a 14-year period (2004–2018). It included data on the implementation of mitigation measures and water quality monitoring for six small catchments. The mitigation measures consisted of no tillage in autumn, reduced P fertilizer application, grassed buffer zones, and sedimentation ponds. Extra efforts were made to reduce diffuse P losses during the period from 2008 to 2010. The project comprised economic incentives, an information campaign, and farm visits. Data from 2004 and 2010 showed that the use of P fertilizer during this period decreased by 80% and the area of no-till in autumn increased in all six catchments and covered 100% of the area in three of the six catchments in 2010. However, with decreased economic incentives after 2010, the degree to which the mitigation measures were implemented was reversed; P-fertilization increased, and no-till in autumn decreased. No significant effects of mitigation measures on total P and suspended sediment concentrations were detected. We conclude that economic incentives are necessary for the comprehensive implementation of mitigation measures and but that it is not always possible to show the effect on water quality.

Sammendrag

Measures designed to control erosion serve two purposes: on site (reduce soil loss) and off site (reduce sediment delivery to streams and lakes). While these objectives often coincide or at least are complementary, they could result in different priority areas when spatial planning is concerned. Prioritising for soil loss reduction at the field level will single out areas with high erosion risk. When sediment flux at the catchment scale is concerned, sediment pathways need to be identified in ex ante analyses of soil conservation plans. In Norway, different subsidy schemes are in place to reduce the influx of solutes and sediments to the freshwater system. Financial support is given to agronomic measures, the most important of which is reduced autumn tillage where areas with higher erosion risk receive higher subsidies. The objectives of this study are (1) to assess the use of an index of connectivity to estimate specific sediment yields, and (2) to test whether conservation measures taken in critical source areas are more effective than those taken at where erosion risk levels are the highest. Different modelling approaches are combined to assess soil loss at catchment level from sheet and gully erosion and soil losses through the drainage system. A calibration on two parameters gave reasonable results for annual soil loss. This model calibration was then used to quantify the effectiveness of three strategies for spatial prioritisation: according to hydrological connectivity, sheet erosion risk level and estimated specific sediment yield. The latter two strategies resulted in a maximum reduction in total soil loss due to reduced autumn tillage of 10%. Both model performance and the effectiveness of the different prioritisation strategies varied between the study catchments.

Til dokument

Sammendrag

I forbindelse med vegutbyggingen av Rv 4 på strekningen Gran-Jaren har NIBIO på oppdrag fra tatens vegvesen Region øst gjort etterundersøkelser av vannkjemi i berørte resipienter og i grunnvannsbrønner tilknyttet et masselager med svartskifer. For å unngå sur avrenning og metallmobilisering ved forvitring og oksidasjon av alunskifer ble massene lagret i et oksygenfritt (reduserende) miljø. Undersøkelsene har vist at lagringsforholdene har vært stabile, selv gjennom en tørr sommer med et historisk lavt grunnvannsnivå. I en samlet vurdering synes det som masselageret foreløpig fungerer som planlagt, med stabile innlagringsforhold for reaktiv svartskifer. I perioder med snøsmelting og mye nedbør kan svakt metallanriket vann fortrenges fra masselageret til Vigga-vassdraget. Samlet sett har Vigga ikke blitt vesentlig påvirket av avrenning fra anlegg, masselager og drens- og vaskevann. Det var ingen tydelige ettervirkninger av vegutbygging i Vøyenbekken, Nortangenbekken og Horgenbekken.

Sammendrag

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen.NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 14 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 4 stasjoner samt i Gjersrudtjern. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2018 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Bane NOR har NIBIO utført forundersøkelse av fiskebestander i bekker som kan påvirkes av anleggsaktivitet under bygging av ny jernbane på strekningen Nykirke – Barkåker. Feltundersøkelser med overfiske i tre omganger ble gjennomført 11. og 29. september 2018 ved fem stasjoner; Sverstadbekken 1 og 2, Undrumsdalsbekken, Bondalsbekken og Hellandselva. I Føskebekken ble det kun utført enkelt overfiske. Det ble påvist ørret i alle undersøkte bekker, men den tørre sommeren har redusert tettheten sammenlignet med 2017. I Undrumsdalsbekken og Sverstadbekken oppstrøms har årsyngelen fra 2018 sannsynligvis ikke overlevd sommeren, som følge av dårlige forhold og høy predasjon.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Bane NOR, har NIBIO gjennomført forundersøkelser av fisk i bekker som vil kunne påvirkes av anleggsaktivitet på ny jernbanestrekning Nykirke – Barkåker. Forundersøkelsene har blitt gjennomført av Ingar Aasestad (Naturplan), Jonas Reinemo og Inga Greipsland. Undersøkelsene omfattet 7 stasjoner i 5 bekker, Sverstadbekken, Undrumsdalsbekken (Østre løp), Adalsbekken, Føskebekken og Kopstadbekken. For de to stasjonene i Sverstadbekken samt den nederste stasjonen i Undrumsdalsbekken ble det påvist høy tetthet av ørretunger (75 – 177 fisk per 100 m2). I Føskebekken ble det påvist en bestand av bekkeørret Ved den øverste stasjonen i Undrumsdalsbekken ble det ikke påvist fisk. Mest sannsynlig som følge av vandringshinder skapt av bever. I Adalsbekken og Kopstadbekken ble det heller ikke påvist fisk.....

Sammendrag

Våren og sommeren 2018 utførte NIBIO en stedsspesifikk miljøundersøkelse av snødeponiet i Ski kommune, initiert av et pålegg fra fylkesmannen i Akershus. Det ble tatt vannprøver i avrenning fra snødeponiet (n=7). I tillegg i Blåveisbekken, oppstrøms og nedstrøms (begge n=10) avrenning fra snødeponiet. Det ble tatt en blandprøve av snøen i deponiet og en blandprøve av sedimentene akkumulert i nedkant av snødeponiet. Kjemiske analyser av blant annet tungmetaller og organiske miljøgifter (PAH og THC) ble utført av Eurofins Norge. Innhold av mikroplast i snøprøven ble analysert/vurdert av laboratoriet ALS i henhold til en kvalitativ tellemetode...…...

Sammendrag

Etter oppdrag fra Bymiljøetaten i Oslo kommune har NIBIO overvåket avrenningen fra Åsland snødeponi våren 2018. Resultatene er vurdert opp mot Fylkesmannens utslippskrav: < 90 mg SS/l, <20 mg THC/l og pH [6,9]. Kravet til totale hydrokarboner (THC) er oppfylt i hele måleperioden. Kravet til pH er i hovedsak oppfylt. Kravet til suspendert stoff (SS) er oppfylt i den siste delen av måleperioden. Overskridelsene av SS i april synes å ha sammenheng med to forhold, (1) Smeltevannet fra snødeponi infiltrerte i grunnen og gikk derfor ikke til renseløsning (2) Målepunkt fikk tilført smeltevann fra snøsmelting langs E6. I tillegg skjedde det graving og bortkjøring av snø til lekter i begynnelsen av april.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Bergen kommune i forbindelse med prosjektet «Forurensingsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde». Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom NIBIO, NMBU og SINTEF. Vi har sett på næringsstofftilførsler, algesammensetning, sykdomsfremkallende mikroorganismer, gjeldende restriksjoner og hygieniske barrierer. Hovedutfordringen antas å være økt algemengde og naturlig organisk materiale i råvannskilden, samt næringsstofftilførsler fra Indrevatnet. Det har av det blitt utarbeidet forslag til tiltak for å redusere tilførsler av fosfor fra nedbørfeltet til Indrevatnet. Vi anbefaler også at det gjøres en vurdering av fryse/tine effekter med hensyn til eventuelle lekkasjer fra avløpsledninger, samt en oppfølging av anbefalinger til utvidede klausuleringsbestemmelser som tidligere er gitt av Rådgivende Biologer AS.........

Sammendrag

På oppdrag fra Ørland kommune har NIBIO beregnet fosforavrenning fra jordbruksarealer i nedbørfeltet og evaluert effekten av ulike tiltak ved bruk av modellen Agricat 2. Det er også beregnet avlastningsbehov for fosfor i vassdraget basert på etablerte overvåkingsstasjoner for vannkvalitet i Balsnesvassdraget. Beregningene viser at størst reduksjon oppnås ved å kombinere buffersoner langs vassdrag med redusert fosforgjødslingen over tid. Fosfortapet kan, i følge modellen, reduseres med 20 % med disse tiltakene, mens tap av partikler kan reduseres med 8 %. Det anbefales å fortsette overvåkingen av vassdraget slik at kunnskapstatus om vannkvaliteten kan bedres.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av 5 elver og bekker i Hamar kommune i perioden 1. august 2017 til 1.mai 2018. Det ble tatt månedlige vannprøver som ble analysert for totalnitrogen (TN), totalfosfor (TP), suspendert stoff (SS), og termotelerante koliforme bakterier (TKB). Det ble gjort biologiske undersøkelser av bunndyr og begroingsalger. Termotolerante koliforme bakterier ble funnet i alle bekkene. Det høyeste antallet ble funnet i Finsalbekken, der halvparten av prøvene var over 1000 cfu/100 ml. Resultater: Finsalbekken sør: God biologiske tilstand, men høye fosforkonsentrasjoner. Ilseterbekken: Miljøtilstand med hensyn på bunndyr (ASPT), fosfor og begroing med PIT indeksen er god eller svært god. Ormseterbekken: God eller svært god miljøtilstand både med hensyn til fosfor og biologiske indekser. Tomterbekken: Moderat miljøtilstand med høye konsentrasjoner av fosfor og lav score i de biologiske indeksene (ASPT og PIT). Dalbybekken: Moderat total miljøtilstand men god tilstand i bunndyrsamfunnet.

Sammendrag

The report presents results from monitoring of ten rivers and creeks in the Halden Watershed in the period 1 May 2017 to 1 May 2018. Water samples were collected every 14th day and analysed for total phosphorous (TP) and suspended sediments (SS). Every 28th day the samples were also analysed for dissolved phosphate. Results from previous monitoring in the period May 1th 2012 to May 1th 2017 are found in Greipsland (2015), Greipsland (2016) and Greipsland (2017).

Til dokument

Sammendrag

From 2017, the Norwegian River Monitoring Programme (Elveovervåkingsprogrammet) replaced the former RID programme “Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters” which had run continuously since 1990. The present report provides the current (2017) status and long-term (1990-2017) water quality trends in the 20 rivers included in the main programme.

Sammendrag

2008 ble det med tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) satt i gang et tiltaksprosjekt for å forbedre vannkvaliteten i vestre Vansjø. Det var fokus på å redusere fosfortilførselene og det ble gitt tilskudd til tiltakspakker som omfattet redusert fosforgjødsling, overvintring i stubb, grasdekte buffersoner og fangdammer. Tiltaksprosjektet fikk finansiering i perioden 2008-2010 fra LMD og ble videreført med andre økonomiske tilskudd i en perioden etter det. Fra og med 2013 ble forskriftskravet om at minimum 60 % av kornarealet på hvert bruk skulle overvintre i stubb fjernet, og det ble ikke lengre gitt tilskudd til redusert jordarbeiding for arealer i erosjonsklasse 1........

Sammendrag

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen. NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 12 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 2 stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2017.

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble startet i 1992 med det formål å dokumentere landbrukets virkning på vannkvaliteten samt effekten av endringer i jordbrukspraksis og tiltaksgjennomføring. I denne rapporten presenteres resultater fra alle deler av programmet for perioden fra 1992 til og med april 2016. Overvåkingen foregår i nedbørfelt som representerer et utvalg av de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. Fire av feltene er dominert av kornproduksjon (Skuterud, Mørdre, Kolstad og Hotran), to felt er dominert av grønnsaker og potet med noe korn (Heia og Vasshaglona) og fire felt er dominert av grasproduksjon (Skas-Heigre, Time, Naurstad og Volbu). Feltene er lokalisert til Nordland (Naurstad), Trøndelag (Hotran), Valdres (Volbu), Hedmark (Kolstad), Akershus (Skuterud og Mørdre), Østfold (Heia), Aust-Agder (Vasshaglona) og Jæren (Skas-Heigre og Time). Avrenningen fra feltene måles kontinuerlig, og det tas ut vannføringsproporsjonale vannprøver for analyse av næringsstoffer fra alle feltene gjennom hele året og for analyser av plantevernmidler fra fem av feltene i løpet av vekstsesongen. Data om jordbruksdriften innhentes fra bøndene i åtte av feltene, og fra Statistisk Sentralbyrå i to felt........

Sammendrag

The moisture status of the upper 10cm of the soil profile is a key variable for the prediction of a catchment's hydrological response to precipitation, and of pivotal importance to the estimation of trafficability. Prediction, and even mapping, of topsoil water content is complicated, not in the least because of its large spatial heterogeneity. In IRIDA, an EU/JPI project, measurements, models and weather predictions will be applied to estimate the soil moisture status at the sub-field scale in near-real time. The project is in its early stages, during which the relevant parameters will be selected that will allow for soil moisture mapping on agricultural fields at a 10 m resolution.

Sammendrag

Rapporten gir resultatene av en multiparameteranalyse av vannkjemi (næringsstoffer og suspendert sediment) og om lag 20 ulike feltkarakteristika i leirvassdrag. Korrelasjonsmatrisene viser at det i overveiende grad er leirdekningsgrad som påvirker fosfornivået i skogsvassdrag, og leirdekningsgrad sammen med andel jordbruksareal i vassdrag med jordbruksaktivitet i nedbørfeltet. Resultatene er av betydning for gjennomføringen av vannforskriften, og er benyttet som grunnlag for anbefalinger om referansetilstand i leirvassdrag.

Sammendrag

The report presents results from monitoring of nine rivers and creeks in the Halden Watershed in the period 1 May 2016 to 1 May 2017. Water samples were collected every 14th day and analysed for total phosphorous (TP) and suspended sediments (SS). Every 28th day the samples were also analysed for dissolved phosphate. Results from previous monitoring in the period May 1th 2012 to May 1th 2015 are found in Greipsland (2015) and Greipsland (2016.

Til dokument

Sammendrag

Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2016 have been estimated in accordance with the OSPAR Commission’s principles. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analysed, and threshold concentration levels investigated.

Sammendrag

Climate scenarios for Norway predict an increase in temperature, a longer growing season and more precipitation in most parts of the country (Hanssen- Bauer et al., 2015). More precipitation will likely have a negative effect on water quality because of the increased fluxes of nutrients like phosphorus (P) and nitrogen (N) into rivers and lakes. (Deelstra et al, 2011). Higher water temperatures are favorable to cyanobacteria, which could grow faster and create toxic waters. Even today, Norway experiences large problems related to heavy precipitation; for instance flooding, erosion, nutrient loss and damage to infrastructure. If precipitation continues to increase, the need for more or more effective mitigation measures in agriculture would become necessary.

Sammendrag

Rapporten presenterer resultater av en feltundersøkelse der hensikten har vært å kvantifisere romlig og temporær variasjon i utvalgte jordegenskaper og egenskaper knyttet til overflatetilstand og vegetasjonsdekke. Feltundersøkelsen ble gjennomført i det lille nedbørfeltet Gryteland i Ski kommune. Mettet vannledningsevne, målt i laboratoriet på uforstyrrede jordsylindre, var i størrelsesorden 10-80 cm/t på åpen åker, mens det i skogen var ca. 10 ganger høyere. Det var ingen tydelige forskjeller i Ksat mellom jordtyper eller over tid. Kohesjonen på åpen åker var i størrelsesorden ca. 30-60 kPa. Aggregatstabilitet på lettleire og mellomleire ble målt ved ett tidspunkt med tre ulike metoder, og var i størrelsesorden 40-50 % for regnsimulator, nesten 100 % ved våtsikting, og 30-160 dråper ved WDImetoden. Overflateruhet viste lite forskjell mellom arealbruk (åpen åker, grasdekt kantsone, skog) i vekstsesongen (RR ca. 0,6) men høyere verdier på åpen åker rett etter jordarbeiding enn gjennom vekstsesongen (RR over 1). Mannings`n var omtrent dobbelt så høy i den grasdekte kantsonen som i åpen åker. Bestandshøyden i korn var på over 50 cm allerede midt i juni, og økte til omtrent en meters høyde mot slutten av vekstsesongen. Bladarealindeksen LAI var i størrelsesorden 2-4 i løpet av den aktuelle vekstsesongen.

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.

Sammendrag

Særheim lysimeteranlegg ble etablert i 1991/92 og det ble gjennomført målinger frem til og med 1997. I 2013 ble forsøket gjenopprettet og med uttak av jordprøver. Rutene ble gjødslet (mineral- og husdyrgjødsel) og det ble tatt ut vannprøver fra juli til november. Resultater fra jordprøvene viste at jordens fosfortall har gått ned på rutene med de høyest fosfortall (fra P-AL 27 til 20) etter 22 år uten gjødsling. Vannprøvene viste meget lave konsentrasjoner av partikler og fosfor sammenlignet med andre målinger i området. Prøvetakingsmetoden kan ha betydning for de lave partikkelkonsentrasjonene. Meget lave P-AL-tall på morenejorden og mulig fosforbinding i undergrunnsjorden kan være årsak til de lave fosforkonsentrasjonene.

Sammendrag

På grunn av globale klimaendringer er det forventet at nedbøren i Norge vil øke i mengde og intensitet i fremtiden. De forskjellige aspektene ved nedbør, slik som mengde, intensitet, tidspunkt og varighet, kan ha stor betydning for jordbruket. Mye regn i ulike perioder av året kan være problematisk for kjøreforhold, jordarbeiding og soppangrep, mens mye regn konsentrert på få dager kan være problematisk for jordtap og vannkvalitet. Lange tidsserier med overvåkingsdata i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) kan gi innsikt i hvordan endringene i nedbør kan påvirke jordbruket og vannkvaliteten i viktige jordbruksområder i Norge. I dette faktaarket presenteres noen analyser av de lange tidsseriene med nedbørdata fra et utvalg av de nedbørfeltene som overvåkes i JOVA.

Sammendrag

Norway has adopted the Water Framework directive and intends to achieve good ecological status in all water bodies by 2021. The environmental condition of Norwegian rivers and lakes are good compared to those in most other countries in Europe. A preliminary survey of the status of all Norwegian water bodies shows that around 50 % probably will meet the EU objectives/requirements for the freshwater environment, while around a quarter are at risk with regards to the requirements (Snellingen Bye et al., 2010). For the remaining water bodies, data are not available or their status is uncertain. Agriculture has been identified as the third most important factor influencing the status of Norwegian fresh water bodies.

Sammendrag

The report presents results from monitoring of 9 rivers and creeks in The Halden Watershed in the period May 1th, 2015 to May 1th , 2016. Water samples were collected every 14th day and analysed for total phosphorous (TP) and suspended sediments (SS). Every 28th day the samples were also analysed for dissolved phosphate. Results from previous monitoring in the period May 1th 2012 to May 1th 2015 are found in Greipsland (2015).

Til dokument

Sammendrag

Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2015 have been estimated in accordance with the OSPAR Commission’s principles. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analyzed, and threshold concentration levels investigated.

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet på grunnlag av data fra overvåkingsfelt som inngår i programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). De ulike feltene rapporteres i hver sin delrapport (feltrapport), og delrapportene for overvåkingsåret 2013/2014 utgjør til sammen denne rapporten. Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler (pesticider). Overvåkingsfeltene representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn i Norge. Størrelsen på feltene varierer fra 50 til 28 000 dekar. Kart over geografisk plassering av overvåkingsfeltene vises på side 4. Det vises til www.bioforsk.no/jova for mer informasjon. Programmet omfattet 11 overvåkingsfelt i 2013, samme antall som i 2011 og 2012. Overvåkingen var redusert i forhold til tidligere på grunn av reduserte bevilgninger. Rapporten fremstiller overvåkingsdata fra feltene for 2013/2014. Avrenning og tap av næringsstoffer og suspendert stoff rapporteres for agrohydrologisk år (1. mai—1.mai). Opplysninger om jordbruksdrift rapporteres for kalenderår. Dette gjør at tiltak i feltet i løpet av vekstsesongen kan relateres til avrenning gjennom hele vinteren, frem til ny vekstsesong neste år. Rapportering på plantevernmidler følger kalenderåret. På nettsidene til JOVA-programmet finnes det mer detaljerte data om overvåkingen i hvert enkelt felt.

Til dokument

Sammendrag

Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2014 have been estimated in accordance with the OSPAR Commission’s principles. Nutrients, metals and organic pollutants have been monitored in rivers; discharges from point sources have been estimated from industry, sewage treatment plants and fish farming; and nutrient inputs from diffuse sources have been modelled. Trends in riverine inputs have been analysed, and threshold concentration levels investigated.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra overvåkingen av 30 elver og bekker i Haldenvassdraget i perioden 1. mai 2012 til 1.mai 2015. Prøvepunktene som er inkludert i overvåkingen ble i utgangspunktet valgt på bakgrunn av videreføring av tidligere overvåking av bunndyr. I tillegg ble det valgt ut elver og bekker som drenerte store arealer og/eller areal med mye jordbruk. Vannprøver ble hentet hver 14. dag og i tillegg ble det tatt ekstra prøverunder ved høy vannføring ved fire-fem (avhengig av år) av prøvepunktene. Alle vannprøvene ble analysert for total fosfor (TP) og suspenderte partikler (SS). Hver 28. dag ble prøvene også analysert for tilleggs parametere; i perioden 1. mai 2012 – 1. mai 2013 var tilleggs parameterne løst fosfat, total nitrogen (TN) og termotolerante koliforme bakterier (TKB), i perioden 1. mai 2013 – 1. mai 2015 var det kun én tilleggs parameter; løst fosfat. Det er lave konsentrasjoner av TP alle år i skogsfeltet Børta, ved Fylkesgrensen, i Mjerma og i Rødenessjøen, Ørje. Store vannforekomster har ofte lavere konsentrasjoner av TP på grunn av fortynning og sedimentering av partikler. De høyeste gjennomsnittlige konsentrasjonene av TP (over 100 μg/L over alle tre år) ble funnet i Kragtorpbekken, Finstadbekken, Gunnengbekken, Toverudbekken, Remmenbekken, Unnebergbekken og Nesbekken. Alle disse bekkene har indikasjoner på påvirkning fra kloakk, og Nesbekken har også svært mye landbruk i nedbørfeltet. I de fleste prøvepunkter i Haldenvassdraget foreligger hoveddelen av fosformengden på partikulær form (over 50 % PP). Unntaket er Remmenbekken der løst fosfat utgjør 53 % av totalbelastningen, noe som kan tyde på stor belastning fra kloakk eller husdyrgjødsel. Syv av prøvepunktene hadde en høy andel løst fosfat i forhold til TP (20 -53 %), og ni av prøvelokalitene hadde en konsentrasjon av TKB som tilsvarer en dårlig tilstand. Høye konsentrasjoner av løst fosfat og TKB er tydelige tegn til påvirkning fra avløp. Overvåkingen i Haldenvassdraget fortsetter fremover i mindre skala (11 prøvepunkt). Dette er viktig for å få kontinuitet i målingene samt for å identifisere eventuelle trender. Det anbefales å prioritere etablering av en ny vannføringsstasjon i vassdraget, ettersom Lierfossen blir nedlagt. Det anbefales videre en ny runde med overvåking av de 30 prøvepunktene (eller et utvalg), etter noe år med tiltaksgjennomføring for å vurdere endringer.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt som hadde som formål å undersøke om oversvømmelse av jordbruksarealer bidrar til å øke fosforkonsentrasjonen i vassdraget. Fem lokaliteter i øvre del av Haldenvassdraget som er hyppig utsatt for oversvømmelse ble valgt ut, og vannprøver ble tatt fra grøfterør både i flom- og normalsituasjoner i løpet av høst/vinter 2013/2014. I tillegg ble det tatt vannprøver fra bekken og overflatevannet på oversvømte arealer. Vurdert ut i fra dataene fra denne undersøkelsen, ser det ikke ut til at oversvømmelser om vinteren gir tydelig økte fosforkonsentrasjoner verken i overflatevann eller i grøftevannet.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og rapporterer årlige overvåkingsresultater for det enkelte nedbørfelt i form av feltrapporter. De overvåkede nedbørfeltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns- og hydrologiske og klimatiske forhold. Feltrapportene beskriver jordbruksdrift og avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler i nedbørfeltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Tilskuddssystemet for tiltak mot jordtap har vært på plass i flere år. Tidsseriene i JOVA-databasen viser at andel areal under høstpløying har minket i samme periode. Selv om høstpløying er erstattet av jordarbeidingstyper som reduserer jordens eroderbarhet, registreres det ikke en negativ tendens i jordtapstallene på nedbørfeltnivå. Erosjonsrisiko gjennom årene er antatt å variere med to parametere: klima og jordarbeiding. Ved bruk av data tilgjengelig i JOVA-databasen er det mulig å kvantifisere jordarbeidingens effekt på erosjonsrisiko og å skille den fra værets variabilitet gjennom årene. Den foreliggende metode krever finjustering men en første analyse viser at været har større effekt på jordtap enn jordarbeiding. Resultatene viser at korrelasjon mellom sedimenttap og erosivitet er mer tydelig enn korrelasjon mellom sedimenttap og jordarbeidingsfaktor, og det kan derfor se ut til at værforhold er viktigere enn tiltak. Men ser vi på de to faktorene i sammenheng er ikke lenger bildet så tydelig. Det er behov for ytterlige undersøkelser før sikre konklusjoner kan trekkes.

Sammendrag

Rapporten tar for seg 20 landbrukstiltak i 9 små nedbørfelt med verdifulle kalksjøer på Hadeland. Berggrunnsgeologi er dominert av kalkrike bergarter. Kalksjøene har kransalgevegetasjon og er verdifulle for biologisk mangfold. I tillegg er det med et nedbørfelt øst for Vigga (Elgsjøen). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og en del grasdyrking og hestebeiter. Sammenlignet med leirjordsområder er det lite hydrotekniske problemer. 5 av tiltakene er knyttet til gjødselhåndtering og gjødsellager. 2 av tiltakene er knyttet til beitetråkkskader og foringsrutiner. 4 av tiltakene er vegetasjonssoner og 5 av tiltakene er fangdammer. De relativt høye P-AL tallene bør reduseres. Om mulig bør husdyrgjødselen spres utenfor nedbørfeltene til kransalgesjøene. Dette krever samarbeid mellom bønder om spredeareal, men vil kunne være et svært viktig tiltak for de sårbare sjøene.

Sammendrag

Nitrogen er et viktig næringsstoff for plantevekst og dessuten en viktig komponent i avrenning og klimagasstap. Derfor er det viktig med en mest mulig effektiv utnyttelse av nitrogen i jordbruket. Resultater fra JOVA-programmet viser at nitrogenbalansen i kornproduksjon i gjennomsnitt for de siste 20 årene har vært på om lag 5 kg N/daa. Det er ikke registrert endringer i denne tidsperioden.